Skottland- Eskdalemuir 2017

[ulf]

Da var det igjen tid for tur til Eskdalemuir og rådyrjakt. 

 

Tidligere har det vært bukkejakt, men nå skulle jeg forsøke å jakte geiter. Det er billigere, og jakta burde jo være det samme. Det var andre forsøk; i fjor var jeg over en tur uten å se annet enn tåke på tiden jeg var der. Så ille var det ikke nå. Riktignok hadde jeg regn og vind i mengder verdig et obs-varsel og stengte veier, men så lenge jeg slipper tåke lover jeg å ikke klage. Eskdalemuir er tross alt innehaver av flere nasjonale nedbørsrekorder i Skottland. Det sier en del, så en kan ikke forvente stabilt oppholdsvær når en reiser dit.  

Jeg hadde en fin kveld og en fin morgen i løpet av tiden jeg var der. Ellers var det vind og regn. Rådyra eksponerer seg mindre i ruskevær, men mat må de jo ha uansett. Dermed blir jaktformen å smyge i skjermede områder fremfor å speide over oversiktlige områder. Mer gåing, og vanligvis ikke så effektivt. Du ser riktignok ofte endel dyr når du går, men du støkker mange også. 

Det var nytt vertskap i forhold til tidligere år. Veldig hyggelige folk, men dessverre har de ikke tilgang på like store områder som tidligere. Gamle klassikere som Aberlosk er ikke lenger tilgjengelig, og det var et savn. Men bevares, det er plass nok. Bedre plass enn i noe jaktterreng jeg har hørt om i Norge. 

Første kvelden smøg jeg nedover The Cote valley, og helt oppskriftsmessig støkket jeg det første rådyret. Grum i hu bestemte jeg meg for å finne nærmeste aktuelle sittested og bruke tiden der. Det ble å kikke nedover en bekkedal og håpe at et dyr kom ut for å beite eller krysse, og jammen gjorde det ikke akkurat det. 

 

 

 

 

I dagene som fulgte hadde jeg flere økter i Langsawburn Rig og Valley, og noen av dem ga resultat: 

 

Typisk nok var det flere fine bukker som eksponerte seg også, nå som jeg for en gangs skyld ikke jaktet på dem: 

 

 

Som vanlig hadde jeg både flaks og uflaks under turen. Var både klønete og flink, og ikke alt gitt etter planen til en hver tid: 

Og innimellom gikk det knallhardt ut over utstyret: 

Her er det matboksen som har fått en solid bulk. Ikkje bra....

Dessverre slapp jeg ikke unna kritiske tabber i løpet av turen, og i ærlighetens navn skal jeg fortelle om den. På den ene kvelden som både var stille og solrik var jeg med den profesjonelle jegeren for å forsøke å ta en sikahjort. I deler av terrenget er sikahjort en plage for skogen, og å holde stammen nede gir de profesjonelle jegerne stadig hodebry. Om det er alminnelig jakttid på sika i Skottland nå vet jeg ikke, for forvaltningen der gir grunneier anledning til å søke om dispensasjon fra jakttidene om beiteskadene er over et visst nivå. En slik tillatelse har vi her. På tross av dette er det vanskelig å felle sikaer, mye fordi de er mer nattaktive enn rådyrene. 

Noen sika dukket ikke opp foran meg denne kvelden. Derimot kom det jeg over to rådyrgeiter som beitet lenger ned i en grønn bekkedal. Situasjonen var fullstendig under kontroll. Avstanden 200 meter og dyra beitet rolig helt uten å være var meg. Jeg tok meg god tid. Fant fram to-foten fra sekken og monterte den på børsa, la meg ned med rearbag og greier og justerte siktet til å gå spot-on på 200. Dette skulle være helt kurant. Det eneste spennende var om jeg fikk skutt en eller to. Riktignok ble ikke stillingen så god, for jeg lå i en bakke med overkroppen og beina høyere enn hodet og børsa. Siden avstanden ikke var lenger tok jeg ikke så nøye på det. La korset pent på bogen og tok et pent avtrekk. I smellen så jeg tydelig hvordan dyret huket seg ned, sprang ut oppover bekkedalen mot meg. Noe innslag hørte jeg ikke. Etter et par titalls meter stanset det noen sekunder, og siden jeg allerede hadde skutt en gang skjøt jeg igjen. Dyret tok ut igjen, videre oppover bekkedalen før det dreide inn i skogen og ble borte. Faen....

