Dagl

Joda, det ble en helg til. Eller ihvertfall halve helga.... Var på isen som første mann på lørdagen. En gjeng hadde ligget i telt, og jeg regnet med at de hadde gjort ett skift allerede når jeg kom ned. Jeg gikk dit jeg pleier å pilke. På andre hullet jeg slapp ekkoloddet nedi så jeg fisk 10 meter unna. Boret på det og slapp nedi. Stod noen minutter, men så var den på! Herlig, hadde jo knapt begynt... Nedi igjen, stod såpass lenge at jeg misstenkte det var bare ei, da gikk ei til på. Så ble det stilt. Men det var en kjempegod start! Så flere fisker i området på ekkoloddet, men fikk dem ikke. Gikk tilbake og peilet videre, fant fisk på annet sted og boret. Fikk to der også. Helt greit. Så at det begynte å komme mange fiskere på isen, men alle gikk nordover sjøen. Tilslutt stod jeg igjen alene i området. Hmm. var det der det var skikkelig bett? Hos meg var det fisk, men den tok dårlig. Jeg bommet på flere, og noen mistet jeg på vei opp. Fikk 5 i ett hull, men det gikk en god stund mellom hver, men jeg kjente stadig at det var noe innom... Men så ble det stille. Jeg så en gang at det var fisk like under ekkoloddet, og la meg ned for kikkfiske. Og jaggu fikk jeg se røya! Eller røyene - jeg så minst to. De svømte over blinken, under blinken, slo til agnet med sporden... men beit ikke. Jeg kjente ikke noe. Tilslutt klarte ikke den ene å styre seg, men beit på. Jeg slo til, men den satt ikke og løsnet! Kanskje var jeg litt for rask. Og da ble de borte. Men en artig erfaring, første gang jeg har lykkes med å få se røye under pilkehullet! Senere kjente jeg fisk i ett hull, men den tok ikke. flere ganger var den bortpå uten å ta skikkelig. Men den (eller de...) kom igjen. Tilslutt satt ei, og jeg fikk den opp. Jeg spiste, og tok så en lang runde nordover dit "alle" var. Fant ikke fisk noen steder, og når jeg snakket med dem så hadde det vært umulig nesten... noen var da kommet på isen, men ikke mange.... Så jeg gikk tilbake dit jeg var. Spiste litt til og tok en "finale-runde". Igjen fant jeg fisk, men igjen var den veldig vanskelig. Ofte bortpå uten å ta. Men jeg fikk opp to etterhvert. Jeg skjønte at det gikk fisk under i ett lite område, og slo meg til der. Fisket i to-tre hull i nærheten av hverandre annenhver gang. Igjen la jeg meg ned for å forsøke kikk-fiske. Og der var det fisk! En skikkelig stim, jeg så 5-6-7 om gangen rett nedafor hullet. De svømte over, under, forbi, rundt... snuste på agnet.. ei kom i fart, åpnet kjeften, men dreide av i siste sekund. Ei gapte over maggoten, spyttet ut igjen.... Noen beit på, jeg gjorde tilslag, men de satt ikke. Fortærende! Tilslutt fikk jeg klart å huke ei og fikk opp den. Jeg fikk etterpå flere på, men de hadde lett for å slå seg av i iskanten. Lærte at om man ligger på isen, så er det lett å ikke dra midt ihullet og dermed blir det lett for dem å slå seg av i iskanten. Forsøkte også med mormyska, og hadde på to på den. Men også disse slo seg av i iskanten. Jeg kom til at jeg var for ivrig.. det ble stille med mormyska, og jeg slapp ned blinken igjen. Etter ei stund så jeg det var bevegelse igjen. På ny var det hele stimen der, og på ny kretset de rundt uten å ta. Tilslutt kom det ei og beit på, den satt! Men nå hadde jeg lært, og fulgte nøye med når jeg nærmet meg iskanten. Så med en gang at det kunne bli vanskelig, for den gikk hardt. Så jeg lot den gå litt. Ganske snart ble den sliten og jeg fikk hodet inn i ishullet og opp. Røya var pen, men ikke noen kjempe. Kanskje 300 gram. Nå var fisken borte, og jeg måtte også gå opp av isen. Så jeg avsluttet der. Trolig ville de kommet tilbake, og jeg hadde nok klart å lure noen til der om jeg hadde holdt på. Men jeg lærte en del av dette. Ofte kan det være en stim der, men du kjenner ingenting... Når fisken går høyt, kan den være svært sprek mot iskanten og lett for å slå seg av - Viktig å følge med å ta det rolig ved iskanten! Forsøkte med mormyska gjorde at jeg også vil forsøke det igjen ved lignende tendenser. Jeg endte på 14 røyer, og var godt fornøyd med det. Bilde av de to første, samt de 5 fra samme hull. Forhåpentligvis er det nye tak neste helg! Mvh Dagl

