Jeger

Det finnes flere studier av blyinnholdet i blodet hos befolkningen på Grønland som peker på inntak av sjøfugl skutt med blyhagl som sannsynlig kilde til forhøyet blykonsentrasjon.

Det første forslaget behøver ikke å komme over 10 000. Det er helt sikkert mulig å prute litt også hos Jakt & Friluft. Begge forslagene har en kikkert med fast 8x forstørrelse av høy kvalitet. 8x forstørrelse er brukbart til både småvilt og rådyr, og en Zeiss eller Kahles 8x56 har utmerkete skumringsegenskaper. Du vil bli overrasket over hvor godt du kan skyte, selv på små mål og langt hold, med en fast 8x. (retikkel 8 er nok ikke det ideelle for å skyte små samlinger, men langt bedre enn mange tror!) Prisene på ferdigrullet jaktammo er nokså like for .222 og .223, mens treningsammoen er vesentlig billigere (og med større utvalg) for .223 sin del. Hvis du lader selv, er forskjellen liten. Av alternativene på Finn, ville jeg definitivt ha valgt det siste. De øvrige har optikk av til dels svært dårlig kvalitet, og det vil du ikke ha.

REMINGTON 700 VS 223 REM: 5800 kr http://www.jaktogfriluft.no/display.aspx?menuid=10800&prodid=13325 ZEISS DIATAL-ZA 8X56 RET 8: 2500 kr http://www.jaktogfriluft.no/display.aspx?menuid=10805&prodid=13096 En pent brukt lyddemper kan du nok klare å få for snaut 2000 kr, så får du ønske deg tofot til jul Eller kanskje heller denne: Sako VIXEN PRIS: 6900,- KALIBER: 222 TYPE: Rifle – bolt UTSTYR: Inkl. Kahles 8x56 kikkert og montasje TILSTAND: Pen VÅPENNR: 58057 http://www.landro.no/brukt/rifler.pdf Da får du råd til demper og tofot også, men ammunisjonen er dyrere enn tilsvarende .223Rem

De to herrene Stokke og Arnemo har tidligere http://www.bearproject.info/uploads/publications/2008_Arnemo%20Stokke_Hardskutte%20dyr_Jakt.pdf definert skadeskyting som: "En definisjon på skadeskyting er de tilfeller der et påskutt dyr ikke blir funnet innenfor en radius på 300 meter fra skuddplassen. Dette er basert på at det tar inntil 30 sekunder før et dyr faller etter et sentralt skudd gjennom begge lunger som følge av indre forblødning og tap av bevissthet, og at et dyr i stor fart (10 m/s) teoretisk dermed kan rekke å løpe 300 meter etter et perfekt lungeskudd." Samtidig sier de: "Men et dyr kan også ligge skadeskutt innenfor denne radien etter treff i ryggrad eller andre bærende skjelettdeler. Om dyret lever i flere minutter etter påskytingen er det derfor skadeskutt, uansett hvor det gjenfinnes." I forbindelse med NJFFs testjegerprosjekt ble definisjonen av et drepende skudd slik: "Død i skuddet eller død innenfor 2 minutter". Denne definisjonen ble brukt etter anbefaling fra Dr. Med. Vet. Egil Ole Øen ved Norges Veterinærhøgskole. Øen er en av verdens fremste kapasiteter ift avliving av sjøpattedyr og andre pattedyrarter, og også opphavet til villreinfiguren som brukes på storviltprøven. For fugl bruker man i USA begrepet "birds bagged", og mener med det at ethvert skudd som fører til at fuglen finnes av jegeren ikke er å betrakte som en skadeskyting. Vi ser altså at det er tildels store avvik ift en slik definisjon, selv blant folk som jobber profesjonelt med slike spørsmål. De fleste vil antakelig være enige i at tiden fra dyret påskytes til det er dødt er sentralt i vurderingen av en slik definisjon. Allikevel vil det være mange gråsoner her, og en nøyaktig definisjon er det antakelig ikke mulig å komme frem til.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med H&H. De vil antakelig kunne hjelpe deg med litt historikk rundt våpenet også. Det er for øvrig slett ikke sikkert at det er uforsvarlig å skyte med våpenet selv om det har damaskløp. En bekjent i Danmark bruker et tilsvarende våpen på et par årlige klappjakter etter at han fikk våpenet sjekket av en kompetent børsemaker. @Thomasnb: Jeg synes jeg drar kjensel på avataren din

