Skogsfugljakta 2016

Fant ingen tråd for årets sesong, så starter en sjøl.

Andre som kjenner det klør litt om dagen? :D

Jo, kjenner det....

Begynner nok på fjell sjøl, men går over på skog etterhvert.

Trolig blir det mest skog også iår, da rypebestanden neppe kommer til å være særlig høy i "mine" områder.

Har en reinskalv jeg skulle hatt i frysern også...

Mvh Dagl

Kribler nå ja.Setter kursen til Røros på fredag og tar ei uke på hytta.Begynner nok høyt så jeg ser litt hvordan hunden fungerer,går det greit så blir det nok noen turer etter skogsfugl også..Terrenget går fra ca 700-1400 meter så det skal være mulig å finne både det ene og det andre.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Joda, nå nærmer det seg. Må dessverre jobbe litt første uka av jakten, men har ordna meg 4 dager fri fra arbeid og familie. Og hele uke 38 er jaktferie. Det blir skogsfugljakt for alle penga for min del. Og det ser lysere ut enn på lenge. Hører rykter om at det er estimert 43 fugl pr km2 i Sølvverksskogen. Terrenget mitt ligger et annet sted på østlandet, men jeg tror ikke bestanden er noe dårligere der. Fikk gått litt rundt i terrenget i sist helg, og bikkja og jeg hadde mye fugl i lufta. Jeg mista rett og slett tellinga, og vi var i flere store, fine kull. Det ser ut til å stå særlig bra til med storfugl-bestanden. Det hele toppa seg med en kanon tiur-situasjon bare 15 meter fra koia. Skyteformen er ikke værst, og bikkja er blitt 5 år og funker bra. At jeg gleder meg er et understatment

Heisan.

Denne høsten virker lovende!

Har vært litt ute og sett mer fugl enn på mange år.

Var på riktig spor mht skyting, men den ene tennåla knakk under lerdueskyting sist mandag....

Børsemaker klarer ikke å fikse dette før jaktstart, så nå blir det med lånt hagle.

Skal prøveskyte en Lincoln og en Yildiz torsdag, tar den med mest treff !

Skal også låne ei ung ES tispe helt uten jakterfaring, så her blir det mye nytt og spennende.

Starter lørdag i Drangedal eller Luksefjell i Skien, avhenger av kort-trekning.

Søndag jobb og hviiiile....))

Mandag og tirsdag blir det tur til Haglebu og Eggedal (fjell og skog)

Skitt jakt til alle !!

mvh Terje.

Godt å se at det er flere som kjenner det kribler i kroppen etter å starte første dag i skogen.

Skal til Plahtes eiendommer i første uka så dette blir bra.

SKITT JAKT til alle sammen.

Tar åpningshelga på Hedmarken i nytt terreng, før det blir å labbe rundt i Østfold som vanlig for min del. Får faen meg ikke sove om dagen...

Har sett en del fugl i år selv. Støkket en del storfugl, i områder varierende fra Dokka til Finneskogen, så har knalltrua på at det tar seg opp i år. Morro at andre også kan melde om det samme og det tilsynelatende ikke bare er lokale variasjoner.

Spent nå. Best å køye...

Hører rykter om at det er estimert 43 fugl pr km2 i Sølvverksskogen.

Jeg husker at det i fjor og forfjor var estimert omlag 20 i Finnemarka. Det innrykket hadde ikke jeg etter å ha vært der. Snakket med andre også, som ikke syntes det stemte helt.

43 er jo en meget solid rypetelling det.

Det jeg lurer på er om tellingslinjene er litt for fordelaktig plassert eller noe? Hvordan bestemmes slikt?

Jeg er ihvertfall skeptisk til at det er 43 jevnt over hele terrenget.

Jeg husker at det i fjor og forfjor var estimert omlag 20 i Finnemarka. Det innrykket hadde ikke jeg etter å ha vært der.

Jeg vet ikke "all veden" om taksering og har aldri vært med på det, men kjenner folk som har deltatt med div kvalitet på hundene. Noen veldig bra og andre "så der".

Det er eier, som bestemmer metode som skal brukes ved taksering.

Men jeg har jaktet i mange rypeterreng, hvor det har vært taksert på forskjellige måter/metoder. Og hvor linjene er endret i enkelte terreng (fra år, til år), for så få et helt annet resultat. Annen metode, eller linjer lagt på annen måte, så har resultatene endret seg med 50 - 100 %, fra et år til et annet, uten at det har vært tydelig endring med smågnagere, o.l. Det e nok sunt, å være litt skeptisk til slike takseringer. Både metode, linjer (anstand og plassering), samt ekvipasjer som deltar også terreng vil påvirke resultatet. Som et eksempel er oppdagelses prosenten vesentlig dåligere i tett kuppert terreng, enn i mer åpent og lite kuppert terreng. Det er vel også mistanke om, at enkelte steder er linjene bevist lagt opp for å få et veldig bra resultat og områder som har hatt for gode resultater, har endret for å minske trykket. (Tenker nå på rype terreng). Har ikke vært vanlig, å taksere skog tidligere.

Vet ikke noe om metode, eller linjer som er benyttet hverken i Finnemarka, eller i Søvverksskogen. Men da Finnemarka er i mitt nærområde, antar jeg at det må være vanskelig å taksere det kupperte området og deler av det, er ganske tett skog.

Angående Finnemarka, så varrierer det mye i områdene. Og jeg har inntrykk av at ukjente (spessielt nybegynnere) går for lite og dermed oppdager lite og ingen ting. Å gå noen få timer duger ikke. Og det er selvfølgelig forskjell på om folk er erfarne, eller ikke. Gjelder jo alle steder.

Når jeg ser folk her, som går en ettermiddags økt på få timer og neste dag også noen få timer, da kan en ikke vente noe særlig resultat. Og i nye terreng må en gjøre seg kjent i HELE terrenget, ikke kun det som er nærmest bilen, eller camp. Og da fugl kan sitte på forskjellige steder, til forskjellige tider tar det tid å sjekke terrenget. En må også være obs på, når fuglen ER aktiv. Det hjelper lite å gå rundt, når skogsfuglen sitter trykt i trærne. Noen få kan støkkes ut, men de fleste sitter bra. Og vær klar over, at det tar år å bli en dyktig jeger, enten det er støkkjakt, eller en dyktig hundejeger. Og da helst med en god veileder/jaktkompis. Skitt jakt!

Første helgen unnagjort.

Nes Seterskogen.

Støkket et større orrfuglkull 50 meter fra campen. To haner falt, ungfugl.

Gikk ca 1.7 mil første dagen i variert terreng, og så kun dette ene kullet og 2 røy på 2 forskjellige lokasjoner. Så ikke snurten av tiuren.

På søndagen kom vi sent i gang pga bøtteregn på morgenen, og fikk tråkket ca halvparten av lørdagen. Denne dagen så jeg kun en storfugl, men fikk sola i ansiktet så klarte ikke se om det var røy eller tiur.

Virker som det er noe mer fugl i skogen i år enn i fjor, dog ikke noe toppår. Neste søndag skal jeg prøve meg i mitt faste felt hvor jeg vet hvor jeg skal gå.

Sov lenge i morges og dro så til Sverige for proviantering.Ble en ettermiddagsøkt i strålende vær.Gikk uten hund,den har hviledag så den ikke blir helt ødelagt.

Støkket en voksen tiur fra ei myr,men det ble litt drygt hold så det ble ikke noe skudd.500 meter fra bilen ser jeg en storfugl går opp på ca 80 meter.Smyger nedover mot stedet og får opp en tiurkylling på 5 meter,bang og rett ned.

Sikrer våpnet og dytter ett skudd til i tuben på benelli'n,da går det opp nok en kylling ca 10 meter unna,fomler og får ikke avsikret i tide,i det jeg endelig får av skuddet sitter det altfor lang bak og tiuren flakser like hel videre.Sikring ved avtrekkerbøyle er tullball..

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Midt i en litt hektisk jobbeperiode fikk jeg to etterlengtede dager i skogen lør-søn. Kanskje forventningene i år var skrudd vel høyt, for jeg fikk skjelven allerede før jeg var ute av soveposen lørdag morgen. Men det var bortkasta engstelse. Jeg skylder litt på været, men av en eller annen grunn satt mye av fuglen i veden lørdagen. Jeg hadde et par storfugl i lufta den første halvtimen, men med hund i søk skyter jeg ikke på støkk. Fuglen som satt på bakken virka også ganske lett, og flere gikk opp 50+ meter unna. Så det ble ingen fugl i sekken første dagen, men 15-20 stk totalt på vingene. Like greit for meg egentlig.

