Dagl

Kom sent igang - litt halvhjertet...... To kvelder uten uttelling, dog så jeg en del fugl. Flyttet litt på posterings sted og hvor lokekduene ble satt ut. Torsdag forrige uke var det veldig sterk vind, men veldig bra trekk. Duene slo blandt lokkeduene, og det ble tre stykker. Burde vært fler, men det ble noen bommer også..... Var avsted igår, men svært dårlig trekk. Tror det er slutt på duejakta i området her nå. Bilde av den ene vellykkede kvelden (jeg er fornøyd med tre....). Mvh Dagl

Som nevnt i forrige innlegg - lørdagen gikk med til rapphønstrening på villdyret. Det så meget bra ut, faktisk. Presise stander, reis og akseptabel ro i oppflukt. Noe av det viktigste var at hun hevet hodet iløpet av dagen. Først gikk hun mye med nesa i bakken. Men her luktet det jo fugl overalt, og hun fant fort ut at trikset var å heve hodet. På slutten gikk hun bare med hodet høyt. I tillegg så vi - som instruktøren bemerket - at hun beholdt roen i hodet hele dagen. Til tross for mange oppflukter og situasjoner, så beholdt hun fokus og konsentrasjon uten at det kokte over. Som det ofte kan gjøre.... Men søndag var det jakt. Dro med meg eldstebikkja først. Hun holdt god kontakt i ca. 15 minutter, så jaktet hun alene.... J..lig iriterende! Jeg gikk for å hente henne, hun var tross alt ikke langt unna. Var bare ikke innom meg. Mens jeg gikk, festet hun stand. Stod lenge. Men det løsnet før jeg kom fram. Hva som skjedde vet jeg ikke, rakk ikke høre noen ting. Jeg fikk tak i henne tilslutt, og fortalte at slik oppførsel ikke var akseptabelt. Etter det gikk hun veldig bra med god kontakt. Langs ei myr dro hun an lenge, og hadde noe i nesa. Det var hard vind og litt vanskelig. I slutten av myra ble det stand. Jeg smøg opptil og hadde myra til høyre for meg, da hunden sto vendt ut mot myra. Plutselig gikk det opp ei røy på andre siden av hunden! Rett over ryggen på henne, og lavt. Umulig å skyte. Jeg håpet det var fler, men ikke.... Ved neste myr jobbet hun igjen på fot. Jobbet seg etterhvert oppover en slak skråning med bær... jeg fulgte sakte på etter. Hun token sving nedover, og vips så gikk ei orrhøne opp like ovenfor meg - på to-tre meter! Jeg fikk opp hagla og dro på to kjappe skudd. Syntes jeg var på det andre skuddet, men hun forsvant over en kam. Trodde jeg skulle se høna ligge der, men neimen heller! Fant ei avskutt vingefjær etter en del leting, men ingen dun. Hverken jeg eller bikkja fant noe, og etter ett solid ettersøk ga vi opp. Vi tuslet videre og bikkja var borti fugl flere ganger, men det ble støkk. Det var nå langt på dag, kanskje litt tørt i solsteiken og svært vanskelig vind. Så det ble ikke fler skuddsjanser. Er smått imponert over gamla, hun fyller 13 år i januar. Nå gikk hun 17 km på tre timer, med snittfart like oppunder 10 km/t. Ikke antydning til å være stiv eller støl etterpå, og hun satt og peip i bilen til vi var på asfaltveg...... Men så skulle vi se om rapphøns-treninga ga resultat. Ronja ble med på eftan, og vi forsøkte ett gammelt godt område som jeg ikke har vært i noe særlig før iår. Det skulle ta lang tid før første kontakt, og jeg gikk og gremmes litt over at jeg valgte nettopp dette området.... Hun åpnet litt svakt som vanlig, men gikk seg fort opp når hun ble varm i trøya. Noe snevert søk, men veldig god kontakt. Og stort nok til å finne fugl i skogen. Formatet blir nok større med årene antar jeg, så dette er helt greit. På vei ned en lynghei mot ett tjern ble hun interessert. Hadde en stand inne i tetta, kom tilbake. Dro dit igjen etter en tur på andre siden, og ny stand. Justering - ny stand. Jeg ladet hagla og gikk opptil. Avanse 10 meter, ny stand. Når jeg nå kom opptil gikk det opp en orrhane kylling