Johs

Beddemasse kan også være en løsning. Tilpassingen blir da 100% og veldig sterk. En børsemaker eller en som kan det klarer også å lage der slik at det ikke vises. Er også gunstig for tilpassing på innsiden, men en må vite hva en gjør og unngå å lime fast noe eller lage hindringer der det ikke skal være hindringer.

Litt gammel tråd, men dette fungerer bra ja. Spesielt i kulturlandskap med mye skogsåter. 1 mann som går gjennom og 2-3 som poster. Kan klare mange slike i løpet av en dag og svært mange av de vil inneholde rev.

Piffikrydder er stort sett salt og smaksforsterkere og har etter min mening ikke noe med mat å gjøre. Spesielt ikke vilt. Vil anbefale å holde deg til ordentlig mat og krydder. Både for smak og helse ☺

For best resultat bør en sortere (og merke) unggås og voksengås. Brystfilene til unggås kan stekes som biff og er så og si bankers. Voksengås kan være en smule seig og jeg langtidsteker dermed de i stekepose. Da er det og bankers. Marinader har jeg ikke så mye erfaring med.

Skulle det vært http://www.ata-group.ru/

Jeg er nøye på å alltid smøre et tynt lag med friksjonsreduserende fett på leddbolten o.l på haglene. Spørsmålet er om en også bør bruke slikt fett på andre glideflater på våpen. Tenker da spesielt på flater/områder som skal fange opp krefter. F.eks kryssbolten i Greener/Kersten lås, hakemontasje, låseklakkene og bolten på rifle osv. Reduserer en friksjonen noe plasser må nødvendigvis kreftene fanges opp et annet sted. Håper det fremkommer hva jeg mener og at noen som f.eks Amatør, Per S el.l. kan komme med en god forklaring basert på fysikk

Jeg sorterer ut tydelige unggjess og rosa steker brystfilene i pannen som biff. På voksengås eller de jeg er i tvil om langtidsteker jeg alltid bryststykkene i stekepose i ovnen. Lårkjøtt og hjerte kverner jeg. Brystfilene på unggås fungerer også på grillen, både som hele stykker og i terninger på spyd. Dette gjelder grågås og kortnebb, kanadagås har jeg mindre erfaring med.

Grattis ☺ Den var meget pen, med flott treverk!

Hei, Er interessert i å komme i kontakt med andre i Trøndelagsområdet som er interessert i og eier tradisjonelle kombinasjonsvåpen. Er mye flott på Internett/i utlandet og jeg er interessert i å utveksle informasjon og få sett ulike våpen "live". Spesielt sidelås våpen, bock drillinger, vierlinger

Er klar over prinsippet for innstikksløp, utfordringen her er at det blir veldig lite gods pga svært liten forskjell mellom 16 og 20. Dermed tror jeg ikke du får et tradisjonelt innstikksløp som du kan ta inn og ut som du vil i dette tilfelle. Kammerhylser finnes, men slik jeg forsto det ville du ha innstikksløp i full lengde.

Ville ikke "ødelagt" en fin hagle med et slikt prosjekt. Ballansen vil helt sikkert bli dårlig. Sannsynligvis må innstikksløpene pga det tynne godset måtte limes el.l inn i de opprinnelige løpene. På samme måten som bla K&S monterer .17 innstikksløp i 9.3 løp. Kaliber 16 ammo finner en i alle former og farger om en ikke i alle butikker. Alle kan dog bestille og ved innkjøp av litt kvantum er prisen også ok.

Rett over 400 euro. Da er alle avgifter, forsikring osv inkludert. Det er kommet en ny avgift på 66 euro for tysk tollbehandling med røntgen. Prisen vil kunne variere noe etter vekt o.l. Det er også rimeligere å sende flere våpen samlet. Det er gratis å lagre våpen hos Krico i 3 mnd, så en kan kjøpe fra flere også sende alt samlet fra Krico. Har ingen forbindelse med Krico, er bare en fornøyd kunde. Jeg hadde kontakt med Arndt Kriegeskorte.

Jeg fikk en drilling send hjem fra Tyskland via Krico. Ikke det billigste alternativet, men veldig proffe både på kommunikasjon og selve forsendelsen. Drillingen ble levert på døren og regning for moms kom noen dager etter. Slipper dermed å hente den på terminal og at den blir liggende på tollkontrollen i uker. Anbefales på det varmeste og jeg er ikke i tvil hvem jeg velger neste gang jeg skal ha våpen fra Tyskland.

