Beste fuglehund som også er perfekt til familieliv?

Lurer på om folket har noen tanker om hvilken hund som best klarer å kombinere småviltjakt med familielivet? Når jeg en vakker dag skal ha en ny hund, så tenkte jeg å begynne med en 'lettstelt' og flink fuglehund. En jeg kan stole på, som barn kan rive og slite i uten at det gjør den minste lille ting. Det er også fint om de er selvstendige og klarer seg fint hjemme på dagen uten tilsyn mens familien er på jobb og skole, og som samtidig er veldig nær deg når en først er hjemme. Må også være glad i tur og fuglejakt.

Vet ikke hvilke hunder som er best i terrenget, så tips mottas med takk!

Vokste opp med en Engelsk Springer Spaniel, og det var en fantastisk hund. Dessverre plaget med ørebetennelse som førte til lukking av begge ørene (og døvhet) i en alder av 5, samt kraftig gråstær, og døde av kreft ved 8,5 år. Kreften og gråstæren er nok litt tilfeldig, men ørebetennelsen er ikke uvanlig hos den rasen (har jeg blitt fortalt). Er derfor litt i tvil om jeg skal ta sikte på en slik når den tid kommer.

Ønsker å få deres tanker og erfaringer

Jeg ser du bor i Bergen og da er valget enkelt: Vorsteh.

Du har landets beste og mest aktive raseklubb utenfor stuedøra di. http://www.nvk-hordaland.net/ Du har kennel Rugdelia en liten kjøretur unna.http://home.online.no/~rugdeli/ De leverer KV av ypperte klasse og gir Dere en flying start som fuglehundfamilie.

Jeg har ingen interesser i kennelen, men jeg har sett hva De står for.

JMonsen anbefalte English Springer på Working linjer fra http://www.fantin.no/. Du kan jo ta en prat med ham angående de ??

En lite kjent rase er Kleiner Münsterländer (KM). Eksteriørmessig og størrelsesmessig ligner den en del på springeren, men som tysker er den lite spesialisert og an brukes til ulik jakt. Jeg har kjent to stykker. De har vært trent som ettersøkshunder og ikke blitt brukt på fugl, men meg bekjent er KM regnet blant de stående fuglehundene. De jeg har kjent har vært relativt rolige av gemytt, men det kan kanskje komme av at eieren var relativt sedat av seg Ellers er jeg litt fascinert av Breton'en, de jeg har støtt på har hatt behagelig gemytt og ikke vært like rastløse som de setterne (ES, GS, IS) og vorsteher'ene (SV, KV) jeg har vært borti.

Nå er jeg ingen hundespesialist, men ut fra spec'en du oppgir og det lille jeg kjenner til de sju rasene jeg har nevnt kunne dette være to raser å se nærmere på Selv om jeg er komplett inhabil mhp. vorsteher, siden jeg voks opp sammen med en. I mine øyne er vorstheheren en krevende hund, selv om man med en vorsteher i huset antakeligvis aldri mer vil være plaget av at nabokatta pisser på vedstabelen din eller driter i sandkassa til ungene ("katten deres? Neeeiii, den har jeg ikke sett...")

Vorsteher. Førstevalg: strihåret (de har bedre pels) med godt jaktblod. Andrevalg: korthåret vorsteher med godt jaktblod.

Tredjevalg: engelsksetter eller gordonsetter, ev. pointer av riktig størrelse.

I min verden er det ikke flere alternativer.

Lurer på om folket har noen tanker om hvilken hund som best klarer å kombinere småviltjakt med familielivet? Når jeg en vakker dag skal ha en ny hund, så tenkte jeg å begynne med en 'lettstelt' og flink fuglehund. En jeg kan stole på, som barn kan rive og slite i uten at det gjør den minste lille ting. Det er også fint om de er selvstendige og klarer seg fint hjemme på dagen uten tilsyn mens familien er på jobb og skole, og som samtidig er veldig nær deg når en først er hjemme. Må også være glad i tur og fuglejakt.

Dette er egenskaper som alle fuglehunder innehar spør du meg, det er med fuglehunder som med alle andre hunder, du får dem som du lager dem.Det er nok deg som eier som har mest å si,hva du velger det er smak og bruksområde som bestemmer.

Nesten alle har den oppfatning at en setter er en urolig og rastløs skapning som det er mye arbeid med, ja det er mye arbeid men det er ikke noe mindre arbeid med en Breton.