som dro mot høyre. Jeg glemte - som vanlig - alt av dressur og var fullt fokusert på fuglen. Første skuddet mente jeg var bra, men den fortsatte. Andre syntes jeg gikk helt feil. Først da kom jeg på at jeg skulle fått villdyret i sitt... Men hun var i full fart etter. Blåste hardt, så kort etterpå at bikkja var i ro.... Jeg kom over bakkekammen, og der sto bikkja med munnen full ifjær.....! Jaggu datt den allikevel! Kanskje var det førsteskuddet, kanskje var andreskuddet helt rett lell... Det ble en høydestund ved fallet før vi dro videre. Litt ergelig på meg sjøl at jeg igjen glemte sitt-kommandoen og sverget å gå med fløyta i munn neste gang.... Hun fant beit utpå myra, og fotet en del. Men ganske snart løftet hun hodet og dro ut for å finne vind. Var tilbake korte turer, men dro på med nesa høyt. Helt klart forbedring etter gårsdagens rapphøns trening! Vi tok en pause (motvillig for hundens del...) men gikk snart videre. Kommet inn i tettere granskog, ned mot et lite myrhøl så ble det stand igjen. Jeg gikk opp, nå med fløyta i munnsviken.... Hun avanserte i etapper framover myra. Lavere og lavere. Plutselig hørte jeg vingeslag foran, men det fikk hun ikke med seg. Jeg håpet det var fler, men nei. Når hun kom til veis ende ble det full vart og utredning. Vi trasket videre. Ved en myrkant der denne går over i en bergskrent nedover, hørte jeg plutselig vingeslag. Bikkja var på vei mot meg, og jeg ropte sitt automatisk (merkelig det der når ikke hagla er i ferdig-posisjon....). Bikkja satt tvert, og så på meg - hva fanken mente du nå? Hun hadde ikke hørt oppflukten. Ble en kort blindstand på setet, men hun løste for ut den. Kvarteret etterpå var det stand igjen. Men nå lusket hun videre når jeg kom, og det ble ikke mer stand. Men hun smøg og var lav, noe hadde hun i nesen. Gikk ned i vind, kom rett og smøg framover. Jobbet mot vind og smøg. Tilslutt ble det stand, kanskje 100 meter lengre fram. Reisningsordre, og hun gikk på 10 meter - ny stand. Det gjentok seg - ny stand. Plutselig hørte jeg vingeslag, snurret rundt for å få på ett skudd mens jeg blåste i fløyta (som nå var montert i munnsvika...) ! Så ingenting - for tett! Men blåse kunne jeg spart meg for, for hunden stod like godt. Ga ny reisninskommando og hun dro fram - men fant setet tomt. Full fart og utredning. Enda en gang stand på veldig lang avstand. Avanse i etapper og lange avstander liker jeg ikke. Jeg vil ha hunden til å trå til å få fuglen til å trykke, og stå direkte på fugl. Men dette får man ikke lært dem, håper det detter på plass. Det er ihvertfall stand med fugl i. Mye bedre enn støkk - som vi hadde på fjellet. En halvtime senere hadde vi ny stand. Det ble igjen avanse og ny stand. Jeg fulgte på med fløyta i munn.... Hun mistet tråden, og gjorde en runde for å hente vind. Veldig lite og vekslende vind her - og vanskelig. Når hun kom inn igjen hadde hun retning en tung gran ved en stein, og her hørte jeg det raslet.... Orrhøna gikk opp en meter foran hunden som satte av sted! Jeg - som hadde sluppet fløyta... - fikk den opp igjen, men halsbåndet var i veien og ingen lyd kom. Ropte SITT - og jaggu satt villdyret. Eller stoppet ihvertfall. Veldig bra, for her var hun nære... Vi hadde noen smyg/småstander etterpå men det var ikke noe. Alt i alt så er det ett stykke igjen. Men det blir ihvertfall stander og ikke støkk! Mye bedre enn støkk og tjuvreisning, om jeg får velge. Ettergangen tror jeg jeg skal få til - bare jeg husker det sjøl.... Hun søkte fint i god kontakt hele tiden. Ikke noe "på tur" - denne gangen. Bra bruk av vinden såvidt jeg kan se, noe uerfarent ennå selvsagt. Men jeg er godt fornøyd med dagen, og det ser ut til at bikkja er på gang! Mvh Dagl

