Dagl

Jo, men her passer fargene bedre sammen allikevel - synes jeg. Men det er bare mine øyne... Denne var veldig fin, og jeg synes fargene ble veldig bra sammen. Jeg ser på linjene at de er korrekte. Allikevel får jeg en "uppnosig" følelse. Kan det være vinkelen på den hvite biten som gjør det? Eller så er det også skyggene på første bilde som lyver litt. Nok en gang en veldig fin kniv! Gleder meg til å se denne i slire, og hvilke fargevalg du gjør på den. Mvh Dagl

Ble litt feil - jeg tvilte ikke på at de var maiskolbe. Det var mer tenkt i retning " jaggu har han klart å få til og med en maiskolbe bit..." Det ser ut som om man kan stabilisere bortimot hva som helst.... Men fint blir det, og fint ble det på denne kniven! Mvh Dagl

Maiskolbe, du...! Veldig bra. Her synes jeg fargene har truffet veldig bra - innertier. Super kniv! Mvh Dagl

Se der, ja! Nydelig, som vanlig. Men jeg blir ikke helt enig med meg selv om den mamutt - tanna..... Den er utrolig fin - men jeg synes også at feltet blir litt "dominerende" og stikker seg ut i forhold til resten av skaftet. Hmm. Nei, jeg blir ikke helt enig med meg selv her.. Men nok en gang en utrolig flott kniv! Mvh Dagl

Jeg har selv ikke helt sansen for så lange kniver, og ikke blad med den formen i spiss..... (vet ikke hva det heter der spissen svinger opp). Men her er linjene helt i harmoni, og skaftformen perfekt. Det "flyter" bare videre. Suverent! Mammut-tanna står veldig godt mot bladets mønster. Jeg synes kanskje det er litt stor "overgang" til fargen i bjørkeknuten. Men er egentlig litt usikker... Form og håndtverk er på topp - som vanlig på dine kniver. Nok en flott kniv! Mvh Dagl

Heisann Jeg har en haglestokk jeg driver å sauser inn med olje. Dette er en Baikal hagle - altså ett arbeidsjern og ikke ett smykke - og skal behandles deretter. Imidlertid har jeg den troen at en godt behandlet stokk er ikke bare pen, den er også godt beskyttet.... Stokken har i vinter gått fra å være svært tørr - til mer mørk og olje (mettet?). Men jeg er usikker på når den er helt mettet... Det synes som om det ikke er noen endring lenger, men olja jeg nå legger på blir borte. Dagen etter påføring er det fortsatt fuktig, kanskje noen flekker som er tørre. To dager etter er så godt som hele stokken tørr. Men jeg har sett at det har begynt å bli olje på bunnen av våpenskapet der hagla står. Omtrent halve flaska med olje har gått med. Så spørsmålet er; er det bare å pøse på med olje, eller må man over på mer porefylling etterhvert (såfall hva skal man bruke)? slenger med bilde av olja jeg bruker, og ett av stokken når den har tørket.. og håper på noen råd. Mvh Dagl