Ved siste skuddplassen fant jeg dette: 

Som dere ser endel lange hår og to små skinnfiller på størrelse med en trededels lillefingernegl. Det var flere hår enn vist på bildet, men ikke mer blod eller kjøtt. På den første skuddplassen fant jeg ingenting, og jeg garanterer at jeg lette godt på eksakt riktig sted. Jeg hørte ingen kuleklask, og fikk sett godt på dyret når det løp ut. Det så helt uskadet ut. Funnene på åstedet og reaksjonen på dyret tilsier skudd over. 

Det jeg antar har skjedd er at jeg har skutt uten å ha satt børsa skikkelig i skuldra, og derfor skutt over. Det jeg ikke forstår med det er at jeg beholdt siktebildet så godt i skuddet, og med dårlig rekylopptak burde siktebildet forsvunnet. Et annet alternativ er at det myke underlaget tofoten sto på er synderen. 

Jeg vet ikke. Hva mener kammerfolket?

Akk ja. Bra det ikke gikk verre. 

I sum var det en grei tur. Får jeg velge jakter jeg nok heller bukker enn geiter. Både fordi det er finere vær og generelt liv og aktivitet i skogen i bukkejakta, og fordi det tross alt er hyggeligere med et gevir en delvis utviklede foster. Med unntak av noen få bukker så jeg ikke annet liv enn det jeg skjøt, bortsett fra noen fugler og en rev. Videre ble det kanskje litt i overkant sært å reise alene. Jakte gjør en jo alene, men det blir jo noen timer uten jakt også. Uten telefon eller nettilgang, og det blir litt " streets of London" over å gå alene på puben dag etter dag også. 

Det fine med å jakte jevnlig er at en får justert ønsker og behov som er pønsket ut i sofakroken fremfor i marka. I tiden etter elgjakta var over har jeg jo bare skutt på bane, og tenkt mer og mer at Sauer STR/Sako TRG/Ruger PRS, GRS/KKC stokk og tungt løp er det som skal til for å øke uttellingen på Dianas stier. Og det er jo bare sprøyt. Det er og blir evnen til å oppdage dyr som gir effektivitet i jakta, og lengste hold i langholdsparadiset Eskdalemuir ble denne gangen 200 meter. Ikke så jeg dyr på lenger avstand heller, men været får ta skylda for det. 

Min R93 er ti år gammel, og holder i massevis. Med enkel tofot, som jeg vurderer å legge igjen hjemme neste gang, og et kaliber som ikke er tyngre enn nødvendig har jeg alt jeg behøver. Siden jeg hverken er profesjonell eller soldat kan jeg unne meg å ha trestokk også. Med så mye trasking som det ble denne gangen er 5 kg rifle/demper/kikkertsikte tungt nok, for jeg liker å ha børsa i armene når jeg går. Jeg kunne spart noen gram med et lettere sikte, men vil ikke ha noe mindre objektiv enn de 56mm som jeg har nå. 50 kunne sikkert gått bra, men de er ikke mye lettere. De mindre kikkertene jeg har sett har ikke imponert meg i skumringen, og det er jo av og til akkurat da bukkene eksponerer seg. 

Det blir ikke siste turen til Eskdalemuir på meg. 

Takk for nå:-)

 

[Aannerud]

Takk for reise brev, det er alltid gøy og lese! Veldig trist å lese att det er mindre terreng tilgjengelig, men som du skriver det er jo nok! Men når man er en gjeng å man føler man får lite uttelling i ett område er det ingenting om er bedre enn å kunne variere litt.. Vi er 4 stk som reiser 28. april

Bodde du hos de nye eierene? Hvordan var innlosjeringen? Ikke nett tilgang? 

 

 

 

Aannerud

 

Edited March 21, 2017 by Aannerud

[Skaubjønn]

Takk for rapport!