Har hatt fire Gordonsettere, den første hadde mye nykker noe som ene og alene var min feil, justerte den inn sakte men sikkert og ble en brukbar familiehund og en bra jakthund. De tre neste har vært helt supre både i hus og i fjell/skog. Stått i hundegård uten en lyd, ligge i bur uten problem og ungene har leka med bikkjene hele tida uten at det har brydd dem. Lydige, lærevillige og tillitsfulle hunder som anbefales på det varmeste.

Lykke til med valget Hilsen General Custer

Angående rase så er det jo mange flotte å velge mellom, men som Guttapåskauen sier så er vorstehmiljøet i Bergen enormt bra, og jeg kan love deg at du vil få mange gode venner og mye hjelp om du går for en vorsteh der oppe!

Og ja, skal du velge KV så er nok Rugdelia noe av det beste du finner her til lands!

Som Sakoen er inne på så har jo vorsteh et rykte på seg for å være svært harde, men det ryktet mener jeg er helt ufortjent nå til dags. Det er sjelden jeg ser disse 'hardingene' nå lenger, selv om det nok finnes enkelte linjer som fremdeles har litt spor av gamle 'uvaner'...

Jeg har selv en SV som er den beste familiehunden du kan ønske deg! Dønn rolig innendørs og en drøm med ungene.

Vil tro du får en slik hund som du ønsker, uansett hvilken fuglehundrase du velger.

Har selv en vorsteh som ligger hjemme på dagtid i en sokkelleilighet. Avslappet og rolig inne, og langt i fra rastløs. Brukes både til trekk, kløv og jakt.

Vil bare kommentere litt rundt betrakningne til Sako 30-06. Når man ser seg tilbake på hunder som man kjente for 10, 20 eller 30 år siden så får man ofte et helt galt bilde av hva rasene faktisk representerer idag. Det er viktig å tenke på at en hundeganrasjon ikke er mange årene, og at den målrettede avlen som skjer rundtomkring faktisk utvikler rasene med stormskritt. Jeg kan nevne at vorsteh har hatt en vanvittig utvikling de siste 30 årene. Det har vært fokuser på jaktlyst, men samtidig har det gode ekstiøret og gemyttet blitt beholdt.

Til sammenligning kan jeg nevne Breton som også Sako er inne på. Denne har også fått en enorm økning i jaktlyst de siste årene. Men som en konsekvens av veldig selektiv avl på jaktlyst har også et hissig temperament sneket seg med som nissen på lasset. Det er flere eksempler på Bretoner som har blitt avlivet pga. dårlig gemytt de siste årene. Samtidig må jeg forte meg å nevne at Breton kan være et godt valg.

Gordonsetteren ser ikke ut som en gordonsetter lenger....

Irsksetteren har fått inn mye blod fra US...

Poenget mitt er å sjekke dagens hunder og glemme det som har vært. Allt er forandret. Det gjelder å henge med i svingene.

Please Sako, dette er godt ment. Jeg har ikke tid til å krangle med deg.

Vanskelig spørsmål, for fuglehund kan jo være så mangt. Kommer an på hva du skal ha den til... (stående , støtende, apporterende)

Jeg har hatt retrievere, flat og labrador, og har nå SV. Alle har vært hensynsfulle og greie med både barn og voksne, men retrieverene myyye mer kontaktsøkende til fremmede. SV`en jeg har nå, passer på familien sin, og er ikke interessert i andre mennesker. Jeg synes det er greit.

En jeg kan stole på, som barn kan rive og slite i uten at det gjør den minste lille ting.

Ellers er jeg litt skeptisk til generelle uttalelser om ulike raser. Det er mange som har truffet en ugrei hund av en bestemt rase, og ut fra sitt ene møte trekker slutninger som ikke stemmer.

strihåret (de har bedre pels)

Du får sveipe rundt der hundefolk vanker, og se på ulike raser, så finner du nok ut hva du vil ha.

Jeg burde vel visst at jeg stakk hånda inn i et vepsebol når jeg kom med kommentarer som kunne tolkes negativt om gitte hunderaser Men jeg tror enkelte her tolker mer i kommentarene mine enn jeg mente, så det kan godt hende jeg har uttrykt meg klossete. Isåfall ber jeg om unnskyldning for det

Vil bare kommentere litt rundt betrakningne til Sako 30-06. Når man ser seg tilbake på hunder som man kjente for 10, 20 eller 30 år siden så får man ofte et helt galt bilde av hva rasene faktisk representerer idag.