Jeg har klippet litt i ditt innlegg, men har ikke fjernet noe, eller forsøkt å ta noe ut av sammenheng. Håper det er i orden. Du nevner to årsaker til at folk på landsbyda er imot ulv, hvorav ett betegner du som rasjonelt. Du trår i samme fellen som mange andre og mener at mange ikke har ett rasjonelt grunnlag for å være imot ulv. Tap av husdyr og sin altoppslukende hobby, samt livsgrunnlag er mer reelt, og høyst rasjonelt. Imidlertid kan jeg tenke meg å snu på dette. Hvilket rasjonelt argument har hver enkelt pro-ulv menneske for at akkurat DE ønsker ulv? Og hva er de konkrete fordelene med rovdyr (spesielt ulv) i Norges natur? Mitt inntrykk er motsatt. Mitt inntrykk er at pro-siden har høyest stemme, og er flinkest til å bruke media. Se gjerne på størrelsen på foreningene de representerer, kontra NJFF eller andre... Se også til Sverige, der små organisasjoner klarer å trenere vedtak bestemt i Riksdagen... For folk som FLYTTER ut på landet - ja. Men de fleste har bodd der i generasjoner, og fått rovdyrpresset tredd ned over ørene på seg. Mener du at folk skal selge og flytte fra gården som har vært i deres slekt i generasjoner? Er det det du mener med å velge å bosette seg ? Jeg er ikke enig i ditt standpunkt her. Men velger ikke å BOSETTE seg på den gården slekta har hatt i hundrevis av år. Det er befolkningsvekst i verden. Vi vet at verden kommer til å kreve mer mat i framtiden. Mat dyrket på norske gårder - spesielt kjøtt fra "frittgående" sauer - er noe av det mest økologiske man kan få. Jeg tviler på at noen av de landene du nevner kan skilte med like bra kvalitet på kjøttvarene. OM vi gir slipp på dette nå, så blir det svært vanskelig - jeg tror umulig, å ta det i hevd igjen senere. Så jeg er uenig med deg også her. Vi bør så langt vi kan produsere egen mat, om det så er til en høyere pris for landet. Det vil også være en stor fordel å holde bygda i hevd. Alt er ikke kroner å øre, og jeg mener det er verdt å ta vare på bønder og Norsk landsbygd - selv med subsidier. Si at subsidiene blir kuttet og mange gårder blir lagt ned. Hva skal folk gjøre da? JO, det sies at de må skape seg andre arbeidsplasser der de er. Arbeidsplasser i våre bygder er ikke mange, og infrastruktur med annet gjør det vanskelig med industri. Turisme gjenstår. Men hvor mange turister vil reise til Norske landsbygder der alt er grodd ned og ingenting er i hevd? Mange turister reiser til Norge for å oppleve fjord og fjell. La se fascinere av små fjellgårder og åkerlapper / enger oppetter bratte fjellsider. Men når disse åker og engene vokser til så det blir krattskog som skjuler de små gårdene, hva er deg igjen å se da? Som mange andre, synes jeg du ser mye kroner å øre uten å se på helheten rundt. Jeg håper du også ser at pro-siden da er egoister? De gir blaffen i konkrete ulemper de medfører folk på landsbygda, mens de kan gå i byen og synes det er så fint å vite at ulven er i skogen? Jeg mener nå det er mest egoistisk. Du har fått med deg ett tall på ulv - 30. Forskerne har funnet 34-36 ulver som kun har vært i Norge. Mens det er påvist 65-67 ulv som totalt sett har vært i Norge. Den store forskjellen består i såkalte grenseulver, som har revir på begge sider av grensen. For eksempel har Slettås-flokken en liten del av sitt revir i Sverige (av fri hukommelse, tror jeg å ha sett at det er 3% ), og telles ikke med blant de som kun er i Norge. http://www.rovdata.no/Nyheter/Nyhetsartikkel/ArticleId/3773/Har-pavist-65-67-ulver-i-Norge.aspx Jeg håper også at du har fått med deg at i de landene du nevner så er det store problemer med ulv og husdyr, at det har vært store demonstrasjoner mot ulv og at problemene stort sett er like? http://www.abcnyheter.no/video/2014/11/27/212770/lignende-demonstrasjon-mot-ulv-har-du-neppe-sett-maken-til Du synes filmen "Ulven kommer" er en fin dokumentar. Jeg håper du har fått med deg at den har høstet en storm av klager, og faktisk er anmeldt for ensidig framvisning av saken? 50-100 hunder er nok helt riktig. Og som jeg har påpekt, så har du ett litt feil inntrykk av hvor mye ulv vi har i landet. I tillegg kan man nevne at dette er minimumstall av ulv. Forskere har metoder for å slå fast ett antall, og da skal de være sikre. Her kan man vise til Sverige, der de skulle skyte ut enkelte revir i vinter. I Gårdsjø-reviret mente jegere at det egentlig var to revir, men forskerne holdt på at det var ett. Forskerne mente det var 5-6 ulver i reviret. Det ble skutt 11 ulver i reviret, og det var enda ikke tomt. Etter DNA analyser av de felte ulvene var analysert, viste det seg at det VAR to revir allikevel.... Så ja, 50-100 jakthunder er nok reellt. Jeg håper det gir en liten oppvåkning. Kort foralt; Jeg mener du har fått med deg ett ensidig innblikk i problematikken både her til lands og ellers. Og basert på dette karakteriserer du ulve-motstandere som egoister med sære interesser, og tenderer til å beskylde dem for urasjonelle argument. Jeg er ikke enig i din tolkning av situasjonen / probelmatikken. Mvh Dagl

