C.E.A.

Som nevnt over så bruker jeg litt kaldt vann på varme dyr, mest for det kosmetiske for å få vekk blod som har festet seg på innsiden. Det er nok bare det at det er litt enklere enn å gnikke og tørke vekk størknet/stivnet blod og det gjør ingenting med ørlite vann da restene av dette vil fordampe av kroppsvarmen. Hvis der er vom- tarminnhold inni må man nesten spyle bort det meste. Ofte må man da også kaste det innerste kjøttlaget ved partering også, den marinaden smaker ikke godt. Skar ned en bukk igår som hadde hengt 6 døgn uten kjøle men slik som nevnt i mitt innlegg over. Kastet vel 100-150g kjøtt fra skuddsåret elles så var ALT friskt og fint, riktig delikat.

Der var mye sprik hvordan folk gjør over her. Da jeg jobbet som slakter da jeg var "liten" har jeg min klare oppfatning av hva man gjør om man søler/skitner til slaktet utvendig: Enkelte hår på kjøttet der snittene er skraper man lett av med kniven (ren kniv). Hvis man oppdager slike hår når slaktet er tørt og kaldt, dasker man bare til ved siden av eller stryker lett over med ren hånd. Rent blod som renner fra skuddsår etc. kan man også skrape av med ren kniv, eller ta med litt tørkepapir. Slik blod utgjør ingen trussel i små mengder på kjøttet. Hvis man får mold på enkelte HINNER fra skittent skinn, vil jeg faktisk la det jeg ikke får skrapt bort med kniven, tørke der det er hvis det er små mengder. Og flense det vekk ved nedskjæring. Får man mold på bart kjøtt bør man flense av så snart slaktet er stivt. Jeg flår ned dyret liggende i krakk, flår så langt ned jeg klarer før jeg heiser det opp etter bakbeina (hasene) Passer på at oppheisingen går jevnt slik at løst skinn ikke deiser inn på det avflådde kjøttet. Innvendig spyler jeg ganske lett med kaldt vann hvis dyret er nyskutt og varmt, tørker strakts hele innsiden med masse tørkepapir, spesielt nederst i brystet og under halsen. Her vil jo all fuktighet som renner passere. Kalde slakt tørker jeg kun med tørkepapir. Bruker aldri vann på utsiden. Lar ellers slaktet henge i en stor garasje med to vifter på fullt første døgnet, viftene er rett mot slaktet. Senere setter jeg viftene på 1 resten av hengetiden

Meget artig historie men jeg er litt betenkt over plasseringen av førsteskuddet på et dyr i bevegelse. Men dette bekrefter det jeg har prøvd å fortelle jegere i veldig mange år: Dyr som går ned i smellet er "livsfarlige" de kan ofte reise seg igjen fordi kula bare har sneiet rygg- eller nakkesøyla, man skal alltid vente opp mot ti minutter med ladd rifle og sikte på dyret. Først når dyret er helt slapt kan man gå nær det. Ofte lettest å se det på føttene at de ikke ligger slapt på bakken, men også kraftig pusting, kasting på hodet m.m. kan være sterke indikasjoner på at dyr kan få såpass førlighet tilbake at det kan komme seg opp. Dyr som har en bratt nedadgående livskurve i et minutt eller to etter skuddet kan man være mer trygg på at er godt skutt.

Tror neppe det der er 1,5 åring! heilt sikkert 2,5 åring, vi skaut ein nesten identisk på gevir og størrelse i helga:) For å gjøre det enkelt så er forskjellen på en spissbukk (1,5år) og en 2,5års at sistnevnte har tydelige rosenkranser. Spissbukken har en 6-7cm langt litt tykkere parti nederst som er knudrete/perlet.

Noe/mye av dette skyldes nok at den har vært jaktet på mye lengre på Vestlandet. Ellers i landet er der blitt jakt de siste (20) årene med noen unntak.

