C.E.A.

Hva kan dette være, der står bl.a. årstallet "1900" i bunnen. Ellers så bør bilde gi de nødvendige opplysningene.

.22LR på storvilt? Unnskyld meg? Du forstod ikke ironien i den ?? Problemet er at dette temaet har vært debattert 1346 ganger tidligere. Alle kuler over en viss kvalitet i et kaliber, virker tilnærmet likt under like forhold. Det er PLASSERINGEN AV SKUDDET OG SITUASJONEN SOM ER AVGJØRENDE I 96,437% av tilfellene, ikke hvem som har laget kula. Så enkelt er det bare, og til de som ikke har forstått det så er det bare å si : De har ikke skutt nok dyr enda, til å forstå det. Det vi godt kan dele erfaringer om, er hvordan ei kule holder sammen, diameter på soppen etc. Og eventuelle kuler som går i splint (tusen biter) ved treff o.l. Setter man skuddet riktig så er det vanskelig å finne dem igjen i viltet, de går rett igjennom. Derfor kan det være lurt å teste kuler i andre ting, f.eks. is, gelantin m.m.

.22lr og hodeskudd gir dei finaste slakta

Den første er også drivpatron til fangst- og redningsgevær, mange bygd på gamle Jarmann. Den på bildet har den originale hylselengden til 10,15x61R. Relativt vanlige patroner.

Der er jo mange svar her, det jeg tenkte på var nok hva de brukte de som skrev bøker og artikler. 6,5 Krag ble forbudt på reinsdyr, mener det var rundt 1908-1910, den var altfor god. I 1974 ble den igjen forbudt fordi den var for dårlig. Elg og elgjakt var lite utbredt tidlig på 1900tallet og veldig mye av jakta ble leid ut til den bemidlede del av befolkningen eller utlendinger. Derfor var det at man her ofte brukte kal. .450 og .500 men også på reinsdyr og hjort ble disse kaliber brukt endel. På reinsdyr mye grunnet kaliberloven. 16Lødig var nok long gone på den tiden, 18Lødig og 4''' Kammerladere var nok i bruk til rundt 1900, mens 4''' = 12mm Remington var ganske utbredt, mange av disse ble brukt til reinsjakt selv etter 2.VK

Om du vil ha noe klassisk og bra med laaang historie i Norge, så ville jeg anbefalt en eller annen .450NE. Helt fra 1870årene brukte man kal. .450 her tillands, selvsagt BP de første tiårene. Med det kuleutvalget som finnes idag bør det være enkelt å finne noe som virker perfekt. Du finner sikkert noe spennende lesing/bilder i dette som jeg la ut før helgen, skrevet av legendariske Frantz Rosenberg : viewtopic.php?f=21&t=52699

De to første kulene som er vist ekspandert/brukt er Kreftings kuler. Igår leste jeg tre artikler som Peter Krefting skrev om utviklingen av disse kulene i 1883. Selve konseptet er en kort hulspiss i ca.90% rene blykuler. Hulspissen ble fullt med en massiv rund messingtråd ca 6mm lang og 5mm tykk. Videre så var den spiss i nedre enden. Dette viste seg å gi en meget sikker ekspansjon på disse gamle kulene i forhold til de eksisterende med dypere hull og gjerne en hul kobber-kopp satt inn, sistnevnte førte til mye splintring og tildels dårlig effekt på f.eks. elg. Husk det normale kaliber til storvilt på den tiden var kal. .450 og .500BP

Det er vel nærliggende å tro at kaliberet er 9mm slik som prøvekarabinene fra samme tid med samme bolthendel. Alternativer er nok som du skriver 10,15. Kan ikke tenke meg at der fantes noen patron på 6mm med sentertenning på den tiden.

