Dagl

Nok en helg unnagjort, og nok en helg med lett fugl.... Denne helga hadde vi hyttebesøk av oppdretter til Ronja på hytta vår. Vi fikk en fin helg, en del fuglekontakter men dessverre ingen felling. Lørdag dro vi først ut med eldstebikkja - Frøya. Hun blir blodig fornærmet om hun ikke får slipp, og han hadde lyst til å se henne også. Det ble en kort affære siden vi - host, host - kom oss ut litt vel sent... men hun jobbet bra, hadde en kort stand som vi lot tvilen gå tiltalte tilgode på - og dømte til en tiurstand der fuglen ikke ville sitte... Typisk tiurterreng, og typisk oppførsel for tiur - så det var ikke helt usannsynlig... Ettermiddagen ble det tur med Ronja. Vi var borti fem fugler totalt. Støkk ble gjennomgangs melodien. Flere ganger ble det støkk av oss, da jeg har lett for å være litt utålmodig. Vil gjerne gå fram til lysningen, opp på flata..... før jeg stopper. Må endre den trenden.... Men Ronja fikk mye fuglevitring å jobbe med, og noen erfaringer også denne turen. Søndag ble det bare en tur siden vi skulle hjem på eftan. Og naturligvis ble det Ronja som skulle bli med. Vi fant idag egentlig bra med fugl. Men ingen ville sitte. Ved ett tilfelle lettet en tiur gode 100 meter fra oss, mens vi stod rolig. Hunden var ikke i nærheten heller. Det var ingen vind å jobbe med for hunden. Det ble en del foting, men hun fant selv ett par fugler - som det ble støkk på. Men det gir erfaringer og sporer til bedre innsats med bedre konsenstrasjon og fokus. Støkket ei rugde som blodtrykket. Ronja var bare noen få meter unna, det samme med oss. Men hun viste veldig liten interesse for rugda, det luktet nok litt annerledes enn det hun var vant med... Hun jobbet denne dagen veldig godt. God kontakt, men selvstendighet til å jobbe lenger unna om det var noe interessant. Flere blindstander som hun selv løser ut viser at hun også er forsiktig. Noe vi også ser på arbeidet hennes. Hun girer ned når det er noe interessant og leter omhyggelig og forsiktig. Bortsett fra det åpenbare - stand med fugl i og selvsagt felling - ser det veldig bra ut. På slutten fikk vi se Ronja stå på hodet ned i en kvisthaug. På andre siden stakk ett hvitt hode opp...! Jammen var det en røyskatt i kvisthaugen. Den likte nok ikke helt oppvartningen den fikk av Ronja, men var nå nysgjerrig på henne også... Ingen felling denne helgen heller. Men Ronja får erfaring for hver tur, og det kommer nok. Det blir sikkert nye tak neste helg... Mvh Dagl

Delte dagene opp i formiddag og ettermiddagsøkter i helga også. Unghunden - Ronja - fikk to ettermiddagsøkter, og de to voksne fikk hver sin formiddagsøkt. Tett tåke på lørdag formiddag. Gikk i delvis ukjent terreng med Frøya. Støkk på orrhane nesten rett etter slipp skulle legge lista for økta. Det ble noen støkk, og noen blindstander. Utrolig lett fugl i tåka. Lørdag ettermiddag gikk jeg en lommekjent område med Ronja. Gikk i fin motvind mot område der jeg har vært borti tiur før. Ronja dro an og jobbet nedover, veldig forsiktig. Men vi nådde enden av området uten at noe skjedde. Gikk oppover for å ta nytt søk i motvind. Da jeg kom i kanten på ett hogstfelt lettet tiuren på andre siden. Kanskje 50 meter, men så den ikke i tåka. Lot bikkja "utrede" på setet litt.. Tuslet videre, Ronja var før meg ut på ei myr. Der lettet en orrhane like bortenfor. Så på peileren at bikka var ett godt stykke unna. Veldig lett igjen! Vi hadde ytterligere noen situasjoner der Ronja markerte tydelig, uten at det hverken lettet fugl eller ble noen stand. Tydelig vanskelig idag. Men hun høster erfaring for hver tur, og søket var bedre enn forrige helg. Søndag formiddag måtte jeg igjen gå i samme område som lørdag formiddag, da det var "fullt pådrag" med elgjakt når jeg kom fram dit jeg hadde tenkt å gå. Dina var med denne gangen. KOmmet litt oppi bakkene ble det en blindstand som hun løste ut selv. Stod og ventet på henne, da jeg så i øyekroken at en brun liten fugl satte seg på bakken 50-60 meter ovenfor meg. Hva var det? Orrhøne kunne det ikke være, hørte ikke vingeslag. Kanskje ei skrike - tenkte jeg. Når Dina kom tuslet vi oppover. Ingenting skjedde. Ikke markerte hun, og ikke fløy det opp noe. Så måtte det være noe mindre tenkte jeg. Plutselig lettet ei rugde like foran beina mine! Selvsagt fløy den rett fra meg, ga en ypperlig skuddsjanse. Men ingen stand og hagla på skuldra.. Dina må ha misset den da den nylig hadde satt seg. Lite vind og trykkende så det var neppe mye vitring av den på de få minuttene. Nuvel, vi tuslet videre. Hadde noen blindstander, som tydet på lett fugl. Like etter en slik lette Dina på nedsiden av en åskam som jeg fulgte. Jeg så hun kom opp mot meg og ville krysse foran meg. Så jeg gikk noen skritt fram. DA lettet en orrhane, som ble mellom meg og bikkja! Pokker, at jeg kunne kludre det til slik. Det var så langt eneste fuglen jeg hadde sett - bortsett fra rugda. Vi hadde to blindstander til før vi kom fram til bilen. Tåke idag igjen, og svært lett fugl. Søndag ettermiddag var Ronja og jeg i de samme områdene. Går litt annerledes hver gang, så hun lærer seg å følge meg. Selv om hun nå kanskje begynner å bli kjent i området. Tiuren så vi ikke idag. Ikke orrhanen på myra heller. En furumo med mye lyng og en del skjørtegraner pleier å huse fugl. Så jeg går over den nøye hver gang. Tok ene halvdelen i ett sveip i motvind. Skulle gå tilbake med litt skråvind var tanken... Der støkket vi en - nei to - fugler fra ei furu! Røy til venstre, og usikker på hva som dro til høyre. To sekunder senere dro ei røy til mot venstre. Det var da som pokker! Hadde jo ikke kunnet bli noen situasjon av de, men ergelig at det blir støkk - av meg! Det luktet godt under buska, og det ga ny inspirasjon til unghunden. En god stund senere var vi på en lignende furumo lenger unna. Jeg så at hun markerte, ble forsiktig og dro an. Ble usikker, så på meg, så jeg fulgte på. Hun jobbet da videre, og så hørte jeg tunge vingeslag langt fremme. Der satt den!. Hverken jeg eller bikkja var i umiddelbar nærhet. Så jeg bare gikk fram så hun fikk jobbet seg til setet. Kanskje kunne det sitte igjen noen? Det gjorde det selvsagt ikke. Hun tok en liten blindstand som hun utløste selv. Det hele endte på en rabbe - typisk "startsted" for tiur.. to flaps med vinga og så seile ut... Vi fant ikke flere fugler - ihvertfall ikke som satt der. Søket var bedre enn dagen før, og kommer seg. I forhold til forrige helg var det stor forskjell. Mer fokusert og mindre pauser nå. Fortsatt snevert, men jeg vil ikke ha det hverken raskere eller større på en så ung hund. Det ser ut til at hun allerede endrer søket i forhold til åpen myr og tett skog. Bruker vind ganske bra. Men selvsagt er det uerfarent søk så langt. Ser bra ut så langt, håper vi finner en som trykker til slutt.. Kort blindstand.... Men helga endte i en nydelig solnedgang, da.. Nye tak neste helg! Mvh Dagl