Søndag var jeg oppe kl 06, kikka ut av vinduet og gikk og la meg igjen. Null sikt og pissregn. Men det klarna fint etter noen timer, og vi fortsatte der vi slutta dagen før. Fugl i sekken etter en time. Stor og fin røy av årets produksjon. Skyter vanligvis ikke brunfugl, men det gikk litt for fort denne gangen. Mye fugl i lufta resten av dagen også, bestanden virker solid, og vurdert etter antall skudd i terrenget var det flere som hadde en bra debut på årets sesong. Jeg fikk etterhvert litt problemer med bikkja, som nok er i overkant skuddkåt, og denne gang lot seg distrahere av mye skyting i terrenget. Det må være årsaken, for på all trening i høst synes jeg han har gått meget godt. Selvfølgelig veldig irriterende, men håper det "går over" for jeg aner ikke hva som kan gjøres dressur/treningsmessig. To nye dager til skogs fra imorgen. Bikkja skal få en ny sjans før jeg legger han ut på Finn.

Midt i en litt hektisk jobbeperiode fikk jeg to etterlengtede dager i skogen lør-søn. Kanskje forventningene i år var skrudd vel høyt, for jeg fikk skjelven allerede før jeg var ute av soveposen lørdag morgen.

En fugl er da ikke så ille, når også været har vært litt vanskelig. Og det etter få timer i terrenget! Sitter fuglen i "veden", er det fordi de ikke er trygge. Kan gå på sikt, lyd (mye regn, bråker, samme med vind og tett regn/tåke/snø, gjør sikten dårlig), o.l. Men, det er da fugl der. Så, det blir nye sjanser.

Regner med at det med Finn, var litt frustrasjon. Har sett "navnet" ditt før, men husker ikke hva du har skrevet om deg og din hund. Muligens en unghund. Vet jo også lite om trening og erfaring du har gitt hunden. Og om din erfaring som jeger, med fuglehund. Men jeg forventer at RIOS er i orden og dressuren sitter brukbart, helst godt. Så, jeg kommenterer ut fra hva du har skrevet her og jeg tror.

Hunden blir preget av deg, på godt og vondt. Og under vanskelige jaktforhold, er det lett å blir irritert. Hunden kan være overtent som deg (kanskje også din sinnsstemning) og som du nevner, bli litt forvirret over alle skudd i nærheten. Hunder med lite erfaring fra jakt (med andre hunder og jegere), kan bli litt forvirret. Og hvis du lar deg irritere over dette, eller når hunden gjør feil, blir det bare værre. Hunden leser både ditt kroppsspråk og din sinnsstemning og blir urolig/forvirret. Unghunder (og urutinerte hunder) gjør feil, men lærer av dette, når de får nok situasjoner. Det er naturlig. En må holde hodet kaldt og ikke gjøre situasjonene værre.

Blir det en del tull, stopp og ta en god pause. Prøv på nytt. Og går det ikke, avbryt jakten, koble hunden (uten å virke sint) og gå til camp/bil. Husk vanlig bra humør, men du roser selvfølgelig ikke hunden. Bare avbryter, som om det var en treningstur.

For nybegynnere kan det ta lang tid, å få til en fuglehund. Selv en ny hund, kan by på andre problemer. Men dressur er viktig (for samarbeid) og det kreves ofte maaaange ti-talls, av hele dager (8 -10 timer) i terreng, på trening og det samme på jakt, kanskje i noen år, før nybegynnere får dette til. (Noen får det aldri til). Et par timer, nå og da, holder ikke!

Vet ikke noe om deg, men mange undervurderer hvor mye trening som skal til, for en middels fuglehund. Ta tiden til hjelp og gled deg over det som er bra. Det kan det bygges videre på.

Grattis med tiurn , SuperHansen

Takker!

I dag hadde jeg tidenes bom og kjempesjanse på gammeltiur.Hunden lå igjen på hytta etter morgensøkta, og samboeren var med på ettermiddagsøkta.

etter vi var kommet noen hundre meter opp i lia blir vi var prat,og legger merke til 2 karer på vår høyre flanke ca 150-200 meter unna..Samboeren blir lettere bekymret for at vi skal bli skutt,men det er masse skau,og daler/åser mellom oss så det er det ingen fare med.

Jeg sier det er bra for oss at de går der,for de kommer til å støkket tiurn over til oss..Troll går i ord og 100 meter lenger opp i lia kommer gammeltiurn seilende på stive vinger fra høyre flanke..Jeg hører ingenting og oppdager ikke tiurn før den er 90° på meg,Blir lettere sjokket og hever avgårde 2 skudd uten å følge på så jeg havner metervis bak..Gammeltiur på 10 meter,og det var det eneste vi så på denne økta.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Sikring ved avtrekkerbøyle er tullball..

Bytt ut standard sikringen med en slik, og livet blir betraktelig lysere

http://www.brownells.no/epages/Norge.sf ... ctID=94714

Takk for tipset..Ser den du linker til ligner svært på den typen som sitter originalt på børsa mi.Jeg har en Benelli SBE II,mulig denne har en oppgradert sikring.

Største problemet mitt er nok at jeg har gått med O/U hagle i over 20 år,og er vant med sikring på kolbehalsen.Men det begynner å gå seg til nå altså,sesongen i fjor hadde jeg ei Franchi Intensity og den hadde kjip rund,liten sikringsknapp.Knall børse det og den hadde jeg fortsatt hatt hvis jeg hadde holdt meg unna opphørssalget til Jakt og Friluft på Hvalstad.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Var ute og luftet børsa litt i ettermiddag også,morgenen ble brukt til å sove,samt ta en lang frokost.Midt på dagen er det altfor varmt til at jeg gidder å traske rundt,må nok innrømme at jeg var ivrigere i de første 20 årene av min jeger karriere, nå går det helt greit å sove bort ei morgen økt

Relativt stille i dag var det også,hadde opp ei enslig lirype på vei opp mot tregrensen,men holdet ble for drøyt så det ble ikke løsnet noe skudd..

Godt nede i lia igjen hører jeg noe som høres ut som fugl som flakser fra bakken og opp i tre,rusler bortover myra og riktignok hører jeg storfugl som drar utifra tre,men kan ikke se den.Velger og fortsette bortover mot stedet jeg hørte oppflukten,da det ofte sitter fler der hvis det er ett kull.Går opp ei røy rett ved meg bak en diger stein,jeg er såpass på hugget og i "Tiurmodus"at det smeller og den går ned på andre skuddet,første havnet bak.Har tidligere holdt igjen når vi har tatt opp røy,så det føles helt greit å felle denne..Stor fin årskylling.

I morgen blir det tidlig opp og prøve hunden igjen,starter høyt og ser om vi finner noe rype.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Blir haremiddag på meg i år. Sett mer av det en fugl så langt, så da min Breton fikk ut en stor hare i går ble den med hjem. - Ringsaker / Furnes.

Har skutt 8 orrfugl så langt i Ringsaker /Furnes og har sett mye fugl. Hvor har du gått?

Godt å høre noen har hellet med seg.Gått både nedi ett stykke og lengre opp mot Øyungen blant annet.

Ble en tiur i dag så det er fugl i hvertfall

Har hatt noen dager i Østerdalen nå. Både bikkje og jegere er over snittet klønete, men har både sett og hørt mye fugl og til slutt fikk vi skutt en. Ble ingen jakt i fjor, men jaktet en ukes tid i 2014. Mitt inntrykk er at det er langt mer fugl i år enn i 2014.

Gratulerer Sveink! Kjører du Toyota?

Takk Stemmer det ja, hilux med hundekasse på.

Hi lux og Engelsk Setter?Har brukt faste områder i Ringsaker i 10år og sett nedgangen..Ikke en fjær omtrent.Fant et kull på 5Orrfugl i et område,men det er 3 år siden sist..Mest voksenfugl og langt mellom dem og..Nå aner jeg ikke hvor jeg skal satse,,

Stemmer det ja, synes det virker som om det er mye fugl i år jeg, er en del år siden jeg har hatt opp så mye fugl som i år. Spesielt orrfugl har jeg sett mye av. Rundt lagerhyttemyra kan være en god idé å prøve, har hatt opp en del orrfugl og en tiur rundt i det området..

