seawolf

Håper capsen kommer i to størrelser. Den vanlige standard "one size fits all", er ikke for slike småtasser som meg. Kanskje også to farger, en diskret elegant for søndagsbruk og reise (trofebilder), og en blaze orange for elgjakta

Har en Storm som er brukt litt. Tung, men sønn solid. Gode håndtak både på kort og langside, solide hjul og låsehasper. Anbefales!

Som totalt grønnskolling med bare to turer til RSA er min kunnskap om emnet svært begrenset. Men det jeg kan og vet om dette, er erfart, jeg har sett det og vært der. For det første mener jeg at det er en smule begrepsforvirring ute og går. Canned hunting er ikke det samme som farmjakt på store inngjerede jaktfarmer. Er man ikke enig i å differensiere her, blir en slik diskusjon meningsløs. De setter man likhetstegn mellom 15 mål hegn hvor dyr nettop er sloppet løs, og 150000 mål inngjerdet game farm hvor viltet lever hele sitt liv. At det er en viss forskjell her bør være selvforklarende. Imidlertid er Wikipedias definisjon av canned hunting ganske så rund. "A canned hunt is essentially a trophy hunt. The hunter is more likely than not to kill because the animal is kept in a more confined area, such as in a fenced-in area. According to the dictionary definition a canned hunt is a "hunt for animals that have been raised on game ranches until they are mature enough to be killed for trophy collections."[1]" Det må skilles mellom canned hunting på løve som har vært et hett tema i det siste, og jakt på plains game på store game farmer. Dette er ikke sammenlignbart. De få plassene jeg har vært, og de diskusjonene jeg har hatt med outfitters og PH´s om dette emnet gjør at jeg sitter igjen med følgende inntrykk: En game farm er et inngjerdet område av en viss størrelse som gjør at det viltet som befinner seg innenfor gjerdet er "self sustained". De parrer seg, føder, vokser opp, blir skutt som trofe, eller ved culling , eller dør en naturlig død på grunn av tørke, matmangel eller rovdyr. De lever med andre ord tilnærmet som frie dyr ser man bort fra gjerdene som setter grenser for migrasjon. Eierne er pålagt av myndighetene å gjerde inn sine game farmer. Innimellom suppleres viltbetanden ved hjelp av dyr innkjøpt på auksjoner. Vilt-tetteheten er stor, det var kanskje det første som slo meg. Men at det dermed var lett å snike innpå er å tro feil. Bilene brukes til å lokalisere dyr (det er store arealer som skal dekkes) Deretter er det å smyge innpå, noe som kan være gjort på 10 minutter, eller 10 timer. Den kuduen en så fra bilen, har kanskje selskap inne i tornekrattet av en flokk impala, og noen zebra som man ikke ser, men som i aller høyeste grad ser oss. Når førstemann tar ut springer alle.... Vann og utstyr forøvrig etterlates vanligvis i pickupen. Vet man at dette kan dra ut, blir vann tatt med, dette bæres vanligvis av tracker. Jeg jaktet i tre dager før jeg omsider fikk skuddsjanse på min waterbuck. Dette var i tett buskas langs Limpopoelven. Andre ganger går det kjapt slik som warthogen som rotet seg inn mellom noen kyr som gikk på ei innmark ikke langt fra campen. Den ble observet, lurt inn på og skutt en halv time etter frokost. Ikke mye jungeleventyr der, men hadde den hatt den minste anelse om at jeg var der ville den vært over alle hauger på et sekund. MINST like krevende å smyge inn på som hvilken som helst hjort ( og skal jeg være ærlig har jeg faktisk skutt hjort på innmark også). Farmjakt på plains game i RSA er slik jeg har opplevd det, mer enn utfordrende nok, gir fine jaktopplevelser, mange skuddsjanser, flotte opplevelser med den store viltrikdommen, og også supert sosialt kameratskap hvor det å glede seg over andres suksess rundt leirbålet om kvelden, også er en del av dette eventyret. At dette er negativt for noen aksepterer jeg, men syns at karakteristikker som "særdeles samarbidsvillige / i større mindre grad canned på en eller annen måte", "halvtamme innkjøpte dyr", "kjøpeskudu" blir vel sært. At det foregår hos enkelte ser jeg ikke bort ifra, det er mange rare operatører i denne bransjen også, men slike karakteristikker beskriver ikke det jeg har sett der nede. Jeg reiser gjerne ned igjen...mer enn gjerne. (Puuhhh, dette ble langt, og til puritanerne må jeg be om unnskyldning for å ha brukt en del engelske ord og vendinger )

Jeg fikk svettetokter og ukontrollerte skjelvinger Tyder kanskje på langt fremskreden avhengighet. Håper dette ikke skjer for ofte....

