seawolf

Jeg har personlig erfaring med Tikka, diverse modeller av Remington og Ruger av de nevnte. Hvis driftsikkerhet er et poeng er jeg ikke i tvil om at Ruger er den desidert mest driftsikre. Dette er basert på mange års bruk, samt den enkle grunn at Ruger er bygd på mauserprinsippet. Hver gang dette spørsmålet dukker opp seiler T3 opp som den store favoritten. Er grunnen at det er førstegangskjøpere som "skryter" av rifla si, eller er virkelig Tikka T3 (og da i 6,5x55 og gjerne med Conquest sikte) blitt den norske "folkerifla?

Enig med jackrussel. Hvor jeg jakter hekker det bla. siland, tjeld samt et mylder av småfugl i det tette lyng og einekrattet som nesten går ned i sjøkanten. Blir ikke minken holdt i sjakk, avler disse fuglene kun mat for minken uten å få fram egne unger. Erfuglen er totalt fraværende som hekkende art for øyeblikket, overveiende sannsynlig på grunn av mink. Den skytes med verdens beste samvittighet året rundt!!!

God tur, venter spent på rapport og masse bilder Jobbet to år i British Columbia på taubåter i min ungdom, utrolig vakkert strøk!

Personlig har jeg et ambivalent forhold til buejakt, men ser ikke noe prinsippielt galt med det. Når det fungerer i mange andre land kan det helt sikkert fungere i Norge også. Min eneste "erfaring" med buejakt er at jeg delte camp med 7 buejegere fra New York Bowhunters 8 dager i Limpopo RSA i fjor. De jaktet i et eget område reservert for buejegere, i all hovedsak fra skjul ved vannhull. Maks skyteavstand var i snitt ca 40 yards. De tok de samme typene vilt som jeg gjorde med min 338 Winmag uten problemer, og jeg var imponert over treffsikkerheten til disse karene. Fullstendig gjennomskyting på oryx, blue wildebeest, warthog, bushbuck, impala, baboon, blesbuck mm. Fluktstrekningene var ikke lengere enn de jeg skjøt med min rifle. Hver morgen før vi forlot campen testskjøt de buene mot tomme cigarettpakker på ca 20 meter. De aller fleste pilene satt i pakken. Det var to skadeskytinger hvor det var behov for oppfølging, en blue wildebeest og en oryx. Ingen av disse ble funnet igjen. Begge ble påskutt av samme mann og han innrømmet etterpå at det sannsynligvis var feil med sikteanordningen på buen hans. Vi så oryxen et par dager senere med pilen hengende løst fast i skinnet på halsen. Den var i et område hvor vi ikke hadde lov å jakte, men farmeren ble informert. Lengste skuddet var på en bushbuck på målt 70 meter. Gjennomskyting og kort fluktstrekning. Alt i alt var jeg imponert over disse karene og hvor effektiv compoundbue var som jaktvåpen innefor de naturlige begrensningene.

Ja det er min som er tilsalgs med diverse tilbehør. Ikke lystelig å selge en slik klassiker men grunnen er andre prosjekter og innkjøp av oppgradert optikk foretatt i vinter. Er åpen for bud.

Takker og bukker Gentlemen

Høres bra ut dette Hallgeir. Eneste jeg ikke liker er at sluttstykke og rifle sendes hver for seg. Marerittet er hvis riflekofferten kommer fram mens bagen er på vei til Singapore med sluttstykke... De to gangene jeg har reist med Air France har bolten ligget sammen med rifla og ingen har kommentert det. Føler meg mer komfortabel på den måten, men har intrykk av at flyselskapenes ansatte har sine egne tolkninger av regelverk når det måtte passe slik.

