Elgen

Takk, da vet jeg det. Jeg ønsker ikke å gå inn på hvorvidt disse opplysningene er korrekte ut i fra et faglig ståsted, men som leser bør man nok ta med i betraktningen at uttalelsene kommer fra skytteren selv, og ikke fra legen eller fra personer med faglig bakgrunn fra antidopingarbeid eller dopinganalyse.

Kan jeg få lov til å spørre hvor du har disse opplysningene fra?

En liten korrigering kal. 25 har 6,35mm som metrisk benevnelse. 6,5 har tommebenevnelsen .264. Men du har sikkert rett i at den går under navnet 6,5*52R. Korrigering?? Jeg har da heller aldri påstått at .25-35 (6,5x52R) bruker .264" kuler. Du kommer nok ikke utenom at 6,5x52R alltid har vært, og fremdeles er, korrekt metrisk betegnelse på .25-35 Win. Selvsagt kan det være forvirrende for noen at denne patronen i likhet med de mange andre .25-kalibrene benytter prosjektiler med diameter .257" (6,53 mm), mens andre 6,5 mm patroner benytter prosjektildiameter .264" (6,71 mm). Forskjellene i benevning har utspring i måling av prosjektildiameter kontra boringsdiameter, og det er naturligvis viktig å være klar over slike forskjeller. Det har for øvrig aldri vært noen konsensus om hvorvidt det er korrekt å angi et kaliber med prosjektil- eller boringsdiameter. Har du et eksempel på en riflepatron med metrisk benevnelse 6,35 mm? I et innlegg lenger opp i tråden forstår jeg det slik at du setter likhetstegn mellom .25-35 Win og .25 Remington. Det er ikke korrekt, da .25 Remington er en kraveløs patronkonstruksjon uten slektskap til .25-35 Win. Ytelsesmessig er de imidlertid temmelig identiske. Beklager overfor trådstarter at vi beveger oss off-topic. Jeg er nemlig av den oppfatning at en korreksjon bør ha som formål å korrigere en feil.

Kjennskap er vel å ta litt hardt i, men jeg var selv på leting etter en enkeltskuddsrifle i dette kaliberet for en tid siden. Jeg undersøkte om det ville være forsvarlig å bruke en Martini Cadet-lås til dette kaliberet, men konkluderte med at det ikke var noen god ide pga. patronens relativt store kravedimensjon. Hvis man ikke er altfor klassisk orientert, er det ikke noe i veien for å kamre en Ruger No.1 i .25-35, men jeg syns vel at denne låsen er i største laget. Jeg kjenner ikke til noen våpenprodusenter som i dag kan levere enkeltskuddrifler i .25-35. I perioden mellom ca 1900 og andre verdenskrig var patronen ganske populær blant europeiske våpenprodusenter, og det er ikke altfor vanskelig å finne gamle børser kamret for 6,5x52R, som er den metriske kaliberbetegnelsen. Her finner du en fin kipplauf som er til salgs i Sverige: http://www.mamut.net/vapenstallet/subdet14.htm Selv har jeg begynt å fantasere om en drilling i kaliber 16 og .25-35 (6,5x52R), og hvis noen har en slik på hånden er det bare å si ifra!

Hvilken .25-20 er det du har i tankene? Det finnes nemlig to; 25-20 WCF (Winchester Center Fire) og .25-20 Single shot. Førstnevnte er først og fremst en patron for bøylerifler (opprinnelig Winchester 1892), men den kan selvsagt kamres i en enkeltskudd. .25-20 Single shot har lengre hylse, men omtrent samme volum. Den var opprinnelig mye brukt i enkeltskuddsrifler, men overlevde egentlig ikke overgangen til røyksvakt krutt. Fabrikkammo er ikke tilgjengelig, men jeg vet om et par entusiaster her i landet som fortsatt pusler med dette kaliberet. Jeg kan ikke se at fabrikkladinger i .25-20 Win holder anslagsenergikravet til rådyr. Speer sine ladedata for 75 grs kuler antyder en maks hastighet på ca 610 m/s. Dette gir ca 900 J ved munningen, og er med andre ord ganske langt unna å holde rådyrkravet. Det er mulig man kan kan krabbe over grensen med (veldig) friske hjemmeladninger, men det er ikke noe jeg ville prøvd på. Jeg ser heller ikke for meg at saktegående, lette kuler er tingen på bever. Men jeg skal være enig i at disse små nusselige 25-20'ene er noen fascinerende patroner.