Bare for ordens skyld: Nei, jeg har ikke hund sjøl, men de (nokså overfladiske) karakteristikkene mine er basert på hunder jeg har omgåttes de siste 5-8 årene og som har vært eid av helt gjennomsnittlige hundeeiere. Og uansett, en vorsteher er SVJV fremdeles en stor og sterk hund med mye jaktlyst, og de har vel ikke helt avlet bort allroundegenskapene som også gjør den relativt skarp overfor hårvilt som f.eks. nabokatta? SH-tispa som jaktkompisen måtte avlive for et par år siden var fremdeles en tyngre, sterkere og noe mer arbeidskrevende hund enn den KM'en som jeg stadig treffer av og til. Ikke noe negativt om vorsteheren av den grunn, jeg er som før antydet veldig svak for vorstehere selv!

Please Sako, dette er godt ment. Jeg har ikke tid til å krangle med deg.

Jeg ønsker heller ikke å krangle. Jeg ville egentlig bare slå et slag for en ofte oversett og ikke så utbredt rase som jeg sånn reint personlig synes er både pen, tiltalende og med et vinnende vesen (altså KM)

Kleiner Münsterländer

Friesischer Vorstehhund (bedre kjent som stabijhoun)

Skal ikke ha deg en slik en da Håkon? Glimrende familiehund, passe størrelse, digger vann og elsker å apportere. God nese for spor som du vet - og fryktelig kjælne og glade i folk.

Valg av fuglehund er ikkje så enkelt. Det du kan tenke på fyrst er om du skal ha ein stor hund eller liten hund. Når du har funne ut det så tenk over kva type pels du vil ha på den, kort, stri eller langhåra. Er sjølvsagt meir pelsarbeid på ein som er langhåra enn ein med kort pels. Kva type jakt skal den brukast på? Skog, fjellet eller begge deler.

Korleis gemyttet er på dei forskjellige rasene er vanskeleg å sei. Alle raser har hunder med bra eller dårlig gemytt. Men einkelte raser har fleire med dårlig enn andre!

Reis på utstillinger eller rasetreff og sjå korleis hundane oppfører seg. Jaktpremiering er og ein peikepinn men då må ein vere klar over at einkelte raser ikkje søker så stort som andre på fjellet og vert straffa for det. Men dei held betre kontakt med førar i skogen.

Når du har bestemt deg for rase så er jobben å finne ut kva oppdretter som avler på dei kvaliteter som du er ute etter.

Lykke til

Beagle

TIPS: Ta kontakt med de norske raseklubbene for de rasene du bestemmer deg for å undersøke, eller kontakt NKK, for å forhøre deg om rasens avlsmål (kan fortelle mye om hvilke problemer rasen strir med, f.eks. dårlig jaktlyst, innavl, dårlig gemytt, arvelig sykdom, dårlig hårlag, etc.) og spør hvilke helsemessige utfordringer rasen har (f.eks. HD, rygg- og skjelettproblemer, dagblindhet, atopi, nevrologiske lidelser, etc.). Vær kritisk til svarene du får, særlig fra raseklubbene. Jeg vet i hvert fall at jeg ville valgt rasene jeg nevnte, ut fra en slik vurdering.

Ojoj, her var det mange gode svar!!! Takk

Hvor skal jeg begynne?

Først av alt må jeg vel kanskje si at jeg ikke vet hvilken fuglehundtype jeg vil ha, jeg har vel forsåvidt bestemt meg for at det ikke skal avgjøre valget når det tas. 95% av tiden er hunden hjemme, og det er det som er viktigst. Naturligvis oppfordres ikke små barn til å rive og slite i hunden, jeg mente bare at den måtte tåle det hvis det skulle skje

Såklart har jeg noen preferanser; jeg har sansen for store hunder, og det hadde vært morro med stående fuglehund. Fikk sansen for det jeg så og leste om Vorsteh. Har også tenkt på pointer. Og naturligvis Stabijhoun, det er på en måte obligatorisk når en er venner med pilla Har jo falt for Amigo, det skal vel godt gjøres å ikke like han. Hvordan er Stabijhoun på jakt?

