Jeger

Tydeligvis nok til at det ender slik:

Jeg har også nettopp hatt den smått bisarre opplevelsen av å lese denne beretningen, og kunne ikke vært mer enig med Omega. I mine øyne er disse beskrivelsene noe av det verste jeg har lest i forhold til etikk og jaktutøvelse. Forfatteren har åpenbart gode ferdigheter som skytter, også på lange hold, men hva er poenget med å søke så lange hold som mulig ved jakt på levende vilt? Uavhengig av skyteferdigheter øker sannsynligheten for skadeskyting markant når holdene og skuddvinklene blir slik som beskrevet i denne tråden, og jeg har vel knapt sett ett tydeligere eksempel på å utsette viltet for økt risiko for unødig lidelse. Skyting på lange hold kan utvilsomt være både moro og lærerikt, men har det noe med jakt på uskadd vilt å gjøre? Hvor er den jaktlige utfordringen? Jeg vet i hvert fall at det ikke på noen som helst måte er noen nødvendighet å skyte på så lange hold som det her beskrives, heller ikke på Fingland.

Sjekk nøye om kulene er nær baflene eller "utgangshullet" på demperen. Jeg har akkurat det samme problemet med en A-tec CTM 4 på 308´n min. Hvis jeg skrur av to av modulene, går rifla hull i hull med demper. Med en ståldemper fra samme fabrikant, går også rifla hull i hull, men ståldemperen har større hull i front. Hvis jeg bruker CTM-en på en 6,5x55 jeg har, går den også hull i hull (.30 kaliber demper).

Begge deler. Nye skiver er de senere årene godkjent av Dr. Med. Vet. Egil Ole Øen ved Norges Veterinærhøgskole. Hans anliggende er utelukkende å sikre at treffområdene er korrekt plassert ift vitale organer hos dyret som er avbildet. I tillegg skal NJFFs jaktskytterutvalg godkjenne skivene mtp praktisk bruk. I mine øyne er det kanskje her det er mest å hente, slik at vi unngår figurer der det knapt er forskjell på inner- og yttertreffområdene. Hvem som helst kan i prinsippet legge frem skiver for godkjenning i NJFFs jaktskytterutvalg.

Caldwell har også et par varianter. Jeg har både Harris og Caldwell, og begge gjør nytten. Caldwell er litt lettere enn Harris. http://www.battenfeldtechnologies.com/c ... odel-Black

Johnny Boberg, som lager laminatstokker (blant annet), sier følgende om behandling av laminatstokker: "Impregnering – Finish. Laminatämnen är mycket stabila, slår sig inte. Men mellan skikten suger de åt sig fukt om de inte impregneras ordentligt. Och då de är delvis korslimmade för största stabilitet suger de åt sig impregnering mycket ojämnt. Vanlig stockolja bör inte användas som grundimpregnering. Utan de bör grundimpregneras med en hård lack, gärna epoxylack typ golv- båtlack som låser träfibrerna och mättar-tätar kolven ordentligt. Jag har använt Acraglas (bäddningsmassa) den används ofärgad och utan glasfiberpulver. Kolven penslas tills den är helt mättad och fylld, ca. 2-3 gånger. Slipas sedan ner med 180-320 korn slippapper. Kan sedan behandlas med vanlig stockolja-vax till valfri glans. Kom ihåg att impregnera hela kolven även invändigt och under bakkappan. Ni får då en kolv nästan lika fukt-okänslig och ännu stabilare än många plastkolvar, men med träkänslan kvar. Om så önskas kan kolven också betsas-färgas, det görs i så fall före impregneringen. Vanlig träbets kan användas."

Rælingen JFF arrangerer slike kurs. Det er planlagt nytt kurs i løpet av våren/forsommeren.

Du får bare opp hvor mange cm du må holde over på det aktuelle holdet. Hvor mye f.eks 37 cm er, ja det må du vurdere selv. På praktisk jakt har jeg ennå til gode å ha bruk for ballistikkfunksjonen, men jeg har prøvd det på skytebanen, ut til 400m. Det fungerer overraskende greit å vurdere hvor mye det antall cm du får opp faktisk utgjør på den aktuelle avstanden, og så forlegge siktepunktet i forhold til dette. Jeg har 10x45-utgaven av RF.

Rælingen Skytterlag har bane ca 20 min fra Lillestrøm. Åpen alle dager unntatt fredag. Med standplasslederkurs kan du fritt skyte alene der innenfor skytetidene. Rælingen JFF leier banen av skytterlaget hver tirsdag fra kl 1600, og har åpent for skyting på elektronikk fra ca påske til oktober. Du har PM!