Takker for ros! Det er felt for hunden - ifjor. Vil ikke felle noe nå før hun er fast i stand. Det er ikke RIOS som er målet for min del i denne omgangen. Det at hun blir fast i stand er pri 1 for min del. Hun belønner seg selv for støkk ved å gå etter (som er sanseløst morsomt...). Tanken er at ved å fjerne denne belønningen - ved å kreve RIO - så vil standen komme. Her er det altså ett middel for å nå målet om fast stand. Det kan hende det detter på plass med flere fellinger. Men det kan også hende at dette belønner tjuvreis/foting/støkk - og man gjør problemet verre. Jeg tør rett og slett ikke ta sjansen. Jeg takker for velmente råd! Men tror jeg fortsetter litt på linjen jeg er inne på en stund til. Det blir mer jakt både skog- og fjell. Skal som sagt på rapphønstrening til helgen, og har meldt oss på kurs litt senere. Oppdateringer kommer - vær sikker Mvh Dagl

Fikk en uventet anledning til skogsfugljakt søndag ettermiddag. Det ble med unghunden, som har rampet forskrekkelig på rypejakt - er behandlet for nesemidd - og bør komme i fugl..... Åpnet med litt dårlig søk, men gikk seg opp litt. Ved en myrhals plukket jeg noe bær og spiste, og fikk i øyekroken se en orrhane som kom høyt over meg. Hmmmm. Fra den retningen bikkja var..... Men ingen stand, og ingen hund kom etter. Merkelig. Gikk videre, og hunden markerte når vi kom lenger bort, så hanen hadde nok sittet her. Men altså ingen stand. Hmmmm.... Vi gikk videre (selvsagt..). Kom inn i ett område med mye smale åpne felt med tett skog mellom (skiløype-trasèer). Jeg ble sto i ei tette, da peileren viste stand på oversiden av meg. Skjult bak en bakkekam. Jeg knakk hagla og skulle ladde for å gå opp, da løsnet standen så jeg avventet. Plutselig så jeg ett "flak" åpenbarte seg over bakkekammen.... En diger tiur kom rett over hodet på meg så kvista knakk! Kunne nesten slått den ihjel med børsekolben... Glad jeg ikke hadde patroner i, for jeg så ikke situasjonen og visste ikke hva det betydde at standen løsnet. Det kunne være at tiuren løp, hun fulgte på og ble for hard. Det kunne være tjuvreis, og det kunne være foting og støkk. Jeg blåste i fløyta og ropte sitt - og frøkna satt når jeg kom opp så jeg så henne. Bra det ihvertfall. Gikk en tid før neste kontakt, men over en liten myr så jeg henne markere og feste stand mot noen småbusker. Jeg ladde og var på vei opp, da så jeg at hun begynte å smyge. Veldig forsiktig, ikke vanlig foting, bare smyg. Jeg stoppet for å 100% fokusere på hva som skjedde, stakk fløyta i munnen - for jeg ante hva som skulle følge.... Og plutselig gikk orrhanen opp.... Full ettergang, blåsing og kommando som ble neglisjert. Jeg dit, fikk tak i henne og korrigerte for ulydigheten. Gikk litt rett ned i vind og håpet at det skulle sitte fler der, men ikke akkurat der, så vi gikk videre. Litt senere ble det en stand, jeg kom opptil og ba om reis, hvorpå hun gikk på - men det var tomt. Hun slo ned i vind, kom ut på ett hogstfelt og det ble ny stand. Men den løsnet før jeg kom til. Så henne løpe som en gal, og misstenkte at hun hadde støkket /tjuvreist. Kommanderte sitt - og hun satt momentant! Slapp på igjen og hun søkte ut. Tok meg en neve blåbær, stod tilfeldigvis med ryggen til dit hun forsvant når jeg hørte vingeslag! Snudde meg med handa full i blåbær og forsøkte finne igjen fløyta.... så ryggen på bikkja i ei glenne, i full fart etter.. Fant omsider fløyta, blåste og ropte sitt. Så på peilen at hun ble der, og hun satt lydig når jeg kom fram! Ihvertfall en god ting, men denne fuglen hadde hun fin vind på også, og fortsatt ingen stand! Vi kom ikke i flere fulger, men hadde noen blindstander. Begynner (tror jeg) å få kontroll på ettergangen. Forhåpentligvis kommer også standen tilslutt. Skal på rapphønstrening til helga, vil få litt mere svar der håper jeg. Forøvrig blir det skogsfugljakt resten av helga..... Bilde av frøkna som sitter lydig i lyngen: Mvh Dagl