Forrige hunden jeg hadde var en Beagle - en fryktelig flott tispe, snill som dagen er lang og full av sprell og spillopper. Dessverre hadde hun det ikke godt alene på dagene, og ble omplassert til en 'Beagle-familie' 10 min fra der jeg bor. Det vil jeg ikke oppleve en gang til. Kan det være fornuftig å kjøpe to hunder slik at de har selskap i hverandre på dagen? Eller kanskje en valp og en katt for den saks skyld (det var stor suksess når jeg vokste opp)?

Takk for tips om Vorsteh, fikk veldig godt inntrykk av denne hunden.

Samtlige vanlige fuglehundraser er vel også regnet som gode familiehunder, og individforskjellene er vel større enn raseforskjellene.

Mine kriterier var lignende dine; 95% av tiden er man jo i hus.

Valget falt for meg på en breton, og mine meninger om rasen er -som alle andres rasemeninger- uten noen form for statistisk relevans. Dette med enkelte nervøse individer har jeg også hørt, men jeg har ihvertfall aldri møtt noen! Små, folkekjære sjarmører og dyktige jegere er min erfaring.

Tassen er dønn rolig i hus og svært lærenem. Men dette aspektet blir jeg stadig mer takknemmelig for:

-han er en liten og renslig fransk sjarmør som har smeltet samboerens hjerte!

En diger, siklende vorsteher hadde kommet til å gått henne fullstendig på nervene! Tenke seg at den spede jenta skulle gått tur med en 32 kilos trekkhund.....

Tar mindre plass, spiser mindre mat og gjør samme jobben på fjellet....

Jeg kan bare anbefale Korthåret Vosrteh. Har hatt Münster, den måtte vi avlive fordi han beit jentungen. Var rett og slett litt lurvette i psyken. Dette gjelder langt i fra alle Munstere, men har intrykk at det er langt større variasjon på dem en på korthår.

/D

Jeg vil anbefale breton.

De er små og kompakte, har ikke problemer med såre poter eller utslitte hunder etter lengre perioder på jakt. De har bra jaktlyst, bra gemytt, og veldig rolige i hus. De kan ha store fine søk på rypefjellet, og tillpasser seg søk i skogen. De er også gode apportører, og har ikke noe problem med å være i vannet. De har heller ikke problemer med å bære kløv eller å trekke deg litt på vinteren.

Dette er ut fra egene erfaringer. Som alle andre raser, så får du hunder som har dålig gemytt e.l. blant breton også, men har ikke vært borti dette selv.

Også er det ikke slik at alle bretonene kan gjøre alt det som er ramsa opp over. Dette er som med alle andre raser forskjellig fra hund til hund

Akkurat nå har jeg en som ikke går så stort på rypefjellet, men stort nok til å finne rypa. Mens i skogen går hun akkurat perfekt for min del.

Mens hundene til foreldrene går store fine søk på fjellet, og gamlesta har det siste året blitt veldig flink til å tilpasse søket sitt når hun kommer i skogen.

Som med alle fuglehunder(og andre hunder) ligger mye i treninga. Det holder ikke med å ta ut hunden ei uke før jakta. Du må trene med hunden hele året.

Selv ville jeg ikke ha skifta til en annen fuglehundrase enn breton.

Noe som er like viktig som rasen er linjene på hunden du velger. Hvis du kjøper en hund med foreldre med dålig gemyt eller dårlig jaktlyst er det jo større sjanse for at din hund blir en av dem. Kontakt avlsrådet til rasen du vil kjøpe, der får du sikkert gode tips om kull som er noe å satse på

...

Uansett bikkjevalg går uansett på hva en selv egentlig har lyst på, så ordner alt annet seg etter dette.

Tja. Jeg skjønner hva du mener, men man kommer i hvert fall ikke bort fra at en rekke raser sliter mer med f.eks. helseproblemer, variabel jaktlyst og dårlig gemytt enn andre raser.

Det er mulig å si ganske mye generelt om en rase. En labrador har gjerne godt gemytt, en kongepuddel blir gjerne gammel osv. På samme måte kan man på generelt grunnlag si en del negativt om mange raser. Dét gjelder selvfølgelig også fuglehundraser. Som ved alle generelle beskrivelser, er det stor risiko for feil når man prøver ut om generelle beskrivelser passer det enkelte individ. Min erfaring er at den største feilkilden ligger i eieren, som ikke klarer å se objektivt på hunden sin. "Å, han er verdens snilleste hund og så tolerant mot unger, altså," har jeg hørt eiere si om bikkja si, mens hunden viser overtydelige tegn på angst og/eller aggresjon som skyldes dårlig gemytt.