http://www.alvdalgrunneierlag.no/ Sjekk bukken på 118 kg nederst på siden!

Jeg har også hatt problemer med min CTM-4 på en Sako 75 i 308 Win. Opplevde stor spredning, ved at treffpunktet endret seg etter som våpen/demper ble varmt. Typisk førsteskudd 30 cm til høyre for treffpunkt uten demper, neste skudd 15 cm til høyre, tredje skudd 10 cm til høyre, for så å stabilisere seg der de neste skuddene. Når så våpen og demper fikk kjølt seg ned, var det samme mønster igjen. Jeg oppdaget at de første skuddene så vidt var borti den ytre baffelen, altså at enten demper eller gjenging på pipa var skjev. Ved å skru av én baffel var problemet mye mindre, og med to bafler borte var presisjonen utmerket igjen. Jeg ønsket imidlertid å bruke alle baflene, og byttet helt enkelt til en demper med grøvre hull. Demperen jeg hadde, hadde svært liten klaring mellom kule og demper. Jeg målte det aldri, men ved å holde i kule inn i hullet foran på demperen, var det knapt noen klaring i det hele tatt. Etter min mening er dette alt for små marginer på en demper som skal brukes til jakt, så derfor byttet jeg til en grovere demper. Jeg prøvde forresten en noe eldre, frontmontert .30 cal ståldemper fra A-tec også. Denne hadde ikke noe problem med spredning. Hullet i front på denne demperen var sekskantet, og vesentlig større enn hullet på CTM-4.

Jeg kan i hvert fall opplyse om at på det terrenget jeg takserte i Nord-Østerdal, har vi aldri sett så lite fugl som i år, så lenge vi har taksert terrenget. Svært få kull, og de som var, bestod av 2-4 kyllinger. Kyllingene var imidlertid store og fine, men jeg er usikker på om det i det hele tatt er fornuftig å jakte der i år. Blir nok heller hundetrening og turer i fjellet uten hagla.

....bortsett fra å beholde de riflene han har, i ulike kalibre. DA går det kjapt å bytte kaliber da! Og så har man back-up hvis noe skulle bli ødelagt på rifla. For min del kan aldri ei systemrifle være et fullgodt alternativ til å ha flere rifler stående innskutt og klar til bruk.

Slik gjør jeg det: 1. Flå skallen, og fjern underkjeve og så mye kjøtt som mulig uten å skrape opp kraniet. 2. Bruk en strikkepinne el. og "rør rundt" i hjernen gjennom hullet i nakken. Hjernemassen kan da lett fjernes. 3. Legg kraniet i kaldt vann over natta. Dette trekker ut enda litt blod. 4. Dekk gevirstengene med aluminiumsfolie (Hindrer misfarging av rosenkransene og gevirstengene), og senk kraniet ned i vann til det akkurat når oppunder rosenkransene. Kok opp, og la det putre i et par timer, kanskje litt lenger hvis det er et gammelt dyr. 5. Plukk vekk resterende kjøtt, øyne og senefester. 6. Dekk gevirstengene med gladpack, og legg kraniet i hydrogenperoksid opp til underkant av rosenkransene. Litt avhengig av styrken på hydrogenperoksiden lar jeg det ligge alt fra et par timer til over natta. For langt opphold i hydrogenperoksid kan gi veldig porøst og sprøtt kranie, så følg med. Hvis det er enkelte flekker som ikke er hvite nok, fukter jeg bomull med hydrogenperoksid, og legger det på disse områdene, pakker inn i plast, og lar det ligge over natta. 7. Jeg foretrekker hel skalle på store bukker, og kappet skalle på de mindre. Ved kapping kan du bruke en jigg, som gir et godt resultat. 8. Ved hel skalle monterer jeg kraniet på plate med én skrue bakfra gjennom troféplata og inn i kraniet like foran nakkehullet. Det er enkelt, og gir et godt resultat. Jeg borrer alltid før jeg skrur. Evt løse kraniedeler limes enkelt med trelim. Bruk av høytrykksvasker er etter min mening unødvendig på en rådyrskalle.