Mange takk for ros så langt. Kniven er ferdig. Men den blir ikke presentert i sin helhet før i måneds skiftet Mai / Juni. Årsaken er at kjøper skal gi den bort... Presentasjonen får vente til etter den er overrakt sin endelige eier... Men det kommer! Mvh Dagl

Har lagt til bildet i en link til, håper det er enklere å få sett forstørrelse av.. Mvh Dagl

Long time, no knife..... Ting tar tid i boden min.. Men nå har jeg en på trappene. Den blir nok ikke presentert i sin helhet på en stund ennå. Men her er en liten smakebit på scrim... Mvh Dagl Edit: lagt til en link til....

Svenskene skal utrede ulve-spørsmålet - igjen... http://jaktjournalen.se/inte-nu-igen/ Mvh Dagl

Ett tips kan være å kjøpe ett sett med materialer for en kniv. Noe omtrent som ett slikt: http://www.sloyd-detaljer.no/kategorier/tre-og-metallsloyd/kniv--bestikkeblad/knivblad/knivsats-pid8091 Flere knivmaker /håndverks butikker har slike. Hvis ikke må man samle / kjøpe materialer her og der, og prisen blir jo naturligvis da vanskelig å spå Av verktøy MÅ man ikke ha all verden. Kniv, rasp og sandpapir ( i ulike korninger) er ett must. Båndpusser er suverent, men krever litt investering. Båndsag like så. Disse to er mine mest brukte verktøy i tillegg til det over. Så avhenger det om man skal pynte skaft/slire med graveringer / scrim / pauting.... da kreves verktøy for det. Disse er ikke dyre, men det er jo ikke noe man prioriterer først. Etterhvert får man en følelse av hvilke verktøy man trenger for neste kniv, og hvilke materialer man liker å jobbe med. Tenk litt på linjene med en gang. Fremre del av rygglinjen på skaftet skal være paralellt med rygglinjen på bladet. Fremre del av buklinjen skal være paralell med egg-linjen på bladet. Der har man rammene, og utformer skaftets form innenfor disse. Ikke lag for mye "mage" på skaftet - det gir vanskelig å få ut kniven fra slira etterpå. Tenk allerede ved utforming av skaftet hvor dypt den skal sitte i slira. Skaftets tykkeste del skal være litt nedenfor slirekanten - da "griper" læret litt over det tykkeste punktet, og kniven sitter i slira. Men for mye "form" så sitter kniven for godt fast... Som du skjønner, så er det bladet som bestemmer hvordan hele kniven skal se ut... Lykke til, og post gjerne bilder av dine forsøk! Mvh Dagl

Jeg er personlig ikke så svak for fulltange kniver. Så jeg har ikke så mye å utsette på formen, antar at den er god siden det kommer fra denne kanten... Men det blir j...lig fine skaft av de stabiliserte grankonglene! Spesielt mønster. OG som vanlig meget godt håndarbeid! Mvh Dagl

http://www.ostlendingen.no/__Jakta_truer_ikke_rypa-5-69-30205.html Jakta truer ikke rypebestanden Mvh Dagl