Vet ikke hvor alle steder er..Er jo enorme områder,så noen steder vil det jo være fugl,men savner den tiden jeg kunne ha flere fuglearbeid på 1 time..Ljøsheim,Mostefjell,Øyungen,Steinsvikfjellet er det dødt,og vært noen år..Snakket med flere som har jaktet i dagesvis uten å sett en fugl!Ikke moro med unghund da..

Ser den, ville kanskje prøvd rundt elvstua hvis du vet hvor det er? Både nord og sør langs veien der er det muligheter... Evt kan du sende på en pm så kan du henge deg med en dag kan ikke garantere noe men har nå stort sett hatt bra med situasjoner i år.

Ble en tiur i går på meg . Morro. I gjøvdal i Åmli

Har inntrykket at det er mer fugl i år en i fjor

Mv 308nm

Jakta med hund i en nytt terreng i helgen. 800-1000moh. Hatt en del situasjoner på rugde, orrfugl og storfugl men opplever at den sitter løst. Også sitter det bare enkeltfugl rundt om og nesten bare brunfugl. (selv om jeg hører hanen spille på morrakvisten)

Noen spørsmål:

Er kullene spredd utover nå?

Hvorfor finner jeg bare brunfugl?

Det hadde begynt å falle bjørkeløv, gjør det at fuglen trykker dårlig en periode?

Er det noen som har en formening om sammenheng mellom beiteområder og når i jaktperioden man befinner seg, eller er absolutt alt bare tilfeldigheter?

I helgen har jeg sett fugl på myra, midt på et tørt hogsfelt uten vegetasjon, i træra, på tørr furukoll, i tett gammalskaug, i ekstremt bratte åssider, i fjellbjørka omgitt av blandingskog. Prøver å se noen sammenhenger men det er ikke lett. Erfaringen fra helgen er i hvertfall at mesteparten av fuglen satt i tette og vanskelige områder og gikk opp fryktelig tidlig.

Været var for øvrig lettskyet og 10-15 grader

Jakta med hund i en nytt terreng i helgen. 800-1000moh. Hatt en del situasjoner på rugde, orrfugl og storfugl men opplever at den sitter løst. Også sitter det bare enkeltfugl rundt om og nesten bare brunfugl. (selv om jeg hører hanen spille på morrakvisten)

 

Noen spørsmål: - lagt til noen svar/kommentarer..

 

Er kullene spredd utover nå? - Tja, de sprer seg og flokker seg igjen, en bølgende bevegelse..

Hvorfor finner jeg bare brunfugl? - Tja tja, men det er jo absolutt gjerne slik..

Det hadde begynt å falle bjørkeløv, gjør det at fuglen trykker dårlig en periode? - Jo, den blir lett på vingene når det er dårligere skjul..

Er det noen som har en formening om sammenheng mellom beiteområder og når i jaktperioden man befinner seg, eller er absolutt alt bare tilfeldigheter? - Nei, ikke tilfeldigheter, fuglen følger sine (ukjente) adferds planer..

Ser den, ville kanskje prøvd rundt elvstua hvis du vet hvor det er? Både nord og sør langs veien der er det muligheter... Evt kan du sende på en pm så kan du henge deg med en dag kan ikke garantere noe men har nå stort sett hatt bra med situasjoner i år.

Kjøper et kort på andre siden av Mjøsa,gidd ikke mer..Terrenget er ødelagt

Fikk en uventet anledning til skogsfugljakt søndag ettermiddag.

Det ble med unghunden, som har rampet forskrekkelig på rypejakt - er behandlet for nesemidd - og bør komme i fugl.....

Åpnet med litt dårlig søk, men gikk seg opp litt. Ved en myrhals plukket jeg noe bær og spiste, og fikk i øyekroken se en orrhane som kom høyt over meg. Hmmmm. Fra den retningen bikkja var..... Men ingen stand, og ingen hund kom etter. Merkelig. Gikk videre, og hunden markerte når vi kom lenger bort, så hanen hadde nok sittet her. Men altså ingen stand. Hmmmm....

Vi gikk videre (selvsagt..).

Kom inn i ett område med mye smale åpne felt med tett skog mellom (skiløype-trasèer). Jeg ble sto i ei tette, da peileren viste stand på oversiden av meg. Skjult bak en bakkekam. Jeg knakk hagla og skulle ladde for å gå opp, da løsnet standen så jeg avventet. Plutselig så jeg ett "flak" åpenbarte seg over bakkekammen.... En diger tiur kom rett over hodet på meg så kvista knakk! Kunne nesten slått den ihjel med børsekolben... Glad jeg ikke hadde patroner i, for jeg så ikke situasjonen og visste ikke hva det betydde at standen løsnet. Det kunne være at tiuren løp, hun fulgte på og ble for hard. Det kunne være tjuvreis, og det kunne være foting og støkk. Jeg blåste i fløyta og ropte sitt - og frøkna satt når jeg kom opp så jeg så henne. Bra det ihvertfall.

Gikk en tid før neste kontakt, men over en liten myr så jeg henne markere og feste stand mot noen småbusker. Jeg ladde og var på vei opp, da så jeg at hun begynte å smyge. Veldig forsiktig, ikke vanlig foting, bare smyg. Jeg stoppet for å 100% fokusere på hva som skjedde, stakk fløyta i munnen - for jeg ante hva som skulle følge.... Og plutselig gikk orrhanen opp.... Full ettergang, blåsing og kommando som ble neglisjert. Jeg dit, fikk tak i henne og korrigerte for ulydigheten. Gikk litt rett ned i vind og håpet at det skulle sitte fler der, men ikke akkurat der, så vi gikk videre.

Litt senere ble det en stand, jeg kom opptil og ba om reis, hvorpå hun gikk på - men det var tomt. Hun slo ned i vind, kom ut på ett hogstfelt og det ble ny stand. Men den løsnet før jeg kom til. Så henne løpe som en gal, og misstenkte at hun hadde støkket /tjuvreist. Kommanderte sitt - og hun satt momentant!

Slapp på igjen og hun søkte ut. Tok meg en neve blåbær, stod tilfeldigvis med ryggen til dit hun forsvant når jeg hørte vingeslag!

Snudde meg med handa full i blåbær og forsøkte finne igjen fløyta.... så ryggen på bikkja i ei glenne, i full fart etter.. Fant omsider fløyta, blåste og ropte sitt. Så på peilen at hun ble der, og hun satt lydig når jeg kom fram!

Ihvertfall en god ting, men denne fuglen hadde hun fin vind på også, og fortsatt ingen stand!

Vi kom ikke i flere fulger, men hadde noen blindstander.

Begynner (tror jeg) å få kontroll på ettergangen. Forhåpentligvis kommer også standen tilslutt. Skal på rapphønstrening til helga, vil få litt mere svar der håper jeg.

Forøvrig blir det skogsfugljakt resten av helga.....

Bilde av frøkna som sitter lydig i lyngen:

Mvh Dagl

@Dagl

Spennede med dine jakthistorier!

Høres ut som hunden er godt dressert, RiOoS er ikke lett.

Det er krevende å drille inn dette i skogen på fugl som ikke samarbeider, bedre på tidlig rype som vi vet.

Jeg syns du skal slippe littegrann på kravene, til fordel for skyting og felling for hunden. Den forandrer seg merkbart når den har fått flere slike erfaringer. Høres ut som hunden er veldig klar for det nå.

Takker for ros!

Det er felt for hunden - ifjor.

Vil ikke felle noe nå før hun er fast i stand. Det er ikke RIOS som er målet for min del i denne omgangen. Det at hun blir fast i stand er pri 1 for min del. Hun belønner seg selv for støkk ved å gå etter (som er sanseløst morsomt...). Tanken er at ved å fjerne denne belønningen - ved å kreve RIO - så vil standen komme. Her er det altså ett middel for å nå målet om fast stand.

Det kan hende det detter på plass med flere fellinger. Men det kan også hende at dette belønner tjuvreis/foting/støkk - og man gjør problemet verre. Jeg tør rett og slett ikke ta sjansen.

Jeg takker for velmente råd!

Men tror jeg fortsetter litt på linjen jeg er inne på en stund til.

Det blir mer jakt både skog- og fjell. Skal som sagt på rapphønstrening til helgen, og har meldt oss på kurs litt senere.

Oppdateringer kommer - vær sikker

Mvh Dagl

For en helg

Endte opp med 2XRøy, 1X orrhøne, 1X blåhane og 1 Hare fordelt på to jegere. Uten hund

Som nevnt i forrige innlegg - lørdagen gikk med til rapphønstrening på villdyret.

