8X68S

Synes det stort sett det virker rimelig greit å få livet av en elg, uansett hva som brukes av kaliber og lovlig ammo. Men å få livet av elgen med minst mulig kjøttødeleggelse eller kort fluktstrekning eller helst begge deler, det kan være verre. Minst like viktig som kaliber, kulevekt og konstruksjon er skuddplassering. Jeg skyter nå stort sett opp og bak, tar et eller to ribbein. Fint kjøttskudd, men får da liten skuddreaksjon og ganske lang fluktstrekning. Med utgangshastighet opp mot 950m/s, så blir det for mye gris av bogskudd, for ikke å snakke om nakke og ryggskudd. Avstår derfor fra det når jeg kan. Sånn sett er høy utgangshastighet, mer et handicap enn en fordel sånn som jeg jakter. Men jeg har kule god nok til å nå vitale organer fra alle vinkler og uansett hva jeg må gjennom av bein, med den utgangshastigheten rifla mi har. Det viktige er å ha ei kule som er god nok til å slå gjennom brystkorga, uansett om en må gjennom bogkula først. Da er det kanskje ikke så dumt å satse på ei for kaliberet tung og også seig kule. En bør i allefall bruke ei kule som er tilpassa utgangshastigheten og worst case scenario mtp belastning. Jeg går med planer om å bytte ut 8x68'n, iallefall på skogsjakta. Har et prosjekt på gang med 458 kuler i rundt 650 m/s, som jeg har litt trua på. Men jeg merker meg også at @Torf har noen inspill når det gjelder å treffe der du helst skal. Da hadde en 7-08 eller 7x57 vært fin, eller kanskje bare koselade 308'n med 150 grs Nosler P. Det får bli et seinere prosjekt. Har kvitta meg med magnumsjuka, nå er det grovtkaliberogtungkulesjuka som herjer meg, sjøl om jeg innerst inne vet at jeg nok får livet av de elgene jeg skal uansett hva som brukes.

Det er flere som har opplevd fulle meldingsbokser etter migrering. Også at gamle slettet meldinger har dukket opp igjen. Trykk på meldingsikonet/konvolutten. Gå til innboks. Trykk på den lille firkanten som du ser under "meldinger". Velg "alle". Nå dukker det opp et søppelkassesymbol. Trykk på det, da skulle det være i boks.

Kjedelig når sånne ting tar tid, spesielt siden du har planer om å kvitte deg med siktet. Mitt inntrykk er at det er en viss forskjell på å sende sikter til Leupold i forhold til å sende de til europeiske produsenter. Det tok meg vel en 8-9 måneder (husker ikke så nøye, men det var leeenge) å få reparet et kikkertsikte på garanti hos Leupold. Dette skyldes hovedsaklig at de ikke fant feilen ved første forsøk. Alle kan sikkert ha en dårlig dag på jobben og jeg burde muligens presisert hva som var feil tydeligere. Men dette burde de strengt tatt sett. Men jeg ikke var heller ikke veldig ivrig på å følge opp og en del av ventetiden skyldes nok dette. Når jeg først ringte hadde J&F ingen problemer med å redegjøre for hvor siktet var og hva som skulle eller hadde blitt gjort. Må i grunn si meg fornøyd med at J&F i det hele tatt gadd å sende den inn for meg, da jeg sa det som det var at jeg ikke ante hvordan denne var importert eller hvem som hadde solgt den i utgangspunktet. Det blei sagt i fra til meg på forhånd at denne kom til å bli sendt sammen med flere sikter begge veier og at dette kunne ta tid. Jeg hadde heller ingen utgifter i forbindelse med dette. Jeg er inneforstått med at de godt kunne ha bedt meg om å sende inn siktet sjøl og også båret kostnadene i forbindelse med det. Men når det er sagt så er opplevelsen av å sende sikter til Østerike for reklamasjon og også reperasjoner uteom garanti, gjennom Schou en helt annen. Super oppfølging av Schou, blei tilbydd tilsvarende Kahles som lånesikte på garantisaken. Og meget ryddig håndtering av reperasjonen i forhold til inngått avtale om arbeidet som skulle utføres og prisen på dette. Hos Kahles tok de tydeligvis en full gjennomgang av siktet og utbedra også en feil som jeg ikke hadde anelse om at eksisterte. Siktet blei ved en feil liggende noen uker på lager hos Schou, den ene gangen. I tillegg til en beklagelse på telefon om dette, kom det sammen med siktet en pappask med nyttige og spennende ting som gutta hadde finni fram til meg. En meget trivelig overraskelse det. Hos jaktfall har jeg oppleved å få super service på et Vortex som var kjøpt hos MBO. Da han kikka på det fant han ut at det bare var et dårlig batteri. Da fikk jeg et nytt, og han ville ikke høre snakk om betaling for dette. Dette er mye mye mer enn jeg forventer, men jeg setter så absolutt pris på det.