Er ikke dumme spørsmål dette. Teoretisk sett er det er ikke noe stort problem å smelte wolfram, i alle fall ikke små mengder. Problemet er å lage støpeformer eller annen type produksjonsutstyr som takler slike temperaturer. Ser også for meg at å produsere wolframsmelte i industriskala medfører visse utfordringer med tanke på materialvalg i smelteovn/digel. Den andre prosessen du skisserer er en variant av det som kalles sintring. Wolframpulver blandes med et bæremateriale i pulverform (metaller eller termoplast), og blandingen varmes opp til bærematerialet smelter og binder wolframpartiklene sammen. Resultatet blir et kompositt, og ikke en legering, men for praktiske formål spiller det liten rolle.

Du har ikke noen navn/linker/patentnr.? Ææh... du spør alltid så vanskelig! Dårlig med patenter sånn på stående fot, men her er en noen produsenter: http://www.tungsten-spheres.com/inventory.html http://www.tungsten-alloy.com/ http://www.ecvv.com/product/vp1262621/High-density-Tungsten-Alloy-Ball.html Stor sett alle omtaler dette som wolframlegeringer (tungsten alloy), men strengt tatt er det vel snakk om tofasekompositter mellom wolfram og en jern-nikkellegering.

Jeg har en lei følese av at du kan mye mer om pulverteknologi og sintring enn jeg selv, men jeg prøver meg likevel. Det eksisterer fra før relativt etablerte fremstillingsmetoder for wolframpellets, basert på sintring av wolframpulver i et jern-nikkel bæremateriale. Disse produktene har en tetthet på mellom 17 og 19 g/cm3, avhengig av produsent. Litt kjapp googling forteller at TSS har tatt ut et patent i forbindelse med sitt produkt, men jeg har ikke funnet patentet, så jeg vet ikke om patentet gjelder er fremstillingsmetoden eller produktet (som til forskjell fra vanlige pellets er polert). Hvordan de får til en så høy andel wolfram, ja si det, men det er i alle fall ikke snakk om smelting av wolframet. Litt OT, det var noen som nevnte forsvarets APDS/APFSDS "pil-ammunisjon". Jeg har liggende et APDS prosjektil fra 105 mm samt ymse penetratorer fra 20 mm og 12,7mm, og disse har en tetthet på 15 - 15,5 g/cm3. De er basert på wolframkarbid (altså ikke metallisk wolfram som i disse haglene) sintret i et kobolt eller kobolt-nikkel bæremateriale. Så egentlig er det minst like relevant å sammenligne disse haglene med materialet i vanlig "tungsten matrix" hagl; hovedforskjellen ligger i at det her brukes jern og nikkel som bindemateriale i steden for polyamidplast.

Jeg tipper at han nesten får 64 grs Powerpoint til å stabilisere. (jfr. tråden om presisjon i .223) Spøk til side, kuler på over 60 grs i 1:14" stigning er en litt kilen greie, og det er etter min erfaring umulig å vite før man har prøvd. Jeg har som tidligere nevnt hatt en .222 Vixen som ikke stabiliserte tyngre kuler enn 55 grs på en betryggende måte (dvs. bare i finvær!), dette til tross for at jeg var ganske raus med kruttet. Samtidig hadde fattern en Tikka M07 med original pipe i .222 Rem, også med 1:14 stigning. Denne stabiliserte i alle fall 60 grs Hornady, selv med ganske moderate ladninger. Så dette later til å være ganske individuelt. Det irriterer meg egentlig litt at jeg ikke kan gi en fornuftig forklaring hvorfor to våpen med samme riflestigning, samme kule og samme utgangshastighet oppfører seg så forskjellig! Hvis det ikke er noe magisk med disse Tikka kombiene, er min erfaring at 64 grs PP trenger ca 950 m/s utgangshastighet for å være stabil. Det er kanskje mulig i dette kaliberet?