Helt klart min erfaring at de fleste hjortene raskt endrer adferd straks jakta er begynt. De har nok en viss lærdom i ryggraden at de bør passe seg når de begynner å smelle i skog og på innmark og ikke minst når det lukter kristenmanns blod de fleste steder de ferdes, ganske ulikt resten av året. Enkelte dyr kan bli veldig vâre for f.eks. skudd mens andre enser det ikke, jeg innbiller meg at det har sammenheng med hva de har opplevd tidligere(?)

Forstod du den ikke? Eller har du sett den så mange ganger at du er lei den??

Det er litt vanskelig å gi gode råd når man ikke kjenner terrenget m.m. Det jeg kan si utifra det du skriver er nok at man bør gå ut 2-3timer før lyset forsvinner. Prøve å finne plasser med rimelig god oversikt som man helst kan nå uten å gå der dyrene normalt oppholder seg. Sitte i ro med en god kikkert og speide, kun smyge innpå dyr man har til hensikt å felle. Altså lage minimalt med menneskelukt i terrenget. Veldig forenklet så er hjortens gjøren og laden slik i skog og lavtliggende strøk: Om morgenen går eller småbeiter de seg bort fra hovedbeite, ofte innmark, og de legger seg til å hjorte/hvile ofte i 9-10tiden. Slike liggeplasser er ofte godt skjult men det varierer. Midt i dagen tar de ofte en liten beiterunde ved liggeplassen men de er ofte vanskelige å få øye på. I mer åpent terreng kan man være heldig. Sent ettermiddag begynner de igjen å bevege seg litt, beiter og trekker om hverandre. Etterhvert blir det ofte mer trekk enn beiting. I denne fasen har du nok mest mulighet utifra det du skriver. Man kunne nok skrevet bøker om dette temaet men dette er da den korte kortversjonen. Skitt Jakt!!!

Ikke noe jeg har inngående peiling på dette men jeg mener at fangstgeværet har riflet løp og trolig tynnere harpunstenger, mens redningsgeværet har glatt løp og da muligens litt tykkere stenger. Fangstgeværet ble mye brukt av (små)hvalfangere til fangskudd/avliving. Skarpe 10,15x61R patroner fra rundt 1950 er nok laget til det formålet, disse finnes i vanlige papirpakninger som de gamle militære men også i 36pk da det var det antallet som gikk i ei eske beregnet for 50 Kragpatroner. Man brukte det man hadde.

Ser i boka at 9x17R Norma Cattle Killer har hylselengde på 17,4mm, kuledia på 9,2mm. Patronen stemmer da på målene mest med .38 Short Colt Short Case som har kuledia på 9,6mm og hylselengde på 17,2mm. Når det er sagt så er det ikke uvanlig at dimensjonene varierer litt på enkelte kaliber/patroner og at patronen på bildet ligner mest på ei slaktepatron.

Ble litt usikker når jeg forstørret bildet. Er det en randtenning eller sentertenning. Ser kanskje litt RF ut på bildet. Vennligst ta nøyaktige mål av kule dia. og hylselengde.

Helt enig, gode og vektige argumenter dette skrevet på en meget enkel og god måte. (så slipper vi å springe fa...ivold opp på fjellet for få skutt disse hjortene)

Mye fornuft i innlegget over. Jeg er litt skeptisk til altfor store vald, oftest har gulrota vært mer tildeling hvis man går sammen om å lage et større vald. Jeg har hengt med en stund når det gjelder hjorteforvaltning og sett at (for) store vald ofte fører til at der vokser opp maktsjuke småkonger som ikke forstår bæret. Men de har lært seg noen ord og setninger som skal være politisk korrekte og lirer av seg disse ordene og virker som om de har greie på det meste. Ei framtidig forvaltning må i større grad gå på hva som finnes av dyr i et jaktfelt eller vald, så får man ta ut det som gagner veien man vil gå. F.eks. så må områder med beviselig mye skade som det blir klaget på fra grunneierne, tildeles slik at det er mulig å ta ut mest mulig voksne hunndyr og selvsagt kalvene deres.. Hvis man da ikke tar ut dyr som kan redusere skaden så får man heller gå inn og tildele voksne hunndyr og kalver. Noen plasser føler man at regelen er at det er en ting å mye skade en annen å få den til å vare. Jeg tror at frihet under ansvar gir den beste forvaltningen, at man ikke "kun kan skyte spissbukker på tirsdager o.s.v." Unntak fra slik frihet bør være der man driver overpriset utleie som inni en fjord i Sunnhordland. Hvis bare 5% av det jeg har hørt derfra stemmer så er det "rape gale" Men jeg frykter at mange og 90% er sant.