Det sier vel egentlig mer om takseringen enn om bestanden.... Der dette er tilfelle, så nekter jeg personlig å tro at takseringen er korrekt. Og det spesielt når en vet hvor mange faktorer som kan påvirke takseringen, og hvor dårlig verktøy det egentlig er. Til tross for at det er det beste vi har idag. Taksering foregår med hund, i starten av august. Taksørene har i den del tilfeller tidspress på seg da takseringen skal foregår innenfor gitte tidsrammer. Noen ganger setter de det selv da de avsetter en helg eller noen dager. Konsekvensen er at takseringen må foregå hele dagen. Det vil ofte si i svært tørre forhold, ofte med lite vind. Noe som gjør arbeidet til hundene vanskelig. De fleste takseringslinjer for rype går på høyfjellet. Selv om vi vet at rypene ofte befinner seg i bjørkeskogen - spesielt når det er varmt. Det finnes mange slike faktorer, og det gjør hele takseringen svært upålitelig. Dette til tross, så er taksering det beste verktøy vi har idag. Men man MÅ ikke se på taksering som fasit av hva bestanden er! Gjengroing er nevnt. Jeg har ikke stor tro på det. I mange fjellnære skoger er det ganske bra med rype i barskog og på myrer. I Sverige lever rypa langt ned i skogen. Nei, jeg tror ikke gjengroing er det store problemet. Men man skal ikke ignorere jaktuttaket som en begrensende faktor. Når bestanden er svært liten, så "teller" hver rype mer og enhver skutt / død vil kunne gjøre utslag. Jaktuttaket kommer som tillegg til annen dødelighet. DA er også jakta en begrensende faktor. I år med middels eller gode bestander, vil jaktutbyttet ikke komme som tillegg til andre dødsårsaker og ikke påvirke bestanden i særlig stor grad. Problemet for forvaltningen er å finne ut av størrelsen på bestanden før jakta setter til. Siden rypebestanden endres voldsomt fra ett år til ett annet, kan ikke forrige års observasjoner legges til grunn. Takseringen er derfor det beste verktøyet vi har idag - selv med de mangler jeg har pekt på over, pluss noen andre. Jeg må legge til at alt over er min personlige oppfatning, og ikke på noen måte fasit. Jeg tror også at predatorkontroll er en av "nøklene" til å øke rypebestanden. Det gjelder forøvrig alt småvilt. For hundre år siden var det skuddpremie på alt som hette rovvilt (omtrent). Alle rovfugler ble etterstrebet, og pelsvilt ble jaktet så fort noen så ett spor. Ett reveskinn ga nesten en månedsinntekt for en skogsarbeider, ett mårskinn enda mer. Tenk om man hadde fått 20-30.000 for ett reveskinn idag! Tenk for en innsats som ble gjort den gangen, av rent økonomiske grunner! Idag eksisterer ikke skuddpremier (nesten) og skinnene blir nesten ikke solgt. Alle rovfugler er fredet og får formere seg fritt. Jeg tviler sterkt på at vi klarer å utrydde rovfuglene nå når de ikke greide det da med all den innsatsen. Jeg tror aldri vi kommer dit igjen når det gjelder lave rovvilt stammer. Og av den grunn tror jeg heller ikke vi kommer dit igjen når det gjelder høye småviltstammer. Vi må leve med relativt lave bestander av småvilt. Vi må takle det med de verktøy vi har. En viss predatorkontroll, og måtehold. Det siste er også viktig, da det fortsatt er en del som ikke klarer å styre seg og skyter mer enn bestanden tåler. Noen må utradere hele kullet om de klarer, og gå etter det ene kullet de fant hele dagen. Lokalt kan disse gjøre stor skade og vi burde komme disse til livs. Jeg tror ikke fredning er veien å gå. Altfor mange forsøk har vist at det ikke har noen effekt. Isåfall burde skogene og fjellene bugnet av vilt etter krigen.... Predatorkontroll, bevissthet på uttak og oppgjør med den individuelle grådigheten er virkemidler jeg har tro på. Mvh Dagl

Håper på kort iår også.... Og håper å få være med kollega på hans eiendom. Det er ett mer nærliggende faktum.... Men er ihvertfall med i tråden, og teller ned! mvh Dagl