Jo jeg kjenner til det du skriver. Kan nevne at jeg var med en venn av meg til Akershus Festning på slutten av 70tallet, han tok endel bilder av de norske Kragene som er gjengitt i W.S. Brophy's bok "The Krag Rifle". Husker vi var på loftet og der fiklet jeg litt med en åpenbart sivil Jarmann med serienr. 1. Mener der var kolbemagasin på den for oppbevaring av ekstra patroner. Det jeg syntes var artig med annonsen jeg la ut var at ei slik rifle blir brukt i annonsen til en sportsbutikk på den tiden, jeg trodde meste var forsøk frem til da. Ser man på scannen (Haneviks bok) under ser man samme bøyde bolt-type på karabinforsøkene som på den sivile i annonsen, artig.

Jarmann riflene er ikke min sterke side (men jeg mener å kunne endel om patronene til dem) Jeg fant ei annonse bak på NJFF's Tidskrift nr.1 1883, rifla i midten her ser etter mitt ringe vett ut som en Jarmann i sivil utførelse?? Det må jo være ganske tidlig i såfall. Noen spesialister som vet noe?

Svaret er nok en og rettere stokk med høyere hæl og rygg slik at rekylen kommer mer rett bak. Disse Husquarna her en stokk med endel fall og er tilpasset bruk av åpne sikter. Husker jeg hadde ei slik i 8x57 som jeg bygde opp og omformet kolben på. Brukte den som børifle med demper noen sesonger med en 8x56 Kahles på toppen. Idag får man helt sikkert moderne kolber som passer eller som enkelt kan tilpasses.

Fant en lang artikkel (18s.) fra 1919, hele tittelen er : "Litt om kaliberloven og de forskjellige jagtriflers dræpeevne" Gjengir de 8 siste sidene her slik at dere har noe å lese på i Påsken. Tok de sidene med bilder slik at alle kan ha glede av dem

Ja den største er som du skriver ei kulepatron til 9mm, "eikenøtt" kal. 9mm. Tidligere så var slike kulepatroner ganske vanlige men idag ser man kun haglpatroner ("trostehaglepatroner") i handelen. Der produseres sikkert kulepatroner idag også men det kanskje ikke ønskelig at slike blir brukt i trostehaglene, disse er vel stort sett uregistrerte fremdeles, kjøpt før 1991. Så etter i min lille (an)samling og der var 8-9 ulike kulepatroner i 9mm + nesten like mange ulike haglpatroner i papp

Meget betenkelig både prisen pr. deltaker og ikke minst antall deltakere. Det er ikke så mange som liker å rekke opp hånden å spørre om noe når det er 120 deltakere i salen. På meg virker dette som en ren pengemaskin for de som avholder kurset. Vi får håpe at flere aktører kommer på banen og får godkjent sitt kursopplegg av Mattilsynet. Det som er godkjent pr idag virker helt marginalt etter min mening. Jeg mener at et slik kurs bør inneholde en praktisk del hvor man ser på slakting og blir vist litt veterinærarbeid på dyr som som mistenkes for å feile noe (sau, storfe e.l.) En slags eksamen burde man også ha bestått for å kalle seg feltkontrollør. Pr. idag kan man sove seg igjennom 7-8t sammen med 120 andre og bli godkjent, betenkelig!!! Maks ca 25 deltakere, en praktisk del og en enkel eksamen, ja da kan dette bli bra. Har hørt at der er noen meget aktive her på Kammeret som er tilknyttet stiftelsen som nevnt over her. Deres fravær på denne tråden er synes jeg er litt merkelig???

Husker å ha hørt at man kalte slike patroner for "dunst" før i tiden, det antyder jo at de var ganske svake. Tittet litt i roteskuffen og fant et par slike i papp kal .22 eller kanskje 6mm er mer korrekt. De var vel laget for glattløpede salongeværer (ja det het "salon" den første tiden "g" er kommet til senere) I 9mm er disse ganske vanlige tok med noen slike på bildet også, også en med tynt papir istedenfor papp.

Ikke for å lokke noen ut i uføre men der finnes jo endel patroner i .50cal (.510) som fungerer helt greit hvis man har så dårlig samvittighet. .510Førland og .510Whisper m.fl., mener kulevekta ligger på snaut 800grs(?)