Ja det er jo meg selv jeg snakker for men jeg er fryktelig lei alle selvutnente professorene angående dette. Når det gjelder husdyr så vet man hele livshistorien til dyret eller hva det måtte være. På vilt vet man tilnærmet ingenting om et dyr man ser, en liten spissbukk kan ha verdens beste arveegenskaper men den mistet mora i aug/sept som kalv eller en eller flere av tusen andre variabler som vi ikke kjenner kan har satt den langt tilbake. Selv føler jeg meg ganske sikker på at spredningen i arveegenskaper hos den norske hjorten er veldig liten. Hadde man tatt skrapdyr fra de dårligste stedene i landet med spissbukker på 25kg og satt den ut på et isolert område på New Zeeland med topp forhold, så er jeg ganske sikker på at deres etterkommere hadde blitt noen svære dyr med rotvelter på hodet. Det skjedde med pinglene fra Skotland.

Regner med at du har en doktorgrad i genetikk, med den utalelsen? Hvis ikke så har trolig vitenskapen gått glipp av en kapasitet innen faget. Tror det er uhyre lite kunnskap selv i fagmiljø med spisskompetanse om hvilken innflytese den ville hjortens gener har på vekst og annet, 98,61% er styrt av tilfeldigheter og miljø. Så slutt å blande gener inn i diskusjoner som dette, der er ingen her på forumet som forstår bæret av det, meg selv inkludert.

Bruk sundt vett, det er jo flott om man har en bra bukk eller to i/ved terrenget men det er ikke noe problem å skyte en stor hvis der er en eller flere mellomstore. Det er i hovedsak de som ikke mestrer å lure storbukken som har problemer med at andre klarer det, eller de som vil ha storbukkene for seg selv.

Den sikreste og enkleste veien til å lykkes er å ikke skyte voksne hunndyr, disse er ofte stasjonære og holder andre dyr i området. Problemet er jo alltid hva nabovaldene gjør.

Som patronsamler så bør man heller oppgi hylselengden , patronlengden er oftest uinteresann. Antar at dette er en .500BPE 3" utifra det som er vist.

Enig med Mork her. Det er situasjonen og plassering av skuddet som avgjør 98,43%, der finnes ingen magiske kuler som gjør slik eller slik hver gang. Selv liker jeg at kula har en viss lengde og har tro på at det gjør dem mer retningsstabile ved treff. På "godkjente" avstander ville jeg derfor brukt ei erfaringsmessig god kule som holder godt sammen med vekt på rundt 180grs. For n'te gang la meg slippe å lese "kuler med knall og fall effekt" de finnes for f... IKKE (les min første linje over her)

Fant en artig artikkel om bjørnejakt fra 1862, hvor man da mener at det er best å skyte bjørn fra "tårn" nå den har drept husdyr om sommeren. Man ser jegeren tegnet oppi mellom toppene på grantrærne (der står furutrær i art.) på tegningen. Les selv og lær.