Joda, kommer til å sende inn en. Er litt usikker på hvilken det blir - men ihvertfall ikke denne siste.. Det står mellom to, er litt usikker ennå. Men det blir sendt inn en kniv dit Om det blir premie - kniv, er jeg like usikker på som alltid..... Mvh Dagl

Mange takk for ros, @balter. Jeg har vel ingen direkte tradisjoner som jeg viderefører. Jeg lager bare kniver som jeg synes blir fine sjøl. Men knivtypen er samisk i opprinnelse. Jeg har alltid syntes at disse hornknivene er svært fine kniver. Jeg vurderte å kjøpe en, men syntes de var for dyre. Så dukket en artikkelserie opp i ett svensk jaktblad (i Sverige er det betydelig fler som lager hornkniver enn i Norge) om hvordan man laget seg hornkniv. Jeg kastet meg på, og gjorde ett forsøk. Den første var ikke særlig bra, den er dog fortsatt i bruk. Men det viste seg at jeg syntes det var moro, og etterhvert fikk jeg også litt mere tak på det. I vår/sommer kommer min kniv nr 35 til å bli ferdig. En hornkniv lages av horn - naturlig nok. Kan være rein eller elg, sikkert hjort også uten at jeg har prøvd det. Mest brukt er rein. Av hornet kommer den hvite fargen - litt avhengig av hornets kvalitet. Halvhornskniver - altså med en lærdel i slira - er det jeg har laget. Men man kan også lage helhornskniver, som er vanskeligere og mer tidkrevende. Det har jeg ikke gjort ennå. Man trenger også horn av god kvalitet for å gå på noe slikt. Jeg lager kniver med dette som utgangspunkt. Ofte er knivene bestilt på forhånd, og de lages delvis i samarbeid med kunden og ifølge hans ønsker. Eller jeg lager etter eget hode, og har da ett utgangspunkt men ting blir til mens man jobber. I dette tilfelle er kniven bestilt av en kamerat. Bladet valgte han sjøl, og siden kniven skal henge på hytta hans i vekslende temperatur valgte vi gjennombrutt slire. I tillegg til å vise fram ett fint knivblad, sørger det også for lufting og man unngår i stor grad risiko for rustdannelse i vekslende temperatur. Scrim-motivene er valgt til kjøper. Hunden er hans egen, rypa er ett tilfeldig bilde. Graveringene er klassiske hornkniv-graveringer som er vanlige på hornkniver og har utspring i samiske motiv. I den grad det er bæring av tradisjoner, så blir det altså de samiske som blir nærmest. Men jeg vil påpeke at jeg ikke er en utøver av Duodji. Det er samisk for å lage noe, og brukes både om håndtverkeren og det som blir laget. Imidlertid er det ett yrke med utdanning, og jeg er ikke utdannet. Ikke er jeg av samisk slekt på noen måte heller, og har ikke noen tilhørighet med samer forøvrig. Kanskje dette var litt mer enn du tenkte, og kanskje ikke jeg besvarte spørsmålet ditt helt allikevel. Men jeg gjorde så godt jeg kunne .. Mvh Dagl

Vil gjerne ha mulighet til renskjæring etter sying. Ikke alltid at det havner helt rett i forhold til spor i hornet, og ved krympingen kan det forskyve seg noe slik at det blir skjevt. Ikke alltid at syinga blir helt korrekt og rett heller.... Har hornet topp kvalitet, trekker det ikke inn. Men det vet man ikke alltid, små porer som narvsverte trenger inn i, er ikke lette å se. Alternativet er å la den kanten være ufarget, den synes ikke særlig lell. Mvh Dagl

Farger selve læret før sying. Renskjærer kanten nederst, og når den farges kan det iblant trekke narvsverte ned i hornet. Litt avhengig av hornets kvalitet på akkurat det stedet. Mvh Dagl

