DEN STORE FYSIKKTRÅDEN: ballistikk, kulebane ved treff i kvist og sånt

[Skaubjønn]

Dette er tråden for diskusjoner av fysikkens grunsforesetninger for å forstå ballistikk og sånt.

Edited January 24 by Skaubjønn

[audungk]

Kult! Siden jeg ikke kan så mye, og har lagd min egen ballistikkalkulator, så drister jeg meg til å spørre to (sikkert dumme) spørsmål:

 

Når jeg kalkulerer for spindrift, så får jeg som oftest et knepp (0.1mil) sidejustering på 100m (zero distance). Hvordan blir det riktigst å kompensere for dette? Trekke fra 0.1mil uansett avstand?

 

Når jeg legger inn pipevinkel for jeg helt tullete mye klikk for å justere treffpunkt. Jeg mistenker at dette er fordi forfatteren av biblioteket jeg bruker har lagt pipevinkel på hastighetsvektoren istedenfor gravitasjonsvektoren? Eller er det riktigere å kompensere for vinkel med "riflemans rule"? https://en.wikipedia.org/wiki/Rifleman's_rule

 

På forhånd, takk til alle som deler av kunnskapen sin, slik at vi andre kan lære!

 

 

[Biskopen]

audungk skrev (2 timer siden):

Når jeg kalkulerer for spindrift, så får jeg som oftest et knepp (0.1mil) sidejustering på 100m (zero distance). Hvordan blir det riktigst å kompensere for dette? Trekke fra 0.1mil uansett avstand?

0.1 mrad på 100m hørtes mye ut, uten at jeg har finregnet på det. Men, spindrift vil det være på alle avstander >0. Måten du løser det på er å kompensere i forhold til innskytingsavstanden, på samme måte du kompenserer kulefall i forhold til en brukerdefinert innskytingsavstand.

 

audungk skrev (2 timer siden):

Når jeg legger inn pipevinkel for jeg helt tullete mye klikk for å justere treffpunkt. Jeg mistenker at dette er fordi forfatteren av biblioteket jeg bruker har lagt pipevinkel på hastighetsvektoren istedenfor gravitasjonsvektoren? Eller er det riktigere å kompensere for vinkel med "riflemans rule"?

Ved skyting mot et mål som står over eller under horisonten må du beregne kulefallet på nytt fordi gravitasjonen vil virke med en faktor lik cosinus til vinkelen mot målet relativt til horisonten. "Rifleman's rule" er for plebs uten tilgang til ballistisk kalkulator

Edited January 25 by Biskopen
Endret benevning på vinkelmål

[audungk]

Tusen takk!

 

Det er ikke umulig at 0.1 mil på 100m er en avrundingsfeil. 

 

Spindrift-kalkulasjonen ser slik ut:

 

if calculateDrift {
	windage += (1.25 * (stabilityCoefficient + 1.2) * pow(time, 1.83) * twistCoefficient) / 12.0
}

Da blir det å finne flytid til innskytningsavstand, og så trekke fra denne konstanten på alle avstander?
 

For mål over/under horisonten bekrefter du det jeg mistenkte. En av de kalkulatorene jeg valgte bort da jeg skulle gå igang med fundamentet, gjør nettopp dette:

 

gy = GRAVITY*cos(deg_to_rad((shooting_angle + zero_angle)));
gx = GRAVITY*sin(deg_to_rad((shooting_angle + zero_angle)));

vx = vi * cos(deg_to_rad(zero_angle));
vy = vi * sin(deg_to_rad(zero_angle));

 

[Perjoto]

Pirke pirke.. SI-forkortelsen for milliradian er mrad. Men applaus for at dere bruker metriske enheter 

[Biskopen]

audungk skrev (1 time siden):

windage += (1.25 * (stabilityCoefficient + 1.2) * pow(time, 1.83) * twistCoefficient) / 12.0

Går ut i fra at stabilityCoefficient er gyroskopisk stabilitetsfaktor, og at twistCoefficient er vinkelhastigheten [rad/s] til kula, men hvilken enhet oppgis windage i, millimeter?

[Skaubjønn]

Har ikke noe vettugt å bidra med, men vil hive meg inn og si at jeg synes det er SUPERT at denne tråden blir brukt!

[audungk]

Først, for en luksus med tilgang på så mye kunnskapsrike folk! Jeg kan forstå det jeg leser, men jeg kan ikke dette helt enda, så det er veldig stas med hjelp! Tusen takk, @Biskopen!