Jakta på to steder første uka. 4+4 dager. Faktisk fikk vi ikke ei fjær... Både hund(er) og jeger har skylda for det... Unghunden ramper som bare det. Har støkt/fotet opp flere kull. Ved ett tilfelle i meget god vind. Ikke antydning til å ta stand. Ble veldig skuffet over dette, og har faktisk medisinert alle tre for nesemidd av den grunn. Eldstebikkja har gjort bra fra seg, men har ikke fått lange slipp. Dog har hun gjort to fine fuglearbeid, som skytter behendig klarte å bomme på.... Hun har også gjort en del feil - ved egenrådighet.... Artig dog å se at en 12,5 år gammel dame går nesten to og en halv mil på to timer, med snitt over 10 km/t - uten å bli støl dagen i det hele tatt... Hadde hun bare gjort det i fint samarbeid med fører (meg)..... Nuvel, livet går videre - selv uten fall. Noen fine dager ble det, for vi hadde utrolig fint vær i jakta. Her følger noen få bilder: Eldstebikkja i stand: Kona og eldstebikkja skuer utover jaktmarkene. Den forgjettede..... så henne - og noen fler familiemedlemmer - langs grusveien inn til jaktfeltet. Naturligvis så vi den dagen ingen I selve jaktfeltet... Blir nok nye sjanser. Mvh Dagl

Gratulerer med fin bukk (dog litt vel stor...) ! Sølnkletten? Mvh Dagl

Jeg testet ladninger for Lapua Scenar 8gram i sommer, og kom fram til N140 - 35 grains. Dette ga en hastighet på oppunder 780m/s i snitt. Bruker 80mm col etter ladetabellen. Synes dog det ga litt lite kulehold, og vil nok neste gang forsøke med litt mindre col for bedre kulehold. Jeg hadde bra presisjon med N160, enda bedre med N140 i mitt gevær. Testet bare tre ladninger av hver, og for hvert grain. Imidlertid hadde jeg senter-senter samling på 3 skudd på 6,5mm med N140/35grains, og ga meg med det. Bedre trenger jeg ikke. Har siden verifisert ladningen og laget klikktabell. Mvh Dagl

Jo, kjenner det.... Begynner nok på fjell sjøl, men går over på skog etterhvert. Trolig blir det mest skog også iår, da rypebestanden neppe kommer til å være særlig høy i "mine" områder. Har en reinskalv jeg skulle hatt i frysern også... Mvh Dagl