Ja 12, 16, 28

Jeg hadde en bås stående i skogen i åkerkanten, da fanget den ikke. Når den ble flyttet nærmere gården (under 10 meter fra låven) begynte det å gå i rev. Vett andre som fanger i skog, men er nok en fordel at det er i et område med en viss menneskelig aktivitet. Reven blir mer skeptisk dess lengre det er fra sivilisasjonen. Å kombinere bås med åtejakt er nok ikke så dumt, da mye rev er innom å ser før den går videre. Er heller ikke den enkelste tiden å fange de på nå. Er enklest tidlig i sesongen når det er mye ungrev og helt på slutten av sesongen når reven er sulten etter løpetid og skal feite seg opp til valping.

Har hatt Sordin i ca 12 år og er veldig fornøyd. Fikk etter noen år knittring og dro da silikonring og skumgummi av ("innmaten") og oppdaget da at hele krettskortet var fuktig av kondens. Skruer var rustet så tydeligvis var det ikke første gang det var fuktig inni der. Har etter dette innført å åpne klokkene hver gang jeg har vært i fuktig vær eller hatt de på i litt lengre tid. Gav de første klokkene mine til brodern og kjøpte modell X for ca 1 år siden. Modell X tåler nok mer fuktighet, men danner seg kondes i disse også, har dermed fortsatt med prosedyren. Er bare å stikke fingrene inni klokkene og gripe på innsiden av silikonringen og trekke til.

Som med alt annet er det flere viktige faktorer. Høy hastighet rangere jeg veldig høyt og lader alltid til over 400 m/s. Enkelte fabrikkpatroner har ned i eller under 350 m/s og er "ubrukelige" med stor risiko for skadeskyting. Tetthet i svermen ordner seg som regel når en ikke velger for grove hagl og unngår å skyte på over 35 m. Å skyte på papp gir ett endimmensjonalt bilde av svermen. Det kan faktisk være store hull i svermen i lufta pga stor utstrekkning fordi om det ser bra ut på pappen. Jeg tester patronene mine over cronograf OG skyter på papp. Pappen bruker jeg like mye for å sjekke spredningen. Når jeg er fornøyd med det tar jeg patronene med på kråkejakt. Høye skudd på kråker som henger over hubroen gir veldig god tilbakemelding på skuddene/treffene.

Som regel er det stort sett kjernen på haglsvermen som blir tettere ved mye trangboring. Det er også der haglene med høyest hastighet/energi befinner seg, dette er grunnen til at en kan oppleve enkelte spektakulære treff på lange hold med mye trangboring. De fleste treff på fugl i luften/flukt er dog med kanten av svermen spesielt på lengre hold, dermed øker sjangsene for skadeskytingen dramatisk ved lange hold uansett trangboring og haglstørrelse/mengde. Ved skudd på bakken/vann eller når kråkene henger i ro over hubroen kan trangboring over 1/2 ha noe for seg, i de fleste andre situasjoner er lette ladninger, forholdsvis små hagl, åpen boring og moderate skuddhold å anbefale. Får av og til spørsmål om jeg ikke kan lade noen "superladninger" med grove hagl til vinterjakt på rype osv og ofte av folk som har overdreven tro på super full trangboring og grove hagl. Når jeg da svarer at slike ladninger ikke finnes får jeg ofte til svar "men hva skal jeg da gjøre når fuglen noen dager letter akkurat uten for hold". Svaret er enkelt, holde igjen skuddene og endre jaktstrategi. Det er jakt vi driver med ikke sjansebetont langtholdsskyting med hagle. Som en side kommentar er det mulig å lade skudd til hagle for virkelig lange hold med TSS (18 g/cc). Dette krever dog testing og en god forståelse av muligheter og ulemper. Putter en disse ladningene i super full trangboring og ikke har siktemiddel på haglen blir disse skuddene både skadelige for haglen og ubrukelige. Prisen selv for hjemmeladet skremmer også vannet av de fleste

Grevlingen er robust ja, men det er avstanden som er viktigs ikke hva en putter i hagla. Siste jeg tok en i hagen brukte jeg stål us 4 på kort hold, gikk rett ned i smellen. Under 20 meter vil et godt treff føre til knall og fall uansett. Så grovt som BB ville jeg dog ikke anbefale, en grevling rett forfra er ikke så stor og en kan risikere at veldig få hagl treffer. Bedre med mange treff med 3-4-5, de har plenty energi til å perforere en grevling. Er dermed kun ulemper med å velge grovere hagl.