Som etterbrenner sier, er sink et svært dårlig alternativ til bly sett fra et miljøvernståsted. I USA tillater myndighetene inntil 1% sink i haglmaterialene. Sink er like giftig som bly for fugl som inntar hagl ifm næringssøk, og burde derfor også vært forbudt der blyhagl er forbudt. Et speilvendingsprinsipp, slik man har i USA, ville være langt bedre. I USA testes alle nye haglmaterialer for giftighet gjennom bl.a dyreforsøk der ender gis et antall hagl, og dødelighet/opptak av giftstoffer undersøkes. Så vidt meg bekjent, er dette de mest omfattende testene av haglmaterialer som gjøres noe sted i verden, og Norge kunne enkelt ha forholdt seg til de haglmaterialene som til enhver tid er godkjente av US Fish & Wildlife Service. Jeg har også testet mye haglammunisjon (flere tusen skudd) over en periode på flere år, både på skive, ift inntrengning og under praktisk jakt, og i mine øyne er sink det dårligste alternativet av samtlige tilgjengelige haglmaterialer.

Tror ikke det, men skal ha deg i bakhodet hvis det blir aktuelt.

Jeg har både kombiløp og hagleløp til min 502, og det har ikke vært nødvendig å tilpasse dette på fabrikk.

..og med retikkelet i 2. billedplan dekker ikke dotten mer enn en liten del av en klistrelapp på 100m og 24x forstørrelse (V 6-24x56). Retikkelet er glimrende til jaktfelt, toppjakt og for så vidt de fleste andre jaktformer, og med lyset slått på er det ikke behov for grove stolper (slik som på retikkel 4) i skumring heller. Egnetheten til langholdsskyting aner jeg ikke noe om.

Rent bortsett fra at det gir svært lite utbytte for hunden å trene på små kyllinger, og at sannsynligheten er stor for at hunden vil kunne klare å ta en kylling hvis denne trykker hardt, med påfølgende problemer med fuglehåndtereing i fremtiden, så vil trening slik du beskriver det antakelig også være i strid med naturmangfoldloven §§ 6 og 15.

Hva med denne? Det synes å være et veldig godt kjøp! http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkode=18055551

Pris, samt at det ikke er helt enkelt å få tilgang på storviltjakt er nok en sterkt medvirkende årsak til at mange førstegangsjegere velger småvilt fremfor storvilt de første årene. Samtidig er det mitt inntrykk at jaktpressen heller har markedsført duejakt, gåsejakt, revejakt ol som den beste "oppstartsarenaen" for nye jegere de siste årene. Derimot har fuglehundmiljøet nærmest eksplodert, og "gud og hvermann" skal til fjells for å trene på rype for å være klare til de første jaktprøvene som starter 21/8. Ikke rart det blir mye tjuvtrening! Fuglehundsporten er i ferd med å skyte seg selv i foten med denne praksisen, og etter min mening burde det ikke arrangeres jaktprøver før tidligst 1/9. Jeg har selv fuglehunder, og deltar på prøver, sånn for ordens skyld. PS: Hvis noen "oversvømmes" av hjort, bytter jeg gjerne rypejakt i et godt terreng mot hjortejakt ei helg.