Dersom man tar seg bryet med å lese hele tråden, vil dere se at FMJ kula faktisk ER teste med N140 - i hele skalaen også opp mot maks ladning. Uten at samlingene kom. Det kan godt hende at andre krutt typer vil gi samlinger. Men når jeg får slike samlinger med Scenar - gjennom hele teste egentlig - så gidder jeg ikke forske og teste mer på dette. Jeg gir opp kula. Jeg tror du overdriver sterkt. For ladevekt, se på ladetabellen: http://www.vihtavuori.com/en/reloading-data/rifle-reloading/6-5-x-55-swedish-mauser.html For N140 er maks/min ladning oppgitt til: 34,0 - 37,0 For N160 er maks/min ladning oppgitt til: 41,5 - 45,1 Jeg vil si at jeg holder meg spredd innenfor området. Ladningen på N160 / 41,0 grains ga soting, det er da også svakere enn min-ladning og naturlig. Mulig jeg blingsa litt der når jeg ladde ladestigen for tre år siden. N140 - 35grs er i nedre del av området, men dog ikke for lavt, og ingen av ladningene ga soting. Rifla har tidligere vist at den liker svake ladninger ved flere ulike kuler. Det er derfor ikke overraskende å finne at best presisjon kommer i nedre del av området. Poenget er at jeg har funnet min kombinasjon - så langt. Bedre presisjon enn 6,5mm på tre skudd trenger jeg ikke.... Mvh Dagl

En oppdatering her, dersom noen skulle (mot formodning) være interessert. Tre år har gått, siden eksperimentene med Lapua FMJ ble avsluttet. Jeg sa meg fornøyd da, og har jaktet med kula. Dog uten å få skutt mye fugl, mest på grunn av liten bestand. Det har blitt felt en orrhane med dårlig treff, og det har blitt en bom på en tiur (ble friskmeldt etter nøye ettersøk). Dog har kula/ladningen innimellom gitt meg grå hår, og generelt vært vanskelig. Tildraing av festeskruene til pipa hadde effekt, men ikke nok. Jeg tvilte etterhvert både på børsa/kikkerten og meg selv. Men samtidig gikk både rigg og skytter bra med annen ammo - for eksempel Oryx for storviltjakt. Ved testing av klikktabell i sommer toppet det seg helt, og jeg ga opp kula. Den ga meg mer grå hår enn nødvendig. Jeg "tok ned" børsa, ut med løp og solid pussing av løpet. Sjekk av olje i innfesting - ingenting. Satte sammen med tiltrekking etter bruksanvisningen - 7 Nm. Ladestige for Lapua Scenar 8 gram var allerede laget, og igår dro jeg på banen for å teste. Selvsagt hadde jeg glemt batteri til min nye kronograf, så jeg fikk ikke målt hastighet. Først testet jeg Lapua FMJ - ammoen, for å se om pussing av løp hadde hatt effekt. Det hadde det ikke: Fortsatt svært dårlig presisjon, og igjen lurer jeg på om det er meg eller børsa det er noe galt med. Begynner så på ladestigen min, og får umiddelbart svar - det er Lapua FMJ / ladningen som er feil! Dog har første ladning - med 41 grains N160 krutt - soting på hylsene. Indikerer lavt trykk, men det forsvinner med tyngre ladninger. Jeg testet i første omgang tre ladninger med N160 og tre ladninger med N140. Scenar går veldig godt i alle ladninger jeg testet. Dog gikk det best med N140 krutt. Tabell over resultat, samlingene er senter-senter: Beste ladning sees her som tre-skudds samling: Det kan godt hende at det fortsatt går å finne en ladning som funker med Lapua FMJ i dette geværet. Men jeg gidder ikke mer. Nå blir det Lapua Scenar. Må selvsagt teste mer, tre-skudds serier er litt lite og det må verfiseres. Men alle ladninger gikk BETYDELIG bedre enn FMJ`en, så kulevalget endres ikke. Må lade mer skudd, kronografere, lage klikktabell....... Godt det er lenge til toppjakta.... (men nå begynner jo snart annen jakt, bør få til det meste før den tid....) Mvh Dagl