Det er flere produsenter av leirdueskudd i både stål og bly i 16. Bla Gyttorp produserer begge og er forholdsvis vanlig å finne hos våpenhandlere med noenlunde utvalgt. Interjakt i Østersund så jeg hadde endel gyttorp 16/70 24 g bly når jeg var der i helgen. Sist jeg kjøpte i stål var det på Jakt og Friluft i Arendal. Ettespør og få din lokale butikk til å ta inn også kjøper du noen kasser når du først kjøper.

Ikke så gammel, men denne Darnen i kaliber 16 er etter hva jeg har funnet ut fra 1926:

Røy og orrhøne passe også bra. Tips å flå av større sammengenhengende stykker skinn med fjær på for så å lime på. Å lime på enkelt fjær blir ikke så naturlig, er veldig mye jobb og blir mye gris med lim og fjær over alt. Vingene limes hele over vingene til hubroen. Lim samtidig fast de bevegelige vingene på hubroen, så slipper en unødig ulyd fra de. De skremmer uannsett mer en de lokker. Husk også et lim som tåler frost.

Bor "midt" i ett vandrefalk revir og bor også nærme et søppelsorteringsanlegg. Mattilgangen der er stabil hele året med måker og kråker, dermed får dette vandrefalkparet frem unger hvert eneste år. Ungfuglene får naturligvis ikke være i reviret og dermed forsyner dette paret sannsynligvis store omkringliggende områder med unge vandrefalker. Paret tar endel kråker og måker på våren og sommeren, men på høsten går de over på duene. Ser ut til at de helt klart foretrekker duer foran kråker/måker og har også hørt ornitologer si at det ser ut til at rovfugl generelt foretrekker duer og ryper foran kråker/måker. Er dermed veldig skeptisk til at rovfugl generelt skal telle positivt for matviltet. De tar ikke egg og røver reir, men for hver stegg/høne de tar på ettervinter/vår/forsommer blir det ett tomt rype revir/reir. Om reven/måren tar eggene berger som regel høna og kan eventuelt legge om eggene. Som flere har vært inne på er dette ikke svart/hvit og sammenhengende kan nok være varierende og kompliserte. Noen ting bør allikevel være relativt innlysende. Ti tusenvis av ryper/egg/kyllinger tatt året rundt av div rovvilt i et område, er betydelig mer enn noen hundre ryper skutt på høsten der en hvis prosentandel allikevel ikke ville klart vinteren.

Litt avsporing, men 10 havørn på 20 år skal jeg love deg ikke er representativt for store deler av Norge. Her ser en gjerne 10 ulike havørner på en dag på sjøen. Ser også endel under gåsejakta og i skog i nærheten av åker eller sjø/vann. Når det gjelder ornitologer er jeg ikke imponert av deres generelle kunnskap om natur og sammenhenger. Kanskje ikke så rart siden de virker til å ha angst for å gå lengere en 100 meter unna vei/bil. Syns dermed deres uttalelser blir lagt alt for mye vekt på. Strandfugl og småfugl som en kan observere fra vei/bil har de greie på, men skog/fjell er for de fleste jeg har møtt skremmende dårlig. Har også til gode å treffe en ornitolog i skog og fjell.

Mener det i bunn og grunn blir det samme, tar ut skudda når det er nødvendig i fjellet og gjør det samme på sjøen når det er nødvendig. Uansett er det ikke til å unngå at det blir noen knall og fall i fjellet, spesielt når en er i overgangen mellom høst/vinter. På sjøen syns jeg det er relativt enkelt å kontrollere forhold og omgivelser, men er nok en stor forskjell på båttrafikken på Sør-Landet og i Trøndelag Her er det unntaksvis at en treffer båter på høsten. Jeg jakter heller ikke på sjøen med kajakken når været er dårlig. Velger forholdsvis rolige dager og glir forholdsvis rolig frem langs land. Anbefaler å prøve mitt opplegg for legging av våpen på kajakken og skal se om jeg får tatt et bilde neste gang jeg er ute. Føler det er tryggere å ha haglen lett tilgjengelig med løpet skrått ut over siden enn å trekke haglen ut av et futteral i en hektisk situasjon med løpet pekene mot baugen. Opplegget til nooben ser og veldig bra ut.