Forstår jeg deg riktig amatør, at det du sier er at med 10 ganger får du målet nærmere og litt større, men man taper på andre ting, eks skarphet, oppløsning, lys, synsfelt osv? For meg må det nødvendigvis bli et kompromiss mellom evnen til å se tydelig og skarpt i mørke, kanskje på bekostning av de små detaljene som en 8x ikke helt klarer å fange opp på eks. 130 m? (for ordens skyld, 130 meter er der hvor dyra vanligvis kommer inn på det ene jordet og begynner beitinga, og hvor jeg starter å vurdere de, ikke nødvendigvis skyteavstand) Det stativet så flott ut, men jeg har kjempestødig anlegg i skytestigen og også ved hjelp av skytestokk om nødvendig.

I mitt tilfelle er scenariet følgende: Har to felter med innmark hvor hjorten vanligvis kommer innpå for beiting etter etter at dagslyset er betydelig redusert. Ved rettet avskyting er identifisering av dyra alfa og omega. Har jeg feks. igjen fjorskolle, vil det unektelig bli en god del kikkertbruk for å skille ut riktig dyr i en flokk på feks. 5-10. Når riktig dyr er identifiset ved hjelp av god håndkikkert, blir det å følge dyret i kikkertsiktet til en får en god skuddsjanse, og pang!...så begynner arbeidet Hele poenget er at jeg vet at det er riktig dyr jeg skyter, og her er etter min mening en god håndkikkert uvurderlig. At kikkertsiktet ikke klarer å holde følge med håndkikkerten når det gjelder klarhet, kontrast og detaljer, ser jeg ikke som et problem, så lenge en har identifisert riktig dyr, og følger det i kikkertsiktet til skuddsajansen er der, er det godt nok. Selvfølgelig må kikkertsiktet være av en slik kvalitet at en tydelig ser hvordan dyret står, og at en har korrekt siktepunkt og at andre dyr ikke står i skuddlinjen. Slik fortoner min bøjakt seg. Det eneste jeg lurer på nå er om 10x gir meg fordel over 8x med hensyn til å se de små detaljene, og om jeg i tilfelle taper på kontrast og lysstyrke. Mye mas, men skal en svi av 14-15000 er det ok å vite at en gjør det riktige valget, derfor er tips fra erfarne brukere så bra

Hvis vi da lar det koke ned til følgende; Zeiss Victory 8x56 T* FL (1 . plass i Kikkertspesialistens test) eller Swarovski 8x56 SLC B New (6. plass i samme test) Hvilken bør jeg eventuellt gå for? En del amerikanere lovpriser jo Swarovski og mener at den nesten uansett produkt, ligger hakket over Zeiss og Leica. Men de har jo av og til en del forunderlige synspunkter... Og kommentaren om de små takkene på spissbukken som skiller den fra ei kolle, er vel egentlig sakens kjerne i mitt tilfelle...

Takker for svar... Er ikke spesiellt skjelven ennå, annet en bukkeskjelven da Kikkerten vil bli benyttet fra skytestige / faste poster med god støtte, eller skytestokk. Leicaen er utrolig klar og fin, men problemet er at jeg har litt problemer å identifisere dyra når det mørkner. Kikkertsiktet (Zeiss Victory 3-12x56) holder godt følge. Derfor "tror" jeg at en litt større og optisk bedre kikkert, ville gi meg en fordel. Et annet forhold er at Leicaen dugger utrolig lett (utvendig) på okularet. Tenkte derfor at Zeiss sitt Lotutec kunne være en fordel der også? Med 10x vil jo viltet komme litt "nærmere" i kikkerten, noe som vil lette identifiseringen. (rettet avskyting er ingen spøk ) Men jeg taper muligens litt på andre faktorer... En tysk kjenning skryter hemningsløst av Zwarovski sin 8,5x42 EL WB kikkert. Hevder at den er bedre enn hans 8x56 Zeiss Classic. Og han jakter 80% i mørke / dårlig lys, hovedsakelig villsvin. Edit: Det det hele gentlig koker ned til er følgende: Hvilken kikkert vil gi meg best utgangspunkt til å vurdere hjort i månelys på bøen, eller i stjerneskinn på snø / rimdekt mark. 8x50, 8x56, 10x50, 10x56? Kanskje med 8,5x42 Swaro EL WB som runner up? Forutsetningen er noenlunde lik kvalitet, eks. Zeiss, Swaro, Leica Er i tenkeboks, og en tur til Kikkertspesialisten hadde kanskje ikke vært så dumt Jespen.

