Lapping av bolt og låseklakker

Et lite prosjekt som gikk fra idé til mini-artikkel på et døgn. Basis er en HV-mauser som gjennomgår periodisk mekking når kjedsomheten kommer over meg, og denne gangen var det lapping av låseklakker som ble gjort. Kort fortalt betyr dette å slipe låseklakkene så de tar symetrisk, dette forhindrer skjev belastning i skuddøyeblikket som kan gi presisjonsproblemer.

Siden jeg ikke hadde planlagt noen artikkel tok jeg ikke bilder før eller under arbeidet, men resultatet er vel forklarende nok.

Første trinn var å lage en hylse for jobben. Gjorde kort prosess på en hylse med Dremel og kuttskive og limte inn en stiv fjær med epoxy-kitt. Kanskje ikke vakkert, men det fungerer:

Jeg har sett bilder av en rigg som bruker en pinne gjennom tennhull på hylsa og tennstiftkanalen på sluttstykket til styring, men jeg tror ikke det er nødvendig for et anstendig resultat.

Selve lappingen foregår ved å legge et fint slipemiddel på baksiden av låsekassen og rugge hevarmen opp og ned i lukket tilstand med overnevnte hylse i kammeret. Jeg brukte Corbin CBL4 Bore Lap, men fin ventilslipepasta bør også fungere. Bare jobb forsiktig og studer resultatet underveis, her er målet å ta så lite som mulig.

Ikke bruk store bevegelser under lappingen, det er kun de 10-15 siste gradene av bevegelsen man skal lappe i. Dette gir størst kontaktflate mellom sluttstykke og kasse og sikrer en plan flate. Lapper man med lite inngrep risikerer man å runde av flatene og dermed redusere kontaktarealet.

Under lappingen var det tydelig at høyre klakk tok først, men det tok ikke mange minuttene før det så slik ut:

Jeg fikk ikke lappet klakkene helt, det var et parti helt "bakerst" som var vesentlig lavere (kanskje 1/10mm eller mer). Å slipe ned resten av klakken så mye er ikke å anbefale, herdesjiktet er tynt og går man gjennom det er rifla klar for skroting. Og uansett var det uaktuelt å fjerne så mye materiale rett og slett fordi det ville tatt en evighet. Det viktigste er at en har jevne låseflater som tar likt.

Siden jeg var i gang fant jeg ut at boltkroppen også trengte litt arbeide, gangen var litt rufsete og i bakre stilling kunne den sperre i mot om jeg ikke presset helt rett frem. Samme prosedyre som sist, flatene ble smørt inn med Corbin og polert mot hverandre. Her kan det være lurt å sette sluttstykket litt i spenn mot vangene for å få tatt alle glideflater skikkelig. Etter noen minutters iherdig repetering var det meste gjort, og resultatet var absolutt verdt bryet. Gangen er nå silkemyk, og tendensen til å binde seg i bakre stilling er helt borte. Litt synd med den blåneringsjobben jeg nettopp hadde gjort, men det er fort gjort å fikse:

Som man kan se produserte utdrager og utstøter ganske tydelige spor i bolten, så jeg gikk over med en polerstift for å jevne ut disse sporene og avsluttet med en omgang Autosol.

Husk å vaske alle deler grundig etter en slik jobb så man blir kvitt rester av slipemiddel.

Dette er bra Fulmen!

Men en tanke slo meg.... Hva hvis man har ei "slerkekasse" og pipe med skjevt kammer.

Hva "retter" man opp da?

det her var fint ja. Jeg har lurt litt på hvordan man best går fram hvis man skal ha to sluttstykker lappa inn i samme kassa. Jeg har ei kasse som er lappa med et sluttstykke jeg for øyeblikket ikke bruker. Jeg bruker nå et som ikke er lappa, og har fundert så mye på hvorvidt dette er et problem eller ikke at jeg tilslutt ga f, og later som ingenting..

Hva hvis man har ei "slerkekasse" og pipe med skjevt kammer.

Hva "retter" man opp da?

Tenker du på hva som kan gjøres med en slik rifle eller muligheten for at lappingen bare gjør vondt verre?

Jeg vet hva vi kan gjøre med en slik rifle.

(lodde den ut i større forsamlinger med våpeninteresserte)

Men ja, vil ikke en slik lapping gjøre vondt verre hvis vi i fremtiden har planer om å gjøre pipeskift på den?

Jeg bare spør jeg.. Mulig jeg sjøl skaper et ikke-tilstedeværende problem..

Tror ikke det vil være noe stort problem, hvis du da ikke har en skikkelig skeiv støtbunn i forhold til kammeret, ELLER har det ETTER at du har skiftet pipe. det viktige her er jo at ved motstand eller trykk så ligger begge anleggsflatene ann likt, så ingenting har lyst til å vri seg ved motstand.

En slik lapping er jo kun en tuning av kassa, for å fjerne "krag -effekten".