Det er ikke limrester, det er narvsverte som dessverre har sugd seg ned i hornet da kanten ble farget. Mvh Dagl

Hei! Lenge siden jeg hadde noen kniv ferdig. Nå har jeg faktisk to, men vil vente med den ene til mottaker har fått den. Jobber med flere samtidig, og derfor blir det litt "hull" i nummereringen på presentasjonene da de blir ferdig litt ulikt ... Men uansett; Her er en kniv som en kamerat skal ha. Han har hatt engelsk setter, er ivrig rypejeger. Han ville ikke ha noen store scrim - bilder, helst ikke med farge i det hele tatt. Løsningen ble slik: Blad av Poul Strande Skaft av reinhorn, slire av reinhorn og tysk rårandslær. Det ble litt mye usymmetrisk gravering på slira. Han ville ha gjennombrutt slire, og det ble ett enkelt "vindu" med gravering rundt. Selve kniven er jeg dog mer fornøyd med. Ris og ros mottas med takk! Mvh Dagl

Flotte kniver alle sammen! Mvh Dagl

Flotte kniver! Mvh Dagl

Hei igjen. Etter å ha tilbrakt et anseelig antall timer med gravering i helga, husket jeg (faktisk) også på å ta bilde av graveringsstålet slik det ser ut nå: Det er slipt ned til å bli kortere, kan nok bli enda kortere med tida. Dette verktøyet har mulighet for å ta ut selve stålet. Det er da slipt i begge ender, og man kan ha ulike lengder / vinkler på eggen om man vil - og dermed bytte. Eller man vil bytte ut stålet helt og holdent. Mvh Dagl

Det er flere tråder her på kammeret, hvor flertallet er ueing med deg. Kort fortalt; med bukker i brunst, mener de at en må være mer omhyggelig med hygiene under utvoming og slakting i terrenget. Så i tilegg til kammersøk, kjør også et vanlig Googlesøk. Her en en trådene: viewtopic.php?f=21&t=8420. Men som du skriver, så er dette nå urelevant for TS, da han ikke har bukkekort. Jeg har lest tråden tidligere, og mener dette gjelder for hjort, der det helt riktig har vært en del diskusjoner. Når det gjelder rein, har jeg aldri snappet opp noe som indikerer uenighet om at bukk i brunst har brunstsmak. mvh Dagl

Elghorn er veldig hardt i forhold til reinhorn. Det går å gravere i elghorn, men som du sier så er det hardt. Det kan gjøres mykere ved å legge en våt - og gjerne varm - klut over graveringsstedet en snau halvtime før gravering. Det gjør både elghorn og reinhorn enklere å jobbe med. Men elghorn er også såpass hardt at det blir litt sprøtt. Noe som gjør at små biter knekker av utenfor linjene, og det blir ikke helt "rene" linjer. Man merker det spesielt på scrim, men også under gravering. Jeg har kjøpt reinhorn litt forskjellige steder. Du får kjøpt reinhorns biter både av knivmaker butikker, og på messer. Desidert best å kjøpe på messer, der du kan se på bitene på forhånd og vurdere margen. Marg finnes i både elghorn og reinhorn, og er en porøs del i midten av hornet. Margen er dog mer synlig på reinshorn enn på elg. Dette området vil man ikke ha fram, da det blir umulig å jobbe med for å få en glatt flate. Det vil suge til seg fukt, og i det hele tatt lite egnet. Skulle du få marg gjennomslag - det vil si at du sliper så mye at margen kommer til syne - så kan man begrense skaden ved å dekke området med tynt superlim. Det trekker inn i porene, og man må påføre flere ganger før man får fylt opp. Det blir ikke bra, men det begrenser skaden og gjør at det ihvertfall ikke trekker vann. Marg gjennomslag VIL du oppleve før eller senere... Trikset er å splitte hornet. Fjerne den "innerste skiva" med mest marg, slik at du får to ytterdeler med mindre marg igjen. Lime disse sammen igjen til en skaft-del. Limfugen kamufleres med en gravering over, men man bør passe på at limfugen er rett i forhold til bladet når man limer det på. Ellers vil graveringen bli skjev i forhold til bladet... Skal det være slire, legger man en treskive mellom med kontur for bladet utskjært. Eller man freser ut plass til bladet i horn-delene - før man limer. I det siste pleier jeg å gjøre sistnevnte, men tre-plata er ganske enkel til å begynne med. Ellers kjøper de svenske knivmakerne ofte direkte av samer, og jeg har også kjøpt flere ganger av en same utenfor Røros. Jeg fikk tipset av Stig, men det er lenge siden jeg handlet med ham og husker ikke helt navnet. Forøvrig har jeg i senere år funnet mye fallgevir av rein, og har brukt disse. Man må regne med å "skrote" en del, av den grunn at de har for mye marg. Her kan det også være sprekker dersom horna er gamle, men det ser man ute i felten og lar horna ligge. Marg kan det også være for mye av på horn du kjøper... En annen svensk knivmaker som pleier være på Elverum, sa at han kun brukte rundt 25% av horna han kjøpte av samer.... Med kilospris på 150-200 kroner, der hele hornet teller og du kun bruker noen deler av dersom margen er liten nok, så blir det fort kostnader for en fin kniv.... For å teste ut reinhorn og gravering anbefaler jeg å kjøpe noen biter av en knivmaker forretning. Ofte er de brukbare, om enn ikke perfekte. Om du har mulighet for å kjøpe på en messe, eller gå innom en butikk å handle over disk, så er det best da du kan vurdere margen. Jørn Jensen på Lillestrøm har ihvertfall horn i butikk, men det er sikkert flere andre også. Håper noe av dette er forståelig, og bare spør om noe er uklart! mvh Dagl