Finn deg ei kule som funker til elg og bruk den til alt annet vilt også. Norma Oryx 180grs er ei god kule i 308w. Men det er også mye annet som funker like bra. Viktigste er at du har trua på kula. +En helmantel til trening og ev fugl så har du det du trenger.

Jeg er enig med trådstarter i at å være dyrevenn og jeger ofte går hånd i hånd. Forutsatt at en har respekt for viltet og jakter, slakter og forvalter på en god måte. Det er mange jegere her i bygda som viser at de har stor omsorg for dyr. Det viser seg på fôring, tilrettelegging, predatorkontroll og de gangene det har vært "redningsaksjoner", enten av ville dyr eller om det er tamdyr på rømmen eller som sitter fast. Blir det skadeskutt eller vi kommer over skadde dyr på jakt, så settes himmel og jord i bevegelse for å få tak i det. Da har det lite å si om du er kald, våt, sulten eller har andre forpliktelser. Da er det en jobb som skal gjøres. Og slik tror jeg de aller fleste jegere opererer. Så jeg anser meg selv som en dyrevenn, og når jeg dreper et dyr er det en grunn til det. Enten det er vilt eller hunder, katter, okser og sau på her på bruket. Jeg synes det er ille å se at dyr lider og jeg dreper de tilfellene jeg kommer borti så raskt som mulig med det jeg måtte ha tilgjengelig. Å feks se en skabbrev vinterstid er direkte hjerteskjærende. Men jeg tillegger ikke dyr menneskelige egenskaper, og det virker muligens brutalt for andre når jeg jakter eller skyter husdyr. Det tar jeg hensyn til, men jeg gjemmer meg heller ikke bort. Jeg passer nok ikke inn i dyrevenn begrepet til mange ikke jegere, men det er greit det. De gjør ting på sin måte, jeg gjør det på min. Guttane mine vet hvor maten kommer fra, de vet hvordan dyra ser ut inni og hvordan vi slakter vilt og husdyr. De er med på lamming, oppflasking av koppelam men også jakt og slakting om høsten. Dette er helt naturlig og de synes det er spennende og interessant. Dette er så naturlig for de, at et par uker etter at jeg måtte skyte gamlebikkja. Så lurte minsten på, når vi skulle ha Kompis til middag. Da var det jo bare å forklare at vi spiser okser, lam, elg, rådyr, villsvin, fugl og harer, men ikke hunder og katter. Da var det også helt greit. Dette er den måten jeg har valgt, for å lære de respekt og omsorg for dyr. Og det er det jeg er oppvokst med sjøl.