Så jo, jeg er langt på vei enig med deg. En god hundedressør kan skape gull av gråstein hvis han bruker nok tid og energi på bikkja. Jeg sier bare at med enkelte raser har en større sjanser for å lykkes, fordi individer av disse rasene gjerne leveres med ferdiginstallert og bugfixet software.

Og for ikke å snakke om hardware. F.eks. noen av rasene i omtalt denne tråden leveres ofte (les: i større grad enn andre raser) i hardware av en slik kvalitet at jeg personlig altså ville satse på noe annet.

Men igjen: Alt dette er min personlige oppfatning og skal forstås som det.

I likhet med Sako 30-06 erklærer jeg herved at mitt råd er fullstendig inhabilt... , men;

Hvorfor gjør det vanskelig når de Norske Engelsksetterlinjene vi har i dag er så bra som de er?

Den hannbikkja jeg har i dag oppfyller alle kriterier du setter(pun intended) og den er ikke engang fra en av de kjente kennelene

Ok. skal være ærlig og fortelle at jeg har brukt ufyselig mye tid på den bikkja gjennom de siste 6-7 årene

raudnakke

Hvorfor gjør det vanskelig når de Norske Engelsksetterlinjene vi har i dag er så bra som de er?

Det er et jævlig godt poeng. En engelsk setter er generelt en av de beste blandingene av god jaktlyst, god helse og godt gemytt. Et skikkelig arbeidsjern foran pulken også!

Å diskutere hva som er best av korthåret/strihåret vorsteher, engelsk setter, gordon setter og pointer, er kanskje som å diskutere hvilken 1911 som er best: Les Baer, Ed Brown, Wilson eller SVI ...

Hei.

Eg har ikkje all verdens erfaringer med hunder, men vil alikevel dele det lille eg har ang, hund.

Eg har hatt ein gordonsetter i ca 5 år, og jaktkameraten min har hatt fleire stykker.

Det er ikkje lett og gi noen som ønsker seg en hund slik du beskriver, men eg vil tru at det er mye opp til deg selv og kanskje få nettopp den familie/jakt hunden du vil ha. Du kan prege hunden ganske mye i oppveksten, som eg da har oppfattet/erfart betyr veldig mye. Bruk mye energi/tid på hunden i denne perioden uansett ka rase du enn måtte kjøpe.

Lykke til

Takk for alle tips så langt, alt blir tatt med i min vurdering. Jeg har nå vært og besøkt Rugdelia og hilst på deres hunder. De har fire hunder selv, og to andre Vorsteh på besøk (avkom fra deres kull hvor eierne var på ferie). Må si jeg ble mektig imponert over hva jeg så. Skal være forsiktig med å la det male min oppfatning av rasen, for etter hva jeg hører fra folket rundtetter så er Rugdelia sine hunder svært gode - og de er helt sikkert veldig flinke i trening og lignende.

Tok i derfor turen ut å besøkte Vorstehklubben sin duetrening i går for å se litt hvordan dette foregikk, samt skaffe meg noen nye inntrykk. Det var hunder fra 12-13 mnd der og opp til et par-tre år. Treningen gikk på provokasjon, støkkmaskintrening, sekundering og lignende. VELDIG interessant!! Og imponerende å se hvordan hundene utviklet seg bare på noen få timer.

Treneren la vekt på følgende:

• Ta stand på fugl
  Ha stand til kommando blir gitt
  Reise fugl
  Sette seg umiddelbart etterpå

Dette er sikkert noe alle fuglehundeiere er kjente med, så skal slutte å snakke om det nå

Jeg fikk et enda bedre inntrykk av rasen etter i går. Skulle gjerne sett andre raser og hvordan disse fungerer sosialt og på jakt - men valget mitt heller nå kraftig over mot Vorsteh (KV).

En ting til som er vesentlig her - -kjløper du Rugdelia hvalp, så får du rugdelia oppfølging - og den er MYE verdt! Jeg har jo ikke hvalp derfra, men fra deres hanhund, og den hjelpen og oppfølgigngen jeg har opplevd derfra har vært helt uvurderlig. Vi har nå bestilt en hvalp derfra, så jeg går og venter på løpetid på Lucilla - -så får vi håpe på å komme i betraktning som hvalpekjøpere, det kullet kommer til å bli rift om!