Kan jeg spørre om hvorfor kjøttet kan være verdiløst? Jeg har ikke løyve på bukk, simle og kalv. På bukkene som går i brunst vil brunstsmaken gå i kjøttet og kjøttet vil av den grunn smake vondt. Derav er kjøttet verdiløst. Med kort på simle og kalv unngår du jo denne vurderingen Mvh Dagl

Hei igjen. har nå oppdatert tråden: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=23&t=36226 med bilder igjen. Han du snakket med på Camp Villmark heter sikkert Stig Sjunneson (stiller alltid i blå busserull... eldre kar med bart). Han er (isåfall) leder i Svensk Knivforening. Det var av ham jeg kjøpte graverings stålet... Han har vært litt av en slags mentor for meg faktisk.. Han har hjemmeside, men vet ikke om han selger graveringsstål via den. http://www.hornknivar.com/?lang=sv Men siden du smir sjøl, så fikser du deg stål på egen hånd. Det viktige med stålet er at det er ganske hardt, det skal jo skjære i horn. Dessuten skal det ikke være for stort. Eggen på mitt nåværende jerner vel ett par millimeter langt bare. I bildetråden bruker jeg først ett gammelt som har altfor lang egg, mens når jeg graverer opphenger-knappen har jeg kjøpt jern av Stig. Dog er det betydelig slipt til kortere egg nå.... Skal man gravere snirkler og kjappe buer, kan det ikke være langt. Det kan også gjerne være slipt med litt helling i forhold til skaftet, slik at man skjærer mest med en av spissene på eggen. Om jeg gjør meg forstått... Da kan selve eggen være litt lenger. Få tak i en bit reinhorn, slip den blank (korning opp mot 1500-2000). Legg en våt klut eller vått papir over i en 20 minutter før du begynner. Da blir hornet mykere å jobbe med. Forsøk deg så fram litt. Først rette linjer, så buer og svinger etterhvert. Blir morsomt å se resultater og utvikling etterhvert! mvh Dagl

Hei! Etter flere forespørsler er tråden nå oppdatert med bilder igjen. Håper det er til glede for nye og gamle lesere mvh Dagl