Jeg hadde definitivt slått til på den Krico'n, normal størrelse, super kvalitet og nydelig avtrekk. Dessuten er den i et kaliber som du kan bruke på harejakta og også på rev, i tillegg til det du kan jakte med 22lr. Når du har begrenset erfaring som rifleskytter vil det være gunstig å trene med den rifla du skal jakte med. Uten at du trenger å tulle med skifte av pipe og kontroll av innskyting. Du får også endel pakker med skudd til 22wmr for det ei ekstra pipe til Cz'n koster. Gjør det enkelt, begynn med ei rifle du kan jakte med. Så kan du seinere supplere med ei hagle. For kombijakt går du da med hagla i neven og Krico'n i riflesekk eller reim. Går du ikke for Krico'n kan du gjerne sende meg kontaktopplysninger til selger på PM, jeg har vært sugen på en slik lenge. Etter et jeg fikk prøve Krico'n til en jaktkammerat har jeg gått rundt å vært ganske så misunnelig.

Skyter opp sittende på en Styrofoamkloss. Rett og slett fordi jeg synes det er mest behagelig, spesielt med rifler som har en viss rekyl. Liker egentlig ikke å skyte liggende, ikke skyter jeg liggende på jakt heller, så det er ingen grunn til å trene på det. Jeg trener mest sittende men også noen serier knestående og stående innimellom. Har fokus på naturlig siktepunkt når jeg finner skytestilling. Når jeg skyter fokuserer jeg kun på avtrekk. Tenker gjennom ting før og etter skyting og er bevisst på hva jeg gjør og ikke gjør. Ellers så spør jeg også andre som jeg vet er dyktige og vesentlig bedre skyttere enn meg om råd og tips. Heldigvis har jeg fortsatt mye å lære og forbedre, det gjør det interessant å trene. Når vi har skyteopplæring for jegerprøvekandidater, så må de skyte sittende. Iallefall de første to seriene, på tredje serie kan de velge skytestilling sjøl. Grunnen til at vi "tvinger" de til å skyte sittende er at det er en noe mer relevant skytestilling mtp jakt. Samtidig er det vesentlig mer behagelig, for en utrent skytter å håndtere rekyl en fra ei storviltrifle i sittende. De aller fleste får da en positiv opplevelse på riflebanen og de skyter også som regel godt nok i løpet av de tre seriene til å klare prøva. Bortsett fra de som "kan" skyte før de kommer til oss og som ikke vil følge instruksjonen. Jeg gidder ikke tvinge noen til å gjøre som jeg sier, hvis de mener å kunne det bedre selv. Men det er litt artig å observere at de vanligvis skyter vesentlig dårligere, enn jenter og damer som ikke har tatt i ei rifle før. Er egentlig litt rart at det sitter så langt inne for mange, å spørre om råd og tips når de skyter obligatoriske skudd og prøva. Det er tydeligvis mer mandig å skyte skivestativet i fillebiter og til slutt flakse inn ei godkjent prøve. Det praktiseres oså endel merkelige skytestillinger, selvfølgelig liggende. Og det virker å være om å gjøre å få surra riflereima flest mulig ganger rundt armen. Mangel på ferdigheter oppveies ofte av et utømmelig lager med unnskyldninger. Men jeg må si at endel unge jegere og spesielt jenter er et positivt unntak fra dette.

I mine yngre og mer entusiastiske år var jeg ekstremt opptatt av høy energi/utgangshastighet og såkalt flat kulebane. Og hadde klokketro på at høyest mulig energi var saliggjørende. Men min erfaring er at høy fart og dertil høy kinetisk energi er gunstig hvis en er ute etter mest mulig kjøttødeleggelse. Eller vil at elgen faktisk legger seg ned og dør relativt fort av et vomskudd. Skal elgen fort ned og spises er det tung kule for kaliberet og kun hastighet nok til at kula ekspanderer på det holdet en skal skyte på som gjelder. For eksempel, de elgene som kompisen min skyter med sin 8x57 og 196grs Oryx har kortere fluktstrekning enn de jeg skyter med min 8x68 og 180 grs tsx/196grs cdp. Beste elgmedisinen her i traktene har faktisk vært hjemmeladd Alaska i 9,3x62 med v0 rundtb600m/s. Dvs 9,3x57 hastighet. Det spiller ingen rolle om en bruker 6,5 eller 308 på elgjakt begge funker utmerket, spesielt med de tyngste kulene. Og elgen kan ikke bli mer enn død uansett hva den skytes med.