Dagfinn

Ja, jeg er ikke kjempebekymret for manglende oppfølging, jeg bor i Bergen, og Rugdelia kanaliserer visst mye lokal oppfølging gjennom den klubben. Jeg har forøvrig bestemt meg for å si at jeg er interessert i samme kull som deg Det hadde blitt spennende. Hvor holder du til i verden?

Jeg er på østlandet for tiden, men muligens i transit til trøndelag om ikke lenge. Har familie i Bergen, så det hender da jeg er der også

/D

dk skrev:

Vi har nå bestilt en hvalp derfra, så jeg går og venter på løpetid på Lucilla - -så får vi håpe på å komme i betraktning som hvalpekjøpere, det kullet kommer til å bli rift om!

Her blir det nok mange om beinet ja. Hannhunden blir helt sikkert valgt fra øverste hylle, og Lucilla har vist kvaliteter av ypperste klasse. Jeg har gleden av å kjenne en kullbror av Lucilla, en jaktmaskin av rang og iskald i fuglesituasjoner.

Man skal nok gjennom et nåløye før man blir en stolt valpekjøper fra dette kullet. Lykke til .

Til H.Nilsen:

Du får vise denne tråden til "direktøren" neste gang du er innom Rugdelia. Kanskje han vil bidra litt på dette forumet?

Da har jeg sendt mail til Rugdelia at jeg er interessert i valp fra neste kull. Så er det bare å krysse fingrene. Det neste kullet deres er ikke leveringsklart før i januar/februar til neste år (da er bikkja 8-9 mnd når jakten begynner ), så jeg har bedt dem gi meg beskjed hvis jeg er fullstendig uaktuell som kjøpskandidat. Så får vi krysse fingrene...!

Til H.Nilsen:

Du får vise denne tråden til "direktøren" neste gang du er innom Rugdelia. Kanskje han vil bidra litt på dette forumet?

Direktøren holdes da selvfølgelig løpende orientert:-)

/D

Rugdelia hunder gjorde det skarpt på Verdensutstillingen i Stockholm. http://vorsteh.no.nordkapp.net/main/index.php?vis_artikkel=1948&retur=1

Kullsøstrene Korthåretvorsteh Lucilla og KV Octavia er planlagt med hvert sitt kull. Blir nok rift om disse.

Mor:

NJ(k)CH RUGDELIAS NMJ OCTAVIA 05491/05 (RUGDELIAS I M B MESSALINA - JUNIPER)

J: 1. VK m/CK, 1AK/h, 1AK/l, 1AK/s 3AK/v, 2UK/l, 1UK apport, 1AK apport

U: 1. BK, BIR, CK

GJL: 4,2

Far:

NSUCH ARON 10454/06 (FÄLTMYRAN'S RONJA - LIERDALEN'S BILLY BOY)

J: 1. UK/h, 1. UK/l, 1. UK/v, 1. UK apport, 1 AK/l

U: CERT (3 x CERT)

 

GJL: 4,73

Parring ventes i januar 09. Henvendelse til Alexander Kristiansen, Tlf: 47 39 49 55.

Hannhund-eier: Thomas Ellefsen og Marion Violet Andersen, thomelle@online.no , Tlf: 901 43 261.

E-mail: alexander@webhunt.no

www.rypesteggens.blogspot.com/

 

 

Lagt inn 2009-01-02 av: Siw Øie E-mail: siw@haugtun.com

Mor:

INT N S UCH N JCH NV-06 NV-08 RUGDELIAS NMJ LUCILLA 05494/05 (RUGDELIAS I M B MESSALINA - JUNIPER)

J: 1 UK/h, 1 AK/s m/ÆP, 2 VK/h, 2 VK/l, Vinner Unghund GP 2006

U: 1.BK 1.BKK CERT CK 1.BTK CACIB BIR

 

GJL: 4,72

Far:

LOI 04/131788 MILANO DI ROCCARASO (CALI - HARROW DI S. CATERINA DEL SASSO)

J: 1st Excellent CAC-CACIT (lavland)

U: 2ND EXCELLENT RES CACIB

 

GJL: Registreres ikke i Holland

 

Valper ventes primo mars.