Jeg har hatt enkelte spørsmål om å få inn igjen bildene etter at de ble borte. Men det er nok litt jobb å få til. Skal gjøre ett forsøk etterhvert, så får vi se. Av verktøy er det ikke så mye du trenger for å gravere. Graveringsstål er en selvfølge. Dette kan kjøpes, eller lages selv. Mange har laget seg dette ved å slipe til en HSS-bor til egg og sette skaft på dette. Jeg har kjøpt meg graveringsstål på ei messe av en svensk knivmaker. Jeg har ikke noen bøker eller tips om video etc. Jeg gikk heller ikke noe kurs. Tror ikke det er mange slike i Norge, da det ikke er så mange som driver med slike kniver i Norge. i Sverige derimot, er det betydelig fler. Jeg kan også tipse om knivforumet i Sverige: http://www.svenskkniv.se/forum/ Med login: "knivar" + "tillforum". Her er det masse tråder om gravering og gode tips om du leter litt. Prinsippet er at du skal lage en V-fomet strek i hornet (om du ser i ett tversnit..), som du så fyller med farge. Begynn med enkel strek, og jobb deg videre med kurver og etterhvert skarpere svinger og mønstre. Å gravere er også å tegne mønster. Her finnes en del oppskrifter, men jeg har mest lært/kopier av andre. Skal forsøke å få inn bilder igjen i tråden, følg med etterhvert. Mvh Dagl

Økokrim gikk på ett kraftig nederlag i ulve saken i Hedmark. http://www.tv2.no/nyheter/8192484/ Mvh Dagl

Nok en helg på isen, og for en helg det ble! Lørdagen startet med snøvær, vind og tåke. Men det bedret seg utover dagen, og på slutten skein sola så fint. Varmt ble det også.. Gåseflokkene har begynt å komme, og steinfluene kryper på isen.... Det er TIDA på røya... Lørdagen gikk det litt tid før jeg fant fisk, men fikk etterhvert opp tre på ei grunne. Lette videre, tok opp ei her og ei der. Hadde på to på ganske dypt vann som jeg mistet på veien opp. Det irriterte meg, var jeg ikke god nok til å kroke fisken? Så på ekkoloddet at det stod fisk i nærheten av ett oppboret hull, og forsøkte der. Etter ett minutt eller to, var første innpå. Fikk 5 i ett hull! Jeg plukket noen til utover ettermiddagen, og endte tilslutt på 14 røyer. Veldig godt fornøyd med det! Søndagen opprant med strålende vær, og jeg var på isen kvart på ni omtrent. Ikke i otta, men bare 4 fiskere før meg - 2 i nærheten, og de to siste lenger unna. Gikk på samme sted som lørdagen, så fisk på ekkoloddet med en gang men den tok ikke. Flyttet meg og fisket i flere hull i området. I ett av de fikk jeg napp. Men den satt ikke. Ned igjen. Nok ett napp, og nå fulgte den med en bit, men slapp ved iskanten! Pokker - hva er feil? Ser at det kommer ett kjent par på isen, de får fisk med en gang. De to som var før meg fikk også en eller to. Hmmm.... Kjenner jeg blir litt stressa..... Kjenner ikke mer, så jeg begynner på en "runde" for å lete. Går samme runde som dagen før. I første hull ser jeg at det er fisk rett under, men på 5 meter. Ok, jeg kan prøve den - tenkte jeg. Men husket gårsdagens fadeser på dypere vann, og var litt skeptisk.. Men jammen smalt den på, og den ble med helt opp! Herlig, dagens første fisk på isen. Alltid godt, da fisker man med senkede skuldre etterpå! Jeg kjenner ikke noe mer, og gjør meg klar til å fortsette på "runden". Slipper nedi ekkoloddet for å sjekke før jeg går, og ser fisk litt bortenfor. Borer på de, men de blir skremt og forsvinner. Ser fisk nærmere ennå, og plutselig er det mer fisk rett ned... Slipper nedi samme hull igjen. Ganske snart er ei på forsiktig.. bommer på den. Men snart er det på igjen, og nå sitter den! Nedi igjen, men stilt. Jeg er sta og står der. Ny røye forsiktig på, men den sitter. Får åtte røyer i samme hullet! Ikke helt bananas, og forsiktige så en må lure de på. Men for en start! Tester de to hullene jeg har boret i nærheten, og får ei til i ett av de. Ni røyer, og klokka er bare elleve (bildet har ikke med den siste)! Tilbake til sekken, sørger jeg for bevaring av fisken ved å bore hull i isen å legge den nedi. Ser på nytt fisk i nærheten, og forsøker i oppboret hull i nærheten. Får to stykker der, ganske pene. En annen fisker har kommet bortil, står å prater med ham ei stund senere og fisker litt halvhjertet. Så kjenner jeg at ei er på - veldig forsiktig. Litt etter er den på igjen, men tar ikke skikkelig - jeg bommer. Står litt til, nytt svakt napp, men så sitter den! Ei stor og fin røye, veldig rød i buken (dessverre er de da ofte hvite i kjøttet..) ! Spiser litt, og etterpå tar jeg en lengre runde for å lete litt andre steder. Ser ikke fisk på lenge. Tilslutt ser jeg ei rett under hullet jeg har ekkoloddet i, og slipper ned. Jammen får jeg den! Ender ved hullet jeg fikk åtte stykker, men ser ikke noe der da. Peiler en gang til før jeg kommer til sekken, og får signal 15 meter til side. Borer nytt hull og slipper ned. Ganske raskt sitter det ei på! Fin røye. Nedi igjen, og kjapt ei til! Ny maggot og nedi igjen. Var jeg for sein? Nei - ny røye på, og ei til ganske kjapt. Så drøyer det, skulle akkurat til å dra opp for å sjekke maggot da slår enda ei på. Ny maggot og ned igjen. Men nå er det stille. Det ble den siste. Og den var stor og fin, en god "finale". Har ikke med vekt på isen så jeg har ikke veid den, og vil derfor ikke si noen vekt. Men anslagsvis mellom 350-500 gram. Endte på 18 røyer, og ser superfornøyd. Både med dagen - og helgen! Nå får vi se om det blir flere turer. Isen holder nok, men det er andre ting som står på programmet også... Mvh Dagl