Det så meget bra ut, faktisk. Presise stander, reis og akseptabel ro i oppflukt.

Noe av det viktigste var at hun hevet hodet iløpet av dagen. Først gikk hun mye med nesa i bakken. Men her luktet det jo fugl overalt, og hun fant fort ut at trikset var å heve hodet. På slutten gikk hun bare med hodet høyt. I tillegg så vi - som instruktøren bemerket - at hun beholdt roen i hodet hele dagen. Til tross for mange oppflukter og situasjoner, så beholdt hun fokus og konsentrasjon uten at det kokte over. Som det ofte kan gjøre....

Men søndag var det jakt.

Dro med meg eldstebikkja først. Hun holdt god kontakt i ca. 15 minutter, så jaktet hun alene.... J..lig iriterende! Jeg gikk for å hente henne, hun var tross alt ikke langt unna. Var bare ikke innom meg. Mens jeg gikk, festet hun stand. Stod lenge. Men det løsnet før jeg kom fram. Hva som skjedde vet jeg ikke, rakk ikke høre noen ting. Jeg fikk tak i henne tilslutt, og fortalte at slik oppførsel ikke var akseptabelt.

Etter det gikk hun veldig bra med god kontakt. Langs ei myr dro hun an lenge, og hadde noe i nesa. Det var hard vind og litt vanskelig. I slutten av myra ble det stand. Jeg smøg opptil og hadde myra til høyre for meg, da hunden sto vendt ut mot myra. Plutselig gikk det opp ei røy på andre siden av hunden! Rett over ryggen på henne, og lavt. Umulig å skyte. Jeg håpet det var fler, men ikke....

Ved neste myr jobbet hun igjen på fot. Jobbet seg etterhvert oppover en slak skråning med bær... jeg fulgte sakte på etter. Hun token sving nedover, og vips så gikk ei orrhøne opp like ovenfor meg - på to-tre meter! Jeg fikk opp hagla og dro på to kjappe skudd. Syntes jeg var på det andre skuddet, men hun forsvant over en kam. Trodde jeg skulle se høna ligge der, men neimen heller! Fant ei avskutt vingefjær etter en del leting, men ingen dun. Hverken jeg eller bikkja fant noe, og etter ett solid ettersøk ga vi opp. Vi tuslet videre og bikkja var borti fugl flere ganger, men det ble støkk. Det var nå langt på dag, kanskje litt tørt i solsteiken og svært vanskelig vind. Så det ble ikke fler skuddsjanser. Er smått imponert over gamla, hun fyller 13 år i januar. Nå gikk hun 17 km på tre timer, med snittfart like oppunder 10 km/t. Ikke antydning til å være stiv eller støl etterpå, og hun satt og peip i bilen til vi var på asfaltveg......

Men så skulle vi se om rapphøns-treninga ga resultat. Ronja ble med på eftan, og vi forsøkte ett gammelt godt område som jeg ikke har vært i noe særlig før iår. Det skulle ta lang tid før første kontakt, og jeg gikk og gremmes litt over at jeg valgte nettopp dette området.... Hun åpnet litt svakt som vanlig, men gikk seg fort opp når hun ble varm i trøya. Noe snevert søk, men veldig god kontakt. Og stort nok til å finne fugl i skogen. Formatet blir nok større med årene antar jeg, så dette er helt greit. På vei ned en lynghei mot ett tjern ble hun interessert. Hadde en stand inne i tetta, kom tilbake. Dro dit igjen etter en tur på andre siden, og ny stand. Justering - ny stand. Jeg ladet hagla og gikk opptil. Avanse 10 meter, ny stand. Når jeg nå kom opptil gikk det opp en orrhane kylling som dro mot høyre. Jeg glemte - som vanlig - alt av dressur og var fullt fokusert på fuglen. Første skuddet mente jeg var bra, men den fortsatte. Andre syntes jeg gikk helt feil. Først da kom jeg på at jeg skulle fått villdyret i sitt... Men hun var i full fart etter. Blåste hardt, så kort etterpå at bikkja var i ro....

Jeg kom over bakkekammen, og der sto bikkja med munnen full ifjær.....!

Jaggu datt den allikevel! Kanskje var det førsteskuddet, kanskje var andreskuddet helt rett lell...

Det ble en høydestund ved fallet før vi dro videre. Litt ergelig på meg sjøl at jeg igjen glemte sitt-kommandoen og sverget å gå med fløyta i munn neste gang.... Hun fant beit utpå myra, og fotet en del. Men ganske snart løftet hun hodet og dro ut for å finne vind. Var tilbake korte turer, men dro på med nesa høyt. Helt klart forbedring etter gårsdagens rapphøns trening!

Vi tok en pause (motvillig for hundens del...) men gikk snart videre. Kommet inn i tettere granskog, ned mot et lite myrhøl så ble det stand igjen. Jeg gikk opp, nå med fløyta i munnsviken.... Hun avanserte i etapper framover myra. Lavere og lavere. Plutselig hørte jeg vingeslag foran, men det fikk hun ikke med seg. Jeg håpet det var fler, men nei. Når hun kom til veis ende ble det full vart og utredning.

Vi trasket videre. Ved en myrkant der denne går over i en bergskrent nedover, hørte jeg plutselig vingeslag. Bikkja var på vei mot meg, og jeg ropte sitt automatisk (merkelig det der når ikke hagla er i ferdig-posisjon....). Bikkja satt tvert, og så på meg - hva fanken mente du nå? Hun hadde ikke hørt oppflukten. Ble en kort blindstand på setet, men hun løste for ut den. Kvarteret etterpå var det stand igjen. Men nå lusket hun videre når jeg kom, og det ble ikke mer stand. Men hun smøg og var lav, noe hadde hun i nesen. Gikk ned i vind, kom rett og smøg framover. Jobbet mot vind og smøg. Tilslutt ble det stand, kanskje 100 meter lengre fram. Reisningsordre, og hun gikk på 10 meter - ny stand. Det gjentok seg - ny stand. Plutselig hørte jeg vingeslag, snurret rundt for å få på ett skudd mens jeg blåste i fløyta (som nå var montert i munnsvika...) ! Så ingenting - for tett! Men blåse kunne jeg spart meg for, for hunden stod like godt. Ga ny reisninskommando og hun dro fram - men fant setet tomt. Full fart og utredning. Enda en gang stand på veldig lang avstand. Avanse i etapper og lange avstander liker jeg ikke. Jeg vil ha hunden til å trå til å få fuglen til å trykke, og stå direkte på fugl. Men dette får man ikke lært dem, håper det detter på plass. Det er ihvertfall stand med fugl i. Mye bedre enn støkk - som vi hadde på fjellet.

En halvtime senere hadde vi ny stand. Det ble igjen avanse og ny stand. Jeg fulgte på med fløyta i munn.... Hun mistet tråden, og gjorde en runde for å hente vind. Veldig lite og vekslende vind her - og vanskelig. Når hun kom inn igjen hadde hun retning en tung gran ved en stein, og her hørte jeg det raslet.... Orrhøna gikk opp en meter foran hunden som satte av sted! Jeg - som hadde sluppet fløyta... - fikk den opp igjen, men halsbåndet var i veien og ingen lyd kom. Ropte SITT - og jaggu satt villdyret. Eller stoppet ihvertfall. Veldig bra, for her var hun nære...

Vi hadde noen smyg/småstander etterpå men det var ikke noe.

Alt i alt så er det ett stykke igjen. Men det blir ihvertfall stander og ikke støkk! Mye bedre enn støkk og tjuvreisning, om jeg får velge. Ettergangen tror jeg jeg skal få til - bare jeg husker det sjøl.... Hun søkte fint i god kontakt hele tiden. Ikke noe "på tur" - denne gangen. Bra bruk av vinden såvidt jeg kan se, noe uerfarent ennå selvsagt. Men jeg er godt fornøyd med dagen, og det ser ut til at bikkja er på gang!

Mvh Dagl

Grattis alle jegere, har vært noen bra dager nå.

Var ute tre korte turer - med hver sin hund - i helga.

Ingen fangst, delvis uflaks vil jeg si...

Først en tur med eldstebikkja. Hun har vært en tanke egenrådig tidligere i høst, men ikke nå. Hun søkte i veldig bra fart og kontakt gjennom hele økta. Etter to og en halv time hadde hun gått 21 km i snitt 10.9 km/t. Ikke dårlig for en 12,5 - åring....

