C.E.A.

Tror ikke man finner slike vekter på nett. Men det er et spørsmål om hvor mye vekt man skal legge på jegernes veiing. Der kan være mange ting som gjør at feil vekter blir oppgitt, spesielt om man jakter på kg-pris. Jeg vil tro at oppgitte vekter over lang tid i et område gir en pekepinn. På samme måte som Sett Hjort skjemaene blir ganske forskjellige alt etter hva jeger ønsker å få fram, noen "jegere" ser ikke dyr før disse tråkker på dem. Mens andre jegere ser dem ut til et par km. Hvis man leier dyr jakt vil den trolig bli dyrere om det er skarpøyde jegere som oppgir alt de ser. Ja det er kun fantasien som setter grensene for bruken av slike skjemaer og veldig mye annet som folk lovpriser i høye ordelag. De ivrigste fundamentalistene er jo de som lever av å "tyde" slike skjemaer, uten å nevne navn.

Tror ikke der finnes slik statistikk på vekt. Det som en ganske klar tendes er at frodige områder med veldig få dyr gir fantastiske vekter, og at det som regel normaliserer seg når bestanden blir større. Det er jo logisk at dyr som kan velge å stå til knes i flott beite mye av året blir større enn de som må forflytte seg mye og sloss mye for maten. Siden hjorten må regnes som en relativt "ny" art de fleste steder etter en solid knekk for 3-400år siden, så knenner vi alle den at : dyrene var mye større før Ja de var større fordi de var færre, i all hovedsak.

Denne hadde vel kommet langt opp på nevnte liste ? viewtopic.php?f=21&t=27447

Men sykkelstyrene er slik fordi de er unge, det er ikke gamle dyr med dårlige egenskaper. Husk at bukken har samme arveegenskaper når den er 1år som når den er 10-12år. Eneste lille problem med bare ungbukker i et stort område er at man kan få litt seinere kalving på noen av kollene. Men jeg tror mye uvettig jaging og driving i brunsten kan gjøre vel så mye skade på kalvingstidspunktet

Det er en ting jeg ikke forstår, hvordan kan hjortestammen på Vestlandet ha en slik eksplosiv utvikling hvis der ikke er bukker nok???? Er det Vår Herre som driver på slik han vistnok gjorde for et par tusen år siden, men på hjorten denne gang??? Nå har ikke jeg så mye erfaring med hjort og hjortejakt men det nærmer seg vel 40år nå i et høyt gear. Har også drevet forvaltning på kommunenivå i godt over halvparten av tiden og kjenner nok historien til hjorten i Norge bedre enn de fleste. Det eneste jeg vil si er at ingen bestander er like, ingen terrenger er like og heller ingen jegere. Når man leser =skummer igjennom denne tråden så slår det en at forvaltningen må ha gått glipp av et drøss med professorer som har alle løsninger på dette med hjorteforvaltning, hvordan få masse store bukker o.s.v., utrolig hva folk vet eller mener at de vet. Jeg er redd veldig mange storbukkfundamentalister enten ikke er i stand til å skyte en slik bukk eller de vil forsøke å få alle andre til å la være å skyte stor bukk slik at de selv kan ha mange å velge i. Det jeg vil si til diskusjonen er : BRUK SUNDT VETT og husk at bukken bare kan skytes EN gang. Det er ingen fare med å skyte stor bukk hvis der er flere andre bukker som sokner til terrenget. Og til slutt , la vær og snakk om gener, det har minimal relevans for den norske hjortestammen. Det er og blir MILJØ og TILFELDIGHETER som avgjør 99%

Det ER en drivladning til rednings- harpungevær, de vanligste er vel de med messinghylse, noen som ei hel Jarmannhylse og noen nedkortet uten hals og skulder. De blå i plast mener jeg er meget sjeldne å finne, svarte er der endel av, vil tippe at de blå var de første i plast

Det jeg vet er at L.H.Hagen hadde en patent på en slik omgjøring av Rem, men det kan godt være at denne er en annen variant. Hagen merket vel normalt sine våpen (?)

Tøyposen var emballasje til hagl i løsvekt, man solgte slike og de finnes i flere varianter.