Ja nå er det jo våpenamnesti, så det vil jeg tro går ganske så greit. Hadde vel også gått greit om det ikke var amnesti. Jeg har i allefall gjort noe liknende tidligere uten noen problemer. Fyll ut søknad for våpendel pipesett. Skriv fabrikat, pipelengde, kaliber, nummer. Hvis selger lovlig kan ha denne hagla, fyller du ut selgers navn som vanlig. Hvis ikke benytter du deg av amnestiet. Baskylen leverer du til destruksjon, ta godt vare på kvitteringa i tilfelle seinere surr på våpenkontoret. Du skal bare betale halvt søknadsgebyr for våpendel, det ekstra pipesettet til Baikalen teller ikke med i jaktvåpengarderoben. Du kan forøvrig lage deg systemvåpen av hva du vil, det er ikke noe krav om at dette skal være solgt som systemvåpen for å få godkjent søknad. Jeg har hatt systemvåpen basert på Lakelander 393 og Winchester 1300. Det tekniske rundt dette har jeg ikke greie på, da min erfaring med Baikal begrenser seg til et par sideliggere og ei dobbelrifle. Lykke til med prosjektet.

Du kan også se etter Redfield ( Gammel type var blant de beste amerikanske, ny type er økonomiutgave av Leupold), Bauch&Lomb/Bushnell Elite 3200, 4200 og 6500. Flere av Burris siktene er gode, pris tatt i betraktning. Men de har ganske omfangsrikt okular og jeg er ikke så sikker på om det er gunstig i kombinasjon med flaggsikring. Til en Krag hadde jeg kjøpt en Leupold 1-4, 2-7, 2,5-8 eller 3-9 med Duplex eller helst Heavy-duplex retikkel. Disse kan du vri 90 grader for å sikre uproblematisk hylseutkast.

Tråden er rapportert. Det var voldsomt hvor hjelpsomme vi er, når det vi tror er en australiener, ønsker å skaffe seg halvautorifler med store magasiner. Mener å huske at svarene ofte, klokt nok, er litt mer restriktive ovenfor unge og entusiastiske halvautofantaster som skriver på norsk. Er det egentlig så lurt å ha en tråd på engelsk, med oppskrifta på hva og hvordan disse kan skaffes? To m38 shortrifle: The POD (Norwegian Police Department) will have alle the answers you seek, you can phone them directly at 23364100. The contrycode for Norway is 47. If you ask for Mr. Svendsen, you'll get it directly from the source.

På min M1951 er det AA.

Favoritten er nok enda 8x68'n, men egentlig er det litt for mye av alt. Har prøvd å overbevise meg selv om at jeg heller bør bruke 9,3x62, har derfor kjøpt, jakta med og solgt to 9,3 rifler. Fornuften sier meg at jeg nå heller burde gå for en 8x57, det jeg har sett av den i bruk har vært overbevisende. Men jeg tviler vel litt på om fornuften seirer med det første. 8x68'n var den første rifla jeg kjøpte meg og nå som jeg har andre piper til trening varer den nok livet ut. Uansett gir jeg ikke opp søken etter den ultimatum rifle/kaliber kombinasjonen. Vårens prosjekter er 8x57 i Krag og 45 Blaser pipa til 93'n, ser ut som det muligens kan løsne med hylse problemet. Da kommer det i så fall en oppdatering i 45 Blaser tråden.