Uten at det er bilde av kniv-i-slire, så kan det for meg virke som om slira er litt kort. Den "åpner" liksom i åpningen, og kan tenkes at kniven sitter litt høyt i slira? Forøvrig ser også slira veldig fin ut. Liker særlig flettinga i opphengeren, da du har fått til fine farge-kontraster! Veldig bra knivstell! Mvh Dagl

Mange takk for ros, @sclalars! Nåja, kunstner var å ta i for mye. Jeg tegner jo ikke bildene selv, de blir mer overført av andre bilder. Men det skal en del tålmodighet til, det er riktig. Selv om jeg etterhvert synes det går ganske kjapt unna. Beror nok mest på at jeg forbereder meg på at det tar lang tid. Når jeg er i gang ser jeg hele tiden at noe "skjer", og merker ikke at tiden går mens jeg holder på. Bruker gjerne to-tre timer på ett bilde som de av hodet på hunden/elgen her, og fire-fem timer på ett større som stålos-motivet. Er langt ifra noen mester på scrim, men synes det er artig - og mener jeg blir bedre etterhvert... Takk igjen for ros! Mvh Dagl

Meget gjennomført og pen kniv! Elegante nedfilinger. Gleder meg til å se den i / sammen med slire. Mvh Dagl

Det ble skogsfugljakt i helga også.. Men ikke noe fall dessverre. Tiuren lurte oss, orrhøna kom for fort og rugda vinglet i tetta... Men moro lell. Jakta med unghunden - Ronja - lørdag formiddag. Første gang i det terrenget iår -og det ble resultatløst. Dårlig søk, mest titting og tur-gåing. På eftan tok jeg Dina med meg. Hun gjorde en god jobb med stand, rapport, avanse.. på tiur. Som lurte meg... Etter det hendte lite, noen blindstander. I skumringen jobbet bikkja nede ved ei gjenvokst myr, jeg stod igjen på ett plantefelt 50-60 meter unna. Plutselig lettet noe der nede, og ei orrhøne kom i 120 nesten forbi øra mine! Det ble en stand til nedi der, og på vei opp plumpet jeg i en gammel grøft med mose over.. Syntes jeg hørte vingeslag i det samme, og bikkja kom ut på myra ved siden av.... Uflaks. Dina i stand på myr, sent - skumring... Dagen etter tok jeg Ronja først igjen. Gikk nå i områder jeg er godt kjent. Det er ikke mye fugl der, men jeg vet om særlig gode plasser. Hun hadde veldig dårlig søk også idag, men det gikk opp og ned og bedret seg kanskje noe etterhvert. Når vi nærmet oss en av disse "hotspots" - selvsagt styrte jeg ruta så vi kom dit i god vind, og hun snappet opp luft og dra an på lang avstand. Gikk på, over en liten bakketopp og det ble stand på andre siden. 60-70 meter fra meg. Jeg gjorde meg klar og fulgte på i sporene. Nesten ved bakketoppen så jeg at hun kom tilbake, hun kom i stor fart og forbi meg bakover. Fant ut hvor jeg var, og kom etter men føyk forbi meg over bakketoppen igjen. Ny stand på samme sted! Hennes første rapport! Når jeg kom over bakketoppen smøg hun ned i en liten dal med en bred myrbekk. Vi smøg sammen over den lille dråga og på andre siden ble hun stående. Jeg kommanderte reis, og hun tok fart og satte avsted opp på andre siden. Jeg fulgte på, men fuglen var borte! Fanken, så fint jobb! Hadde vært suverent med en fugl der! Men bare å tusle videre. Ihvertfall ble søket noe bedre.... Gikk inn i ett nytt "super-område" en snau halvtime senere. Etterhvert så jeg at noe var på vei til å skje, hun markerte ivrig og begynte å fote. Men det ble mye nesta i bakken.. og plutselig kjente jeg ett vindpust i nakken, vinden virvlet.. Pokker, dette går galt - tenkte jeg. Og DER gikk orrhanen opp - kanskje to meter foran hundenesa. Ruset noen meter etter, men stoppet selv. Trolig da hun ikke så den lenger. Også her ble det utredet grundig... Tilslutt var vi nesten ved bilen, gikk og slang langs en traktorvei. Plutselig - nesa opp, og ivei dro hun. Inn på en liten ås - som jeg hadde tenkt å gå over. Full fart - og bråstopp i stand! Men det var bare noen sekunder så gikk hun fram og begynte å utrede. Når jeg kom opptil der hun stod så kom hun til meg, gikk fram og dyttet på bakken og gikk der ifra. Som om hun sa: "Se her, far. Dette var det - ikke mer å bry seg om". Det var en moldegrop, med godt med fugleskitt i..... Fortsatt litt dårlig søk, men flere episoder som skaper håp for framtida. Ronja på en av myrene vi for over. På søndag efta tok jeg eldste bikkja - Frøya - i ett kjent tiurområde. Hun hadde flere stander som jeg ikke kom opptil, og jeg vet ikke om det var fugl der. En kamerat fortalte at han hadde inntrykk av lett fugl i helga, og det kan vel jeg også si. Imidlertid ble det en knallstand når vi akkurat hadde snudd. I ei bratt li med tung og gammel granskog. Hun stod oppoverbakke, og mot en lysning. Jeg plasserte meg, dekket lysningen og kommanderte reis. Men ikke f... Hun var i sin egen verden, enset ikke meg. Så jeg gikk de få metrene ned til henne. Plutselig lettet fugl, to meter foran hundenesa! Det var ei rugde, og selvsagt kom den i lysningen. Fikk på to skudd, men det ble to rene bom. Første gang jeg har hatt stand på rugde. D...ven som den trykket - og som den vinglet! Skjønner godt at doublè på rugde fortjener plass i egen klubb..... Litt senere ble det ny stand, nå tett yngre skog. Jeg plasserte meg nedenfor i en kant, og kommanderte reis. Men ikke nå heller reiste hun. Så jeg måtte opp til. Når akkurat hodet tippet over toppen lettet orrhanen inne i tetta. Gikk ut til venstre og såvidt jeg så det slang i vinger bare. Dett var dette. Mer skjedde ikke. Men vi har da hatt tak i noen fugler, fått skutt noen bomskudd. Mest gledelig med prestasjonen til Ronja, selv om det ikke var fugl i standen. Kanskje den hadde lurt seg bort uten at vi merket det. Eller det var en ren blindstand. Jeg vet ikke. Nye tak neste helg.... Mvh Dagl