Fikk ikke skrevet om forrige helg, og hadde tenkt å skrive om de to siste helgene samlet. Men det "sket sig" som svensken sa.... jeg ble forkjøla og kona fikk omgangssyke. I tillegg viste det seg å bli dårlig vær siste helga, så jeg hadde ikke tatt meg på jakt uansett. Så avslutningen av årets vinterjakt ble ett antiklimaks. Men her er ihvertfall historien om forrige lørdag (21 februar). Jeg satte to trekkvillige (les: jakt-ivrige..) hunder i trekkselen foran meg opp bakkene. Planen var å gå / stå på ski bak de, men fant fort ut at på ett hardt skoterspor var det med livet som innsats.. Så jeg tok av skiene og gikk på beina. Med god drahjelp ble det allikevel unormalt god fart oppover bakkene... Idet jeg passerte tre-grensa, fikk jeg se ei rype som satt på en bar-flekk 60-70 meter til venstre for meg! Den satt rolig, og jeg tenkte at jeg får jo ingen situasjon på den, men håpet å få fotografere den (bl.a. til denne tråden..). Men så fort jeg la fra meg skier, så fløy den. Og dro med seg flokken! For det viste seg å være en flokk på 12-15 ryper... jeg klargjorde og slapp eldstebikkja uten noe håp. Hun rett dit, gjorde en par runder, og støkte selvsagt gjenliggeren. For jaggu var det en gjenligger også... Uheldig med første kontakt, men det var da fugl i området! Eldstebikkja fikk gå litt til, men håpet om at de hadde satt seg snart døde hen etterhvert. Vi krysset en liten bekk, planen var å gå opp lia på andre siden. Men idet vi krysset, så jeg at bikkja dro an til høyre for meg. Kunne det være...? Hun ble mer og mer bestemt, og til slutt var det fast stand! Jeg hadde planlagt å binde hund nr to for å gå opp i stand. Tanken på glatte skier, ladd hagle og en uforutsigbar hund rundt hoftene tok jeg ikke sjansen på... Så jeg bant bikkja, fikk av sekken og opp med hagla. Står den andre fortsatt? Joda, det er fast stand! Bikkja som ble bundet var IKKE enig, men både bjørk og bånd holdt. Jeg nærmet meg forsiktig med hagla i stilling. Det var litt skarp skare som bråkte under skiene, så jeg forsøkte å gå stille så godt jeg kunne. Snart oppe.. Da fikk jeg se det flagret i vinger, og 5 ryper lettet i og bak kjerret. De var nok nesten på 20 meter da de lettet, og fløy fra meg bak kjerret de satt i. Så det ble fort langt hold. Men de svingte, og ga meg en halv-sjanse i en åpning til venstre for kjerret! Jeg fulgte på, og fikk på to skudd. Men uten noen form for heft for rypene... Det var nok litt langt hold, men ikke verre enn at med god skyting så hadde det blitt felling. Her er bikkja i stand, og i åpningen bak fikk jeg sjansen. Jeg hentet den bundne hunden og sammen utførte vi alle tre en skikkelig utredning og ettersøk. Men ikke en blod dråpe var å se på skuddstedet og i fluktstrekning. Ikke fant hunda noe heller. Så etter ei stund gled vi videre. Eldstebikkja fikk gå litt til. Hun søkte i stor fart i bjørkekjerrene. Jeg hadde akkurat tenkt å bytte hund, da hun strøk over en liten kul og ble borte. Og ble borte.... Ny stand! Jeg gikk en runde bak for ikke å risikere å støkke. Fant bikkja i stand der jeg trodde, og her var det litt snø på skaren - silke....! Nå burde det jaggu gå an å komme innpå. Samme prosedyre. Bant bikkje nummer to, fikk av sekk og opp med hagle. Men nå hadde hun skjønt tegninga og hadde ikke lyst til å bli bundet. Hun tok en runde rundt beina på meg så båndet sperret meg effektivt... Når jeg fikk ryddet opp i det og var klar, så jeg at rypene gikk - med eldstebikkja etter... Dett var dett! En anseelig mengde gloser kom av seg selv må jeg innrømme.... Eldstebikkja fikk utrede før jeg byttet hund og sendte nummer to i søk. Vi gikk bakover (i vind) og oppover i lia som planlagt. Vi så rypespor, og hunden markerte her og der. Plutselig så jeg at hun stod oppe på en liten høyde. Kunne det være stand er da? Jo, hun hadde fin vind fra en klynge bjørker, så det kunne absolutt være det... Vi nærmet oss forsiktig, jeg fikk opp hagla. Men når vi nesten var nær nok, utløste hun og jobbet seg nedover. Uten at noe skjedde. Blindstand! Imellom bjørkene så jeg masse rypespor, så de hadde uten tvil vært der. Litt etterpå tok vi en pause. To jegere med to hunder kom nedenfor meg, og tok "innersvingen" på meg... De fulgte den rute jeg hadde planlagt hjem igjen. Men jeg hadde vel tatt for meg av deres rute før, og man har ikke fjellet alene. Så slik er det. Jeg skiftet til plan B og fulgte den hjemover etter pausa. Vi hadde en blindstand til, men fant ikke mer fugl. Eldstebikkja gjorde igjen en god jobb, bikkje nummer to (hun er ikke yngst lenger, vi har en unghund som ikke var med....) kunne godt hatt bedre søk denne dagen. Selv for meg som liker hunder med lite format. Men vi hadde fint vær, vi både så fugl og hadde to stander. Noe vi ikke har hatt på vinter før. Til og med fikk jeg skuddsjanse på en situasjon - også en ny opplevelse på vinteren. Så når vi trasket hjem var både jeg og hunda strålende fornøyd med dagen. jeg så fram til neste helg, men som vi vet nå ble helt uten jakt. Dette ble min siste jakttur på rype iår. Med disse bildene takker jeg for meg i denne tråden! Mvh Dagl