 

Henvedelse til Rugdelias Kennel, Anne Grete Langeland og Tore Kallekleiv, telefon 55917141.

 

Info om hannhund: http://www.sanjon.info/EnglishIndex.htm

E-mail: rugdeli@online.no

Jeg vil anbefale breton.

 

De er små og kompakte, har ikke problemer med såre poter eller utslitte hunder etter lengre perioder på jakt. De har bra jaktlyst, bra gemytt, og veldig rolige i hus. De kan ha store fine søk på rypefjellet, og tillpasser seg søk i skogen. De er også gode apportører, og har ikke noe problem med å være i vannet. De har heller ikke problemer med å bære kløv eller å trekke deg litt på vinteren.

+1 Helt enig med den.

Okay, ser du går for vorsther, sikkert et bra valg det. Vurderer å dra med ein sjøl fra Ungarn den dagen jeg blir ferdig med studiet, men Engelsk Setter er jo fuglebikkja over alle... Familebikkje, turkamerat, kløvhund, kattevarmer, klovn, hodepute, jaktbikkje, trekkbikkje og peneste bikkja i verden når lyset står rett.

Bikkja lever forresten herrens glade dager på Andøya, mens jeg er stranda i Budapest

(Legg merke til at det er ei myrsnipe som snakker her )

Johan

Takk for fine bilder

Jeg venter fortsatt på valp fra Rugdelia. De har akkurat parret (29. desember), så da gjenstår det et par måneder med venting før vi får vite størrelsen på kullet. Og ut i fra det får jeg vite om jeg rekker opp.

I mellomtiden har jeg vært heldig nok å komme i kontakt med noen som skulle omplassere en Strihåret Vorsteh, så den bor nå (mer eller mindre) hos meg. Hunden er snill og god, lydig, rolig og skarp som bare juling. Den har hatt sitt å stri med (uten å ville utdype det noe mer), men er på vei tilbake til god form Når jeg tok over hunden veide den 18-19 kilo - sist jeg målte den (i går) veide den 24,2 kilo.

Ser frem til valp i huset, har 7 uker ferie å ta av i år, så jeg kan bruke den tiden jeg ønsker på valpen i sommer - hvis jeg er heldig nok å få en! Har også pratet med Alexander Kristiansen, da han har en Rugdeliahund som skal ha valper ca. samtidig som Rugdelia skal. Har naturligvis fortalt at jeg allerede har satt meg opp på lista hos Rugdelia Dersom noe skulle skje og jeg ikke får valp av noen av dem, så får jeg heller vurdere det på nytt. Det er gledelig at det finnes så mange gode raser å ta av!

Gratulerer med at du har kommet frem til en konklusjon ang.rase og oppdretter. Tore Kallekleiv kan hund.

Slik gjennomtenkt og grundig forarbeid bør gi deg og hunden alle forutsetninger for å lykkes frem til ferdig jakthund.

Morro om du tar frem igjen tråden når valpen er på plass.

Lykke til

Da har jeg blitt tilbudt valp fra Rugdelia og Fjellfanten samtidig. Litt spesielt. Kommer tilbake til hva det blir til, dette kan få tre mulige utfall...

Utvilsomt hadde eg valgt Rugdeli...

Merittene tyder på at det er det beste valget. Fjellfanten sin parring er også Rugdelia-blod, akkurat like mye som Rugdelia sin parring er. Forskjellen på de to er at Rugdelia har en svært høyt premiert tispe og en veldig nøye valgt hannhund. Hannhunden er også spennende hos Fjellfanten, men det er ingen formell dokumentasjon på det - han har aldri vært brukt på jaktprøver.

Fikk formelt tilbudet på mail i går.

Grunnen til at jeg har vært avventende, og vurdert Fjellfanten også, var fordi det finnes så mye Rugdeliablod i omløp at jeg kanskje ville vurdert annet blod. For mye av det samme blodet er jo ikke bra i lengden. Men så finner jeg ut at Fjellfanten har like mye Rugdelia i parringen seg som Rugdelia har i sin parring, og da forsvinner hele problemstillingen.

H. Nilsen skrev:

Da har jeg blitt tilbudt valp fra Rugdelia og Fjellfanten samtidig.

Hmmm. Du har visst pådradd deg et luksusproblem.