Tror lite på at det er hastighetstapet som gjør at du kan mistenke instabilitet på kulene; det skyldes nok det faktum at luftens tetthet er økt endel når temperaturen er sunket 30 grader. Det er jeg ikke ubetinget enig i. Økt lufttetthet er selvsagt en medvirkende faktor, men de aktuelle kulene jeg jobbet med krevde virkelig maksladninger for å gå noenlunde presist i mitt våpen. Hvis jeg bakket av 0,5 gr på ladningen var presisjonen Helt Rævva™ også i sommertemperatur. Denne reduksjonen i ladning tilsvarte også et hastighetstap på 20-30 m/s. Nå tok det heldigvis ikke altfor lang tid før jeg innså at det er helt idiotisk å prøve å få til presisjon med marginalt stabile kuler, dersom noen skulle ønske å påpeke det.

Bergans Rondane Lady 65 L hvis du vil kjøpe en utmerket sekk til en forholdsvis lav pris. Bergans Trollhetta Lady 75 L hvis damen regelmessig skal bære mer enn 12-15 kg. Arcteryx Bora 62 L eller 75 L hvis du vil gi henne den beste damesekken på markedet. Dette er min mening og den bøyer jeg meg for!

Fritt fra hukommelsen mener jeg at Luger-pistolen i langløpet utgave ble approbert av den tyske marine i 1904 under navnet Pistole C/04. Først da hæren i 1908 fulgte etter, ble Lugeren allment kjent som Pistole 08.

Nå skal jeg ikke påberope meg stor erfaring med .223, men jeg har plundret mye med en .222 Rem med 1:14" stigning. Det er alldeles sant som bartetrønderen vår sier, at en ladning som er presis ved testskyting i sommertemperatur, utmerket godt kan bikke under Den Magiske Hastighetsgrensen i noen få minusgrader. Det er forbausende nok ikke store hastighetsforskjellen som skal til før presisjonen går fra Helt Grei til Helt Rævva (hvordan får jeg til en sånn fin liten TM-tag, som er så populært nå om dagen?) Den gang jeg plundret med bl.a. 60 grs Hornady og 64 grs Win i .222, fant jeg ut at 20 m/s hastighetstap var alt som skulle til. Ved 930 m/s var disse kulene stabile, men ved 910 m/s spredde de over hele skiva (men jeg fikk aldri ovale kulehull). Hastighetstapet på 20 m/s ble observert ved en temperaturendring fra ca +20 til -10 grader. Hvor stabil en 55 grs spisskule er i en .223 med 1:12" stigning kan jeg ikke uttale meg om.

Beretta er produsenten. Gardone er ikke modellbetegnelsen, men byen hvor fabrikken ligger (Gardone Val Trompia for å være eksakt). Det er nok lurt om du finner ut hvilken modell det er. Beretta har generelt et godt renommé, men her tror jeg ærlig talt du vil finne mye nyttig informasjon hvis du søker.

Bare sånn for ordens skyld... det heter masurbjørk (masurka er en dans, og har såvidt jeg vet fint lite med treverk å gjøre). På norsk brukes også ordet valbjørk, som betyr det samme. Masurbjørk/valbjørk er en genetisk mutasjon av hengebjørk (lavlandsbjørk), og kjennetegnes ved større eller mindre grad av innvokst bark i veden. Det gir treverket et karakteristisk brunspekket utseende. Oftest har masurbjørk også mye flammer, virvler og annen struktur i veden, men ikke alltid. Ved oljing eller beising får man virkelig frem "liv" i dette materialet, og det egner seg ypperlig til knivskaft og andre trearbeider.

Du har jo jogså .450 No.2 NE, som har en vesentlig lavere trykkstandard takket være et monster av en hylse. Tilgangen på hylser er riktignok dårligere enn for .450 NE. Men så var det dette med "backthrust" da. Det er vel noen her som er kompetente til å foreta noen beregninger, skulle jeg tro?