Så fort det blir diskutert fuglebestand så kommer det alltid noen støkkjegere som har en fantastisk tro på fuglehunders evner. Dette tema er diskutert mange ganger her på forumet, det er kanskje til og med OT. Men allikevel klarer jeg ikke å la det stå uimotsagt. @Eiha, du vet virkelig ikke hva du snakker om - du baserer dette på klipp fra TV og YouTube! Samtidig forsøker du å framsette det som en "sannhet" at det er mange ganger mer effektivt å jakte med hund enn uten - basert på de samme klipp... Hvorvidt det å jakte med hund er mange ganger mer effektivt, er det i beste fall svært delte meninger om. Du skjønner; filmer av hunder som ramper, støkker og forfølger fugl og ikke fungerer, samt generelt dårlig jakt - blir sjelden vist hverken på TV eller YouTube. Det er de vellykkede dagene og situasjonene som vises her. Og disse bruker du som målestokk - når det gjelder fuglehundjegere. For selv om du i parantes skriver at disse klippene gjelder både med og uten hund, legger du visst ikke særlig vekt på de klippene der det jaktes uten hund. Du forsøker å formidle at du ikke er egoistisk. Men å foreslå å forby en jaktform andre driver med, slik at ikke det blir totalfredning - og du selv kan fortsette med din jakt, kan ikke tolkes på noen annen måte. Du sier også at du ikke mener å dra alle hundeeiere over en kam - men det er nettopp det du gjør - baserert på de samme klipp fra TV og Youtube... Du tar deg selv som eksempel, og da gjør jeg det samme. Jeg har to voksne fuglehunder og en unghund. Å jakte med hund er ikke som du tror - bare å slippe hunden ut av bilen og tusle opp å skyte som på en leirduebane. På en vanlig dag tilbakelegger jeg normalt rundt en og en halv mil, i myr og kjerr. Opp og ned lier for å finne "høyden" og sørge for at hunden får med seg interessante biotoper i god vind. Om hunden støkker fugl, så skyter man ikke. Kommer det overflygere som hunden ikke har hatt arbeide på, så skytes ikke. Og ja, jeg slo deg iår - med 1 rype! Jeg skjøt iår 4 ryper på 12 jaktdager, noe som er det beste året mitt så langt. Hadde jeg kunnet skyte på alle sjanser på fugl som hunden ikke har hatt arbeid på, kunne jeg skutt mange flere. Jeg er altså milevis unna å skyte ti-talls ryper på en dag.... De fleste fugelhundeiere er nok nærmere mitt resultat enn de du har sett på YouTube... Og vet du - jeg skyter både ravn og rev. Jeg hadde 27 jaktdager på rev ifjor. Så tro det eller ei, men fuglehund jegere kan også skyte ravn og rev.... Tror du ikke det er surt for fuglehundeiere å få sin jakt forbudt, enda de ikke skyter mye rype, men tvert imot jakter predatorer? Så fortell meg igjen hvorfor du mener fuglehundjakt skal forbys og støkkjakt fortsatt være lov - om det ikke er av ren egoisme? Først og fremst bør man intensivere jakt på predatorer. Dersom man vil redusere jakttrykk på rypa så er ikke virkemidler å forby jaktformer. Du har rett i en ting, det er rådriften vi må til livs. Men du har feil når du tror at den bare finnes hos fuglehundeiere. Den finnes hos både fuglehund jegere og støkk jegere. Det er her vi må gjøre en innsats. På tvers av jaktformene. Ikke forsøke å forby hverandres jaktformer. Mvh Dagl