Jeg må si meg hjertens enig i at det er en uting når vi hundeeiere tar oss til rette, som ved å la hundene våre skremme andre eller ved å ikke plukke opp drit. Eller den mest avsindig praksisen, som er å plukke opp driten og kaste posen i naturen. Hva skjer egentlig i hue på folk som praktiserer dette? Som jeger er en glad i naturen og bør ha god forståelse for hvorfor det er generell båndtvang, å bryte denne er regelrett forkastelig. Den godeste herr grevling, må gjerne for meg bruke tia si på å knytte tilbakekall av våpenkort opp mot brudd på båndtvangsbestemmelsene. Få han til dette har han kun oppnådd å være jævlig med noen ytterst få våpeneiere, brudd på båndtvang har han ikke gjort noe for å bekjempe. Men å gjøre noe som virker etter den påståtte hensikten, er ofte ikke så viktig som å gjøre noe. Her føyer han seg da i så fall inn i den stolte norske modellen, med tabloide tiltak og byråkratisk feighet. Tillater meg en noe flåsete tone, da jeg har vanskelig for å se at dette er seriøst ment. Iallefall hvis hensikten er å begrense brudd på bångtvangen. Men for å fyre opp litt på Kammeret.no fungerer det aldeles utmerket.

For å være helt ærlig så forstår jeg ikke hva som menes med spørsmålet. @amatør har gitt deg et godt svar på hva som gjelder, hvis du må gå igjennom et annet terreng for å komme til ditt eget. Kan legge til at med god kommunikasjon med nabojegere, så unngår du konflikter i forhold til dette. Det er ikke lov å drive vilt fra naboterreng inn på ditt eget, hverken manuelt eller med hund. Skal du jakte med løs hund må du ha stort nok terreng og slippe hunden slik det er naturlig for å jakte i ditt eget terreng. Vilt som kommer over fra naboterreng til ditt kan du skyte. Men i de områder av landet der det er lange tradisjoner for løshundjakt, er det ofte ikke vanlig å skyte losdyret for andres bikkjer uten å ha avtale om det. Selv om du helt lovlig kan gjøre det. Her jeg bor er det en uskreven regel at vi ikke skyter for andres bikkjer. Den som gjør det blir dårlig likt og begrenser egne muligheter for tilgang til jakt vesentlig. Lykke til med prøva, og når du skal jakte kommer du langt med sunt vett og normal høflighet.

Poenget var vel å trene på storviltprøva, ikke å lære amatomi av simlefiguren. Men midt mellom frambiena og midt på, funker i praksis også. I allefall i de vinklene det anbefales å skyte på. Litt høyt er bedre enn litt lavt.

Du ser hvor sirkelen på reinskiva er, hvis du har høy nok forstørrelse når du skyter opp. På de elektroniske skivene så er det ofte limt på en gummi sirkel i treffsona. Du ser i allefall et rufsete hull i midten av treffsona, hvis skivene ikke er helt nye. Hvis det er treffpunktet på reinsfiguren du lurer på, så kan du sikte rett opp for baksida av beinet og midt på. Eller du kan kjøpe deg en vanlig simleblink for 100m og skru ned forstørrelse på kikkertsikte når du trener. Har du samling som er bedre enn en sirkel med diameter på 15 cm, så er du klarer du prøva. På oppskytinga kan du stiller siktet opp og få samme siktebilde som på trening.

Må si at jeg synes selvanviseren din var fin. Likte spesielt godt at det var lange "bein", så du får den godt nedi. Dette er en stor forbedring i forhold til den selvanviser'n jeg har til 22'n.

Det er nå engang slik i Kongeriket at det som ikke er forbudt, er lovlig. Dere kan skyte aleine på banen så mye dere vil, helt til den som mener at dette er forbudt, kan fremvise en lovtekst eller regel fra forbund eller lag, som sier at det er forbudt å skyte aleine. Du må imidlertid bruke banens godkjente standplasser og skivestativ med tilhørende kulefang. Dette er sansynligvis en del av Politiets godkjenning av skytebanen. Det er iallefall lurt å sette seg inn i godkjenninga av banen før bruk, slik at du ikke driver skyting som er i strid med denne. Ellers er det vel litt snodig at noen i et skytterlag ønsker å begrense bruken av skytebanen, for lagets egne medlemmer og dugnadsfolk.