Kongstorp har i utgangspunktet gitt seg. Driver fortsatt noe med aversjonsdressur (jeg var der på mandag..). Tips er Eidskog Fuglehundklubb. De har ett - visstnok - bra opplegg på en gård på Austmarka. Mvh Dagl

Masse fine kniver, sliter med å finne favoritt... Nydelig finish på alle sammen! Mvh Dagl

Kjenner ikke ditt 1 alternativ, derfor kan jeg ikke direkte råde deg. Annet enn å være enig i at det var magert i Sollia ifjor, og trolig dårlig stamfugl bestand. Men det er interessant å høre at du har "fått tildelt" kort i Sollia. All den tid alle kort nå selges via Inatur. De eneste utenom er kort som reiselivsnæringen i området har fått (disse bedriver - såvidt jeg vet - "førstemann til mølla"-prinsippet og ikke søknad/tildelning) , og eventuelle "gjenliggere" av tidligere tre-års kort. I alle tilfeller vil det vel allerede være betalt for.... Det kunne derfor vært interessant å vite hvordan tildelningsprosessen her har foregått? Mvh Dagl

Kniven er laget til en oppdretter av Rød og Hvit Irsksetter. Hun trener mye på fasan. Hunden i ene scrimmet er hennes egen hund. Blad av Per Glerup Skaft i reinhorn og vulkanfiber Slire i reinhorn, tysk rårandslær og geiteskinn. Ris og ros mottas med takk. Mvh Dagl

Mange takk for all ros! Har aldri talt stikkene... har aldri telt antall timer på en kniv totalt sett heller... Men scrim som på denne, som dekker hele skaftet, går det minst en arbeidsdag til. Altså 8-10 timer - på hver side. Motivene på denne siste kniven er valgt i sterkt samråd med bestiller / eier. Utgangspunktene er bilder som han selv har tatt på sine hunder. Så er det lagt til busker, fugler, ..... etterhvert. Har to kniver til som snart blir presentert. Bare de blir levert til sine eiere... Mvh Dagl

Takk for det! Ble sendt med posten idag.... Mvh Dagl

Ny kniv ferdig. Eier har både stående (Gordonsetter) og skjellende (Norbottenspets) fugelhunder. Han har også en kennel, og ville ha med kennelnavnet på kniven. Han ville også ha en del scrim.... Denne kniven har - kanskje - i overkant mye scrim. Men etter kundens ønske... Forøvrig blir denne kniven sendt til Elverum... Blad av Per Glevert. Skaft av reinhorn og vulkanfiber Slire av reinhorn, tysk rårandslær og geiteskinn. Ris og ros mottas med takk. Mvh Dagl