 

Stabilitetskoeffisienten regnes slik: 
 

let weight = ammunitionInfo.projectile.weight.converted(to: .grains).value
let diameter = ammunitionInfo.projectile.diameter.converted(to: .inches).value
let twist = rifleTwist.rate.converted(to: .inches).value / diameter
let length = ammunitionInfo.projectile.length.converted(to: .inches).value / diameter

let sd = 30 * weight / (pow(twist, 2) * pow(diameter, 3) * length * (1 + pow(length, 2)))
let fv = pow(ammunitionInfo.muzzleVelocity.converted(to: .feetPerSecond).value / 2800, 1.0/3.0)

let ft = atmosphere.temperature.converted(to: .fahrenheit).value
let pt = atmosphere.pressure.converted(to: .inchesOfMercury).value
let ftp = ((ft + 460) / (59 + 460)) * (29.92 / pt)

return sd * fv * ftp

 

Twistkoeffisienten er 1/-1 avhengig av hvilken retning snurren går

 

Windage er i tommer

[audungk]

2 hours ago, Perjoto said:

Pirke pirke.. SI-forkortelsen for milliradian er mrad. Men applaus for at dere bruker metriske enheter 

Enig i at forkortelsen er mrad, men i følge mine kilder så finnes det også en Nato-MIL, så jeg skjønner at mange (inkluder meg selv) blander de...  

https://www.schmidtundbender.de/en/service/did-you-know/127-turrets/1521-moa-mrad-mil-cm.html

 

I appen har jeg uansett klart å få støtte for både vitenskapelige enheter og amerikanske enheter, som trolig kan bli bra når jeg får appen ut på markedet.

 

Ellers er det en del fot og tommer og sånn i beregningene, fordi det jeg har oversatt rett og slett baserer seg på det, og jeg ikke har forsøkt meg på å oversette de til metriske enheter i tillegg til å oversette programmeringsspråket som er brukt...

[M67]

audungk skrev (1 minutt siden):

Nato-MIL

Og en svensk, russisk, Army og Marines, og en artilleri-mil (strek). Dette er vel den viktigste grunnen til at man bruker milliradian, mrad. Ikke "mil".

 

K

[Perjoto]

Her tror jeg Smith og Bennern tar feil, mener at trigonometrisk milli er nærmere 1 cm på 100 meter enn Nato-milli. Noen som vet bedre?

[Perjoto]

Det beste er jo de som skriver MIL med store bokstaver, de tror kanskje at det står får en forkortelse.. 

[Perjoto]

(Sikkert noen som tror det står for military, jeg gjorde det i starten )

[M67]

Det er ingen vits i å bruke noe annet enn "ekte" milliradianer. Det er 2pi radianer i en sirkel. Ikke noe annet.

 

At enkelt vinkelmål er et tema sier også noe om hvor sannsynlig at man skal nærme seg riktige konklusjoner i mer avanserte tema

 

Ballistikk er i sin reneste form matematikk. Man kan idag med datakraft regne prosjektiler hele veien hjem nesten uten tilnærming og antagelser. Men ofte er det praktisk og enkelt å bruke en enkel funksjon som blir "riktig nok" innefor et intervall. Det krever en brøkdel av datakraften. Det er jo fremdeles matematikk - men en skal huske at disse funksjonene  tilnærmer, ikke forklarer. Og der det bare er et "ekte" svar, kan man lage mange ulike tilnærminger - derfor er det dødfødt å diskutere ballistikk på grunnlag av disse.

Og de sier ingenting om prinsippene man ønsker å forstå.

 

 

 

Spindrift. I virkeligheten (jeg kan ikke nok teori til å begynne å belære alle andre som heller ikke kan noe) - men i virkeligheten: Med kaliber og kuler som det er vanlig eller naturlig å skyte på langt hold med.

100m null

300m <0.1mrad

600m 0.1-0.2mrad

1000m 0.3-0.4mrad

2000m 1-1.5

Spindriften øker med økende gyroskopisk stabilitet.

 

K

[M67]

Skaubjønn skrev (1 time siden):

Har ikke noe vettugt å bidra med

Ingen andre heller ser det ut som

 

 

 

K

Edited January 25 by M67

[amatør]

M67 skrev (3 timer siden):

Det er 2pi radianer i en sirkel. Ikke noe annet.