Jeg fikk laget en DVD for 6-7 år siden som omhandler flåing av hjort. Jeg var slakter i yngre dager.

Uheldig med skuddplassering ? Mye merkelig der i overgangen rygg/nakke. Men det gikk nå åpenbart bra, Gratulerer med fin bukk.

Nei, 8x60 og 8x60S er sivile jaktpatroner men også litt kortere da

Sjekket den linken til Wikipedia, der står at disse patronene kun er laget i Norge, det er ikke sant. Jeg hadde i sin tid ei skarp og 2 tomme ubrukte stålhylser som var laget i Tyskland under 2.VK. Trolig laget for bruk i norske MGer i Norge. Se bilde. Norske patroner er vel ikke så sjeldne i vanlig skarp, selv jeg har noen slike liggende. Jeg har også løspatron med trepropp som er ganske sjeldne skulle jeg tro. Byttes gjerne i noe jeg synes er gøy.

Ja her var der mange fariserere og yppersteprester som dømmer folk nord og ned. Håper de gjør alt helt 100% riktig selv til enhver tid. Håpet deres er vel at de klarer å spille en jeger eller to utover sidelinjen for å få jakt selv eller noe slik, ikke vet jeg. Nok om det, jeg ser der er kun et par som reagerer på kaliberet i det ene våpenet, det vitner jo om lite kunnskap om elementære ting. Jeg skulle tro at en 22mm burde holde til alt vilt i kongeriket. Nå kjenner ikke jeg til noe 22mm kaliber men kjenner 20mm som skyter granater etter fly og andre store ting. Litt om saken til slutt: Jeg er redd gubben må ta jegerprøve for å jakte lovlig i fremtiden, det vil være lite troverdig å komme 25år etterpå å påstå at man har jaktet før 1986. Ihvertfall uten dokumentasjon i form av et gammelt Jegeravgiftskort. De som betalte Jegeravgift dengang men som slurvet med personnummeret kom ikke inn i registeret. Jeg tror ikke han har problemer med å ta prøven med sin lange fartstid og han vil sikkert ha god nytte av det han lærer.

Ja du lurte nå hva dette var, bjørnesakser er bare noe man leser om fra veldig lenge siden. Og dette er også for lenge siden, i 1883 stod dette på trykk, kanskje de fleste av oss forstår hvorfor slike innretninger ble forbudt etterhvert. Men det hadde vært vanvittig gøy og hatt ei gammel bjørnesax.

Fant denne idag :

Litt enig og litt uenig. Som gammel patronsamler som la opp før internett og andre tekniske innretninger, 15-16år siden. Så må jeg si at de jeg har sett her på kammeret som samler patroner er litt på fosterstadiet i forhold til hva vi holdt på med i forrige århundrede. Jeg tror jeg tilnærmet aldri har sett noen som har nevnt norske patroner fra 1800tallet, kanskje med unntak av 12mm Rem. Jeg har prøvd å legge ut litt gamle bilder fra samlingen min men der er uhyre liten respons, det virker som om ei 6,5-.284 eller ei .338Lapua er juleaften for de fleste. For ikke å snakke om rene hjemmesnekrede villkatter. Det meste (alt) jeg har sett av dagens patronsamlere her på Kammeret vil jeg driste meg til å kalle ansamling av patroner, jeg legger mye mer i ordet "samling" Om jeg tråkker noen hardt på tærene nå så er det egentlig velment, for å få "patronsamlingen" på forumet til å bli noe dypere enn å ha noen håndfuller med moderne patroner. Kunnskap og historikk bør komme mer fram og da blir det også raskt flettet sammen med våpensamling og det vil gå hånd i hånd og alle samlere vil finne noe av interesse.

Vet ikke hvor du får patroner til 10øre idag? Jeg har ei litt senere prisliste 1911 mener jeg og da tror jeg prisen var gått opp litt, et par øre. Det var nok den bemidlede del av befolkningen som hadde råd til fabrikkpatroner, de andre ladet selv.