[ulf]

14 timer siden, Aannerud skrev:

Takk for reise brev, det er alltid gøy og lese! Veldig trist å lese att det er mindre terreng tilgjengelig, men som du skriver det er jo nok! Men når man er en gjeng å man føler man får lite uttelling i ett område er det ingenting om er bedre enn å kunne variere litt.. Vi er 4 stk som reiser 28. april

Bodde du hos de nye eierene? Hvordan var innlosjeringen? Ikke nett tilgang? 

 

 

 

Aannerud

 

Ja. Bodde i en tjenestebolig der. Større grupper skal bo i ei hytte, som jeg ikke så nærmere på. Ikke telefon eller nett innendørs. Såvidt sms-signal om telefonen sto i vinduskarmen. 

[Poacher]

På 21.3.2017 den 22.11, ulf skrev:

Såvidt sms-signal om telefonen sto i vinduskarmen. 

Slik som det var hos Ron i gml dager

[seawolf]

Takk for fin rapport og flotte bilder

 

[karlrle]

Takk for inspirerende lesing, selv om det nesten gjør vondt her jeg sitter på kontoret og jobber 

Er det lov å spørre om litt info om hvordan man kommer seg dit? Kontaktpersoner, hva det koster etc..

[ulf]

De har nye eiere/drivere nå, og jeg er litt usikker på hvordan de vil drive fremover. Derfor er det litt vanskelig å svare. Jeg skal undersøke nærmere og komme tilbake til det senere. 

[8mmJeger]

Takker for et meget fint reisebrev.

Ser frem til booking info. Dette er noe jeg kan tenke meg.

[karlrle]

De har nye eiere/drivere nå, og jeg er litt usikker på hvordan de vil drive fremover. Derfor er det litt vanskelig å svare. Jeg skal undersøke nærmere og komme tilbake til det senere. 

Ok, det hadde vært fint. Takk skal du ha.   

Edited March 27, 2017 by karlrle

[Springer]

Takk for god inspirasjon Ulf,

Sannsynligvis er jeg "pensjonist" på denne tiden neste år og da er jeg klar.  Så kan du bli med meg til Frankrike og seile etterpå.

Vi snakkes.

S

[Kiwi]

Hjemme igjen fra ei veldig fin uke i Skottland! Det frister absolutt til gjentakelse!

 

Ble til sammen 7 bukker på meg i løpet av 8 dager jakt, så det kan man trygt si var over all forventning. 

 

Skal skrive litt mer og få lagt ut litt bilder når jeg får kommet ajour med jobb.

Når man tar ferie som selvstendig næringsdrivende er det alltid interessant å komme hjem igjen.. 

[matsb]

Noen info om hvordan man går frem for kontakt?

[ulf]

Det ble såvidt en liten tur på bukkejakt også. Egentlig var planen å reise med Kiwi m fl i uke 18, men da stokket det seg fullstendig med kona sin jobb. grum i hu gikk jeg rundt og sturet noen dager, til jeg fant en åpning 25-28 april. Noen dager bukkejakt er bedre enn ingen bukkejakt i det hele tatt. Konas og jobbens velvilje ble tøyd til bristepunktet, og flybilletter ble bestilt. 

 

Vårjakt på rådyrbukk høres varmt og trivelig ut. Bekken klukker og fuglene synger, liksom. Ved avreise var det ingenting som tydet på det: 

 

 

Så i Osloområdet resulterer jo i kaos. Hadde jeg hatt avgang på morgenen hadde en av få jaktdager gått i dass, men flyselskapene hadde heldigvis fått det meste i orden til min avgang på kvelden. Ved ankomst Edinburgh var det bare å sette seg i bilen og kjøre de to timene til Eskdalemuir, og jeg kom frem rundt midnatt. 