Med det hundematerialet og folka du har rundt deg så har du tatt et 7-mils steg inn i fuglehunduniverset. Jeg kan garantere deg at dersom du engasjerer deg i miljøet så vil du lære enormt mye de neste 2-3 årene. Folk som holder på for seg selv å kødder det til med hjemmelagde treningsmetoder kan holde på i 10-15 år uten å få den proggresjonen du kan forvente deg.

Ditt rasevalg er litt utypisk for nybegynnere. Den store fordelen det innebærer er at du slipper å være "grønnskolling". Innen andre raser er det så stor pågang av nybegynnere at det går utover det faglige. Mens enkelte starter med å se plasjer av ryper og fasaner og høydepunktet er når man får prøveholde en hagle, så starter du som en av gutta å kan diskutere bikkjer og jakt over en pils med Norgeseliten.

Vil bare si at jeg har møtt mange vorstere på jakt prøver og det som slo meg i forskjellen mellom rugdelia vorstere og andre var at rugdelia sine var så rolige og avbalanserte hele dagen, de andre peip og maste hele dagen så jeg trodde jg skulle bli sprø.

Kan jo vere tilfeldig eller det kan ha med tidlig sosialisering ikke vet jeg. Vet bare at når jeg er inne så skal mine hunder ligge rolig og holde fred, når de er ute skal de også forholde seg rolig til de blir sluppet for å jakte ev jobbe på andre måter.....

Selvsagt skal hunder vere barnevenlige, men jammen skal barn vere hundevenlige også. Jeg lar ikke barn klatre og mase på hundene når de skal sove, men de må gjerne leke med dem og mine hunder er snille med barn. Men som sagt ingen barn får henge og slite i mine hunder, inkl mine egne barn. Akkurat dette har også mye med sosialisering fra valpen var liten.!!!!

Dårlige individer finnes i alle raser både settere, vorstere osv osv både på helse, gemytt og bruksegenskaper. Jeg anbefaler på det sterkeste å heller velge fra en god oppdretter med god oppfølging med gode linjer en akkurat rase. Det ser jeg forøvrig at du har gjort med å velge rugdelia.

Lykke til med valpen =)

Var nok ikke et dumt valg det der nei Men, jeg lurer veldig på hvorfor ingen har nevnt Irsk Setter her ? Bruttern har hatt, og har kjøpt seg en irsk setter valp, og han ville ikke gå bort i fra den røde hunden. Har hørt av gamlingene at irsk settern skal være vanskelig å trene, men er det bare en myte ?

Det er nok ett rykte som henger igjen. IS er kjent for å være robust og tøff, dvs at den tåler å håndteres under dressur. Tøffe reisere. Ellers har IS vært kjent for å være litt dårlige viltfinnere og hatt endel mangler på standinstinktet og umulig å få til å sekundere. Dessuten var de ofte tregt utviklet.

Alt dette negative kan en se bort i fra på dagens IS. Det Elin Wittusen har gjort for Irsksetteren her i Norge er bare helt fantastisk og til å ta av seg hatten for.

På dagens prøver kan en se att IS har blitt en stor og alsidig rase med veldig mange gode og høyt premierte individer både på skog og høyfjell, veldig mye takket være Elin Wittusen og hennes US oppdrett. Det er bare helt fantastisk å delta på eller dømme ett parti der hun følger en eller fler av sine valpekjøpere og gir dem tips og veiledning om føring av hund i fjellet.

Selv om jeg har begge mine bein godt plantet i engelsksettermiljøet, er irsksetter den rasen jeg ville valgt dersom jeg skulle bytte rase og som jeg ville anbefalt evt en person som ønsker noe annet enn en engelsksetter på høyfjellsjakt.

Høres veldig bra ut. Bruttern har reservert seg som kjøper på den ene tispa som var igjen etter US Coco Chanel og US Zimbad parring.

http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkode=16390912

Er alltid morro med en unghund Gleder meg til å følge den bikkja. Ser i vertfall lovende ut!

Har Kliner münsterlander og grosser münsterlander samme gemyt?

Har Kliner münsterlander og grosser münsterlander samme gemyt?

Min erfaring er at GM har et litt virrete sinn. Litt sånn som Vorsteh, men GM er jo en Vorsteh.

Selvøfølgelig helt avhengig av avlslinjer, som med alt annet.

Har KM selv, og veldig fornøyd med det! Dog ikke skutt for den enda.