Etter hjortejakta siste høst må jeg erkjenne at min gamle Leica 8x42 ikke lenger strekker til når det gjelder de sene kveldene / nettene speidende over åpne marker etter hjorten. Hoveårsaken er vel synet som blir dårligere med alderen, men Leica sin teknologi fra 15 år tilbake er vel heller ikke "state of the art" lenger. Har kikket litt rundt på hva som finnes innenfor anstrengt budsjett og vil gjerne ha råd og vink fra erfarne brukere om hva som egner seg best til stasjonær jakt i dårlig lys med hovedoppgave å identifisere hjortedyr i forholdsvis åpne områder. Et passende utvalg; Swarovski Habicht 8x56,14.490 .- J&F Swarovski Hab. SLC 10x50,14.490.- J&F Swarovski SLC WB 10x50,14.914.- Kikkertspesialisten Zeiss Victory FL Lotutec 10x56, 15.240.- Kikkertspesialisten Zeiss Victory FL Lotutec 8x56, 13.990.- Kikkertspesialisten Jeg er klar over at Zwarovski sin nye EL-WB serie har fått god kritikk, men de sprenger desverre budsjettet mitt. Jeg vet ikke helt om 8 eller 10 ganger er det beste til mitt bruk, ei heller om x50 eller 56 er det beste. Grunnen er at jeg ikke har prøvd eller testet noen av de. Synspunkt og gode råd

Gratulerer med flott hund Jørgen. Min lille erfaring med Jack Russell er fra Sør Afrika der de er veldig populære. En kjempehund i liten innpakning, ikke redd for noe og jaktvillig til tusen. De vi hadde i de campene jeg har vært, har uten tvil vært SJEFEN; ingen tvil om det Har fått stor sans og respekt for denne rasen.

Ikke ukjent fenomen med Remington dette. I tillegg har jeg sett at utstøteren fryser fast i sluttstykket slik at ved ladegrep blir det forkiling de luxe. Kostet en på elglaget ei gaupe for noen år siden. Den ruslet rolig over isen på Vefsna, han tok avtrekk, klikk, ladegrep, forkiling, og gaupa spaserte rolig videre. Børsa ble solgt den våren.... Når det blir skikkelig kaldt er vel tørrpussing og kanskje litt grafitt det beste rådet.

Jeg blir så imponert og glad over å lese slike "anmeldelser" av god whisky Selv klarer jeg ikke på noen måte å plukke ut og definere alle duftene og smakene du viser til, men alikevel kan jeg slutte meg til følgende: Jeg støtter absolutt ditt utsagn når det gjelder Lagavulin Destillers Edition, den er også min favoritt. Videre er Laphroaig en av de store favorittene nærsagt når som helst og hvor som helst. Også Ardbeg har jeg stor sans for. Min smak går nok mot de litt kraftige typene fra Islay og Skye i første rekke.

Kan bekrefte at det kan lønne seg å ta en prat med butikkene. Har handlet litt de siste to-tre årene og samtlige våpen og kikkertsikter er blitt billigere enn listepris.

Heidrun er bra, var der i 1999 / 2000 som logistikk-koordinator i forbindelse med utbygginga av Nordflanken. Kjenner mange i logistikk der oppe.

Da vil denne fungere godt med Duplex retikkel. Du kan jo også se på Boone and Crockett retikkelet som har to ekstra horisontale streker for skyting på lengere avstander. Har ikke prøvd hvordan dette virker, ser bare at de har det bla. til denne modellen.