 

Fire timer senere var det tid for å komme seg ut på jakt. Forrige gang jeg var her hadde jeg sett meg ut en post ved Cassock Hill der jeg hadde fin oversikt og overhøyde, og i drømme hadde jeg gang på gang sett for meg at bukke kom frem mens jeg satt på denne posten. Vinterværet hadde kommet helt til Skottland, og jeg burde skjønt at jaktopplegget burde blitt tilpasset det. Men det gjorde jeg jo ikke, og ble sittende og hutre i en drøy time på superposten min før jeg ga opp. Det var tre-fire minusgrader og iskald hard vind, så det lå i kortene at det var labert med rådyraktivitet den morgenen. En vakker morgen var det likevel, og da jeg fikk gått varmen i meg ble jeg gående rundt på små stier og luske. Mest for å se meg om, men jeg var jo på jakt. I snøen så jeg noen rådyrspor, så noen hadde jo vært ute på tross av været. Sporene gikk i samme retning som jeg hadde tenkt meg, og brått ble jeg var en bevegelse foran meg på stien. I tussmørket mellom smågranene så jeg at det var et rådyr, og siden jeg sto litt lavere enn dyret så jeg et gevir som avtegnet seg klart mot blå himmel. 

 

Bukken hadde blitt var meg, og vanligvis er det da kjørt med sky Eskdalemuir-rådyr. Hva som gjorde at denne bukken tillot at jeg slapp meg ned på kne og åpnet linsebeskytterne vet jeg ikke. Jeg husker jeg tenkte at jeg måtte slippe skuddet ved første anledning, og da korset lå rolig og pent i brystet slapp jeg skuddet. Bukken sto litt på skrå, og i smellen gjorde den et par byks og ble straks borte mellom smågranene. 

 

Skuddet var jeg ganske trygg på. Holdet var ikke mer enn ca 50m, og avtrekket føltes helt fint. Litt mer betenkt ble jeg da jeg ikke fant blod på skuddplassen, for det burde være lett å se blod mot snøen. Sprangsporene tegnet seg tydelig mot snøen, og noen meter inne mellom granene fant jeg bukken. 

 

 

Skuddet satt som sagt skrått forfra. I år har jeg begynt å bruke en Berger VLD Hunting kule som veier 105grn/6,8g, og utgangshastigheten er omtrent 880ms. Kula hadde ikke gått igjennom, og det hadde jeg nok trodd. De fire andre rådyra jeg har skutt med kula tidligere har gitt gjennomskudd, og det samme har de fire neste. Blodspor er å foretrekke, særlig i Eskdalemuir der det er notorisk vanskelig å finne igjen dyr som går en bit. 

 

En trenger litt mer blod enn dette; 

 

I vanskelige forhold hadde jeg fått en fin liten bukk, og jeg var godt fornøyd. Riktig vakkert vintervær var det også. 

 

 

Resten av økta så jeg ingen ting. Det gjorde jeg ikke på kveldsøkta heller. Ikke engang en geit. Morgenen etterpå var jeg med Allan, som er yrkesjegeren, til Hyndehope. Vi jaktet hver for oss, og men det er så lenge siden jeg har vært i Hyndehope at det var greit å sitte på med han. 

 

Jeg hadde glemt kamera på denne turen, og det var dumt. Det var en vakker morgen med klart vær og den samme kalde vinden som tidligere, men Hyndehope ligger ganske skjermet. Jeg hadde stalket meg langs en stor sjø og åpen lerkeskog, og kom til slutt frem til en stor hogstflate som går ned mot en liten bekkedal. Bekkedalen er bevokst av kratt, og på andre siden av bekkedalen overtar storskogen. Da jeg kom frem virket hogstflata ganske håpløs. Det var ingenting som skjermet mot vinden. Derfor brukte jeg mer tid på bekkedalen, selv om krattet gjorde det vanskelig å få skikkelig innsyn. Likevel ble jeg nesten med en gang var en bevegelse mellom bladene, og det var en rådyrbukk. Jeg la meg til med anlegg på en stubbe og håpet den skulle dukke frem igjen, men det gjorde den ikke. Avstanden ned til der jeg hadde sett den var 160-170m. Til slutt mistet jeg tålmodigheten og gikk frem for å forsøke å se mer inn i bekkedalen, men det gikk jo ikke. Alt jeg så var kratt, så jeg trakk meg tilbake opp på hogstflata og ventet mens jeg funderte på hva som ble neste trekk. 

 

Etter et kvarters tid så jeg en rådyrbukk som sprang nedi krattet, men den virket mindre enn den jeg så først. Denne hadde fortsatt bast på horna. Straks etterpå så jeg en større bukk uten bast, og jeg forsto at den større bukken jaget den mindre. Det er et fascinerende skuespill, som jeg bare har sett et par ganger før:-) Å komme seg ubemerket innpå nedi krattet virket håpløst, men siden de jaget rundt burde det være gode sjanser for at de til slutt kom skikkelig til syne, tenkte jeg. Og det stemte. Straks etter kom begge to opp på hogstflata. 