Det er egentlig revnende likegyldig hvor ujevne og humpete disse anleggsflatene er, hvis de bare har 100% likt anlegg når skuddet går.

(Min mening, og den kan altid modifiseres...)

Bare de ikke får negative vinkler så................

Er vel enig med Buster her. Kammeret skal nok være ekstremt skjevt før bolten vris nevneverdig. Og så lenge klakkene er slipt mot hverandre bør de ta jevnt uansett. Mulig at dette gir opphav til skjeve hylser, men da er det kammeret som er synderen og ikke klakkene.

Kjøper mer enn gjerne argumentene deres jeg, gutter. Ville bare sette litt ting på spissen. .

Skjevt kammer......

Mao et kammer som ikke er parallelt med selve løpet. Hvordan lager man det?? Romme kammer er jeg med på, når brotsjen visper i kammeret, men et skjevt kammer?? Da må jo pipen stå i ro, brotsjen gå rundt, og samtidig utsettes for hard press sideveis?? Det må vel være skjevt instalert pipe det her er snakk om? Og det er nesten alltid pga at den brøster innvendig, og at denne flaten er skjev.

Det ungår man veldig greit, om man retter opp fronten og brøster pipen der.

Da kan man ha så mange sluttstykker man vil, men husk at om du lapper inn tre sluttstykker, tar 2/1000 på alle, så har du tatt 6/1000 på anleggsflaten i kassen....(regnestykke satt opp som eksempel)

Det må vel være skjevt installert pipe det her er snakk om?

Riktig, og det gir et "skjevt" kammer.

Jeg påstår at kassa blir sterkere av å gjøre denne prossessen også. Så lenge to klakker har likt anlegg så deler de på kreftene som kommer bakover. Hvis de ikke tar likt, som i mitt tillfelle der den ene klakken ikke er i nærheten av anlegget, så vil klakk #1 få all kraften helt til den elastiske deformasjonen gjør at den andre klakken begynner "å hjelpe til". Bare for å kaste ut et estimat; den ene klakken vil ta unna ca. 75% av kreftene og den andre 25%. Så i værste tenkelige scenario; når klakk #1 har røket, så er det klakk #2 som får det. Satt på spissen; De vil ryke som perler på ei snor!! Ei slik kasse er ikke mye sterkere enn ei krag-kasse.....

(Dette er kun mekanisk tankespill og teori fra min side, og ingenting er regnet ut. Jeg tar i mot innspill og irettesettelser med krum nakke, og blikket i bakken.)

Jeg tror ikke brudd på låseklakker er et veldig sannsynlig scenario. Men Det som VIL skje er at sluttstykket vrir seg til begge klakkene har kontakt, og denne vridningen vil overføres til kassa. Og det er aldri bra for noe som helst, spesielt ikke presisjonen.

Jeg tror heller ikke at det vil ryke. Dette var satt meget på spissen!! Krag kassene hold som regel de og....

Men der så du tydelig faren også. Ved våte patroner så satt skudda opp til venstre.

Litt på siden; den gangen var det ikke overbygde standplasser, og regn var derfor et problem som måtte innkalkuleres. Derfor var det noen som skaut konsekvent med våte patroner. De hadde med en kopp med vann på standplass, og duppet alle patronene i den før skudd. Da visste de hele tiden hvor rifla gikk....

Tenk hvor liten mekanisk forståelse disse kara hadde....... Dette gjorde at disse kassene var mye nærmere å eksplodere enn noen var klar over faktisk.

Derfor var det noen som skaut konsekvent med våte patroner. De hadde med en kopp med vann på standplass, og duppet alle patronene i den før skudd. Da visste de hele tiden hvor rifla gikk....

Tenk hvor liten mekanisk forståelse disse kara hadde....... Dette gjorde at disse kassene var mye nærmere å eksplodere enn noen var klar over faktisk.

Fulmen tipset om denne tråden i "innvendig polering av låskasse"-tråden som går nå.

Jeg har nok ikke større mekanisk forståelse enn disse gamlekara som Buster nevner , så jeg lurer på hvorfor våte patroner øker faren for låskasseeksplosjon i krag-rifler Patronene jeg jakter med blir jo våte om det regner... utsettes kassa for mye større belastning da? Regner jo med at rifler med flere låsklakker og normal styrke i godset tåler dette, så jeg spør mest ut fra nysgjerrighet, mindre ut fra frykt for eksplosjon

Under normale forhold vil patronen klebes mot kammerveggene, noe som reduserer kraften som sluttstykket utsettes for. Vann og olje reduserer denne klebeeffekten. Men du trenger ikke å bekymre deg, selv om det ikke er optimalt er en låskasse dimensjonert for å tåle slikt.