Flott! Nydelige bilder! Mvh Dagl

Fine igjen... Den siste var også fin. Tror det er første gang jeg har sett ei slik slire fra deg? Ingen fare for at slira går opp i liminga her vaffal - godt med nagler/skruer Mvh Dagl

Som vanlig flotte kniver alt sammen. Mine favoritter er den første i hvert av innleggene... Veldig spesiell og fin den med stab eik og elghorn! Men så var det jammen fint med thuja og elghorn også..... Mvh

Testet nytt terreng område lørdag formiddag. Fint terreng øverst mot skoggrensa. Burde inneholdt skogsfugl, og rype øverst. Sistnevnte er forøvrig fredet i området. Men vi fant ingenting. Hverken rype eller skogsfugl. Hadde en blindstand, så noe må ha vært i området.. Hadde vært betydelig mer interessant om en hadde hatt lov å skyte både rype og skogsfugl. Og betydelig mere interessant i ett bedre fugle-år... Men området var fint, og det kunne vært egnet for en lengre tur enn jeg hadde tid til nå, og dermed kommet lenger inn. Det får bli en annen gang. Denne lørdagen hadde jeg ikke tid til mer, for nå hadde jeg en avtale med unghunden på eftan, hun som har vært skadet i tre og ei halv uke.. Vi gikk i ett terreng jeg er godt kjent i og ofte har hatt fuglekontakter. Dog mer i fjor enn iår - naturligvis. Vi gikk og vi gikk. Kona var med også. Jobbet oss oppover, og tok en tur helt til topps likegodt. Ble altså en topptur i jaktturen... Men vi kom ikke i fugl dessverre. Tror vi. Ved tre anledninger dro hun ut lenger enn vanlig, og vi vet ikke hva det var. Hørte ikke vingeslag, og registrerte ikke noen stand. Jeg blir dog mer og mer fornøyd med søket. Søndag formiddag dro jeg i kjent terreng, men i en annen del, med den andre av de erfarne. Gi startet med å klatre oppover i ei li. Ikke lenge etter slipp ble det stand, og hun stod ute til venstre for meg. Jeg fulgte på nedenfor i håp om tiur, fikk se hunden og peilet meg oppover. Når jeg nærmet meg løste hun ut, jeg trodde det var en blindstand, men det ble ny stand litt bortenfor - enda lenger til venstre. Gikk så jeg så hunden, men nå var hun vendt mot høyre... Hva var dette? Jeg gikk opptil hunden - litt usikker. På reisningsordre ruste hun ut - mot høyre. Jeg rakk akkurat å tenke at jeg måtte løpe etter, da tiuren lettet foran henne. Dro selvsagt ut til høyre og var aldri i noen posisjon så jeg kunne skyte. Hadde jeg fortsatt min opprinnelige rute, hadde jeg kommet til å trå på den.... Men da hadde den nok ikke sittet der. Tror han nok hadde full kontroll på mine bevegelser i det rimfrosne lyngen og snudde da jeg fulgte på hunden ut til venstre. Bikkja blir stående igjen på løpende tiur - det har hun alltid gjort. Stod sikkert der tiuren snudde.... 1-0 i min disfavør.... Vi tuslet videre oppover for å finne mer. En halvtime senere ble det ny stand. Jeg kom opp til hunden som stod mot en vegg av skjørtegraner og fjellbørk. På reisningskommando ruste hun fram - jeg var klar som ett egg, men hun dro på - dro på - og så lettet det oppi der. Men så langt unna! Det var orrfugl, og jeg hørte flere vingepar og kakling. Må ha vært ett lite kull. Men ingen kom min vei - selvsagt. Her måtte hun ha stått på nærmere 40 meter fra fuglene. Vet ikke hvorfor hun ikke gikk nærmere, kanskje hun var redd for støkk. Uansett så jeg ingenting så det gikk naturligvis dritt. Vi gjorde en runde, hadde ett par blindstander, men det skjedde ikke mer før vi nærmet oss bilen. Da markerte hun, tok en svak stand som hun løste ut og nøstet videre. Noe hun hadde gjort flere ganger uten at det var noe, da hun har lett for å markere også på svak lukt. Jeg fulgte sakte på, men for fort.... trodde det var som før, at det bare var markeringer. Plutselig dro det ut fugl - rett foran bikka der hun nok omtrent hadde gått i stand.... Er usikker på om det var røy eller tiur, men det var typisk tiur. Lettet fra en brink - to slag med vinga og borte... Det kan faktisk også ha vært den samme tiur som vi hadde stand på i starten, da det lå i den leia den fløy. Men som sagt - jeg vet ikke. Eftasturen ble gjort med unghunden igjen. Gikk samme rute som dagen før, men i motsatt retning. Kom ikke i fugl nå heller. Hun har nå etablert ett søk, som jeg liker. Foreløpig kort, men det vil komme seg og i den alderen er det akkurat slik jeg liker det. God kontakt, god fart - uten å overdrive. Viser også evne til å gire ned og ta det rolig om det er noe interessant. Mvh Dagl