Får vi noen bilder av lekkerhetene eller? Her vidunderet, den gamle til høyre og en noe senere til venstre Her er lite utsnitt av en av Delfin skuffene, i dette hjørnet ligger som man ser Åsenskjeene på rekke og rad. Ulikhetene er formen og merkingen

Får nevne min og mange andres favoritt, nemlig Åsenskjea fra Delfin. Det egentlige navnet er 28J og den er kopiert av mange med sine røde og blå prikker og streker. De første kom i 1932 og hadde paralelle sider, senere ble den gjordt litt bredere i krokenden. Jeg bruker nesten kun den eldste typen, disse kjennetegnes også med tre stjerner som viste at det var kastesluk i motsetning til tynne dorgesluker. Som dere sikkert forstår så samler jeg på norske sluker og har noen tusen slike.

Jeg fant en notis fra 1883, samme år som annonsen. Der står det at Hagen og andre kjøpte Jarmann og Rem i "halvfabrikata" fra Kongsberg og ferdigstillte disse. Kanskje litt merkelig at dette fortsatte opp mot 1900, men ting gikk ikke så fort ut på dato på den tiden?

Jeg har startet et arbeid med å finne ut mest mulig av eldre norske svartkrutt-riflepatroner. I den anledning er jeg meget interessert i å høre om eldre prislister, kataloger eller pris-kuranter (-couranter) som de normalt ble kalt dengang. Det er kataloger fra tiden før ca. 1905 som har mest interesse men der kan være ting helt opp på 30tallet som kan inneholde spennende opplysninger. De mest aktuelle firmaene som utgav slike kataloger på den tiden er : H.Larsen, Drammen H. Larsens Vaabenudsalg, Kristiania Larsen Vaabenforretning, Kristiania L.H. Hagen, Kristiania Halvor Torgersen "" Ludvig Trogersen "" Jeg kjøper svært gjerne slik kataloger men kopier er også helt topp. Håper dere kan hjelpe.

Ja så har noen funnet opp hjulet igjen, la meg referere jaktiden på hjort fra 1899 og utover: bukk 15.aug. til 30.sept. men for kolle hadde man vett nok til å starte 15.sept. til 30.sept. og årskalv var selvsagt fredet. Men dette var jo lenge for DN ble opprettet. Jeg har skrevet det tidligere ved flere anledninger at jeg hadde inne forslag for ca 15år siden man måtte starte 1. sept. men kun med jakt på bukk. Jeg mente da og mener fremdeles at slutten av sept. er en passende tid å starte på kollene så minker muligheten for at man skyter ei kolle som har en liten flekkete kalv liggende utenfor gjerdet, som også eies er inne på her over. Men vi har jo lov til å bruke vett selv å la kollene leve en måned til før vi dreper dem. Så for min del er det helt greit med 10 lange fine morgener og kvelder ekstra i starten. Ofte går der fine store bukker på innmarka i denne perioden så kan vi få skutt vekk masse gode gener eller hva det nå heter, der begynner jo å bli så store gevirer og tunge dyr rundtom at vi bør myrde masse store bukker. Så kan de som ikke får det til skrike og hyle så mye de vil, på gener og andre vitenskaplige finurligheter. Angående fri kalveavskyting i større vald så kan det være o.k. hvis det utøves forsvarlig, at man tar ut små puslinger og morløse. Jeg mener at kalv burde være fredet sålenge den går med mora. Min store bekymring med så lang jakttid er at enkelte skyter samme løyve enda en gang. Jeg hører om folk som driver framleie og da skytes samme løye mange ganger, kalles vistnok bygdeutvikling. Når stammene går bratt nedover i nær fremtid og noen fortsetter med slike uvaner ja da er jeg redd det går fort i dass. Verre blir det jo når slike får holde på i nesten 4mnd.

Hvor har du det fra ? Dette tror jeg er veldig forskjellig i fra kommune til kommune. Jeg jakter i to storvald i to forskjellige kommuner. Her må bestandsplanene godkjennes av kommunen først, og tildelingen fra kommunen av de forskjellige kategorier dyr blir deretter. Kommunen tildeler prosentvis av voksen kolle / voksen Bukk / kalv etter godkjent bestandsplan. Fjorsdyr og eventuelt ho/han kalv er kategorier som storvaldene sev må innføre i bestandsplanen, siden disse ikke finnes i offentlig tildeling/forvaltning. For oss betyr det ingenting om det blir kvotefri jakt på kalv. Dette er den kategorien dyr vi ha manglet flest av i avskytingen hvert år. Jeg mener da at nevnte kommuner gjør feil i forhold til "Forskriften for forvaltning av hjortevilt". Der står det at man skal tildele frie dyr når man har godkjent bestandsplan. Det skal jo være et fleksibelt system slik at man kan sjonglere litt fra år til år om nødvendig eller ønskelig. Også feilskytinger bør kunne fanges opp av en godkjent avskytingsavtale, ja t.o.m. for mange felte dyr en høst bør kunne trekkes fra det/de neste år(ene) hvis det ikke er siste året i avtalen. Detaljstyring fra byråkrater fører aldri til noe bra.