Hun hadde en stand. Øverst i ei bratt og tett li ble det stand 70 meter ovenfor meg. Jeg satset - og håpet - på tiur, og nærmet meg nedenfra så stille jeg kunne. Tett skog av bartunge graner og fjellbjørk. Fant ei glenne, kommanderte reis. Ingen reaksjon. Gikk litt høyere, nå var jeg bare 35 meter under henne. Ny reis - fortsatt ingen reaksjon. Jeg gikk enda høyere og fikk se henne, nå reiste hun - men det var jaggu tomt!

Hun som sjelden tar blindstand! Må ha vært der like før..

Tuslet videre hun søkte godt foran meg i lia, men plutselig støkte jeg ei orrhøne. Vet ikke hvorfor hun ikke fant den, men det var vel tilfeldighetene som gjorde det. Mulig det var den samme, som bare hadde flyttet seg og derfor ikke luktet så mye av den ennå der den satt. Resten av turen så vi ingenting.

Søndag formiddag med Dina. To eller tre orrhaner spilte i forskjellige tretopper i lia. Kom innpå den ene, hadde oppe kamera og zoomet inn til ett perfekt bilde med innramming av granbar fra treet foran. Akkurat idet jeg skulle trykke på utløseren - så fløy den....

Dina gikk ut i ett noe snevert søk men gikk seg opp utover som vanlig, og noen blindstander. Men ved en løypetrasè så jeg at hun dro an, ble borte bak ei skjørtegran og det vibrerte i peilen. Skulle akkurat til å ta hagla av skuldra, da lettet orrhøna. Den fløy i en bue rundt meg, hadde siktet på den da den sneiet lypa nedenfor meg - men fant at det var langt hold og holdt skuddet inne.

Søndag ettermiddag ble det tur med unghunden. Møtte en jegere med engelsksetter på vei ut før jeg slapp. Hmmm... tro hvor han har gått? Jeg bestemte meg for å ikke endre planer, og gikk der jeg hadde ment. Etter en stund begynte Ronja å jobbe, hadde en kort blindstand som hun løste ut sjøl. Jobbet imidlertid videre, og tuslet etter så stille det lot seg gjøre. Det var noen plussgrad, men litt snø i lufta så det var fint vær. Hunden blir mer og mer ivrig, men dessverre går det mye med nesa i bakken ennå. Etterhvert smyger hun fram, halveis i stand. Plutselig går en orrhane opp til side for meg. Åpenbarkt støkt av meg, men bikkja står fortsatt som i stand. Hun smyger videre, kommer dit det ble stopp og utreder. Helt vindstille akkurat her.

Vi tråkker på videre oppover, men finner ikke noe interessant der og vender nedover i lia igjen. Her finner hun mer interessant, og jobber med "noe". Dessverre fortsatt med nesa i bakken, og nå i svak medvind. Jeg stopper, men for sent. En orrhane går opp litt ned i vind. Heller ikke dette får hun med seg, og jobber videre som om ingenting har skjedd. Det blir en kort blindstand der hanen satt, som hun løste ut sjøl. Etterpå har hun to-tre blindstander bortover i lia omtrent i samme høyde. Det blir avanse i etapper, lavere og lavere hund. Men fuglen viser seg ikke. Det kan ha vært jegeren som har vært der og hatt de oppe, men det kan også være lett fugl som reiser før vi kommer fram da hun tar stand på altfor lang avstand. Noe som medfører lange avanser og mulighet for fugl å lette. Det vet jeg ikke sikkert.

Søket har vært bra med god intensitet og veldig god kontakt. Men fuglebehandlingen - ikke optimalt. Må ha mer overvær og djervhet i inngangen. En får bare gi henne muligheter, og håpe at erfaringen kommer etterhvert så behandlingen blir bedre.

Det blir vel nye tak til helga...

Her ett bilde av eldstehunden under en pause.

Mvh Dagl

Helga ble brukt til skogsfugljakt i sin helhet, men fortsatt uten fangst.

Lørdag tok jeg Ronja på ett nytt sted, men det var forferdelig tett og rot-skog.

Så jeg avbrøt og gikk på gammelt sted lell. Det viste seg at jeg hadde gått for høyt i terrenget, så det får bli en tur til dit etterhvert....

På kjent sted gikk jeg den vanlige runden. Ronja hadde noen blindstander men ikke noen fugl på vinga.

Når jeg kom til bilen merket jeg at mobilen manglet....... Etter en tur på drøyt 7 km i skog...

Reiste til hytta og spiste, kona overtalte meg til å gå samme runde opp igjen. Frøya ble med, hun skjønte jo ikke hvorfor jeg gikk så sakte, men søkte etterhvert.

Heldigvis hadde jeg ikke slettet loggen på GPS`en.... Så jeg fulgte samme spor, og gikk ofte i samme fotspor faktisk. Og jaggu fant jeg den!

Den lå midt mellom to bjørker jeg hadde gått mellom, og der stakk en tørrkvist opp. Den må ha dyttet den ut av lårlomma som den lå i..

Etter det brøt jeg av ruta fra tidligere. Etterhvert ble det også stand på Frøya, litt ned i terrenget. Jeg kom litt feil fram, og havnet foran.. slurv....

Når jeg fikk se henne stod hun delvis mot meg. Jeg tenkte at her kan det ikke ligge noe, jeg har jo gått foran!

Men hun dro inn under ei skjørtegran, ny stand. Jeg kommanderte reis, og jaggu lå det ei orrhøne der!

En meter foran henne lettet orrhøna, men litt selvsagt bort fra meg. Jeg hadde hagla montert kjapt, og fulgte på. Høna kom klar av grana, men så var en annen grantopp i veien. Satset på neste glenne, men da skuddet gikk var det bare granbar.... så det ble bom. Både jeg og Frøya lette lenge, men uten å se spor av hverken dun eller orrhøne.

Vi tok ei pause like etterpå, og jeg knakk hagla å la den fra meg som vanlig. Frøya gikk bort, og satte seg til å pisse på hagla mi......

Tydeligere kan man vel ikke fortelle at man ikke er fornøyd...

Lenger bort i lia fant hun ei røy, men den støkte hun. Den kom i 120 nedover lia litt foran meg....

Søndag gikk jeg først med Dina, men vi havnet midt i en haralos og hun ble litt preget av det. Hun ble utrygg, og søkte dårlig. Men vi gikk runden, uten å finne fugl.

Det ble en kort tur, og haralosen gikk fortsatt....

Var hjemme og hentet Ronja og slapp litt lenger unna. Jeg sa til meg sjøl at nå skal jeg ikke tenke for mye om å "få til" den perfekte situasjonen. Jeg bestemte meg for å gå en runde i skogen og kose meg, la bikkja jobbe og bare se hva som skjedde. Uten å legge noe alvor i det. Hun søkte bra oppover i lia. Vi kom høyt opp, svingte og gikk lia utover. Noen steder tok hun blindstander som hun løste ut. Ett par ganger tok det så lang tid at jeg kom opp til, men det var tomt lell.

Langt inne i terrenget dro hun ut, det ble en stand som hun løste ut. Kom tilbake, dro ut igjen. Kunne minne om en rapport, så jeg ble med, og hun jobbet på. Men det ble ikke noen stand på nytt. Hun jobbet / søkte imidlertid videre. Hun søkte nedover i terrenget, og det passet bra så jeg tuslet etter.

Plutselig så jeg at hun stivnet i stand. Og denne gangen ble hun stående. Jeg tok hagla av skuldra og nærmet meg.

Hun stod lenger ned i terrenget enn meg, og over henne - mot meg - stod noen graner. Hun stod mot en av disse, og på andre siden var en liten åpning. Jeg vurderte litt, helt klart burde jeg gått mot åpningen. Men da ville jeg mistet henne av syne, og jeg prioriterte nå å belønne henne ved å vise interesse å gå opp til henne. Når jeg kom halvveis, lettet fugl under grana!

En orrhane - fløy selvsagt ut i åpningen. Men jeg tror den fløy nedover, og jeg hadde nok ikke fått se den stort lell.

Hun stoppet ikke på første sitt-kommando, men dro ikke langt etter, snudde og kom igjen og satte seg kjapt. Ingen korrigering, ville ikke ødelegge med en sur stemning - så jeg roset litt og kjapt ut i utredning /søk igjen.

Flott situasjon! Meget presis stand og nære på fuglen. Slik jeg har håpet å få se!