Jepp, det ligner mye på de sagen jeg også har sett på bilder fra slakterier. Er jo på en måte omtrent midt i blinken. Skal absolutt vurdere den etterhvert. Det blir ikke noen oppdeling mer her iår, så jeg har ett år å vurdere på. Mange takk for tips! Mvh Dagl

Interessant tanke, skal forske litt rundt dette.. Jeg har også sett de "vinkelsliperne" du nevner, og det var også årsaken til at jeg begynte å tenke utenom båndsag. En batteridrevet sak ville jo vært suverent! Mvh Dagl

Det var saga fra Moe&Co vi (fatter og jeg) kjøpte ilag, og som jeg har brukt til nå. Vi har vært fornøyd med både den og kverna, så tydelig er det forskjell på produktene som kommer derfra. Har delt opp 1-2 elger og 1-2 rein iåret + noe gris med den. Men nok om det, ulike erfaringer bare. I utgangspunktet var det ikke en båndsag i det hele tatt jeg er ute etter. Men om det finnes noe håndholdt som kan brukes. Mye enklere å stue vekk, og til en viss grad også rengjøre. Men er ikke sikker på om jeg er på rett spor her.... Mvh Dagl

Hei! Jeg har tenkt litt på å kjøpe kjøttsag. Har brukt kjøtt - båndsag til dette formålet, men etter flytting er jeg nå lenger unna sagen... Tenkte å begynne å dele kjøtt hjemme fra neste år. Altså er det ingen hast... Jeg kan selvsagt kjøpe en tilsvarende båndsag som jeg har lånt før, som er laget for å sage kjøtt. Denne jeg lånte hadde også kraftig kvern, som var ett stort pluss. Men det er ikke plassbesparende... Derfor har jeg gått og tenkt litt på om det kan finnes noen annen - mindre - form for sag som kan brukes på kjøtt eller mere korrekt bein. Bajonettsag er en variant. Men jeg synes den er litt klønete til mindre delingsjobb som koteletter, ribbein etc. Tenkte litt på Fein-sag eller lignende. Noen som har testet slikt? Først og fremst blir den å bruke på rein. Og sjelden til kløving av ryggrad - men det kan tenkes. Mest blir det kapping av ribbein, skive opp rygg til koteletter, kapping av bein til kraftkoking.... etc. Noen som har noen forslag? Mvh Dagl

Jakta skogsfugl på søndag. Min første tur i dette området iår, og ifjor var det godt med fugl her. Så optimismen var stor ved slipp. Imidlertid gikk det lang tid før første kontakt, og det ble også en støkk. Bikkja hadde en blindstand som hun løste ut når jeg kom til, og utredet. Når jeg tok ett steg dro det ut ei orrhøne litt bortenfor. Merkelig at hun ikke fant igjen strengen, men i skogen er nå ikke alt opplagt.. Så gikk det veldig lang tid før neste kontakt. Vi gikk nedover lia, bikkja kom forbi meg og bråsnudde i stiv stand foran ei skjørtegran. Forsøkte gå til side for grana, men fikk ikke lov å gå mange skrittene før orrhanen dro ut på andre siden. Orrhaner - som vanligvis klarer seg med en tynn og pistrende gran-spire for finne skjul, så jeg naturligvis ikke bak den låveveggen av ei skjørtegran.... Men bikkja jobbet på videre - kunne det være mer? Jeg fulgte på nedover mens bikkja jobbet like foran meg. Småstander og ivrig haleføring. Børsa klar. Noe brunt og hvitt drar ut, jeg hiver opp men besinner meg - med kornet foran snuta på haren.... Merkelig nok brydde ikke bikkja seg om det - noe som tydet på fugl i nærheten. Men det så ut til å bli borte for entusiasmen i bikkja forsvant etterhvert. Så børsa ble hengt på skuldra, og vi tuslet videre i lia. Plutselig støkker vi ei orrhøne foran. Så det VAR mer i området... Men hva skjer, hvorfor fant ikke bikkja ut av det? Det ble litt gjennomgangsmelodi. Vi støkket og støkket. Både jeg og bikkja. Jeg støkket i områder bikkja hadde vært, og hun støkket av tilfeldigheter. Nesten så jeg lurte på om det var noe i veien med nesa hennes.... Vått på bakken, men totalt fravær av vind. Noen plussgrader - som ble flere utover dagen. Min teori er derfor at lukta gikk rett til værs. Håper inderlig det, så det ikke er noe nesemidd - dritt på gang. Men da burde alle hundene hatt det, og den andre hadde fin stand på vanskelige ryper dagen før... Vi så fugl i området. Mye brunt, men også noe svart. Ingen kull - bare enkel fugler. Ikke mye, men nok til at jeg kommer til å forsøke mer. Frøya i pausa: Mvh Dagl

Jaktet rype på lørdag. Var ikke først ute, men siden jeg hadde planlagt en "alternativ" rute for dagen, så gikk jeg opp der allikevel. Slapp i overgangen til snaufjell og gikk motsatt kant av "normalen". Satset på at jegeren foran meg gikk den vanlige ruten, og det holdt stikk. Men det varte og rakk før jeg kom borti fugl. Bikkja markerte imidlertid flere steder, jeg så noen fjær, og tvilen meldte seg. Var jegeren gått foran meg lell? Etter halv annen time tok bikkja stand. Vi gikk i medvind, noe hun vanligvis ikke helt behersker, så jeg var noe overrasket. Men peileren viste at inngangen så helt perfekt ut opp mot vinden. Så jeg gikk i en stor bue ned i vind og opp mot hunden. Hun sto fast og jeg nærmet meg forsiktig. Når jeg hadde 5 meter igjen til bikkja lettet rypene - tre stykker. De lå langt foran hunden og var lette, noe som skyldtes at de var begynt å skifte fjærdrakt og satt av den grunn åpent på reinmosen. Det var vel nærmere 25 meter fra meg, og det ble jo fort lenger etter at jeg fikk stokket beina, montert hagla og valgt fugl å skyte på. Fikk av to skudd, var overrasket over at den ikke datt. Men fulgte de med øya langt, og ingen tegn på skadeskyting. Rask utredning viste ingen gjenliggere. Så noen fugler til etterpå, men det ble støkk og tull. På vei hjem så jeg en jeger nedi bjørka dit jeg hadde tenkt å gå på vei mot bilen, så jeg justerte og gikk nesten rett ned igjen. Ingen fugl med hjem, men vi hadde da sett noen. Ergelig på dårlig skyting, men det er jo noe av fuglejakta. Dina i stand, rypene lå såvidt utenfor bildekant til venstre (viste det seg etterpå...): Mvh Dagl