Enig, men den stakkaren som skal sette streker på en hel runde sliter med irrasjonale tall. Så jeg mener NATO-standard er 6400 streker, noe som gir de 9,8 cm på 100 m som S&B refererer til. 
 

Jeg tror jeg har lest at russerene bruker 6300. 

Edited January 25 by amatør
redigeringsfeil

[Perjoto]

8 minutes ago, M67 said:

At enkelt vinkelmål er et tema sier også noe om hvor sannsynlig at man skal nærme seg riktige konklusjoner i mer avanserte tema

Enig, det er jo helt unødvendig å begynne med ein feil på nesten 2% 

[M67]

amatør skrev (1 minutt siden):

Enig, men den stakkaren som skal sette streker på en hel runde sliter med irrasjonale tall. Så jeg mener NATO-standard er 6400 streker, noe som gir de 9,8 cm på 100 m som S&B refererer til. 
 

Jeg tror jeg har at russerene bruker 6300. 

Joda, men når en skal regne med det med en datamaskin er det ingen grunn til å tulle.

 

Forøvrig, artikkelen ineholder både fakta og historie.

Milliradian - Wikipedia

 

Perjoto skrev (6 minutter siden):

Enig, det er jo helt unødvendig å begynne med ein feil på nesten 2% 

Når det er vel så enkelt å gjøre det riktig, så er det bra unødvendig ja.

 

K

 

 

 

 

[Per-S]

Biskopen skrev (4 timer siden):

Ved skyting mot et mål som står over eller under horisonten må du beregne kulefallet på nytt fordi gravitasjonen vil virke med en faktor lik cosinus til vinkelen mot målet relativt til horisonten.

Dette er riktig, men det er viktig å huske på at flygetiden for kulen er avhengig av den målte avstanden. Det er mange som korrigerer avstanden med cosinus beregning og beregner kulefallet med den korrigerte avstanden. Det korrekte er å bruke cosinus på kulefall beregnet med riktig avstand.

[amatør]

M67 skrev (3 timer siden):

Forøvrig, artikkelen ineholder både fakta og historie.

Da husket jeg ikke riktig, det var svenskene som brukte 6300,

 

amatør skrev (3 timer siden):

Jeg tror jeg har lest at russerene bruker 6300. 

 

[audungk]

TAKK til alle som bidrar med hjelp og kunnskap! Nå ligger appen "side om side" med Applied Ballistics i de foreløpige testene jeg har gjort, det er GØY og jeg hadde ikke fått det til uten hjelpen her inne. 

 

TAKK!

@M67: Takk for deling av spindrift-verdiene og empirisk kunnskap! Jeg hadde rett og slett rotet med enheter og kulelengder i testingen og fått feil stabilitetsfaktor. Da ble verdiene for store. I nullvind, med Oryx i 6,5, kommer første sideveis klikk på 600m

[Biskopen]

M67 skrev (17 timer siden):

Spindrift. I virkeligheten (jeg kan ikke nok teori til å begynne å belære alle andre som heller ikke kan noe) - men i virkeligheten: Med kaliber og kuler som det er vanlig eller naturlig å skyte på langt hold med.

100m null

300m <0.1mrad

600m 0.1-0.2mrad

1000m 0.3-0.4mrad

2000m 1-1.5

Hvor mye av dette skyldes spindrift, og hvor mye skyldes coriolis? Gitt at man skyter på den nordlige jordhalvkule og med  høyrevridd riflestigning så vil disse effektene virke i samme retning. Coriolis er enkelt å beregne, spindrift har jeg mindre peiling på.

[Perjoto]

Tenker du å opensource? 

[M67]

Biskopen skrev (2 timer siden):

Hvor mye av dette skyldes spindrift, og hvor mye skyldes coriolis? Gitt at man skyter på den nordlige jordhalvkule og med  høyrevridd riflestigning så vil disse effektene virke i samme retning. Coriolis er enkelt å beregne, spindrift har jeg mindre peiling på.

Coriolis er veldig enkel å beregne. Spindrift er i en helt annen ende av både matematikk og regnekraft. Om det ikk ebare skal approksimeres. Men siden Coriolis er så enkel å regne ut, kan man gjøre det - og se at den er mye mindre enn de tallene jeg viser i innlegget over.

Det er også grundig beskrevet i litteraturen, (McCoy, Litz, etc) og sammenlignet beregning/ modellering av begge, og med dopplerradar, og  "drift firing".

 

K

[audungk]

2 hours ago, Perjoto said:

Tenker du å opensource? 