Det er slik man får "låst" fuglen, og gi gode skuddsituasjoner. Selv om jeg bevisst rotet bort denne...

Fikk ikke vist reis, men det er greit denne gangen. Satt ikke perfekt heller, men også det er greit denne gangen.

Etter en stund snudde vi oppover igjen, og en gang synes jeg at jeg hørte tunge vingeslag. I den retningen var hun. Jeg tror hun støkket tiur, men vet ikke sikkert. Men jeg velger å tro det.....

Etter det fant vi ikke noe, men hun søkte flott. Når vi kom til bilen haltet hun litt, men når jeg så på beinet så var det bra igjen. Men hun haltet når vi kom til hytta, og når vi kom hjem. En tidligere skade på ulvekloa var sår igjen. LItt hud var skavet av på grunn av potesokken under tidlig jakta. Dette var nå skavet av igjen. Men etter å ha hvilt litt, haltet hun ikke mer. Tror kanskje hun hadde strukket seg litt, men at det kom seg. Denne skaden på grunn av potesokken er dog litt mere bekymringsfull, for vi er avhengig av å kunne bruke potesokker.... Her er så mye skiferstein på fjellet som står som knivblader i reinmosen, at det er obligatorisk.

Det ble ingen fangst, men ett steg videre følte jeg vi er. En flott og presis stand på vanskelig fugl.

Hun står på og søker selv om det er lite fugl. Ser foreløpig bra ut, men skulle hatt mere erfaring i fugl.

Vi får se hva neste helg bringer....

Mvh Dagl

Engasjerende historier, takk for delingen.

Shit jakt videre!

Ny helg - nye muligheter.

Delte dagene i to også denne helga.. Det er ett slit å ha tre hunder som skal jaktes med...

Men unghunden får nå mest, det er hun som trenger mest erfaring - naturligvis.

Åpnet derfor med unghunden. Det var klart og kaldt, rimet i gress og på bakken. Mye støy og vanskelig. Ergret meg litt sjøl, burde kanskje hatt unghunden på eftan istedet....

Men valgt er valgt og vi la avsted. Hun begynte litt trått, men hun bruker å gå seg litt opp etterhvert. Dog drøyde det litt denne gangen. Men etter en halvtimes tid markerte hun, og ble borte. Peileren peip, og det viste seg at hun stod inne i et tett grankjerr i en skråning. Plantefelt foran, og jeg var sikker på at fuglen lå i overgangen der det trolig var bær. På vei opp syntes jeg at jeg hørte ei orrhøne som lettet, og tenkte at der dro fuglen. Men bikkja stod fortsatt. Sikker på at det var en blindstand, nærmet jeg meg halvhjertet. Tok ett bilde av frøkna i stand, og skulle til å be om reising for å få avsluttet. Da letta jaggu en fugl rett foran henne i tetta! Veldig kjapp, raske vingeslag og liten fugl.... rugde! Fikk aldri reagert engang... Bikkja stod fortsatt, å jeg løste henne ut og håpet at det lå fler der.. men det gjorde det ikke. Men det var en fin og presis stand!

Litt mørkt, men inne i grantetta i rugde-stand...

Vi trasket på videre, og fant ingenting på lenge. Igjen dalte tempoet på søket. Men etter en times tid til så markerte hun. Tok småstander og smøg... Jeg nærmet meg området, og plutselig hørte jeg det bruste.... snaut 100 meter bortenfor, lettet 6-7 fugler fra furukronene..... Ikke rart hun markerte, her hadde nok ett helt kull beitet på morraskvisten. Men de satt altså oppe.. Hmmm. Det ble en blindstand i nærheten også, så det var nok beiting flere steder. Men noen på bakken så vi ikke. Vi begynte å klatre mot toppen, og nærmet oss. Ronja søkte nedenfor meg i store sveiper nå, var stadig innom i ett søk jeg liker. Men plutselig kom hun ikke inn som hun pleide. Hun vinklet av, dro opp på toppen 60 meter foran meg, og vinklet framover..i vind... Og der ble det stand! Mens jeg nærmet meg løste hun ut, ny stand. Det gjentok seg flere ganger. Jeg tenkte tiur som løper, men det dro ikke rett ut heller. Nærmet meg toppen og visste at hun var rett bak, så jeg gjorde meg klar til å stikke hode opp. Da braket det til rett over meg, den satt i ei furu! Slapp seg ut rett over meg og over toppen! Jeg fikk vridd meg halvveis rundt og opp med hagla, fikk på to smeller. Men det ble bom... Både jeg og bikkja lette, men hverken dun eller annet var å se. Ikke så det ut som om jeg traff heller. Det var jo ingen perfekt situasjon for unghunden heller, men klarte ikke å la være.... Litt skamfull over i det hele tatt å ha skutt, innrømmet jeg at det var like greit at det ble bom....

Vi tuslet litt til før vi tok en pause, og tok andre delen av åsen på vei hjem. Ganske snart dro hun an, og ned i bratta... Jeg fulgte på, men her munnet det ut i ingenting. Kanskje var den foran oss og lettet uten at jeg fikk det med meg, kanskje var det gammelt. Opp igjen....

Akkurat oppe på brauta stivnet hun igjen. Ny stand! Jeg nærmet meg, og hun smøg videre. Sammen avanserte vi, da fikk jeg plutselig se vinger 60-70 meter foran.. Store svarte vinger... Så satt det jaggu en tiur her!

Like etter dro hun ned i tetta igjen. Det ble fast stand akkurat på kanten av ett heng. Jeg nærmet meg sakte. Kom ut i en åpning, og følte som om jeg hadde god posisjon. Hun stod 10-12 meter til venstre for meg, og jeg kommanderte reis. Litt nølende reiste hun, og det kom en liten fugl opp bak ei rotvelte og vinklet tvert rundt ei bjørk... ny rugde! Jeg smelte på to skudd, men bjørka fikk all hagla... Vi lette en stund, men måtte gi opp også denne.

5 minutter senere - ny stand! Jeg kom til, avanse og så fast stand. Jeg hadde ei lita glenne, og kommanderte reis. Igjen nølte hun litt, men reiste forsiktig. Og nok ei rugde lå under grana. Kom såvidt i åpningen, men montering av hagla var feil og det ble igjen bom.

Pokker ta! Fant ut at jeg blir for ivrig, og har ikke kinnkontakt i det hele tatt. Skyter over så det synger...!

Denne gangen gikk Ronja etter, og jeg ropte sitt.. uten at det hjalp. Mild korreks når hun kom tilbake.

Nå gikk det litt tid før vi fant fugl igjen. Men så ble det stand igjen. Litt nølende denne gangen. Akkurat idet jeg var bak henne, så jeg ei røy lettet 50 meter foran. Lett fugl idag, bortsett fra rugdene!

Det var siste på den økta. Men godt fornøyd til tross for lett sekk. Fine og presise stander på rugdene, og storfuglen var lett og vanskelig.

På eftan ble det en tur med eldste bikkja. Hun tro til fra start, og gikk hardt ut. Men i god kontakt - foreløpig....

Det gikk en stund før vi fikk kontakt med fugl. Men etter en snau time ble det stand. Det viste seg at hun stod oppover i en bakke helling, nesten mot toppen. Jeg nærmet meg, og hun avanserte noen meter. På nytt var jeg ved siden av henne, og kommanderte reis. Hun dro på oppover, og med en gang lettet en orrhane på toppen! På orrhaners vis var den nesten umiddelbart bak ei bartung gran, og denne fikk skudda så baret sprutet! Så fuglen lenge etterpå der det slang i den mellom tretoppene...

Etter dette ble bikkja mer egenrådig, og jeg ble fundersam.. Hun var innom iblandt, men så i nye lange søk. Lange søk er greit. Lange opptrekk er også greit - dersom det blir stand. Eller så skal de snu og returnere. Men nå begynte hun å jakte alene langt ute. Det liker jeg IKKE. Var innom, jeg fortalte at det var ikke bra, men dro ut igjen. Men så ble det stand.... Jeg nærmet meg etterhvert, standen stod stødig i en nedover bakke. Mot en stupkant..

Jeg var nesten ved bikkja, da slapp det seg to orrhøner ut fra kanten og stupte nesten rett ned. Umulig å skyte rett over hodet på bikkja..

mer skjedde ikke, annet enn at hun ble mer egenrådig og jeg måtte til slutt stramme opp kraftig! Da ble det bedre kontakt på hjemveien, men vi kom ikke borti mer fugl.