Sesongavslutning på isfiske for min del nå i helgen. Jeg fisket lørdag og mandag. Isen var tjukk, men dårlig øverst. Etter mye leting og ingen napp gikk jammen ei røye på - akkurat idet jeg hadde tenkt å gi opp. Tilslag på refleks, og den var på vei opp nesten før jeg skjønte hva som skjedde... Den gikk ganske friskt, og jeg lot den gå litt ved iskanten. Men til slutt kom den opp, men kroken løsnet akkurat i vannskorpa! Fikk tak bak gjellene og dro den opp med handa. Ganske pen røye! Nedi med blinken igjen. Kjente med en gang at det var mer der! Flere ganger bortpå, men den satt ikke. Trodde jeg hadde den, men nei - etter kanskje en meter var den borte. Nedi med blinken igjen. Ingenting å kjenne.... Opp med blinken - er maggoten borte? Fikk se at tafsa hadde røket... Man får svi for dårlige rutiner og slurv... hadde sett at den var en knut på lina... Jeg hadde med reserve - tafse som var knyttet til en fluensnapper, og etter litt om og men fikk jeg byttet. Nå hadde jeg bare en ren krok, og hang på flere maggot.. Med det samme var det noe bortpå - så hadde de ikke forsvunnet! Men de var bare bortpå, de satt ikke. Holdt stikka rolig - kjente ett tungt men forsiktig drag. Tilslag - og den satt! Også den gikk friskt, så den fikk også gå litt ved iskanten. Begynte å gjøre hullet rein for is med isøsa, men like før jeg så ned til fisken så kom den opp. Fylte ishullet..... Hjalp den opp med handa, men denne satt godt! Skikkelig fin røye var det også! Nedi igjen, men kjente ikke noe.. Opp igjen, var jeg for gjerrig med magoten? Men så at fluesnapperen hadde løsnet og hele tafsa var borte! Hadde ikke flere reserve... Løp etter reserve-stikka, men når jeg kom tilbake var det ikke mer å kjenne. Fant heller ikke igjen stimen. Men jeg var fornøyd. Veide fiskene hjemme, og de veide 375 og 535 gram Den største - og siste - var nok vinterns største fisk for min del...! En veldig bra avslutning! Nå ser jeg fram til isfrie sjøer, og stangfiske! Mvh Dagl

Har svart deg i denne tråden: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=23&t=36226&p=1204639#p1204639 Jeg har ikke laget slire i elghorn, og har dessverre ingen bilder å vise. Mvh Dagl

Man kan godt lage slire i elghorn. Skaft også - for den delen. Men elghorn har to ulemper: - det er veldig hardt - margen synes dårlig. Den første ulempen er mer av sekundær art. Det gir bare mer jobb. Det er heller ikke så enkelt å gravere / scrimme i elghorn fordi det er hardt. Det vil gjerne "sprette" av små flak av horn, og det blir urene graveringer/ scrim. Men utover det så er elghorn greit å bruke. Jeg bruker det iblant i deler av skaftet. Margen synes dårlig på elghorn. Både på rein- og elg så er det marg i midten av hornet. Dette er ett porøst område. Man vil helst ikke ha dette fram, da det vil trekke til seg vann for eksempel. Det gir heller ingen fin flate når man pusser. Man kan - om man er uheldig - tette porene med flere påfyllinger av tynt superlim. Men det er en nødløsning. Problemet for elghorn i så måte er at margen synes dårlig, og det er da vanskeligere å bedømme hvor mye man har å gå på før man får gjennomslag. Slip til enden av hornet, med stadig finere korning. Tilslutt vil du se området jeg snakker om. Da kan du bedømme det skikkelig. Mvh Dagl

Hei og takk for ros! Angående optiker - verktøye, så har jeg en bekjent som igjen har en bekjent..... Jeg kjøper nå av grossist direkte, men de skal egentlig ikke selge til vanlige forbrukere uten orgnr... Vet ikke om jeg tør publisere det av den grunn. Men jeg anbefaler å gå til en optiker, å høre om det kan være mulig å kjøpe utstyr av eller via ham. Mvh Dagl