Interessant. Kan du vise til hvor dette intervjuet har vært publisert?

Jeg har en Sako 75 varmint i 22-250. Jeg pusset løpet før første tur på banen, og siden har jeg brukt den som normalt, uten noen "innbrekkingsprosedyre". Den samler 50 grs Sako speedhead, UMC 45 og50 grs JHP og Federal TBBC godt innenfor klistrelappen på 100m fortsatt. (Alt er fabrikkammo, og jeg kan varmt anbefale disse). Jeg har svært begrenset tro på at "innbrekking" bidrar til verken økt presisjon eller glattere løp, og har derfor heller aldri fulgt noen slik prosedyre på mine Sako 75 i 22-250, 6,5x55, og 308 Win. Min erfaring er at disse pipene mantler svært lite. Samme erfaring har jeg med en Sauer 202 i 6,5x55. UMC 50 grs JHP og samme patron med 45grs kule er for øvrig et utmerket valg til bever, kråkefugl og treningsskyting. (Selv om jeg nok ikke vil anbefale en 22-250 som mengdetreningsvåpen)

Senest i mai i år fikk jeg og en jaktkameratet lite hel**** på Edinburgh flyplass på grunn av at jeg hadde kikkertsiktet i håndbagasjen sammen med håndkikkert og fotoutstyr. Måtte få hentet ut igjen innsjekket våpenkoffert, plassert siktet i denne, og sjekket den inn på nytt, før det ble ny tur i køen i sikkerhetskontrollen. I stedet for en kald øl før ombordstigning ble det til at vi rakk flyet med 2 minutters margin, mens svetten rant.... Har tidligere reist flere ganger til og fra Warszawa, både direkte og via Købehavn med kikkertsikte i håndbagasjen uten problemer, men i Edinburgh var det altså stopp.

Jeg legger ved et sammendrag av NIVA-rapport LNR 5074-2005, "Konsentrasjoner av metaller i bekker og sig som avvanner skytebanevoller og lerduebaner", forfattet av Sigurd Rognerud. De som er interesserte kan muligens få bestilt rapporten fra NIVA. Blykonsentrasjoner høyere enn 5 µg/l i vann, er klassifisert som meget sterkt forurenset. "Kunnskapen om avrenning av metaller fra sivile geværskytebaner og lerduebaner i Norge er svært mangelfull. Det foreligger pr.dags dato ingen systematiske undersøkelser. Sålangt er det kun enkelte stikkprøver som er tatt og disse er sjelden tolket i forhold til naturgitte forhold, bruksomfang eller fortynningseffekten av vann fra uforurensede områder. Den undersøkelsen som presenters her et er første fase i undersøkelsen av slike sivile skytebaner. Stikkprøver innsamlet over et kort tidsrom fra mange baneanlegg skal avdekke nivåene av metallkonsentrasjoner i vann fra slike deponier og resultatene skal diskuteres i forhold til vannkvaliteten, naturgitte forhold, SFTs vannkvaliteteskriterier og publisert litteratur. De undersøkte lerduebanene er lokalisert i Hedmark, Oppland, Oslo og Sør-Trøndelag, mens riflebaner er lokalisert i Hedmark, Akershus, Oslo, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Det er kun overflatevann som er undersøkt. Konsentrasjonene av bly, kobber og sink i avrenning fra lerduebaner og riflebaner viste at mange av bekkene/sigene var betydelig forurenset. Det ble målt konsentrasjoner på over 1000 µg Pb/l, 200 µg/l sink og kobber, og 40 µg/l antimon. For bly i avrenningen fra lerduebaner og riflebaner var henholdsvis 80 % og 73 % av observasjonene innen klasse 5 dvs. meget sterkt forurenset. Det må også forventes biologiske konsekvenser i mange av vannforekomstene da henholdsvis 69 % og 56 % av blykonsentrasjonene befinner seg i klasse 4 dvs store effekter på biota. Konsentrasjonne av kobber fra riflebanene hadde også høy frekvens (63 %) i tilstandsklasse 5, men biologisk effekter for dette metallet vurderes som lavere da hovedelen (43 %) ligger i klasse 2, dvs noen sensitive arter kan påvirkes, men ingen effekter på fisk. Når det gjelder sink er forurensningsgraden mindre enn for bly og kobber og de biologiske effektene er generelt lave. For antimon er det ikke utarbeidet kriterier, men konsentrasjonene i naturen er svært lave (0,01 til 0,1µg/l). Elementer som har svært lave naturlige konsentrasjoner har ofte også lave grenser for toksiske effekter på biota. I undersøkelsen var verdiene opp til 1000 ganger høyere enn de en vanligvis finner i norske vannforekomster. Blandingen av flere av disse metallene i avrenning fra skytebaner gjør at den samlede effekten på biota kan bli langt mer omfattende enn den som er beskrevet for bly alene. Prøvene er tatt tett opp mot kildene dvs skytebanevoller og nedslagsområder for hagl hvor konsentrasjonene av metaller også er høyest. Konsentrasjonene i bekker nedstrøms vil avhenge av fortynningsgraden fra uforurensede områder. Undersøkelsen viser også at hagl og riflekuler korroderer raskest i surt og humusrikt miljø. Baneanlegg der deponiene ligger i myrlendt terreng med lite kalk i løsmassene er spesielt utsatt og det er der de høyeste konsentrasjonene ble observert. Slike naturtyper er generelt rikt representert i Norge og det er derfor avrenning fra skytebaner er et mer omfattende problem i Norge enn i store deler av Europa der jordsmonnet generelt er langt mer kalkholdig og vannet mindre surt og humusholdig."