En kamerat av meg hadde et valpekull på GS-tispa si for drøyt to år siden. Én av valpekjøperne har nå kontaktet ham fordi han ikke lenger rår med/har tid til å ha hunden, og ønsker å omplassere hunden. Det er en 2,5 år gammel GS-tispe etter jaktpremierte foreldre. Hun er brukt mye på jakt, og viser gode jaktegenskaper. Hun har 1.pr UK m/HP på utstilling. Hunden omplasseres fortrinnsvis til jeger med hundeerfaring. Jeg kan sette evt interesserte i kontakt med oppdretter og hundeeier.

I min Sako 75 6,5x55 er S&B fullt på høyde med 7/8/9g Lapua Scenar fabrikkammo både presisjonsmessig og funksjonsmessig. S&B har veldig butt kule, og er ikke noen langholdspatron. På normale jaktfelthold fungerer den imidlertid helt utmerket. Lapua-hylsene tåler flere omladninger, og det er selvsagt et poeng hvis du lader selv. Jeg har også brukt S&B i 308 Win, med både 147grs og 180grs kule, og den er også her fullt på høyde med bl.a. Norma Jaktmatch. (Men Lapua Lock-Base går enda bedre i 308´n min, så den er førstevalget)

Her hadde jeg egentlig skrevet et langt innlegg, men av respekt for trådstarter skal jeg ikke gå inn i noen rasedebatt, men nøye meg med å konstatere at jeg i min nærmeste omgangskrets har opplevd 2 stk ES med tyroxinmangel, IS med kloløsning, IS med dvergvekst, pointere som har så dårlige poter at de ikke er jaktbare mer enn én dag pga sårbeinthet, KV med spondylose, galoppvegring og fullstendig mangel på jaktlyst, breton som skal spise opp alt og alle som drister seg til å komme i nærheten osv. Jeg har også opplevd GS med kloløsning og tyroxinmangel, men begge disse har jaktet og fungert godt hele livet med riktig medisinering. Og da har vi ikke begynt å snakke om HD ennå... Poenget er at det å kjøpe hund er et sjansespill uansett valg av rase. Imidlertid er det slik at det er fullt mulig å redusere sjansen for å få en hund med noen av disse defektene kraftig, dersom man gjør et grundig forarbeid. Dette gjelder også for GS. For øvrig er det svært begrensede muligheter for å stikke hodet i sanden med de snømengdene vi har her for tiden PS: Jeg har enda til gode å oppleve en stående hund uten standinstinkt, og såkalte "standtreningskurs" er etter min erfaring best egnet til å lette unødvendig tunge lommebøker. Lykke til med jakten på hund!

..i likhet med hos de fleste andre raser

Før du leser deg blind på premieringer, bør du tenke nøye gjennom hva du skal bruke hunden til. Hvilke egenskaper er du ute etter? En liten og lett høyfjellsracer som kan sanke førstepremier i konkurranser, en tyngre hund som kan kløve og trekke pulk, en hund som først og fremst skal brukes på skogsfugljakt, en hund som kan alt dette? Hvor mye tid har du tenkt å sette av til trening? Jeg har hatt GS i mange år, og har hatt alle ovennevnte varianter. Innimellom kan du være heldig (og dyktig) nok til at du får en hund som egner seg til alt dette, men som regel er det lettere å finne en egnet valp hvis du på forhånd vet hvilke egenskaper du ønsker deg. Avlsrådet kan gi deg god hjelp på veien, men vær sunt kritisk til alt du hører om konkrete hunder og blodslinjer. Innhent informasjon fra mange kilder, forsøk å få se hunder i aksjon (du kan f.eks bli med som tilskuer på en jaktprøve), og gjør deg opp din egen mening. Det beste utgangspunktet for en valp, er at DU har tro på at dette skal bli bra!

Det er ikke helt korrekt. US Fish & Wildlife Service i USA gjennomfører tester av alle nye haglmaterialer. I USA må nye materialer bestå en test for giftighet før de er tillatt å bruke ved jakt på ender og gjess. Canada og deler av Australia følger også disse godkjenningsordningene. Sinkhagl, som selges her i landet, er forbudt i de ovennevnte landene. Disse tillater kun inntil 1% sink i haglmaterialet. Her i Norge er altså kun bly forbudt, mens i USA er kun de materialer som er dokumentert ugiftige i testprosedyrene til USFWS tillatt brukt ved jakt på ender og gjess. Med unntak av sinkhagl, er de øvrige alternativene som er tilgjengelige i Norge også godkjente i USA.

Jeg bruker BT i .308 Win på bukkejakta i Polen. (V0 860 m/s) Av de siste 9 bukkene, er det én som har hatt et usedvanlig stygt utgangshull, men den kula gikk gjennom begge bogbladene, og touchet innom ryggraden på veien. Bukken ble liggende på stedet. (Skuddhold 120m). De øvrige har gitt helt normale skuddskader/slakt, også med "knall og fall". Skuddholdene har vært fra 8m til 140m. Polakkene har et litt annet forhold til ettersøk enn det vi er vante med her på berget, og da er det greit at dyret går rett ned i smellen. Jeg ville ikke vært redd for å bruke samme medisin på norske bukker.