 

Det høres greit ut å få skutt rådyr på en hogstflate, men uten overhøyde er det faktisk litt knot. Dyra er små, og blir borte bak hver eneste stubbe og kvisthaug, og de er det jo endel av. Dessuten må dyret stå stille i skuddet, eller i det minste nesten helt stille. Så det varte og rakk før jeg fikk sjansen min, mens bukkene sprang rundt hverandre foran meg. Om sjansen ikke kommer helt av seg selv må man lage den, og da storbukken var på vei frem bak en stor kvisthaug brølte jeg noe jeg håpet gikk som et rådyrbjeff. Storbukken stanset opp de nødvendige sekundene, og fikk et skudd i bogen. I skuddet klappet bukken umiddelbart sammen og ble liggende og sykle med beina, og jeg kunne fokusere på den mindre bukken. Det hadde sprunget ut i skuddet, men stanset snart og så om plageånden fortsatt fulgte etter. Noen skikkelig bredside fikk jeg ikke på den, men i slike situasjoner må en jo ta den sjansen som byr seg. Så den fikk et skudd inn skrått bak den ene bogen og ut foran den andre. Likevel spratt den avgårde noen meter, men det var vel mer på adrenalin enn noe annet. To bukker på noen sekunder,- en av mine mer intense opplevelser på bukkejakt. 

 

Dette var altså onsdag morgen. Jeg hadde litt utur etter det, og rotet bort en sjanse ved å skyte i kvist/gras. Sånt er egentlig noe tull. Selv om det av og til går bra, så går det dårlig av og til også. Og det er eitrende fortærende å rote bort en surt ervervet skuddsjanse bare fordi en ikke har ro nok på seg til å vente til skuddsjansen er så optimal en kan håpe på. På en annen bukk skjøt jeg over, og lærte at den en lærte på jegerprøven om at skuddvinkler ikke har noe å si for (normal) storviltjakt ikke er like gyldige når holdet blir langt, vinkelen bratt og målet er lite. 

 

 

Fredag skulle jeg reise hjem, og på morgenen møtte jeg tilfeldigvis Allan som også skulle ut på jakt. I løpet av natta hadde det kommet inn tåke, og det forpurret planen som var lagt kvelden før. Allan tilbød meg å sitte på med han, slik at jeg kom i posisjon til å jakte i Clarkhill Grains, som var mindre utsatt for tåke. Som sagt så gjort, og på veien dit ble vi var et dyr på et hogstfelt. Jeg så bare det ene dyret, men Allan mente det var to. Kloke av skade er rådyra i Eskdalemuir livredde for biler, og begge sprang ut fra hogstfeltet. Det så imidlertid ut som de roet seg i andre enden, og Allan og bilen ble stående igjen mens jeg smøg meg etter i den retningen der de forsvant. Jeg hadde ikke særlig tro på det opplegget, men en er jo nødt til å forsøke. Kanskje var det de eneste dyra jeg fikk se den morgenen. Da jeg kom ned til der jeg sist så dyra så jeg ingenting, men smøg noen meter videre langs en skogsbilvei. Etter litt kom jeg til et veikryss, og 70-80m meter lenger opp så jeg en rågeit som beitet i vegkanten. Innerst inne trodde jeg fortsatt at det var et dyr, og avskrev sjansen for å få en bukk på dette stuntet. Å smyge på dyr en ser er moro, og jeg fant ut at jeg ville se hvor nærme jeg kom. Geita beitet seg stadig lenger vekk, og jeg smøg etter i satsvis fremrykning mens geita stoppet for å beite. Til slutt gikk det som det måtte gå; jeg laget en lyd og geita satte ondøyet i meg før det hoppet av veien og ble borte. "Det var det", tenkte jeg. 

 

Nærmest for skams skyld ble jeg stående og vente litt, i tilfelle det likevel var en bukk sammen med geita. I så fall kom den kanskje til syne. Med børsa i neven begynte jeg å telle ned fra 60, og tenkte at om ingenting kom til syne da jeg kom til null så gikk jeg tilbake til Allan og bilen. 