VX3 3,5-10x40 er et helt ok sikte til all round storviltjakt. Ikke optimalt for tette poster og kjappe skudd, heller ikke for måneskinnsjakt på bøen, men greit til alt imellom. Til storviltjakt kunne jeg ønsket Heavy Duplex retikkel, men med unge gode øyne gjør vel vanlig duplex nytten. Jeg har benyttet leupoldsikter ihvertfall de siste 20 år, uten at et eneste ett har skapt problemer. Har fortsatt et gammelt Vari X III som har stått på både 375 H&H og 338 Winmag og som har vært to turer til Sør Afrika og med på mye rart i Norge. Du trenger ikke være redd for holdbarheten. I denne prisklassen er det vel knapt noen som slår de på driftsikkerhet og service. Så kjøp med god samvittighet

Takker for tipsene, blir nok å stikke innom. Noen som vet hvordan prisnivået på tyske håndkikkerter er i Tyskland kontra Norge? Må kanskje slå til med litt grønne Loden-klær også, samt en nett liten hatt med slik hårdusk på

Tatt for noen dager siden bak huset, hyggelig besøk forresten Eller andre veien mot Trondheimsleia og Hitra

Blir mest sannsynlig en tur til Kiel i embeds medfør i April. Har noen timer disponibelt og kunne tenke meg tur på våpenbutikk hvis slikt finnes i sentrum. Spesiellt kikkert og kikkertsikte er av interesse (hvis det er penger å spare i forhold til norske priser?)

Har skutt litt med min Hawkeye Africa og rekylen er temmelig lik min M70 / 375 H&H. Rugeren en anelse kjappere men ikke noe å skrive hjem om. Gode åpne sikter også. Søylen hadde bra med fabrikkammo både 270 og 300 grn, og diesett, plenty hylser og kuler er innkjøpt. Rifla er for øyeblikket hos Rogne Våpen til en liten oppgradering, skal poste bilder når jeg kommer hjem fra havet og får henta den. Jeg har stor tro på dette kalibret jeg. Lik 375 H&H i ytelse men i standard kasselengde, lettere og billigere våpen, uante muligheter for å slakte en standardrifle og bygge om hvis en ønsker det.

Ruger selvfølgelig og Howa (ihvertfall låskasse + løp)

Ansatt i StatoilHydro på Gullfaks B, resier på jobb på mandag og har 4 turer igjen til jeg kan bli bestefar, jeger, seiler og vagabond på heltid

Jeg er ikke helt enig i at man skal slakke på den skråstilte skruen. Det er denne som primært holder kasse til stokken. I manualen som følger med Ruger-riflene står det at skråbolten først skal trekkes til "firmly". Deretter skal de to andre trekkes til vekselvis "snugly". For meg er definisjonen på Firmly, ganske hardt. Snugly er passe hardt. Slakker man på skråbolten løsner man samtidig på den bolten som bærer an mot rekylklakken, moe som kan gi sprekk av stokk og dårlig presisjon. Er det problemer med å åpne underbeslaget vil jeg heller tro at årsaken ligger i at en av de to bakre skruene er for hardt dratt til. Jeg har flere av disse riflene både M77 og Hawkey og har aldri hatt problemer når jeg trekker til som forklart i manualen. (Desverre er ikke min pc koblet opp med høyttaler nå på grunn av omminnredning i heimen, derfor fikk jeg ikke med meg hva personen på videosnutten sa.)

Fullført

En del dialekter skrevet i tilnærmet lydskrift er så vanskelige å lese at jeg rett og slett ikke gidder å ta meg bryet med det. Som trønder kjenner jeg rimelig godt til de særtrønderske ord og uttrykk, men må innrømme at å lese trøndersk skrevet på dialekt blir for tungvindt. Det er jo et oppdiktet sammensurium basert på lokale talemåter, og gjelder ikke bare trøndersk, men også andre litt særegne dialekter. I lokalavisa (Hitra-Frøya) og også i Adresseavisa er det av og til flammende innlegg på et tilnærmet dialekt / SMS/-språk med diverse forkortelser osv, og jeg gidder rett og slett ikke lese de. Samme her på kammeret, blir det for mye lydskrift, hopper jeg ganske enkelt over hele greia. Litt dumt kanskje, da det gjerne er gode poenger som går meg hus forbi på denne måten. Men heldigvis så er dette mitt valg, og det samme gjelder de som velger å skrive på dialekt. I mitt gamle hode blir dette å skrive dialekt litt for "fjortisaktig" til å bli tatt seriøst (selv om det innimellom, en sjelden gang, kan være artige poenger). Hvis noen derimot ønsker å lære litt mer om hvordan en KAN skrive på dialekt, så les Vett og Uvett av Peter Wessel Zapffe og Einar Aas. Det er en fordel å ha kjennskap og interesse for det nordnorske, god tid og fleksible lattermuskler