Hvis du lyser inn i kikkerten med ei lommelykt, så er det lett å se om det er noe drit, dogg eller støv på innsiden av linsene. Satt å kikka ned på kikkerten, samtidig som sola lyste lavt inn mot standplass. Da oppdaga jeg at den bruktkjøpte og meget lite pene Kahlesen min hadde møkk på innsida av objektivlinsa. En kjapp tur til Østerike, så var den god som ny. Reine linser og de hadde til og med bytta noe av mekanikken, som jeg ikke hadde noen anelse om at var dårlig. Hører også med til historien at Schou tilbydde meg lånekikkert, mens min var inne. Hadde en Leupold som jeg opplevde som noe uklar, i forhold til andre Leupolder jeg hadde hatt. Lyste inni med ei lommelykt og fant noe som liknet mistenkelig på et fingeravtrykk på baksiden av linsa. Etter et par runder for å overbevise importør om at det var noe galt med kikkerten, blei den sendt over dammen. Den turen tror jeg forgikk med robåt frem og tilbake. Men etterhvert fikk jeg den igjen i tipp topp stand.

Her er en god artikkel og en tråd om skytterlagskrutt, vet ikke om du har lest de, men de kan være nyttige.

Når jeg lader til de riflene jeg ikke skyter mye med eller ei ny rifle. Liker jeg best å forandre kun en parameter om gangen som kule, krutt, col, og tennhette, (her skiller jeg kun på om det er standard eller magnum)i forhold til "ladeoppskrifta" jeg har som utgangspunkt. Denne har jeg i tillegg sjekket opp mot flere kilder. Bruker Ladeboken, Norma ladebok og nettsider og data fra Vhitavouri, i tillegg til lade data på amerikanske nettsider. Noen steder finner jeg data for samme krutt men annen kule, mens andre steder kan jeg finne data for kula, men med et annet krutt som jeg kan ha en formening om er raskere eller seinere enn det kruttet jeg skal bruke. Bruker jeg en annen kule enn den som ladedataene er utarbeida med, gjør jeg en vurdering av bæreflate/formen på kula, lengde (tar den opp mer eller mindre plass i hylsa), hvor hard kula er, d.v.s. konstruksjon og materiale kula er lagd av. Når jeg bruker skytterlagskrutt, så liker jeg å ha skutt den aktuelle kula i mitt våpen ladd med det kruttet jeg skal erstatte. Dvs når jeg lader treningsskudd til 8x68S`n med 175 grs Sierra kuler med Norma 15, så vet jeg hvilken hastighet jeg får med MRP med samme ladevekt. Så sjekker jeg hastigheten med kronografen. Den loten jeg har med Norma 15 nå er litt raskere enn MRP, den forrige var litt tregere. Når jeg lader med Norma 11 så sjekker jeg opp mot 202 og 203B. En boks med "referansekrutt", varer i åresvis. Ender ofte opp med en ladning som er ca midt mellom min og maks med Norma krutt. Pleier også å begynne der. Jeg lader kun til grei jakt presisjon, holder ladningen tier`n på 100 m, så er det greit. Jeg er like god til å tolke trykktegn, som å spå i kaffegrut. Derfor bruker jeg overnevte rutine, og gjør kun endringer som i teorien gir meg bedre marginer.

Det var mye smartere enn den prøve og feile metoden jeg pleier å bruke. Har stor sans for slike smarte og universelle metoder. Tommel opp!

Sikker på at du har lagt ved bilde?

Da lærte jeg noe nytt. Viste ikke at det gav spesielle utfordringer med sub.