 

På "21" kom steget en bukk opp på veien 100 meter lenger frem. Ned på kne-brøl-bukk stanser-Patifffff-SMAKK. Og bukken klappet sammen der den sto. Sekundet etter hørte jeg bilen starte, og Allan som hadde hørt skudd og innslag kom kjørende. 

 

 

Det ble den siste bukken på denne turen. 

 

Som tidligere nevnt har jeg begynt å bruke 6XC og 105grn Berger. Tidligere bruke jeg 6,5x55 og 120grn Sierra GK på en tur, før jeg noen år brukte 308 og 150grn Nosler BT. Det funker fint det, men så grovt skytts trengs ikke for rådyr. For beverjakt (og mest fordi jeg fikk den så billig) kjøpte jeg en pipe i 243, som jeg brukte i fire år/ca 40 rådyr. For rådyrjakt syns jeg det er en åpenbar fordel at rekylen er liten, så jeg kan se innslag og skuddreaksjon gjennom kikkertsiktet. Pipa var litt vrien å finne en ladning til som ga skikkelig presisjon, og jeg har lite tålmodighet med sånt. Poacher ga meg tips som 87grn Hornady vmax og 44grn N160, og det ble ladningen jeg brukte. Den har ikke fungert annet enn supert, selv om vmax er en varmintkule aldri så mye. Utgangshastigheten var 980ms, og det skjedde ganske ofte at jeg ikke fikk gjennomskudd. Dyra datt imidlertid sammen der de sto (nesten) hver eneste gang, og da er gjennomskyting og blodspor kun av akademisk interesse. Med den ladningen skjøt jeg rådyr fra 15 til 320m hold, og egentlig hadde jeg ikke noe å klage over. 

 

Men forandring fryder jo, og jeg resonerte vel som så at det var like greit å selge 243 pipa før det ble så slitt at jeg ikke fikk noe for den uten å lure kjøperen. Da det dukket opp en pipe i 6XC her på kammeret slo jeg til. Det burde være perfekt. Fortsatt lite rekyl, legendarisk presisjon og riflestigning som takler kuler som gir best bc i kaliberet. De 100 skuddene med kjøpeammo som jeg skjøt gjennom pipa innfridde forventingene noe så til de grader. Riktig så godt har jeg ikke fått noen hjemmeladning til å gå, men det blir egentlig flisespikkeri, for de ladningene jeg har testet har gått fra 15mm og nedover alle sammen. Som jaktkule valgte jeg 105grn Berger VLD Hunting, både fordi jeg da kunne kopiere Norma DL fabrikkladningen og fordi den kula gir aller best bc. 

 

Og bc er viktig. Eller......? Til nå har jeg brukt 6Xc på bukkejakt en sesong i Norge og to turer til Skottland. Lengste skuddhold med det kaliberet er til nå 144m, og da kunne jeg like gjerne brukt hva som helst annet. 308 med 13 grams Mega eller hva som helst. Til alt overmål har jeg et par høyst irriterende bomskudd på litt lenger hold også; to skudd over og et i kvist. Det ene skuddet over har jeg fortalt om før, og det andre kom som nevnt pga langt hold og skrå vinkel. 

 

I ærlighetens navn skal jeg fortelle om 144m skuddet også. Ærlighet er en dyd: 

 

Det var på den første turen til Skottland etter at de fikk nye eiere. Jeg hadde såvidt hilst på Allan, før jeg bega meg ut etter rågeiter og lam. Dette var i mars, og bukker var forbudt. Været var som vanlig ganske ruskete, og jeg ble gående og luske rundt i bekkedalen i The Cote. I det jeg rundet rundt en busk ble jeg oppdaget av ei rågeit, som sprang ut uten å gi meg noe som lignet på en skuddsjans. Farken også. Så nær, men dog så fjern. Eneste lyspunkt var at retningen geita forsvant passet bra med ruta jeg hadde planlagt videre. 