Meget fine kniver alle sammen! Personlig likte jeg nummer to best. Veldig livaktig og vakkert skaft, flotte fargesammensetninger også mot slira. Mvh Dagl

Fikk til årets første tur etter rypa i helga. Madammen ville også være med, så det ble ett følge på to personer og tre hunder som krekte seg oppover lia på ett skoterspor. Madammen hadde to voksne hunder i trekksele foran seg, så hun nærmest løp opp.... Mens jeg gikk med unghunden - som helst ikke skal dra noe særlig - pesende bak. Opp kom vi, til fantastisk vær ! Eldste bikkja fikk tillit, og brukte den til å dra ut... langt... Og når vi blåste, ignorerte hun totalt... Hadde hun blitt døv? Nei trolig bare litt løpsglede etter en drøy måned uten jakt. Uansett fant hun ingenting. Vi møtte to trekkhundførere som kunne fortelle at vi var på kurs mot en reinsflokk som stod høyere. Tok bilder av flokken - på lang avstand med stooor zom, og snudde for å gå andre veien. Vi gled over hvite vidder, med skiftende hunder løse. Ronja hadde sin første tur til fjells, og syntes det var stas - slik så det ihvertfall ut. Etter en lang pause snudde vi så smått og gikk i bjørkebåndet hjemover. Plutselig giret Ronja ned, gikk sakte framover mens nesa gikk. Stoppet - og stod! Var det virkelig stand? Jeg nølte, men tok opp kamera sakte. Så tok hun noen steg, snudde seg å så på oss. Tok noen steg til videre og tok til å lukte på bakken under ei lita bjørk. Jeg gikk dit og joda - der var det rypespor og møkk! Kanskje man kan kvalifisere det til hennes første lille blindstand? Dagen led mot hell. Snøen var forræderisk. Den var steinhard noen steder, og nesten bunnløs andre steder. Derfor var ikke skiføret helt optimalt. Så når vi stavrende kom oss ned til bilen i skumringen, var vi godt slitne alle sammen. Slitsom tur var det. Ingen rype så vi. Men vi fikk se rein, og duverden for en tur! Om noen dager kanskje jeg lykkes med å overtale madammen til å være enig.... Håper på nye sjanser om været holder utover. Mvh Dagl

Meget fin kniv, med uvanlig materiale i skaftet. Ser veldig bra ut! Fine linjer, og veldig god finish både på slire og skaft! Veldig bra! Mvh Dagl

Årets første forsøk ble gjort sist torsdag. Trodde det skulle bli månelyst utover kvelden, men akkurat den kvelden jeg hadde anledning ble det jaggu overskyet... Gjorde ett lokkepass med fugleskrik og hareskrik. Så ikke snurten av mikkel... Det er fortsatt løs snø i skogene i mitt område, så jeg lar det bero litt utover for å se om det kommer skare. Løpetiden er vel i anmarsj, men jeg tror ikke den har inntredt ennå. Har ihvertfall ikke hørt noe bjeffing ennå. Mvh Dagl

Det er nok en missforståelse, mulig jeg har forklart meg uklart her. Jeg fester ikke lær til horn med skruer. Det festes - som du beskriver - av at læret presses inn i spor i hornet. Både med hjelp av krymping av læret, og at man presser læret inn i sporet. Jeg beskriver vel en mulighet med å la en "knapp" av horn stå igjen og lage hull i læret til denne. Men det har jeg aldri brukt selv. Imidlertid fester jeg horndelene (og evt. tre-biten i midten) til hverandre med lim + skruer. Tror det er her skruene kommer inn i bildet. Mvh Dagl

Imponerende! Mvh Dagl

Veldig bra! Kanskje noe markert mage - litt mye oppsving på den første. Forøvrig veldig fint lærarbeid på slira. Finish og scrim (for sporene er vel scrimmet?) ser veldig fine ut. Flott kniv! Mvh Dagl