Det etterlyses forskning og der synes... Her er en rapport om dette vi diskuterer her i tråden. http://fjellstyreneilierne.no/wp-content/uploads/2015/10/Rapport-Ryper-f%C3%B8r-og-n%C3%A5-Olav-Hjeljord1.pdf Og se - det påpekes færre jegere, dårligere tilgang til terreng før enn nå...... Men det kanskje oppveies av snarefangsten? Uansett, en rapport om ståa fram til idag. Med en konklusjon om at fredning ikke er veien å gå.... Mvh Dagl

Ingen som jakter rype - eller ingen som tør fortelle om det....? Nuvel, jeg jakter - men er ikke særlig effektiv.... Begge dagene kombinerte jeg skogsfugl jakt og rypejakt, ved at jeg jaktet meg oppover lia fra skogbeltet og opp til snaua, og ned igjen hjem. Lørdag ble det eftas tur med Frøya som er eldst. Hun er også best viltfinner og søker. Vi fant ikke skogsfugl, og tråkket opp på fjellet. Fulgte kanten på noen myrer oppover, krysset over en liten kjøl og ned i noen smådaler. Her er det lyng, bær, brisk, sølvvier og bjørk langs en liten bekk. Må være glimrende forhold for rype, og jeg fant da også ei rypefjær. Men ingen ryper. Vi tråkket over kjølen på vei hjem igjen, og plutselig hadde Frøya stivnet i en stand 60 meter foran meg! Jøss - uten noen som helst varsel! Merkeligere ting har skjedd tenkte jeg, og så at det var i starten på ei lita myr med noen få vannpytter rett foran hunden. Briskekjerr og lyng gikk høyere opp til det endte i reinmose ovenfor meg på høyre side. Jeg gikk opptil hunden på høyre side, og kommanderte reis. I samme øyeblikk hørte jeg rypeskratt - bak og til høyre! Der lettet tre ryper på snaut 20 meter! Jeg måtte snu rundt, og så snu svingen på hagla igjen. Førsteskuddet gikk uten mål og mening, og jeg tenkte at jeg måtte samle meg på det siste. Men da gled jeg på reinmosen, og det ble bom det også..... Det var ikke fler, og det var også de vi så denne dagen. Ikke nedi skogen fant vi fugl heller. Det vil si - ei kråke kom seilende over meg og ble sendt i bakken. Søndag ble det formiddagstur med Dina Ingen skogsfugl var hjemme. Det vil si - jeg er usikker. På søndag tok Dina stand i øvre region. På vei opp til standen syntes jeg å høre tunge vingeslag langt unna, men var ikke sikker. Ikke så jeg noe heller. På reisningskommando stupte hun frem, men det var tomt. Hun utredet - og dro med nesa i bakken 150 meter ut før hun vendte tilbake. Det kunne vært tiur som løp. Dina blir stående igjen og er ikke tøff nok til å følge på. Og i dette området har jeg hatt oppe tiur flere ganger før. Så det kan tenkes, men jeg vet ikke. Vi trødde i fjellet noen timer, men fant ikke noe fugl. Ingen skogsfugl på vei hjem, og ingen kråker denne gangen... Dett var dett. Ingen fangst, kanskje like greit. Men fint vær i fjellet. Mvh Dagl

Takk så mye for ros! Mvh Dagl

Mange takk for det. Bruker ett kompaktkamera - Canon Powershot SX7700. Fordelen med dette er at det er lite, har bra innstillingsmuligheter uten å overdrive, og en veldig god zoom. Men noen bilder er også tatt med mobilkamera - Samsung S5. Som regel tar mobilkameraene svært gode bilder - i godt lys. Det skal sies at noen bilder etterjusteres litt i Photoshop, da bildene ikke alltid ser slik ut som virkeligheten. Eller at jeg har vært uheldig med innstillinger etc. ute i felt. Dog bruker jeg ikke HDR eller andre spesialeffekter. Mvh Dagl