 

En snau halvtime senere kom jeg til et passende post der jeg hadde utsikt nedover et bekkedrag, og etter noen minutter bak kikkerten så jeg et dyr som beitet mellom buskene lenger ned. Dyret beitet seg bort fra meg, så her gjaldt det å ikke somle. Men var det bukk eller geit? Hodet så jeg ikke, men halsen så lang ut, og da sjansen bød seg smalt det. Og hva lå i gresset da jeg kom fra, om ikke denne stolte herren: 

 

 

En av de største som jeg har skutt i Eskdalemuir, og trolig den største som blir skutt der i år. Definitivt den største som er skutt i geitesesongen. 

 

Som dere skjønner var det en ganske betuttet nordmann som pillet patronene ut av børsa, konstaterte at det var nok jakt for en dag og gikk for å tilstå sine synder til Allan. For å være helt ærlig var jeg ganske forberedt på å bli henvist til neste fly hjem, men det ble jeg heldigvis ikke. Allan tok det ganske pent, selv om han ble ganske stram i maska med en gang. Jeg vil tro ti år med ihvertfall ganske bra oppførsel i samme terreng hadde litt å si, og straffen ble ikke annet enn offentlig latterliggjøring for de andre ansatte på gården og andre norske jegere som kom senere. Det svir jo ganske bra, det også. 

 

Etter hva jeg har hørt har slik sjanseløs feilskyting kun skjedd to ganger tidligere. Den ene gangen var det Jens Perto som sto for dåden, og den andre gangen var det en norsk børsemaker som jeg kjenner ganske godt. Han er en av de dyktigste jegerne jeg kjenner, så jeg er i det minste i godt selskap. 

 

Jeg har rekonstruert hendelsen noen ganger, og årsaken til missen var trolig at jeg fikk inntrykk av at halsen var lenger enn hva den var siden dyret sto med hodet ned og beitet. I tillegg til at jeg var altfor heit på grøten og ikke tok meg nok tid, selvsagt, men det har dere jo skjønt selv. 

 

 

"The world famous Gordon burger"

 

 

 

 

Edited May 16, 2017 by ulf

[ulf]

I bildet her er det et rådyr.

 

 

 

Jeg så på det i godt over en time, men klarte aldri å avgjøre om det var bukk eller geit. Å komme nærmere enn ca 300m virket håpløst, for jeg ville da komme lavere enn dyret. I løpet av tiden jeg fulgte med det var det borte bak stubber og kvist mye av tiden, og det var kul umulig å få sikker id. Kroppen så ut som bukk, men jeg så aldri gevir. 

 

Maks forstørrelse på mitt sikte er 16x. Det er normalt helt kurant å bedømme rådyr 300m unna med det, men i duskregn og etterhvert halvmørke som her ble det for dårlig. Er løsningen et kraftigere sikte, en booster eller finnes det spotte-scop som er hendige nok til å ha med seg? Har noen tips?

[Caspianblue]

Bra jakthistorier! 

En skotsk stalker jeg kjenner sverger til disse: https://www.kikkertspesialisten.no/swarovski-ctc-30x75?gclid=CjwKEAjw6e_IBRDvorfv2Ku79jMSJAAuiv9Yk7IulkoXA9Elw0curaccyn-ca3FDS4c1kUBUWXQZJBoC_qzw_wcB

 

[Kiwi]

Jeg bruker et Swaro ATS 20-60x65 med Slik 624CF stativ og Manfrotto videohode når jeg har behov for spotter på jakt. Ca 2,5kg total vekt.. Det er det letteste systemet jeg har kommet over som også fungerer veldig bra. Lite poeng i over 16x om man ikke klarer å holde det helt stille, ellers ser man ikke noe likevel...

[M67]

Jeg har brukt en Leica 8x42 Ultravid mye. Du har sett den i Skottland ulf. På rifla sitter en March 3-24x42. Jeg tror ikke den har noe overtak på Hensoldten, selv om den er 24X, siden den blir mye mørkere i "rådyr-tmen".

Jeg har vel egentlig avfunnet med at om jeg ikke kan se horn på et rådyr (som har horn, jeg er ikke like flink som deg til ønske fram horn på dem  ) så er dt enten for langt, for mørkt, eller begge deler - dessuten så er det SVÆRT få ganger jeg har sett et rådyr som jeg måtte prøve å ønske fram horn på - faktisk få horn... Rådyr uten horn, har som regel - ikke horn

 

 

 

 

Legger igjen spørsmålet til kjennerene, hvor? Og ja, jeg har "hjemlengsel" når jeg ser disse bildene. Og dine, faen at man har så lite ferie.