Skryte litt idag også.... siden ingen andre skryter.... Bra helg på isen. Endte på 14 røyer lørdag, og 18 på søndag. Delvis fint vær, og spesielt søndagen var strålende..! Mvh Dagl

Jeg er gammel DFS-skytter, og vant med reim. Dog er match-reimer for tunge. jeg bruker en slik http://www.landro.no/Skyterekvisita/Remmer-og-klemmer/Jaktmatchreim-mod.-Landroe-m-antigi-nylon-med-vaapenreim Synes den er veldig grei. Men i praksis blir det ofte å legge an på noe i villreinfjellet. Sekken, en stein, tue.... utnytt terrenget. Lær deg å finne stilling med anlegg, og bruk det. Jeg pleier ofte å ta med den sammenrullede fjellduken framover når jeg smyger. Børsa hviler mykt på den under ansmygning, den gir bittelitt kamuflasje, og er en ypperlig "anleggs-pute". Mine (få) rein har jeg ofte skutt på den måten. Angående slakting, søk på youtube.com - så finner du sikkert noen greie videoer for slakting. Husk at kniven er skarp, og ha med bryne. Lykke til! mvh Dagl

Oi, her var det jammen mye snadder! Vakre kniver alle sammen. Tror jeg personlig holder en knapp på den med ibenholt og gul metapol Mvh Dagl

Dårlig med oppdateringer her - ingen som pilker? Pilket i påsken, og endelig har jeg noe jeg vil skryte av..... dog skal det sies at mange fikk fler enn meg... Endte på 40 røyer i påsken totalt, hadde en "gull-dag" med 22.... Mvh Dagl