Hallgeir, hvordan ble pakking av ammo løst? Ser mange på Accuratereloading hevder at ammoboksene nå skal inn i låsbar kasse/boks som igjen pakkes i innsjekket bagasje. Grunnen skal være at hvis en bag revner eller annet skjer, så skal ihvertfall ikke ammoboksene deise rundt i fri dressur på tarmac eller i terminalområdet. Et annet spørsmål er hvordan Air Namibia praktiserer pakking av sluttstykke? Kan det sendes sammen med rifla i våpenkofferten, eller må det sendes sammen med ammo i innsjekket bagasje? Namibia er neste reisemål

Av de nevnte; personlig erfaring med Remington Mod Seven og Ruger Hawkey. Mod Seven liten og nett, men med så kort løp og lett vekt ble den litt "vimsete" å skyte med. Ruger Hawkeye, solid, robust, bruksvåpen samt alt det andre som Falk nevner. Uten tvil mitt førstevalg.

Ett stk Ruger Red Lable 20 mag + ett stk svært død mink En fuglemorder mindre.

Takker for rapport og flotte bilder Hallgeir. Da blir det nok enda en tur etter leopard skjønner jeg Flott Red Hartebeest, en slik står på ønskelista til neste gang...

Har sjekket litt på amerikanske sider og det hevdes fra kompetent hold at linsene til Conquest er laget hos Meopta i Tsjekkia, alt det mekaniske forøvrig er laget hos Zeiss i Tyskland og skipet til USA for montering. Noe usikkerhet om røret er laget i Tyskland eller USA Ingen "sikker" kilde, men vedkommende som hevder dette jobber innenfor faget/bransjen i USA. Uansett så er Conquest bra sikte for pengene.

Tror nok tommelfinger-regelen din stemmer ganske så bra. Har sjøl to stk Zeiss Conquest kikkerter 10x30 og 12x45 i tillegg til gamlefar fra Leica på 8x42. Alle tre har vært benyttet både på elg og hjortejakt, men jeg ender alltid opp med 8x42 som det beste allround alternativet (da ser jeg bort fra linsekvalitet, men vurderer ut fra forstørrelse). 10x30 ble innkjøpt med tanke på Afrika, og fungerte perfekt der nede, lett og klar. Benyttet Leupold sin "sele" noe som var svært behagelig.

Slutter meg hjerteligst til gratulantene Artig å vite at en spontanidé medførte at denne lekre damen nå får ny og omsorgsfull samboer

Litt OT, men dette med Zeiss Conquest sitt opphav er behørlig debattert mange plasser. Så langt har ingen kunne dokumentere hverken det ene eller det andre etter det jeg har sett. Kun påstander og antakelser. Har du kildehenvisninger som holder vann vill det være fint, artig å vite litt om hvor ting er laget.

Takker for gode råd. Både Street Scrapper 4, Dog Skinner, Howling Rat og ene Game Warden er barberskarpe nå Vesentlig mere arbeid med HC, Dog Hunter og den andre GW. Her må det tydeligvis brukes mere tid og elbow grease.

janfrode. Nesten umulig å gi et godt svar her da det som går bra i ett våpen, ikke nødvendigvis gjør det i et annet. De to ladningene som går best i min Montana er 165 gr Sierra Game King over 43 grn N150, samt 150 grn Nosler Partition over 45 grn N150. Treskudd samlinger på rundt 35 mm for begge ladninger. Ingen bench rest presisjon, men godt nok til rådyr og hjort. Har nettop fått fatt i 150 og 156 grn Woodleigh og er spent på å få prøve disse da Woodleigh er en av mine favoritt jaktkuler. Rekyl i 308 Win er lik null, dvs den er så lett at det ikke bør skape problemer. Høres kanskje litt storkjefta ut her, men etter å drasset rundt med 375 H&H, div 338 Winmag og 35 Whelen i flere tiår, blir 308Win og rekyl et ikketema. Uansett...lykke til med utvikling av gode ladninger

Uten tvil 8x42 til blandet skogsjakt. Har selv en gammel Leica 8x42 til dette bruket som nok også vil bli med meg til de evige jaktmarker Til ren posteringsjakt/bøjakt på hjort / rådyr har jeg kjøpt en 10x56 Zeiss Victory, men dette er ikke noe å drasse rundt med i skogen.