 

K

 

Edited May 17, 2017 by M67

[Kiwi]

Ja, det så kjent ut! 

 

De to første er på toppen av Clerkhill grains, den virkelig store dalen. Der så jeg ingen rådyr de to gangene jeg var oppom der... men skjøt en rev der, og så plenty av grevlinger.  Vedvarende sterk og sur vind i høyden brakte dyra ned. Nede i dalsøkkene var det mye dyr og da ble fangst   Vindretning fra nordøst var shit i følge Allan, og ga litt dårligere utgangspunkt enn ønsket. Pleier "aldri" å blåse slik så lenge, så det var de ikke forberedt på.

 

Den tunellen er jeg litt mer usikker på. Trærne er litt små til å være i Clerkhill grains, men det kan være den som går til en box i den andre dalen i samme området..?

[M67]

Clerkhillgrains.

 

Alle bildene er fra samme sted mer eller mindre Rett over dalen først, fant aldri ut om det er bukkk eller geit (og da er det som regel geit) Det er ca 700m på bildet. Så er det oppover, mot nord - her står geita på 2-300m, husker ikke helt. "Tunnellen" er stien inn til boksen de to andre bildene er tatt fra.

Jeg har også sett grevling der, og rev.

 

Det som ofte er moro med den dalen der er at man ser en del dyr - siden du ser flere kilometer med skogkant samtidig, og om det er for langt til å skyte kan du prøve å smyge innpå, siden den har smådaler og forsenkninger - og det kan dukke opp dyr på forholdsvis kort hold.

Om det blåser fra NØ så kan du smyge oppover dalen istedenfor - det er fint å gå inn helt i bunnen, og så ut ved denne boksen som nok fungerer best på vestavind ja.

 

K

[Kiwi]

Ok, gikk rundt skogen og ikke gjennom den tunellen bare sett enden av den nedenfra. Sett i boksen på hjørnet. Var panorama der ja! Glad for 10x da!

 

Fulgte veldig godt med mot området der du har fotografert dyra, for det var litt skjermet i alle fall. 

 

Det skal visst være en fin bukk nede i dalen mot gjerdene der.. på varmere temp og mer moderat vind, andre veien, så ville jeg nok smøget meg ned og sitti ved løvverket lenger nede. Litt vrient å smyge på dyr på andre siden, i og med at man er i synsfeltet hele tida. På samme side er det derimot veldig gode muligheter

[Kiwi]

@M67: Enig i det med kjønn, er man i tvil er det råer. Eller man kan gjøre som Ulf, det er jo mye lettere å se når de er på bakken ?

[Kiwi]

Noen som kjenner igjen hvor disse bildene er tatt, og hvor bukkene falt? Ulf får ikke lov å svare... ?

 

Dette var bildene som var på iPhone, skal få lagt ut litt fler når jeg dår tømt kameraet.

[Poacher]

På 17.5.2017 den 14.50, ulf skrev:

Maks forstørrelse på mitt sikte er 16x. Det er normalt helt kurant å bedømme rådyr 300m unna med det, men i duskregn og etterhvert halvmørke som her ble det for dårlig. Er løsningen et kraftigere sikte, en booster eller finnes det spotte-scop som er hendige nok til å ha med seg? Har noen tips?

 

Booster = Nei! Det blir alt for mørkt veldig fort. Forsøkte en slik booster på håndkikkert. Har ikke den lenger for å si det slik!

 

Jeg endte opp med March 3-24x52 på toppen. Da har jeg 24x og 52mm når det blir skumring. Fornøyd så langt

[Poacher]

På 17.5.2017 den 22.23, M67 skrev:

Legger igjen spørsmålet til kjennerene, hvor? Og ja, jeg har "hjemlengsel" når jeg ser disse bildene. Og dine, faen at man har så lite ferie.

 

 

Der har jeg vært noen ganger

Skutt flere dyr i "alle" retninger fra den boksen...