Jeg kjøpte dette - her: http://www.villmarksbutikken.net/Produkter/Fiske/Ekkolodd/Humminbird-140cx-Fishin-Buddy Det er til god hjelp, men man skal ikke stole 100% på dem. Jeg har flere ganger fått fisk som ikke vises på ekkoloddet, og likeens har jeg sett "fisk" som ikke er der. Det gir spesielt utslag når man nærmer seg land eller grunner, der det kan gi utslag mot steiner, tømmerstokker etc. Dette gjelder sidevisningen "Sidefinder"- "Sideview". Rett ned er det nok mer korrekt. Man må bruke det litt for å lære seg dette. Men jeg praktiserer - bedre å bli "lurt" flere ganger, enn å gå forbi fisk.. Nei, jeg mener ikke at røya er stasjonær. Den vandrer. Ørreten er mer stasjonær. Du har helt rett. Dog kan røya oppholde seg ganske lenge i ett område iblant, endog stå helt stille på samme sted over lengre tid. Både stim og enkelt-fisk. Tradisjonelt er det jo vanlig å sitte ved noen få hull, gjerne som er fôret, for å pilke røye. Som regel pilker man da nær bunnen (men varierende høyde anbefales da røya er pelagisk). Men det er ikke vanlig i denne sjøen. For det første går fisken nær isen, så man pilker på 2-6 meter under isen som oftest. Dette gjelder over hele sjøen, også når det er nesten 20 meter dypt. Dermed er ikke fôring særlig effektivt, og ikke utbredt selv om det forekommer i denne sjøen. Selv om røya vandrer, så får de som går og leter, mest fisk. Men jeg presiserer, dette gjelder i denne sjøen. Jeg har ikke stor erfaring i andre sjøer. I forrige innlegg skrev jeg veldig lite om selve fiskinga, da jeg ikke trodde så mange leste her. Men noe har jeg å dele lell... I ett hull fant jeg en stim. Den stod holdt seg der veldig lenge, og jeg fikk tilsammen 10 fisker i samme hullet. Men de tok dårlig, og jeg holdt vel på i over en time. Også disse var såpass høyt at jeg så dem med kikkfiske, og kunne observere adferden noe. De svømte rundt blink og agn, men uten å interessere seg veldig for agnet. Ofte kunne de være på vei - og noen ganger ta agnet - når det ble holdt rolig. Andre ganger virket de mest bestemte når det var god bevegelse på skje og agn. Jeg forsøkte også nå med mormyskha, og fikk to på dette denne gangen. Men de virket ikke på noen måte så interesserte når jeg fisket med mormyskha. Etter en fisk oppe, så ble de borte. Ned med lokkeskje igjen, og de kom tilbake. Så skjea lokker helt klart, og man kan få på mormyskha når det er fisk der. Men faktisk var det oftere at jeg fikk på den vanlige kroken under lokkeskjea... Forsøkte også mormyskha under lokkeskjea, men det var ikke mer interesse av den grunn. Forsøkte forskjellige fargekroker, uten at det ble noen endring. Det jeg ikke forsøkte, og som jeg heller ikke har, er balansepilk. Ikke forsøkte jeg flue (opphenger) heller. Når det så ut til å være slutt gikk jeg til sekken, spiste og tok en rast. Lette litt mer, men endte ved samme hullet uten å finne noe andre steder. Igjen var det fisk der, jeg hadde på ei som jeg mistet i ishullet. La meg ned og så at det var bevegelse der men fikk ingen fler. Altså holdt de seg veldig lenge - i flere timer - i samme område. Sikkert var de litt på vandring innimellom, men kom tilbake. Dog var de veldig kresne. Men det skal sies at det er i ett område der det er fisket mye i vinter, og de har vel sett en røyeblink med krok under før..... Nuvel, vet ikke om det blir mer pilking i vinter, men håper på en dag eller to til. Mvh Dagl

Joda, det ble noen sånne denne helga også... Mvh Dagl

Takk for ros, alle sammen! Elgkua (som alltid går først) hadde bøyd hode på det bilde jeg brukte som basis. Måtte legge til litt rusk og rask på bakken, så det ser ut som om hun må se nøye foran seg..... Mvh Dagl

Ny kniv klar. Denne ble bestilt for lenge siden - og klar for en uke siden omtrent - men ble levert igår som 60-årsgave. Blad av Per Glerup. Skaft av reinhorn, elghorn og vulkanfiber. Slire av reinhorn, tysk rårandslær og geiteskinn. Hundemotivene er av eierens egne hunder. "Rasteberget" er kennelnavn, og "buen" over dette er konturene av - Rasteberget. Mvh Dagl