Jeg har en slik på min 308 Win. Hadde først en i kal .30, men av en eller annen grunn sendte den første skuddet 50 cm til høyre, skudd nr 2 ca 25 cm til høyre, skudd nr 3 ca 15 cm til høyre osv til det ble stabilt rundt 10-15 cm til høyre for treffpunkt uten demper. Byttet til en 8mm demper, og nå sitter skuddene hull i hull, ca 8 cm til høyre, og 3 cm lavere enn treffpunkt uten demper. Det virket som om kulene så vidt subbet borti utgangshullet på .30 kal demperen, og derfor ble presisjonen elendig. Utgangshullet på denne demperen er mye mindre enn tilsvarende på en eldre ståldemper fra samme produsent. Jeg har faktisk prøvd to forskjellige dempere i kal .30 med samme resultat, men om dette skyldes demperne eller rifla vet jeg ikke. Gjengingen av pipa er utført av en dyktig børsemaker, og ser helt fin ut. Uansett; 8mm demperen fungerer utmerket, og selv med original pipelengde på Sako 75´n er balansen helt fin. Hvor mye den demper vet jeg ikke, men det er uansett nok til at øresusen ikke kommer. Jeg bruker for øvrig den samme demperen på en Sauer 202 i 6,5x55, og det fungerer bra.

Anken fra påtalemyndigheten avvist av Høyesterett: http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=42483628&displaypage=TRUE

Jeg mener at dette kanskje er det beste tilbudet på kikkertsikte til allsidig bruk på svært lang tid: http://www.xxl.no/shopping/showitem.aspx?id=83168 Dette er rett og slett et skikkelig røverkjøp. Jeg har selv noen sikter i Victory-serien og den tidligere Diavari Z-serien fra Zeiss. Flere bekjente har kjøpt Zeiss classic, og jeg klarer ærlig talt ikke å se at mine sammenliknbare Victory-sikter er bedre, verken i dagslys eller skumring.

Dersom "utviklingen" medfører økt risiko for å utsette viltet for unødige lidelser, i stedet for det motsatte, er svaret definitivt ja.