@Haavard; Jepp! Mvh Dagl

Det varte og det rakk.. Jeg jaktet tidlig og seint. Både så rein, og var "tom" noen dager. Særlig først i jakta. Jeg så rein en morgen, men de ble støkt av annen jeger. Utover ble det mer fart, og jeg så rein oftere. Men ingen virkelig gode sjanser. Så kom rypejakta... en av disse dagene så jeg selvsagt rein.. Så hadde jeg tre dager etter rypejakta var slutt. Nå måtte det blir rein! Jeg bestemte meg for å utnytte dagene, og var tidlig oppe. Var på fjellet når det lysnet av dag. Det er ofte jeg ser rein på morran. Men ikke idag. Jeg speidet rundt en times tid men så ikke noe. Nuvel, så var det ikke rein her idag. Bare å begynne å gå innover. Jeg gikk over en dal for å speide nedover. En topp var ett fint utgangspunkt og jeg gikk opp dit. Var uforsiktig når jeg rundet pynten, og fikk med en gang se to dyr som løp. Simle og kalv. Simla hadde trolig sett silhuetten min når jeg rundet toppen. Det var 250 meter til dem, for langt for meg. De dro seg forsiktig unna, tydelig ikke veldig skremt. Jeg så de roet seg ned på ei myr nedafor og gikk etter når de var ute av syne. Vinden hadde jeg i nakken så jeg gikk en bue for å få bedre vind. Antok at selv om de roet seg, ville de trekke noe oppover så jeg fikk de foran meg og i trygg sidevind. Men når jeg kikket over kanten hadde de trukket midt ut på myra. Her ville vinden avsløre meg, og noen minutter senere dro de da også avsted og ned i skogen. Jeg gikk videre etter den opprinnelige planen. Speidet uten å se noe, var på topper og søkte. Men ingen rein å se. Ikke på vei tilbake heller. Kommet helt til utgangspunktet speidet jeg vidt rundt, og fikk se dyr halvveis nede i skogen på store myrer. Men elgjakta begynte denne dagen, og da var det ikke lov å jakte i skogen lenger. Så de fikk gå. De så også store ut så de passet kanskje ikke til noen av mine kort. Håpet at de stod oppe på fjellet neste dag. Mens jeg forsøkte å gå etter simla med kalven hadde kikkerten fått seg en kakk i steinura. Ikke mye, men nok til at jeg ble usikker. Det ble med en tur til skytterbanen for å kontrollere. Både på 100 meter og 150 meter var innskytinga bra. Godt å få sjekket og slippe tvilen! Samme prosedyre på lørdag. Like tidlig opp på fjellet. Nå så jeg rein nesten umiddelbart! En liten flokk på fire simler + kalv beitet seg sakte bortover ikke langt fra utkikkspunktet. Perfekt vind, og her var det morenerygger å smyge i skjul bak. Dette måtte da bli plankekjøring? Klok av erfaring avfeide jeg tanker om hvordan bære ned slakt etc. Det fikk tiden vise.. Jeg gikk i skjul og god vind, plasserte meg der jeg mente de måtte komme. Men de kom ikke.... Gikk litt tilbake for å sjekke hvor de var, de hadde nesten ikke flyttet seg - men nå fikk ei simle øye på meg....! Jeg trakk meg sakte tilbake og forbannet min nysgjerrrighet og utålmodighet. Men samtidig så jeg nå at de måtte komme lenger ned, og justerte stillingen. Så fikk jeg se dem enda lenger ned. Og nå gikk de som på en perlesnor... ikke skremt, men tydelig var på at noe var på ferde. Pokker også! Men sjansen var ikke over, de beitet fortsatt nedover i en slukt, og disse er det mange av her. Så jeg gjorde igjen en bevegelse i skjul, og nærmet meg der jeg mente de var. Igjen fikk jeg se dem lenger unna enn forventet. Men nå løp en slukt like mot dem, og jeg fulgte denne. Stakk forsiktig hodet over en topp.. Flokken stod lavere enn meg, så bare horna over noe briskekjerr. Ei simle stod på vakt og jeg hadde fritt hold dit. Men den stod uten bakgrunn, og alle simlene mente jeg å ha kalv. Ville ikke skyte simla fra kalven og skuddet uteble. De trakk videre nedover uten å gi noen skuddsjanse. Når jeg igjen tok dem igjen, kom jeg ikke nærmere enn drøyt 300 meter. Der stod de ganske lenge, og jeg var fastlåst. Når de nå beveget seg, så bar det rett ned i skogen. Det var bare å tusle opp til toppen igjen. Veldig ergelig på meg selv, dette var en GOD sjanse, som jeg spolerte helt på egen hånd! Vel opp på toppen igjen fant jeg en ny flokk. Denne gangen seks, kanskje sju dyr som stod ute i ett myrområde. Trolig den lille flokken jeg så nede i bjørka kvelden før. Etter en kjapp matbit begynte jeg å gå. Jeg måtte rundt for å få bedre vind, og fulgte en sti som passet. På ett høydedrag skulle jeg se etter hvor de var, men fikk se dem trekkende skremt ut av området. Pokker - kunne de ha sett meg? Jeg var da nesten en halv kilometer unna og ikke i silhuett? Svaret fikk jeg imidlertid dagen etter, det viste seg at en jeger hadde skutt ei simle fra flokken, uten at jeg hørte skuddet da han hadde lyddemper. Så jeg gikk videre innover og over dalen for å speide ned mot der jeg så simla og kalven dagen før. Men nå var det ingenting å se. Gikk videre til en høyere topp for enda bedre utsikt, og satte meg igjen til å speide. Tok meg litt mat og koste meg. Plutselig fikk jeg se en flokk langt utpå noen myrer, kanskje to kilometer unna. Det var langt. Og det ville bli veldig langt å bære... men jeg hadde da ikke noe annet å gjøre, så jeg begynte å gå. Når jeg var vel halvveis sjekket jeg om flokken var på samme sted - noe de ikke var. Istedet så jeg tre jegere... De la fra seg sekker og begynte å smyge. Jeg fulgte retningen i kikkerten og fant flokken som nå stod nede på ei myr i øverste bjørkebeltet. Siden det var jegere på flokken før meg trakk jeg opp igjen for å ha oversikt om flokken skulle komme min vei da det ble skutt eller de ble støkt. Men så skjedde ikke. Det neste jeg så var at flokken var borte og jegerne på vei tilbake. Dagen var på hell, og jeg gikk tilbake. Mye gåing denne dagen med opp og ned, fram og tilbake etter flokkene. Jeg så ingenting fra utgangspunktet, og tok kvelden. Men samtidig begynte jeg å miste motet. Bare en kort dag igjen å jakte på. Skulle det ikke bli noe reinsfall på meg iår? Søndagen - min siste dag - var jeg igjen tidlig på toppen. Ingen rein å se. Tok meg en kopp buljong, speidet mer, men fant ut at jeg måtte gå videre for å finne reinen igjen. Så jeg gikk over den etterhvert velkjente dalen. Halvveis stoppet jeg opp og speidet. Men hva var det hvite - lå det en stein uti myra? Det måtte da vel jammen være rein? Joda, der gikk dyret videre. En enslig rein? Dyret var urolig og trakk raskt oppover. Jeg tenkte at denne får jeg aldri se igjen. Men dyret gikk "min" vei, og jeg gikk videre innover. Både for eventuelt å avskjære, men også for å få bedre vind. Mens jeg gikk tenkte jeg at det måtte vel være kalv og ikke simle. En kalv som lette etter mor si, kanskje? Dyret hadde gått ned i en slukt, og jeg så det ikke mer. Gikk sakte over toppen så jeg så ned i myrområdet igjen. Og jammen! - Der så jeg dyret! Det holdt seg i samme området, og jeg så nå at det var en kalv. Det ble skjult, og jeg benyttet anledningen til å komme nærmere. Kom meg over toppen og ned i en sekning og var ikke i silhuett lenger. Når jeg satte meg ned så jeg kalven igjen. Mye nærmere nå. Den kom faktisk mot meg! Jeg fikk lagt meg til og klargjort rifla. Men den kom ikke. Hvor ble den av? Jeg heiste meg litt opp og fikk se at kalven hadde snudd og gått tilbake utover myrområdet. Den gikk etterhvert bak en kam igjen og jeg benyttet igjen sjansen til å komme meg nærmere. Nå gjorde den en runde høyere i terrenget, og nærmet seg faretruende en kurs hvor den ville fått vind av meg. Men den bøyde av igjen. Kom nå rett mot meg. Men igjen vek den til siden like før skuddsjansen var der. Jeg krabbet videre fram for å se ned i myrområdet og fikk se kalven utpå myra. Målte avstanden til 200 meter... litt langt egentlig. Jeg ålte meg ett stykke til, og målte til 170 meter. Jeg hadde jo sjekket innskyting to dager før, og nå var det bare 20 meter til. Det var ingen vind akkurat der, og det måtte gå. Fikk jeg bare kommet meg til DEN tua med brisk, så hadde jeg fri kulebane. Jeg ålet meg dit, det gikk bra, og jeg fikk lagt opp rifla og fant en god stilling. Kalven stod der, men nå snudde den og gikk litt fra meg. Nei, nei, nei...! Men så snudde den seg etter noen få meter. Korset lå stødig på bogen. Sikring av. Jeg holdt litt høyt, og gjennomførte ett godt avtrekk. Kalven gikk rett i bakken! Automatisk vekslet jeg, og fulgte med. Den lå med hodet oppe, men jeg så det dampet fra siden av kalven. Jammen kom den på beina! Tok ett par skritt mot meg, og ble stående. Jeg så den røde rosetten der kula hadde slått inn, og plasseringen var bra. Så jeg visste at den ville dø snart. Men den stod der og sjanglet. Så når den vred på hodet og blottet nakken, skjøt jeg den i nakken. Kalven gikk hodestups og rørte ikke ett bein mer! ENDELIG! Jammen ble det ett reinsfall på meg iår også - og det i ellevte time!. Slakting og bæring er jo en annen sak. Det passet fint med kalv siden jeg ikke hadde hele dagen. Selv om jeg synes det ble tungt nok... Den viste seg å veie 22 kilo. Jeg hadde også med skinnet ned, og hodet for kontroll. Noe har en jo også med seg ut i terrenget i sekken.. Jeg bar i to timer nesten eksakt, og synes det var godt å få av seg sekken ved bilen. Selv om mange bærer både lengre og tyngre, så skal jeg være så ærlig å si at jeg var godt sliten når jeg var framme. Måtte ta ett bilde av sekken...... Kortet for fritt under 50 kilo ble innlevert. Gikk glipp av noe kjøtt der, men var allikevel såre fornøyd over å ha fått ihvertfall ett dyr. Og det var veldig bra å få tatt ut en slik enslig kalv. Selv om denne var både feit og i godt hold - og hadde sikkert slått seg sammen med en flokk og klart vinteren. Takk for iår, håper jeg får anledning til å skrive innlegg i neste års tråd også.. og at noen liker å lese det jeg skriver... Mvh Dagl