Søndag åpnet jeg med Dina, for at unghunden skulle få bedre forhold på eftan. Kaldt og klart idag også, og morgensol:

Vi hadde gått en snau halvtime da jeg så hun markerte svakt, men det ble ikke noe mer. Hun dro på videre, og jeg klatret opp ett lite skjær. Nesten oppe hørte jeg det "blasket" i vinger... tiur! Bikkja var i nærheten, så det var nok hun som støkket den. Lite vind og lett fugl... Det varte over en time til neste kontakt. Hun stod da i kanten av ei myr. Jeg missbedømte litt på grunn av vindretning, og når jeg kom fram viste det seg at hun stod mot meg... Da var det for sent, og jeg støkket de to orrfuglene uten å ha skuddsjanse..

Nok en halvtime gikk, vi tok en kort pause men fortsatte. Inne i tett og tung skog ble hun borte, og det ble stand. Løste ut, ny stand. Det gjentok seg. Men jeg gikk forsiktig nærmere, og det var nå blitt stand som stod. Tett skog, men jeg fant ei glenne. det så ut som om hun stod mot en krull, og satset på at fuglen lå der og at den kom ut på andre siden i glenna... Kommanderte reis, og hun satte inn i krullen som en kanon! Men den valgte den andre veien, og jeg så den aldri! Tror det var ei røy, men det er typisk område for tiur..

Det varte og rakk, men på ei myr satte hun nesa opp og dro an. Ventet på meg i kanten av myra, opp en bakke. Ventet på toppen, dro videre - og så ble det stand! Mot ett tette område. Jeg visste det var plantefelt bak, og smøg meg forsiktig ned igjen og ut på plantefeltet. Smøg langs feltet til jeg nesten var på høyde med bikkja. DA turte jeg ikke mer, og kommanderte reis. Hun reiser som en kanon, og jeg følger på. Men for langt igjen! 50 meter ovenfor drar det opp en tiur! Pokker ta! Bikkja dit for å utrede. Jeg puster ut. Men hvor ble det av bikkja, jeg burde da høre henne løpe? DA letter enda en tiur fra samme sted..! Hun hadde naturligvis tatt ny stand, og jeg stod og dagdrømte! Er det mulig...?

Men nederlaget var ett faktum, og bare å innse... Vi tråkket på hjemover. Litt slukøret... Nesten ved bilen markerer hun igjen, og det blir en stand hun løser ut. Vi kommer ut på ett lite plantefelt med mye bær, der det ofte er fugl. Jeg går i kanten av feltet og hun er framfor meg i søk. Plutselig fraser det til ved siden av meg, og en tiur letter 5 meter unna meg! Den har gjort ei tabbe og sluppet meg nedenfor seg, så den må oppover - noe den sliter med! Faktisk må den lande igjen! Jeg tenker at denne må da være skadd... Dina er med ett der, og jeg tenker at hun tar den! Men så letter den igjen, og det er såvisst ikke noe i veien for den seiler avsted. Jeg har kornet på den mellom plantefelt-toppene, men for langt. Men, hva er det, noe mye nærmere beveger seg - er det mer fugl? Men det var en hare - som tydeligvis er skremt opp av alt virrvar... Får stoppet fingerne brøkdelen tidsnok....

På eftan var det igjen Ronja sin tur. Ofte er det dødfødt å gå i samme terreng to dager på rad - og litt slik ble det nå også. Vi var ikke borti fugl på lenge. Men veldig godt søk denne dagen. Men tilslutt dro hun an. Nedover i bratta igjen. Bortover bratta, jeg hang på som best jeg kunne. Hun smøg som en panter bortover, vinklet oppover. Det ville en tiur gjøre tenkte jeg, for å få overhøyde til å slippe seg ut fra... Og der ble det stand!. Jeg smøg rundt en stein under henne, klar til å be om reisning. Da lettet tiuren - men for langt foran. Minst 50 meter bortenfor! Pokker også!

Men bikkja ble stående. Jeg får da løse ut å avslutte tenkte jeg. Gikk fram to skritt (bare) og ba om reising. Hun dro på - og der satt jaggu ei røy også! Den var litt nærmere, så jeg skjøt på den. Men det ble også bom - nok en gang over - uten kinnkontakt! NÅr skal en lære..?

Hun søkte bra videre til tross for at en elghund kom på besøk, men det varte litt med kontakt. Etter en pause dro hun ut og på 120 meter ble det ny stand. Jeg kom opptil, og da smøg hun i avanse videre. Ny stand. Jeg kom opptil, men hun smøg videre. Syntes jeg hørte det knepp som i vingeslag langt unna. Men hun jobbet videre. Men det munnet ut i ingenting. Det var nok det jeg hørte.

Mer fant vi ikke.

En god helg med ganske mye fuglekontakter. Fine og presise stander på rugde, men det vises at hun har en vei å gå når det gjelder storfugl. Selv om hun også her viser at hun får mer selvtillit og erfaring. Synes det ser bra ut. De voksne presterte bra.

Det som var dårligst var jo skytteren. Må lære meg kinnkontakt.... er for nysgjerrig når fuglen plutselig letter!

Synes det er mye enklere på en bane når du VET at leirdua kommer, enn på jakt. Spesielt skogsfugljakt. Blir alltid overrasket...

Men før eller senere.... en kan ikke miste håpet ihvertfall.

Neste helg vet jeg ikke om jeg får jaktet, men håper det...

Mvh Dagl

Helga måtte bli viet flytte hjelp - da minte foreldre skulle flytte.....

Men jeg fikk sneket meg avsted etter lunsj på fredag, og stakk til skogs med unghunden (Ronja)....

Det ble en vellykket affære!

Oppe der jeg skulle jakte var det hvitt.. vinter, faktisk...

Kom på at jeg hadde glemt kondomdress, og tenkte at dette blir vel en kort tur. Men det ser ut til at jeg har vært heldig med pelsen hennes, og dette var også en av kriteriene mine i valpekassa. Snøen festet seg lite, fjernet noen små klumper på fanene ved bakbeina hver time omtrent, that`s it! Hadde jeg hatt vår mellomste hund, hadde hun etter kort tid sett ut som en snø-hund i den snøen som var da. Løs snø fester seg som magnet på henne selv om den er tørr. I likhet med kvist, rusk og rask. Dette er også Ronja ganske så fri for, så pelsen er en helt annen.

Men nok om det, vi gikk inn etter en kjent rute. Søket var ikke all verden til å begynne med, men hun pleier å starte litt svakt for å gå seg opp utover. Så også nå. Jeg klatret opp en liten ås som det pleier å være både bær og fugl, men ingen idag. Krysset ett lite plantefelt som også er attraktivt, men bare elgspor denne gang. I krattet på andre siden fant vi ligge-busu etter elgene, de hadde nok oppholdt seg her flere dager. Men nå var det frosset så det var ikke nylig. Vi nærmet oss med det ett nytt lite plantefelt. Forøvrig det samme som der skjøt tiur for Ronja ifjor - hennes første fugl...

Og jaggu tok hun stand nå også! Nesten på samme sted... Hmmm - husker hun ifjor? Tanke slo meg, men vi har gått forbi her flere ganger etterpå uten at hun har merket seg med det.

Jeg nærmet meg forsiktig, forsøkte unngå kvister mot klær i størst mulig grad, så vegen mot hunden ble litt i sikk-sakk. Men hun stod, det var igjen 10-15 meter til kanten av plantefeltet. Jeg kom fram, og nettopp som jeg skulle be om reis - så hørte jeg vingeslag! Men for langt unna, og oppe på ett skjær ovenfor oss... Pokker, da stod hun på for langt hold igjen tenkte jeg. Jeg så på henne, hun stod fortsatt. Kikket etter lyden, så på meg.... men stod.. Så jeg kommanderte reis for å avslutte det. Hun satte avsted, dit jeg hadde hørt fuglene. Begynte å utrede. Jeg tuslet etter - helt ut på plantefeltet. Hun slo ned i vind oppe på skjæret litt over meg, bråsnudde i en stand - også var h...te løs! Vinger overalt! Der satt en hel flokk (eller kull..)! En hane kom ut over plantefeltet, og jeg tenkte - nå pokker! Fikk opp hagla, fant igjen banen... men det var noen topper i veien, fant ei glenne og klemte till. Så at den gikk ned. Ikke livløs, men den gikk ned! Hadde nesten tatt ned hagla, da så jeg at det kom jaggu en hane til - enda nærmere. Den rakk å passere meg før jeg fikk bestemt meg, men dreide rundt og ga den en smell også. Den datt livløs, mot ei bjørk så snøen sprutet!