Da jeg nok besitter litt kunnskap om norske haglpatronesker kan jeg ta en rask gjennomgang av litt fra tiden som det meste av denne tråden handler om. I operioden 1919 til ca 1940 så var det nok i all hovedsak 25pk. man fikk fra Nitedal. Der er ting som tyder på at man startet litt med flate 10pk rett før krigen, da der finnes esker som var laget for patroner som trolig forsvant før 1945. Patroner ladet med Engene N.B. ble normalt kalt BLAA eller BLÅ. Dobbel A skulle ikke brukes etter rettskrivingen av 1937 og forsvant nok raskt. De eldste flate 10pk. er av gråbrun papp med farget kant rundt i patronens farge, samt tekst i samme farge. Jeg vet disse finnes i: Spesial, Ekstra, Gule (Øvelsespatroner) og Blå (Engene). Førkrigs Special har jeg kun sett i 25pk. Jeg tror at alle disse 10pk unntatt Spesial er produsert før ca 1946-47 ja kanskje før 1945. Under en side fra en katalog over norske haglpatron-esker jeg laget i 1994 som viser disse flate 10 pk Spesial-esken forble uendret frem til utpå 1950tallet Jeg har et rikholdig bibliotek med bl.a. stoff om Nitedals men det er vanskelig å finne noe om pakkestørrelsen, i Gresvigkataloger fra 1938 og 39 står kun prisen pr. 100. Jeg har mange Nitdals Jakttabeller fra den første i 1925 men heller ikke de gir svar før vi nærmer oss 1960, det samme gjelder annonser. Da de flotte Engene-eskene er nevnt over her så kan jeg legge ved en side til fra nevnte katalog som viser de seneste modellene: I tillegg finnes hare-motiv men det står på siden foran i kat.

Det virker som om du har gode kontakter eller jobber tett opp til styresmaktene. Hva med losjen som udyret hadde deler av idelogien sin fra ifølge mediene. Bør ikke de settes under sterkt søkelys om de kan ha medvirket til at tragedien skjedde, på noen måte? Vi risikerer vel at det er folk fra samme losje som skal dømme ham etter være etterforskere/aktorer? Det burde jo bli et helt klart forbud for offentlig ansatte og aktive politikere å være med i slike losjer, men vi liker vel å tro at det bare er i Afrika og enkelte bananstater at det er et problem. Det enkleste for politikerne er vel denne gang som alltid å la det gå utover ei mindre gruppe som lovlydige jegere og skyttere for "da har de gjordt noe med det"

Jeg vil nå si at det er terrenget som avgjør hvor mye folk man trenger for å være effektive. Hvis der er veldig mye hauger og smådaler så må man være mange etter mitt ringe vett. Men selvsagt er der terrenger hvor man ikke behøver å være så mange. Man må slutte å bare se på en jaktform utifra sitt eget lille jakterreng, ingen terrenger er like men noen kan ligne hverandre.

Problemet med løs hund er veldig mange plasser at vald og/eller jaktfeltene er små slik at man veldig lett kan ødelegge jakta for andre. Spesielt i terrenger med liten bestand risikerer man å ødelegge jakta i flere dager etter driving med hund. Slik hundejakt krever ofte også mye folk for å være effektiv, dette setter igjen mye lukt i terrenget. Men har man et stort velegnet terreng så for all del, så er det helt greit med løs på drevet halsende etter mitt syn. Men INGEN har rett til å ødelegge andres jakt, det er mitt poeng. Husker for veldig lenge siden at vi ble fristet til å slippe en støver på hjorten (ja jeg vet at det ikke var tillatt), det var en jaktgal hund som fant hjorten i en fei og vi fikk skutt flere dyr for den. Problemet var at det gikk veldig langt noen ganger, så det ble med den ene sesongen og det var før de fleste på Kammeret var født. Husk også en annen ting når det gjelder løs hund, det er ulovlig jakt om hunden jager inne på områder man ikke disponerer jaktrett eller har avtale med eier. Dette har jeg nevnt en gang før også og følte at enkelte hundefundametalister ønsket meg død og begravet den gang, håper folk har satt seg inn i lovverket nå. Husk det er Stortinget som lager lover, jeg nevner bare hva loven sier.

Grovkragen, 8 x 57 IS Moderat, er nok ikke dum til elg, vil jeg anta. Det dumme er at noen dumme kan finne på å putte ammo med full styrke i moderat-Kragen. Må bare gjenta enda en gang at Kragen i 8x57IS, M48 og 51 var det vel, er laget for vanlig 8x57IS ammo, det var først i 1958 at norma lanserte sin MODERAT patron etter div. uhell med disse riflene. Altså kom nevnte patron 10år etter at riflen ble introdusert.