Siden det var dårlig med rype - som forventet - på fjellet, så tok jeg siste dagen en tur ned i skogen med Frøya - eldstebikkja. Vi gikk i ei li der vi ifjor hadde vært borti flere tiurer. Jeg så at det var bær i skogen, og det så lovende ut. Etter en kort halvtime - og noen høydemeter - fant vi ei stjertfjær av en tiur..... som økte håpet! Vi jobbet oss oppover langs en bekk med kratt rundt. Terrenget var bratt, med tørre fururabber der reinmosen lyste. Langs bekken står blandingsskogen tett, og med tunge skjørtegraner innimellom. Glimrende tiur-terreng! Bikkja søkte i fin kontakt, og etter en stund var det stand! På andre siden av bekken, og litt nedenfor meg. Altså litt på etterskudd igjen da tiuren vil lette nedover. Jeg kommer meg ned til henne og hun løser ut og avanserer. Ny stand - ny avanse - stand igjen like foran en åpning i skogen. Jeg ber om reis, er klarere enn det berømmelige egget og er på hugget! Men ingen tiur går opp.... Hun utreder ivrig, jeg blir stående rolig. Men ingenting skjer. Jeg hverken så eller hørte noe. Lyden kan ha druknet i bekken. Enten har den nylig vært der - så det rett og slett var blindstand, eller så lurte den oss. Eller vi kan si den lurte oss i alle tilfelle. Vi går videre oppover i fine områder, men finner ikke mer. Dagen ebber ut og vi er nede ved bilen like før det skumrer. Bikkja er sliten. Men så skal en vel ikke forvente mer av en 11,5 år gammel hund heller. Hun har stått på i rypefjellet og søkt best av alle - funnet fugl har hun også som har blitt presentert. I denne bratte lia med sugende lyng blir det tungt. Så hun har jobbet godt, og jeg er imponert over formen til tross for sine år. Det blir nok mer skogsfugljakt utover. Om det er noe å jakte på vet man ikke, men her var det ihvertfall en.... Mvh Dagl