Jeg må si at jeg i utgangspunktet synes at det med kvotefri kalvejakt i storvald er ganske surrete, kan ikke helt forstå hva man oppnår med det? Hvis man la klare føringer for uttak av morløse kalver uti jakta, at slike ikke gikk på kvoten så er det fornuftig, at man slapp å bruke f.eks. et fritt løyve for å ta ut en slik kalv. Ser man på de som avler hjort i hegn så slakter de i okt. når dyrene er ca.1,5år, men de har muligens ikke forstått dette?? Skal man ha ned stammen på et område så er det jo bare å skyte koller, masse koller, gjerne de med kalv og selvsagt ta kalven med. En annen vei å gå er å øke kvotene litt men skyte tvers igjennom bestanden, litt av alt men kanskje mest ungdyr. Da har man nok litt mer kontroll. Tilslutt vil jeg spørre folket: hvilken glede er det å skyte en hjortekalv, selv synes jeg det nesten er en tragedie hver gang jeg må skyte en kalv fra mora. Men jeg har evnen til å glede meg litt over å få tatt ut en morløs kalv så den slipper å lide igjennom vinteren lavest på rangstigen i flokken. Husk det var forbudt å skyte kalv frem til 1963, man hadde nok lov til mye dengang som vi idag regner som litt barbarisk men storviltkalvene hadde de ikke hjerte (lov) til å skyte. Jeg vet jo at der er plasser i landet vårt hvor kalver kan få det tøft om vinteren selvom de er med mora men kanskje vi skal la naturens seleksjon råde?

Ja slike er nok uvanlige, men så vanvittig stor er den nok ikke. Hvis hver stang veier 2,8kg utørket så ville trolig begge med riktig kappet skalle veie mellom 6 og 6,5kg. 12tagger på en side er nok nesten ukjent her i landet. Det er stort til å være norsk, hvor kan det ha fått genene fra, kanskje med en sørøstlig luftstrøm fra Ungarn. For her i Norge er jo alle genene skutt bort ifølge enkelte selvetablerte forskere. Nei det viser det jeg har sagt hele tiden, at det er miljø og tilfeldigheter som rår. Jeg målte et flott gevir fra Tysnes nå i vår, det var en flott 16ender som neppe var mer enn 6,5år. Man kan bare gjette hvordan den hadde sett ut hvis den fremdeles fikk velge godt beite om 5-6år. Store gevirer og ofte høye slaktevekter finner man ofte der hvor dyretettheten er liten og når der er godt beite med de rette saltene. Men også steder som Tysnes som andre også har nevnt over her har tydeligvis det som trengs for å få fram store gevirer, selvom de har relativt høy bestand. Også Bømlo lengre sør og uti havet har mye flotte gevirer.

Ingen andre som har noe å vise, der er jo et hav med folk som sier de er patronsamlere her på forumet??

Ja du får få din bekjents patroner frem i lyset også, man vet aldri kanskje noe veldig spennende?? Jeg får ta et steg til i Nitedalshistorien. Denne gangen er det Salpeterkrudt-patronene, nå er det rett nok kun de røde som er merket Salpeterkrudt men jeg mener de grønne finnes med slik merking på dekkskillingen. De grønne er nok eldst trolig 1907 eller litt før. De skiftet trolig farge til røde når man NRS (Nitedals Røgfrie Sportskrudt eller grønt grudt) patronene kom på markedet, trolig ca. 1909, NRS patronene var mørkegrønne. Ser man under her så benevnes Salpeterkrudt-patronene som brungrå så der kan åpenbart være varianter jeg ikke kjenner NRS patronene ble etterhvert dekorert med denne figuren, denne annonsen er fra 1908 og er den eldste jeg har sett med denne figuren. Jeg har et brev fra Nitedals til personen på bildet datert 1907, som omhandler denne tegningen. Vi kommer til de første røgfrie neste gang.

Nå begynner det å ta form. Ser på bildet ditt men så langt jeg kan se så er dette etterkrigs alt sammen, fra slutten av 1940tallet og oppover. Ta gjerne bilder av enkle patroner om man tror de kan være gamle. Skrivemåten på patronene kan avslører mye.