Kjapt ned i lomma etter nye patroner, men nå var det ingen fler vinger. Så mot skjæret, der stod bikkja på oppfluktstedet... Husker ikke om jeg kom på å rope sitt, og hun satt da heller ikke, men hadde stoppet! Plutselig hørte jeg mer kakling bak henne! Men det var trolig fugl som hadde satt seg i trærne, hun enset det ikke.

Kom igjen - sa jeg , og hun satte på utover hogstfeltet! Jeg fant ikke igjen den første med en gang, gikk ned til bjørka for å finne "den sikre". Men den var heller ikke der. Bikkja har apport-bevis, men av åpenbare årsaker har hun ikke apportert levende vilt i skogen før.... Så hun skjønte ikke helt tegninga - lette for vidt og jeg ville ikke gi apport-kommandoen, var litt redd for å gjøre noe galt..

Gikk tilbake der jeg stod når jeg skjøt, rekonstruerte - og fant at jeg hadde lett ved feil bjørk.. Den han datt mot var mye lenger unna. Gikk dit, og der lå den!

Rørte den ikke men fikk til meg bikkja, og NÅ ga jeg apport-kommando. Hun gikk faktisk over den en gang, før hun fant den andre gangen. Men løftet ikke... Forsøkte å legge den i munn på henne, men hun ville ikke - og jeg ville ikke ødelegge en hyggestund med tvang.

Vi får finne igjen den andre også - sa jeg - og vi gikk oppover lenger unna skuddplassen. Ganske snart fant vi nå blodspor i snøen, og nedfalls stedet. Men den hadde jaggu løpt på bakken. Bikkja fulgte på, men bråsnudde og tok stand mot ei lita gran. Jeg syntes jeg så godt under der uten å bøye meg, men plutselig ble det liv.... Den LÅ under der, og måtte ut. Bikkja var over den og DA hadde hun ingen motvilje mot å gape over orrhane...

Men hun kom ikke med den til meg nå heller. Jeg valgte å gå dit å avlive den, så den ikke led unødig. Apporten får vi heller jobbe med, det viktigste er markering. Nå vet hun ihvertfall hva hun skal lete etter.... Det ble en liten høytidsstund i plantefeltet. Min aller første doublê!

Vi gikk oppover mot skjæret, tenkte på at jeg hadde hørt mer kakling der. Men nå var det tomt.

Så vi trasket videre på vår planlagte rute. Været – som var vindfylt og skulle inneholde litt snø – gjorde at jeg konsentrerte meg om kratt og tett vegetasjon. Snøen lå også på lyngen ute på åpne flater, så jeg antok at det ikke ville sitte fugl der. Og riktignok – i mot ett tettere område ble det stand. Når jeg kom opp til hunden, smøg hun ut av standen, hentet vind og gikk fram – for å ta stand igjen. Framme ved hunden smøg hun videre. Hun smøg nå framover, og tilslutt så jeg at hun løste helt ut og utredet. Tomt!

Oppe på en kolle med lav furuskog og høy lyng, la jeg veien om noen dype små-daler i terrenget. I en av disse tok hun stand. Jeg kom opptil, kommanderte reis og hun reiste i etapper framover. Helt til jeg så vinger over bakketoppen, der satt det ei røy! Fikk ikke skuddsjanse, og Ronja så ikke oppflukten. Så jeg kommanderte bare reis for å avslutte, men det var bare den ene. 10 minutter etter ble hun borte igjen, og jeg så på peilen at hun dro ut, dro ut.. og så ble det stand. Jeg kom fram, plasserte meg litt under henne i terrenget – da dette var kjent tiur-land – og kommanderte reis. Hun flyttet på seg, men ny stand. Nå gikk jeg til henne da hun stod oppover i terrenget, kommanderte reis på nytt. Hun gikk fram, men begynte etter hvert å utrede. Tomt igjen!

Nå gikk det lang tid før neste kontakt. Vi var innom kjente områder, men jeg så også at mørket kom snikende under tjukt skydekke, og satte kursen mot bilen igjen. Hun markerte på noen steder, men det tok en stund før neste kontakt. I ett tettere område med veldig varierende høyde på skogen markerte hun igjen, og det ble tilslutt stand. Det var veldig tett, og svært vanskelig å komme opp til henne stille. Men jeg nærmet meg forsiktig, og hun stod mot ei glenne mellom to bartunge graner. Bak denne igjen var det et litt mer åpent område, med litt underskog. Hun stod fast, og jeg var nesten framme. Da «blasket» det til – og en tiur slapp seg ut av ei lita furu! Den passerte glenna foran hunden, men jeg fikk ikke opp hagla før den var sågodt skjult. Det smalt allikevel, men håpløst. Baret sprutet.. jeg mener også at det ble feil montering, og skuddet var helt i det blå. VI gjorde ettersøk, men ingen dun, blod eller noe som helst tegn på treff. Mørket ble mer kompakt, og når vi var ved bilen var det nesten mørkt.

De ekstra timene jeg fikk tatt, var gull verdt! Min første doublè, bikkja fikk verdifull trening og det gjorde godt med felling nå.

Vi var heldig her og fikk ikke så mye snø i helga. Håper det fortsatt holder seg jaktbart for hunda, men det er mulig jeg må bruker mer tid på flytting… Men jeg håper på nye tak neste helg…

Mvh Dagl

Vakkert!

Og Gratulerer med doublé! Flotte historier også

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Var en liten snartur etter tiuren idag, siden jeg fikk blod på tann forrige helg da jeg klarte å ta min første tiur.

Gikk mot "godplassen" for å se om det var noe liv idag, og det var det. Støkket tre tiurer opp fra snøen (fra samme plass) og to av de fløy langt avgårde.. Men den ene både hørte jeg, og såg sette seg i et tre ca 50-60meter unna meg. Jeg snek meg innpå for å se om jeg kunne klare å komme på skuddhold og klarte å komme meg helt frem til treet uten at den tok til vingene. Jeg ble stående rett under treet og se opp for å se hvor den satt. Men jeg klarte ikke å se den.. Jeg ble stående kanskje 10min under treet og speide opp for å se om jeg såg noe bevegelse.Og etter kanskje 10-12min så var det bevegelse i treet. Da falt det en god porsjon snø ned fra en gren.. mer snø enn hva som er et "normalt dryss", og jeg konkluderte med at det måtte være noe som beveget seg der oppe.. Ble gående frem og tilbake og følte meg som en hai som sirklet rundt byttet mitt. "f.... så iskald denne fuglen her er da" tenkte jeg flere ganger.. "Skal jeg bare brenne av et skudd oppi tretoppen?".. Jeg hadde hittil ikke sett noe fugl, men jeg innbilte meg at jeg kunne høre bevegelse i ny og ne, og at jeg kunne høre at den var der. Jeg endte opp med å ikke skyte blindt oppi treet. Jeg har såpass jaktetikk at jeg ikke skyter blindt inn i ei furu midtskogs.. Og hvor skulle jeg sikte?? mot toppen eller mot midten? på 10meter..

Det endte med at jeg gikk der ifra slukøret etter sikkert nærmere 30min. Da hadde jeg både vondt i øynene og hodet etter å ha stått og stirret opp mot himmelen i langt tid.

Så kommer spørsmålet til folket.. Kan en skogsfugl trøkke så sinnsykt når den sitter i et tre? Dette kan da umulig være normal atferd. Noen andre som har opplevd lignende?

Det skal sies at jeg prøvde å få innsyn mot treet fra forskjellige vinkler, men det var så tett skog der at jeg ikke klarte å få innsyn mot treet på andre måter enn rett under.. Så det eneste jeg såg var undersiden av grenene.

Jaja. Uansett et utrolig morsom opplevelse og jeg dro hjem fra turen med et smil om munnen. Man må ikke alltid skyte fugl for å ha det morro. Mange av dere tenker sikkert "haha, idioten sto under et tre uten fugl i 30min", men jeg kunne veddet moren min på at det var en fugl i treet, den var bare iskald!

Min teori er at den tiuren hadde dratt før du kom frem til treet..Å snike seg inn til samme treet en tiur sitter i høres ikke plausibelt ut.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Da har jeg lurt meg selv Hehe.. Kunne sverget på at det var noe oppi der treet.