Så ble det etterhvert tid for rypejakt for min del også. Lite fugl i området, og jakta er sterkt begrenset. Jaktkort for to dager i ett terreng ble gjort om til treningskort, og for de fem dagene i det vanlige terrenget ble det en baglimit på 1 rype/dag/jeger. Både kona og jeg har kort, så vi kunne altså gå ned med to om dagen. Hvilket vi ville vært svært fornøyd med, vi er ikke kravstore.... Første dagen ble treningsdag - som nevnt var jaktkortet gjort om til treningskort. Gikk med de to eldste alene på formiddagen. Den eldste bikkja ble sluppet først, og hun kvitterte for tilliten med å søke stort... Normalt fjell-søk for hennes del først, men det dro på... Til slutt var hun på 500 meter før hun snudde, og jeg bestemte meg for at nok fikk være nok og hun skulle kobles. Men jaggu smalt hun i en stand på vei inn! Jeg så henne ikke nedi myr-krattet av sølvvier, men peileren viste på 168 meter unna. Jeg gjorde en bue for å komme bak, men fikk underveis se at hun begynte å løpe igjen. Hun kom tilbake en gang til samme sted, og ut igjen. Når jeg kom fram kom hun tilbake tredje gang og feide opp de to siste..... Det var altså ett kull som måtte ha ligget der. Hvor stort vet jeg ikke, men det måtte vært av normalt god størrelse. Jeg ergrer meg ikke over tjuvreis og ramping med henne lenger. Jeg har viktigere ting å ergre meg over, så vi tuslet videre. Jeg byttet hunder til stadighet, men vi fant ikke mer. På slutten av økta hadde igjen eldstebikkja en stand, men det viste seg å være blindstand. Noe hun har begynt med i senere år - spesielt når hun er sliten. På eftan gikk kona og jeg med yngstebikkja, men vi fant ikke fugl. Men veldig fint vær og farger da... Første rypejaktdag opprant, og vi bestemte oss for å forsøke unngå kø-gåing ved å jakte sent på ettermiddagen. Vi gikk opp med alle hundene i tre-tida, og slapp i fire-tida. Som antatt møtte vi jegere på vei ned - og ingen hadde noen særlig oppløftende nyheter å melde om. Men vi måtte nå ta en tur, og slapp igjen eldste bikkja først. Hun søkte nå mer normalt og vi bestemte oss for å ta øverste bjørkebeltet bortover. Bikkja søkte langt ned, og ble borte. Men hun tok ikke stand - så jeg på peileren. Plutselig gikk det opp fugl der nede! Hun var på stedet, så hva som skjedde vet jeg ikke. Tjuvreis eller støkk. Tror det var orrhøne men det var litt langt unna. Hun ble nå byttet ut med en andre erfarne hunden, som søkte ivrig i korte søk. Oppe på en rabbe støkte hun plutselig ei rype! Hva pokker, vi hadde da god vind også...? Hun kom tilbake til samme sted, og jaggu støkte hu ei til! Hva skjer? Så tok hun stand, vi gikk opptil, men det var tomt... Hun utredet etterhvert over ett større område så vi stod og ventet. Når hun kom tilbake skulle hun selvsagt dit rypene hadde ligget, og jaggu lå steggen igjen! Støkk på den også. I all verden! I god vind dessuten? Det hadde nettopp regnet kraftig, så bakke og luft var fuktig. Burde vært gode forhold. Eller kanskje regnet hadde vasket bort lukt? Kanskje det var støkte ryper som hadde var nyslåtte like før vi kom? Ikke vet jeg - men begge de erfarne hundene hadde støkt. Kjedelig start, men vi hadde da sett mer fugl på 30 minutter enn rypejegere vi tidlgiere snakket med hadde sett på en hel dag.... Så var det unghunden sin tur. Vi tok ei god pause for å roe ned og at rypene - som vi så noenlunde hvor satte seg - skulle få spredd litt lukt. Jeg går vanligvis ikke etter kull, men når det gjelder opplæring av unghund så benytter jeg meg av de sjansene jeg får. Vi slapp på, hun vimset rundt - og var på tur. Vi nærmet oss forsiktig området i god vind. Hun fikk tydeligvis interesse for noe, for søket ble bedre. Hun jobbet med vind, men slet med å finne ut av det. Vi stod rolig og lot henne jobbe. Plutselig så jeg såvidt vinger over en bakkekam, og bikkja etter.... Tydelig støkk. Men hun hadde da funnet den.. Vi mente det måtte være flere, så vi fortsatte i svært rolig tempo. Men hun havnet dit hun støkket hele tiden så jeg måtte blåse henne inn. Fikk henne videre, men uten særlig søk. så vi byttet hund. Uten resultat. Vi byttet hunder stadig videre, men fant ikke mer fugl. Dog var vi etter forholdene litt oppløftet, for alle bikkjene hadde da fått sin sjanse - selv om alle missbrukte den. Dag to gikk jeg formiddag med de to eldste alene. Gikk i bånd inn til ett område jeg vet er bra, og slapp tidlig. Søkte av området godt, uten å finne fugl. Planen var å følge en myrkant skrått hjemover, for å bryte av og få en runde. Frøya - som er eldst - gikk i store søk utover myrene uten å finne noe. Jeg stod og ventet flere steder og så på at hun tråklet seg fram i myra og mellom sølvvier. Etterhvert virket hun mer målbevisst, og i myrkanten nedenfor haugen jeg stod på festet hun stand. Jeg var på vei opptil da hun løste ut, så jeg ble stående. Hun utredet og jobbet seg videre utover myra. Mot ett sølvvier kratt festet hun ny stand. Igjen var jeg på vei opp, men hun justerte en gang - to ganger. Og så gikk tre ryper på vingene! Bikkja etter. Kom tilbake, tre nye gikk opp, og ny rusing etter. En av disse så jeg fløy knappe hundre meter og satte seg igjen. Den så liten ut, og det så nesten ut som om den ikke klarte å fly lenger. Jeg gikk utover mens hun utredet. Hun festet en ny stand som jeg var opptil, men den var tom. Vi nærmet oss der fuglen hadde satt seg, og jeg tenkte i mitt mørke sinn at den blir det vel støkk på.. Men jaggu bråkastet hun seg rundt og stod i stiv spikerstand! Jeg gikk opptil, var sikker på at det lå fugl der. Kommanderte reis, hvorpå hun reiste friskt. Ingen fugl gikk opp! Hun ble stående å se rundt seg - skulle det ikke vært vinger i lufta nå? Hun tok ett skritt til side og rypa gikk opp en snau halvmeter fra henne! Rypa fløy utover myra, bikkja ble stående (av en eller annen grunn....) . Skuddet var enkelt og rypa datt. Da ble det jaggu ei rype iår også! Dagskvoten min var brukt opp... Når jeg tok opp rypa så jeg at den var svært liten. Trolig den minste kylling jeg har sett. Så denne har jeg ikke dårlig samvittighet for, da den neppe hadde overlevd vinteren lell. På vei hjem byttet jeg hund, og Dina - som er yngre - gikk i medvindssøk som hun ikke er god til. Vi støkket ett kull til på 5. Det var store og fine kyllinger. Stort mer er det faktisk ikke å fortelle om. Vi jaktet med unghunden på ettermiddagen der vi var dagen før. Vi fant riktignok ei rype da også, men det ble igjen støkk av en uforklarlig grunn. Tredje dagen jaktet vi bare med unghunden, og da skar hun opp seg på stein.... så da var den jakta over for hennes del. Vi bruker konsekvent potesokker i dette området, av egen erfaring. Hun var maks 3 minutter uten potesokker i forbindelse med ei pause, og det var nok. Når uhellet virkelig er ute, så skal det lite til! Hadde ikke trengt det nå, da innjagingen selvsagt blir satt tilbake. Men hun skal også bli skogsfuglhund, så hun skal nok få prøvd seg mer i høst... Dag fire gikk jeg en lang runde med de to eldste, uten å finne fugl. Siste dagen droppet jeg rypejakta og tok en skogsfugltur med eldstebikkja - også det resultatløst. Men vi fant spor etter Den Store Svarte.... Snipp, snapp, snute, så var den soga ute. Lite fugl, men vi har faktisk vært på jakt og sett mindre - selv i bedre år. Noe dritt med skaden på Ronja - men fornøyd med ei rype - og det uten dårlig samvittighet. Pent kull, liten kylling. Deler av tiden hadde vi fint vær, og det var knall høstfarger - en får glede seg over noe.... Det blir nok noe mer rypejakt utover - eller gåturer i rypeområder.... Mvh Dagl

Veldig fine både kniver og slire! mvh Dagl