Ingen som har noen spennende gamle haglpatroner? Jeg får ta tråden et hakk videre selv da. Annonsen i første innlegg gikk frem til slutten av 1890årene. Etter det var ikke patroner nevnt i deres annonse før i nr.3 (av4 nr.) 1907 NJFF Tidskr. De hadde flotte annonser de 7-8årene i mellom men kun deres krutt var nevnt. Annonse nr. 3 1907 Om de på dette tidspunkt leverte patroner både svartkrutt- (salpeterkrudt) og røksvakt krutt vites ikke, men logoen nede på annonsen tyder på at man også leverte patroner i Graat krudt FRG (Frølichs Røgfrie Graat", "uglemerket" trolig var det patroner med Salpeterkrudt som kom først og det jeg antar er den første typen med merking er grønn og merket "Nitedals Krudtværk Christiania" på pappen men intet fabrikkmerke eller logo. Fremdeles er hylsene merket "Eley London" i bunnen, altså var Eley produsenten av hylsene. Nitedals "Nr.1" Meget sjelden patron/hylse

Jeg mener å besitte endel kunnskap om norske haglpatroner og lager en tråd på dette temaet. Hvis dere følger opp med det dere har i skuffene av slike patroner så kan denne tråden bli ganske laaang. Vi vet ikke når de første norskladede patronene ble levert, trolig var det H.Larsen eller L.H.Hagen (kanskje andre?) som leverte disse. Jeg velger å starte med Nitedal som jeg har endel datering på. Første annonse de har som inneholder ladede haglpatroner er fra sommeren 1896, da står der : "Ladede patroner (af Eley gastætte) for kal.12 og 16 med og uden hagl" se scan under : Det er selvsagt ganske usikkert hvordan disse patronene så ut men jeg har to patroner som veldig gjerne kan være av de veldig tidlige. Disse to fikk jeg av en som samlet litt haglpatroner og som hadde jobbet på Nitedals Krudtværk siden 1930. Patronene hadde han fått av gamlekara med klar beskjed om at disse var av de første, hylsene er jo Eley gastight som beskrevet. se bilde: Senere fikk man hylser som er merket Nitedals på pappen, enda senere også i bunnen. Når de begynte med egne merkede dekkskillinger vites ikke men på disse to patronene er der gummistemplede skillinger. se under: Håper dere har masse spennende å vise, jeg kan godt hjelpe til med å svare på spørsmål så langt min kunnskap rekker.

Der er skrevet mye fornuftig og bra over her og endel tullball. Jeg ser ikke noe helt konkret om hvor man skal stikke ved normale skudd i brystet. Det er altså mellom de to fremste ribb-benene (høyre og venstre), disse står som en trang "V" opp ned når dyret ligger på ryggen (stikkegropa). Stikk beint i dyrets lengderetning, inn mot lungene og skjær lett til høyre og venstre inni. Ser en snakker om å sprette opp halsen i denne fasen, det har kun relevans inne på et slakteri når man slakter med vomma i, eller når man starter selve flåingen = slaktingen, men IKKE hvis dyret skal transporteres i skogen før flåing. Da tar man kun ut innmaten i et hull som er passe til det, som regel holder det å sprette fra bak brystbeinet til jur/baller. Eneste andre hull i skinne bør være skuddhullet og eventuelt det stikkesår. Man behøver ikke stikke ved lungeskudd som flere har nevnt over men det skader ikke. Så kan man heller sløyfe etterhvert som man blir mer erfaren og føler at man har kontroll på dette, beroende på skuddplassering. Å stikke i halsen er ikke å anbefale, det kan gå rimelig bra sålenge der er trykk i dyret og at hjertet slår, men dette vet man sjelden når man stikker. STIKK I BRYSTET i den såkalte stikkegropa som nevnt over.

Det er samme hvor man ringer bare man får fatt i kommunens viltmyndighet. Vanlige jaktbare dyr som lider skal vi alle som er istand til det, avlive hvis det er åpenbart at de ikke kan bli friske. Det må selvsagt gjøres på en skikkelig og human måte. Ingen oppegående myndighetsperson vil kritisere noen som avliver slik vilt uansett når på året det er. Oftest er det lurt å melde fra om det som har skjedd til viltmyndighet.

Godt jobbet, litt skarpere bilde her:

Nå da? Beklager litt uskarpt bilde.