Nei, hvorfor skulle vi trodd at varen var feilpriset? XXL opererer jevnlig med lokketilbud hvor de formodentlig sitter igjen med null fortjeneste (eller tap), og når varen var priset til 1999,- med en fargerik "klistrelapp" om internettilbud, så jeg ingen grunn til å tvile på prisen. Det jeg tvilte på var om det var mer enn en eller to kikkerter tilgjengelig til denne prisen, og jeg regnet ikke med at bestillingen ville gå igjennom. Det som er litt interessant i dette tilfellet, er at XXL uoppfordret sier at de snart kommer til å selge denne kikkerten i begrenset antall til nettopp kr 1999,-. Dette gjør det vel litt problematisk for dem å gjemme seg bak avtalelovens §32 ved å si at kunden burde forstått at varen var feilpriset?

Du venter nok forgjeves, kompis. Jeg fikk ordrebekreftelse ca tre timer etter bestilling, med beskjed om at ordren var behandlet og at varen ville bli sendt så snart som mulig. Først i dag, mer enn ett døgn etter bestilling, fikk jeg mail om at prisen var feil og at ordren derfor ville bli slettet. Man kan vel ikke forvente at firmaet skal ta regningen når de driter seg ut på denne måten (eller kan man det??). Men så er vel heller ikke XXL kjent for strålende kundeservice... Velvel, da sparte jeg i alle fall de penga.

Jeg fikk ordrebekreftelse, jeg også! Spørs om de bare hadde et par stykker som lokkemat. Kan ikke akkurat se for meg at de kan selge dem til 1999,- med fortjeneste.

Nå lurer jeg fælt på hva slags luremustilbud dette er, men det ser jammenmeg ut som XXL selger dette siktet for 1999,- for øyeblikket. Egentlig syns jeg ikke at en slik tuba passer oppå noen av børsene mine, men her klarte jeg ikke å la være å handle. Så får vi se da, om det kommer noen kikkert i posten, eller om det bare var lureri.

Njaa... jeg er nå fornøyd så lenge jeg kan se målet uten problem. Med en siktehøyde på rundt 40 mm, som man uansett får som minimum på de fleste rifler, skal demperen være rimelig grov før den begynner å dekke mye av målet. Det er mulig at vi som er så gamle at vi er oppvokst med åpne sikter har et annet forhold til det å se pipa (eller demperen eller tuten eller hva det nå måtte være) i siktebildet. Meg plager det i hvert fall ikke. Og jeg har vel fått svar på spørsmålet mitt om hvorfor dette er et problem. Folk er forskjellige og det er fint.

Hva er det som er negativt med å se pipa eller demperen i kikkerten? Jeg kan se pipa ved laveste forstørrelse på alle mine rifler, men jeg har aldri oppfattet det som negativt eller forstyrrende. Faktisk tvert imot, jeg syns det gir meg en bedre "pekefølelse" (da innførte jeg muligens et nytt ord i dag også?).

Det er alltid festlig med språklige bilder, men hva mener du egentlig? Kulebanen til 9,3x62 er i praksis helt uproblematisk innenfor skyteavstander på 200 m. 9,3x62 med 285 grs kule er ballistisk samenliknbar med .30-06 ladet med 220 grs kule, eller for den saks skyld 6.5x55 med 155 grs kule. Det er mange som bruker disse kombinasjonene uten å klage på kulebanen. Lader man med lettere 230-250 grs kuler, har man ballistikk som kan sammenliknes med 180 grs kuler i .30-06 eller .308. Hvor ofte er det aktuelt å skyte elg på mer enn 200 m?

Et alternativ til å ha netting/armeringsmatter i bunn er å forlenge veggene en snau halvmeter ned i bakken. Dachser liker som kjent å grave, og det syns jeg de skal få lov til, bare de ikke graver seg ut. Nå er det endel år siden jeg selv hadde dachs, men har en jaktkompis som har valgt denne løsningen i hundegården. Litt arbeid å lage, men det fungerer bra.

Er det så enkelt å få korrekt monterte ekspansjonsbolter opp av et betonggulv? Det var det ikke da jeg flyttet ut av min gamle leilighet tidligere i år. Heldigvis hadde jeg vært forutseende nok til å borre hullene litt dypere enn nødvendig, så det løste seg ved at jeg kappet den delen av boltene som stakk opp over parketten, slo resten ned i hullet og plugget med treplugger. Men ikke eff om det var mulig å dra opp boltene (og det er jo litt av poenget også da).