Lenge siden denne tråden er oppdatert, ser jeg - og den har gått meg hus forbi..... Jeg fisker hele året, men er nok mest "lidenskaplig" rundt pilking. For tiden røyepilking - da jeg synes røya er en svært god matfisk og morsom å få. Dette blir min fjerde sesong her, og fangstene har vært små fram til nå. Mye å lære, og bratt læringskurve....mange turer uten fisk og noen med 1-2 fisker. Men det hjelper på.. Ifjor gikk jeg "på en smell" og kjøpte ekkolodd. Uten at det har økt fangstene betraktelig - før nå... Det er ulike meninger om ekkolodd, og noen steder er det forbudt - men ikke der jeg fisker. Jeg ønsker ikke å starte noen debatt om dette emnet.! Årets sesong startet i romjula, og selv om bettet var bra fikk jeg ikke all verden. Men jeg fikk fisk.. Neste forsøk var første helga i Mars, og jeg fikk fisk da også. Men ikke mange (3). Dog fikk jeg fisk jeg hadde funnet på ekkoloddet... Påsken har - bortsett fra en dag - ikke hatt det store bettet. Men jeg har fått fisk hver dag, og endte på 40 fisk tilsammen i påska. En dag var en skikkelig "gull-dag", og jeg endte på 22 røyer. Og jeg begynner å få fisk jeg finner med ekkoloddet. Jeg har så langt fått fisk hver dag - bank i bordet - og fler for hver dag. Det er noe jeg gjør nå som er mer riktig enn det jeg gjorde tidligere. Har byttet litt fram og tilbake på utstyr, og er ikke sikker på at noe av det har gitt utslag. Ekkolodd er en stor hjelp, men tidligere hjalp det ikke da jeg ikke fikk fiske til å bite sjøl om jeg så den. Nå får jeg den i større grad til å bite.... Dog kan man ikke stole på ekkoloddet. Flere ganger får man fisk selv om man ikke ser den på ekkoloddet. Siste dagen fikk jeg tre pene røyer like etter at en kamerat hadde gått fra stedet da han erklærte det for "tomt" med sitt ekkolodd... Når det stilnet igjen og jeg heller ikke så noe gikk jeg, men vi så utslag like etterpå lell... Å skrive noe spennende om pilking faller meg ikke like lett som å skrive om jakt. Man står jo liksom bare på isen og ser ned i ett hull til fisken enten tar eller man vandrer videre. Og får man en fisk, så er det fort av med den og blinken ned i hullet igjen. Har man flaks er det en liten stim, og man kan få fler. Noen ganger veldig mange - men dette har ikke jeg opplevd. Min største fangst er vel 6 i ett hull, og 8 på to hull like ved hverandre. Men jeg skal forsøke å formidle noe av det jeg opplevde på "gull-dagen", så får man bare hoppe over om det blir ensformig og kjedelig. Jeg var tidlig på isen, bare en var før meg og han stod litt lenger unna. Jeg åpnet i kjent område der det er boret mange hull før. Etter å ha forsøkt to-tre hull bortover, fant jeg fisk på ekkoloddet. Vanligvis er de borte etter at man har boret, men jeg gjør ett forsøk. Og jammen smalt det på ei fin røye nesten med en gang! Er det mulig? Blir stående ved hullet ei stund i tilfelle det er fler. Bytter til ett nabohull en meter unna og står der litt. Jammen får jeg ei til! Men så blir det stille, sjekker med ekkoloddet og det ser tomt ut. Vandrer videre og får etter nok ett par forsøk se fisk. Nå flere... Borer hull - men de flytter seg. Borer nytt hull, blir stående, senker ned blinken..... Men de lar vente på seg. Har de flyttet seg igjen? Nei - der hogg det! Og nå begynner en periode med bra bett. Det er nok en stim. De sitter ikke på med en gang blinken kommer ned, men det går ikke lenge mellom hver fisk. Bytter hull til nabo-hull iblant, men holder meg i området. I løpet av en times tid, og på to-tre hull, får jeg 10 fisker! En annen kamerat kommer til i håp om en slenger i utkanten. Joda, sier jeg - bor hull der. Der står det fisk! Han sitter i ett halvt minutt, og opp kommer ei fin røye! Vanvittig moro! Når klokka er til har jeg 12 fisker! Så blir det trått. Ser noen fisker på ekkoloddet, men ingen tar. De flytter seg fort og vandrer. Bort mot land ser jeg noen som står rolig. Borer opp gammelt hull, men får ingen. Sjekker igjen - joda, de står der. Men jeg har bommet med en meter. Nytt hull litt lenger bak. Og der får jeg ei etter en stund. Igjen går det lenge, men får ei til i samme hull, og enda ei i det første. Så blir det stille. Men ekkoloddet avslører at det er fler, men den står mellom disse to hulla og litt lenger unna. Borer på nytt, jo - den står der. Står lenge og fisker i dette hullet, sikkert 10 minutter. Så plutselig er den på, men jeg mister den! Da er det slutt her.... Jeg får enda to til så klokka to har jeg 16 fisker. Tar en runde på en annen kant. Ser fisk, borer, og de blir stående. Står lenge og pilker, i flere høydelag i vannet. Plutselig sitter ei på, men jeg mister. Drar opp for å sjekke maggot - og hele "tafsa" er borte! Pokker - så ergelig! Tilbake til sekken og knyter på nytt. I det samme hullet er det stille, men finner igjen fisk som jeg borer på. Også den sitter på etter ei stund, men igjen mister jeg. Nok en gang er "tafsa" borte! Hva pokker - kan jeg ikke knyte lenger? Har med meg en fabrikk-knytt "tafse" med enkel krok og fluesnapper i andre enden - setter på den og mye maggot. Finner nok en gang fisk og borer. Står lenge, men så er det på - forsiktig - sitter ikke. Ned igjen - er den borte? Nei, etter noen sekunder sitter den! Her får jeg tilsammen 6 røyer i samme hullet. Ikke med en gang blinken er nede, men etter å ha pilket en stund på hver. Noen er også bare såvidt bortpå første gangen. Dette ble "grand finale", og klokka fem ga jeg meg med 22 røyer! Det er like mange som jeg tidliger har fått på ett helt år...... De andre dagene har vært preget av sky fisk som stikker når en borer. Men også fisk som ikke vil ta, og mange hull uten å kjenne noenting. Men jeg har som sagt fått fisk hver dag, 5 på det meste de andre dagene. Neste helg er det vel nye tak..... Tar også med noen bilder: Mvh Dagl