Som nevnt i andre anledninger slet jeg litt i startfasen med min 84M Montana / 308 Win. Det var behov for å finne riktig ladning / kuletype, men fra da av gikk den helt ok. Tynt løp er synonymt med varmgang etter få skudd. Det er prisen for å ha en ultralett rifle. Ingen problemer i jaktsammenheng, men ikke mest egenet for å pøse ut 50 skudd på en treningskveld. Super jaktrifle, fin liten "mauserkasse", glatt sluttstykkegange, M70 sikring og meget bra avtrekk. Synth-stokken med Decellerator kappe er også godt over det som leveres som standard fabrikkstokker. På grunn av det tynne løpet vil jeg stille spørsmål om den er særlig egnet til å montere lyddemper på. Men dette vet jeg alt for lite om. Jeg har uansett ingen slike planer.

Det har sikkert med synet mitt og mine preferanser å gjøre Med tysk #4 har man de grove stolpene i ytterkant og fint kors i midten, og dette fungerer nesten som en god diopter for meg. Fokuset rettes automatisk mot senter og de grove i ytterkant dekker ikke noe av det vitale treffområdet. For meg fungerer dette perfekt, og det nærmeste jeg har skutt med den gamle Leupolden er warthog i fart på 30 meter. Inn bak høyre bog og ut i forkant av venstre skulder. Jeg syns at tysk #4 er det optimale storviltretiklet...

Til hjort (som innebærer bøjakt med natt/måneskinn) fungerer medforstørrende bra. Jeg var lenge motstander av medforstørrende, men har etter å brukt det noen sesonger, blitt mer fortrolig med denne løsningen. Tl elgjakt og ellers jakt hvor det kan bli trange poster og kanskje raske skudd på kort hold, syns jeg fast retikkel er det beste. Og helst en som syns godt (tysk #4 er min favoritt). På 375 Ruger´n som blir elg, Afrika og kanskje gris-rifle, vil det nok stå enten en Nikon Monarc Gold 1,5-6x42, eller "Old Faithfull" Leupold VariXIII 2,5-8x36 begge med fast #4 retikkel. Alikevel syns jeg det er et paradoks når det gjelder medforstørrende, at på laveste forstørrelse er retikkelet minst / minst synlig. Når er det mest naturlig å bruke laveste forstørrelse / størst synsvidde? Jo, på trange poster og korte hold / dyr i bevegelse. I mitt hode bør en da ha et tydelig og kraftig /lett synlig retikkel som man kjapt får på målet. Ergo, fast retikkel, men slik er det som oftest ikke... På grunn av svakere syn er det de siste år byttet ut noen sikter til Zeiss Victory, og der er det medforstørrende. Og som sagt fungerer det bra det og.

Da er Sharpmakeren fra Spyderco kommet i hus. Nå trengs gode råd fra "the blade guild" vedrørende hvilke av de to sidene som bør benyttes, 30 eller 40 graders vinkel? Som noen av dere vet er jeg litt hektet på Swamp Rat sine kniver, og de er i hovedsak disse som skal få gjennomgå i første omgang.

Støtter Morten Vinje, Kammerkniven skal være klassisk. Jeg har allerede en HC og trenger egentlig ikke en til. Men hvis, da kjøper jeg heller originalen. La oss heller enes om de siste små detaljene på Kammerkniven.

Enn om han kunne få Woodleigh inn i hyllene sine ....

Fortsatt litt deppa fordi det tydeligvis ikke blir en aldri så liten choil på kammerkniven. Når det gjelder HC kjennes grepet helt ok ut med tanke på bruk som jaktkniv. Har ikke fått testet min ennå, men "luftspretting" av vom (jaktens parallell til luftgitarspilling) og andre imaginære inngrep går bra