Peltonen Metsä, litt ned på denne siden tilfredsstiller dine krav, bortsett fra at den er smørefri. Det er mulig den kan fås med smørbar såle også. http://www.jaktogvillmark.no/ski.htm Järvinen Lapponia er 280 cm lange, men smørefrie. Burde allikevel være perfekte på vårsnøen! http://friluftsliv.tbt.no/lange_ski_for_kald_skog.htm

Det er i hvert fall viktig at vi som bor i regionen sørger for å få registrert og bekreftet alle spor etter familiegrupper mtp evt økte kvoter. I Rælingen hadde vi familiegruppe på tre dyr, samt ett enkelt dyr i nordre del av kommunen dagen før jakta. Dessverre gikk de over til Losby natt til 1.februar, og med felling i Nes første dagen var jakta over for i år.

Det ligger noen bilder her: http://www.ralingenjff.com/index.php?op ... &Itemid=63

Å legge skylda på NJFF for utfallet av denne saken (som jeg oppfatter at du gjør), er vel kanskje å rette baker for smed? Det er sikkert noen skarpskodde jurister her på forumet som kan gjøre rede for årsaken til at dommen ble som den ble, men 20mm cannon lurte på om det fantes saker der NJFF hadde engasjert seg gjennom rettssystemet, og det er det altså.

Helt sikkert et poeng, men jeg synes formen på 75-stokken passer meg bedre, og dessutensynes jeg 85-stokkene er "overdesignet", og da særlig synt-modellene. Men for all del, 85`n er ei flott rifle, og jeg skulle gjerne hatt en Deluxe, eller en Safari, eller en Kodiak, eller...

Senest i "Bassengelg" -saken.

Tror ikke den er leveringsklar ennå, men har hørt forventet pris på ca 30.000 SEK (I Sverige)

Mitt inntrykk er at mange overvurderer størrelsen på skandinavisk brunbjørn, og undervurderer størrelsen på svartbjørn. Det er ingen tvil om at også den skandinaviske brunbjørnen gjennomsnittlig er langt større enn en gjennomsnittlig svartbjørn, men forskjellen er kanskje ikke så stor som mange tror? Sitat fra heftet "Jakt på bjørn" utgitt av NINA og NJFF: "Voksne hannbjørner i Skandinavia veier 140–338 kg; tilsvarende vekt for voksne binner er 80–237 kg. Bjørn i nord er større enn sine artsfrender i sør. Voksne hannbjørner som er skutt om høsten i Norrbotten i Sverige veier i gjennomsnitt 205 kg mens tilsvarende bjørn felt lengre sør veier i snitt 167 kg. Tilsvarende tall for binner er 132 kg kontra 122 kg. Ettårige hanner og hunner veier ca 72 kg i Norrbotten og 56 kg i Dalarna. Forskere har funnet ut at den gjennomsnittlige bjørn som ble felt i Sverige var 5 år gammel, veide 126 kg, var 152 cm lang, og hadde labber som var 19 cm lange (bakfot) og 12 cm brede (framfot). Husk at en bjørn kan variere i vekt i løpet av året siden bjørnen lagrer fett utover høsten og tærer på dette under vintersøvnen." http://www.americanbear.org/Size.htm Om svartbjørn: " Average weights are: Males — 250 lbs. (range from 125 lbs. to over 600 lbs.) Females — 150 lbs. (range from 90 lbs. to over 300 lbs.)" http://www.nps.gov/archive/YOSE/nature/wlf_bears.htm "In general, however, the weight of an average, adult male Yosemite black bear in summer is 300 to 350 pounds (136 to 159 kg). Females are smaller, with typical weights ranging from 200 to 250 pounds (91 to 113 kg). Much bigger bears, however, do occur. The largest black bear ever captured in Yosemite weighed 690 pounds (375 kg)!" http://www.environmentyukon.gov.yk.ca/w ... ckbear.php ” Yukon adult males average 135 kilograms in weight with a shoulder height of one meter. Females average 70 kilograms in weight.”

Jeg har 3stk 75-er i hhv 22-250, 308 Win og 6,5x55. Jeg liker disse veldig godt, og liker stokken på 75´n bedre enn den på 85´n. Imidlertid synes jeg at magasinløsningen (redusert mulighet for å miste magasinet) og utformingen av boltmuffa er bedre på 85´n. Den "kontrollerte" matingen ser jeg ikke noen store fordeler med. Jeg kunne godt ha tenkt meg en 85 ss i en 75 stokk. Eller hva med denne? http://www.sako.fi/sako85models.php?deluxe