Er ikke dette nøyaktig samme - eller muligens en fortsettelse - på denne tråden: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=45&t=118755 Om man ikke liker bladene, så slutter man å kjøpe dem, eller man engasjerer seg for å prøve å få journalistene til å skrive om det man liker. Så enkelt er det. Bladene har nok ikke råd til å komme å banke på døra til hver enkelt å lure på hva de liker å lese om. Men de er svært interessert i å få tips, høre om hva som kan forbedres og hva leserne vil med bladet. De ønsker nemlig å beholde lesere. Flere bladene har hatt meningsundersøkelser. Gidder man ikke svare på disse engang, så er det vel like greit å slutte å kjøpe bladene? Noen ønsker mer testing av kuler ser jeg. Jeg har sett meg lei på alle kuleteser for min del. Jeg har funnet de kulene jeg trenger, og driter i om ei håndlaget og sjelden kule eksploderer, kantrer eller ekspanderer i gelatin, is, våte telefonkataloger eller aviser på alle avstander mellom 100 og 1000 meter. JEG liker å lese jakthistorier, og gjerne de som ikke gir voldsom uttelling. For det er nettopp slik jakta som regel er.... Som man skjønner - og det er mitt poeng - så er smaken delt i hva man liker å lese om. Og sitter man bare hjemme og surmuler så skjer ingenting, og man kan heller bruke pengene på noe annet. Bladene har lesere de, for det er dem de lever av. Så det er mange NOK som liker dem slik de er. Men dersom de tror de får flere lesere og tjener mer penger ved å endre innhold - så gjør de det. For som ellers i verden idag, så er det penga som rår. At det ikke er blader som oppfyller alle sine ønsker, er fordi det ikke er mange NOK som har de samme ønskene. Jeg har vært så freidig å dele noen av mine jaktopplevelser - både her på kammeret og i ett av jaktbladene / bøkene. Nettopp med artikler som beskrevet ovenfor. Artikler som ikke bugner over av felt vilt, men forteller om mye slit, motgang og glede over hver enkelt felling. Noen fine bilder (håper jeg) og levende og ærlig tekst. Jeg ser at det er en del her som synes dette er bortkastet, og jeg forstår at for disse kaster jeg bort mye tid på å ta bilder fra starten av turen (ikke bare når det er felt vilt....), risikere å stå med kamera i hånda istedet for hagla når fuglen letter - bare for at du vil ha med DET bildet av bikkja i stand, gå frem og tilbake for å sette kamera på stativ, planlegge tekst, skrive den, bearbeide den, lese korrektur, levere inn artikkel og bilder etc etc....... Men for å være ærlig så driter jeg i det også. Lik artiklene - eller la være å lese dem. Verre er det ikke! Jeg kommer nok til å skrive om jakthistorier her inne med liten fangst videre også - fordi jeg synes det er moro å skrive og dele jakterfaringer. Og det er faktisk ikke så vanskelig. Ta bilder (jeg har fått publisert artikler med bilder tatt med mobilkamera), skriv tekst og send inn! Det kan ikke skje noe verre enn at de takker nei til artikkelen (som også har hendt meg flere ganger). Mvh Dagl

Ikke bare kniver...... Lager iblant noen andre småting med reinhorn.. Her to ostehøvler.. Mvh Dagl