Antall låsklakker har ingen betydning for styrken, det er det totale låsearealet som avgjør slikt. Problemet med Krag er at låsingen ikke er symmetrisk, kraften som virker mot sluttstykket vil derfor medføre en vridning i kassa som påvirker løpsvingningene. Endringer i denne kraften vil da også gi forskjellig treffpunkt.

leste nylig en gammel artikkel skrevet av Ragnar Hansen, om pipeskifte og retting av kasser og klakker.

han påstår at å lappe inn klakkene med fjærtrykk ikke er å anbefale, fordi man da vil kunne overføre ujevnheter fra en flate til den andre-om låseflaten i kassa har en jevnhet vil denne kunne overføres til klakken på sluttstykket og omvendt. dette pga fjæringen i presset mot støtbunnen. den korrekte måten å lappe inn klakkene på iflg Hansen, er med en sak som belaster støtbunnen med en justerbar skrue, slik at en etterstarmmer ettehvert som låseflatene slipes til. da vil en visstnok få helt flate låseflater.

men er dett bare teoretisk flisespikkeri, eller er det noe som kan få konsekvenser i praksis?

Takk for dennne!

Ante ikke at slikt var så enkelt. Prosjekt selvbygg på savagen ett skritt nærmere...

jeg har gjort samme lappinga bare ved hjelp av slagfjæra på mausern som drar sluttstykket bakover om den er spent.

@evert:

Jeg ville vel tro at Ragnar Hansen vet hva han snakker om, og jeg ser absolutt fordeler med å gjøre det sånn om man har pipa ute. Men jeg tror vel at begge metoder gir bedre resultat enn å la klakkene være skjeve.

Hendig sak det der Fulmen. Jeg legger ved et bilde av et verktøy jeg bruker selv, laget av en gammel løpsstubb. Problemet er at du må ha tilgang til dreibenk og at den jo bare passer en type kasse. Fordelen, slik jeg ser det er at man kan følge med på hva som skjer med flatene inne i kassa også.

Fossdalnevner skjev brystning inne i M98 kassa. Jeg skal ikke benekte at det finnes slike kasser, men på meg virker det litt ulogisk at denne flaten ikke skulle være maskinert på samme oppspenning som gjengepartiet og således må jo disse flatene være rette. Selv har jeg til gode å se en slik kasse. Er det noen som vet gangen i maskineringsprosessem på M98 i dette området?

Ikke anta noe som helst når det gjelder militær masseproduksjon. Skjev brystning vil ikke gi et usikkert våpen eller redusere presisjonspotensialet i forhold til kravet for et stridsvåpen, så om det er noe å spare på å gjøre det i to operasjoner kan du banne på at det har blitt gjort.

husk og på at disse er produsert ørten steder, i en periode på ørten år, under alle tenkelige forhold. så det kan være litt av hvert som har forlatt samlebåndet...

Likevel lurer jeg på hvorfor det ikke er nok å la en spent slagfjær holde sluttstykket "bakover" ?

Ikke anta noe som helst når det gjelder militær masseproduksjon. Skjev brystning vil ikke gi et usikkert våpen eller redusere presisjonspotensialet i forhold til kravet for et stridsvåpen, så om det er noe å spare på å gjøre det i to operasjoner kan du banne på at det har blitt gjort.

Jeg antar ingen ting angående M98. Men det hadde uansett vært interessant å visst gangen i produksjon og maskinering. Krigsproduksjon er en ting, men M98 har jo blitt produsert og blir det enda med et design som bryster mot denne brystingen og nærmest bare støtter seg mot fronten av kassa.

Stort sett har jeg bare vært borti kontraktskasser og sivile, men også noen krigere. Jeg har ikke oppdaget noen skjevheter og disse våpnene går stort sett innenfor 25mm etter løpsbytte.

husk og på at disse er produsert ørten steder, i en periode på ørten år, under alle tenkelige forhold. så det kan være litt av hvert som har forlatt samlebåndet...

 

Likevel lurer jeg på hvorfor det ikke er nok å la en spent slagfjær holde sluttstykket "bakover" ?

God's nose, men jeg vil anta at hvis du lapper med spennet fra slagfjæra så spenner du opp fjæra mot skråflata på sluttstykket og hanen (spennstykket) dette kan gi uønskede vridninger i bolten som overføres til låsklakkene.

MED spent fjær. da er hanen spent på avtrekkeren. det betyr at hanen ikke er i kontakt med skråflata på sluttstykkekroppen og kan ikke dra noe skjevt på grunn av det iallefall.

Skjønner, men jeg tror fremdeles metoden med en tomhylse eller annet verktøy som gir en viss styring/støtte på bolten mot støtbynnen vi gi et bedre resultat. Bolten har vel fremdeles litt slingringsmonn hvis du bare bruker slagfjæra uten noen form for styring foran. Kanskje du kunne legge inn ei tomhylse i kammeret mens du lapper?

Et sporsmål. Har skjønt at om en skal bytte sluttstykke, men jeg skal over fra 308 til 260 i dobble vekta, altså nytt løp, men beholde gamle sluttstykket uten noen modifikasjoner, men dette blir ikke før utpå vårparten. Er det da dumt å legge lapping av låseklakker til tinga man her tenkt å gjøre i løpet av julefreden? Eller har ikke det noe å si?