Biblioteket, ja. 

https://github.com/audungk/swift-ballistics

 

Appen har to features som er forholdsvis unike på markedet, så den blir nok ikke opensource med mindre det skjer noe helt spesielt

[Biskopen]

M67 skrev (6 timer siden):

Men siden Coriolis er så enkel å regne ut, kan man gjøre det - og se at den er mye mindre enn de tallene jeg viser i innlegget over.

Jeg tok utfordringen. Etter min beste evne har jeg regnet ut hvor mye corioliseffekten utgjør på de avstandene du listet opp. Noen forutsetninger: Utgangshastighet=850 m/s, G7 BC=200 kg/m^2 (ja, @Perjoto, det er metrisk BC som tilsvarer .284 slik amerikanerne regner), standard trykk og temperatur, og breddegrad=π/3 rad.

 

100m 7.76 μrad

300m 25.5 μrad

600m 59.1 μrad

1000m 123 μrad

2000m 388 μrad

[Rugerdud]

"Nerding" er sikkert gøy. Men her ser du faktisk hva som skjer om ei 22lr kule treffer et strå 10 meter foran skiva

 

 

[audungk]

Vekker denne litt opp igjen.

 

Jeg er omtrent i mål med alle funksjonene i den kalkulatoren jeg har omtalt, og lurer på hva som blir riktig å bruke i azimuth for Eötvös? Faktisk kompassretning man skyter, eller differansen fra innskytningsvinkel? Magefølelsen sier det siste, men jeg ble brått usikker

[audungk]

Sniker inn litt egenreklame i tråden. Admin får slette om det ikke er greit. Tallene er oppgitt i 1/10 mrad med en desimal, så det er jo som de fleste sier, god sjanse for at brukerfeilene er større...

 

[Biskopen]

audungk skrev (På 20.4.2024 den 8.27):

lurer på hva som blir riktig å bruke i azimuth for Eötvös? Faktisk kompassretning man skyter, eller differansen fra innskytningsvinkel? Magefølelsen sier det siste, men jeg ble brått usikker

Måten jeg ville gjort det på er å beregne den totale effekten, og så trekke fra den totale effekten på innskytingsskuddet. Da finner du hvor mye som må korrigeres i forhold til innskyting, som gjerne er det skytteren er interessert i å vite.

 

audungk skrev (På 20.4.2024 den 8.40):

Tallene er oppgitt i 1/10 mrad med en desimal

Kan hende det bare er meg, men jeg synes det blir rart å bruke 1/10 mrad. Ville det ikke vært bedre å bruke mrad med to desimaler? Jeg stusser også litt over at Eötvös-effekten i eksempelet ditt er større en Coriolis-effekten. Så lenge man er nord for Torino så vil Coriolis alltid være større enn Eötvös.

[audungk]

Takk for svar! 

 

Jeg fant formelen for Eötvös her (https://falconballistics.ca/utilities/eotvos-effect/), men mistenker at den kanskje er feil etter å ha lest litt mer om emnet... 

 

I appen kan man velge selv hva man vil vise som klikkverdier. 1/10mrad med desimal ble "bestilt" av de som har testet appen i PRS-miljøet. Da får du klikkene rett ut, på tross av at det er enkelt å gange med 10, så ser du i tillegg marginen mot neste klikk. 

[Biskopen]

audungk skrev (2 timer siden):

Jeg fant formelen for Eötvös her (https://falconballistics.ca/utilities/eotvos-effect/), men mistenker at den kanskje er feil etter å ha lest litt mer om emnet... 

Ut fra hva jeg kan se så er dette en approksimasjon som forutsetter at den fiktive Eötvös-akselerasjonen er konstant, noe den ikke er (den er proporsjonal med farten på kula). Det gjør at formelen vil gi et litt lavere svar enn realiteten. Denne differansen vil, relativt sett, også øke med økende skyteavstand. Utover det så ser det ut til å være en god approksimasjon.

 

Det eneste jeg kan se som er feil er konstanten 0.000072722, den skulle vært 0.00007292 fordi man må beregne vinkelhastighet ut fra at siderisk døgn (86166s), istedenfor soldøgn (86400s). Men det utgjør ikke mer enn en avrundingsfeil i den store sammenhengen.

 

Du kan faktisk bruke den samme approksimasjonen for å beregne Coriolis, og med få justeringer kan du få svaret direkte i mrad:

Coriolis [mrad] = 0.07292 * sin(breddegrad) * flyvetid

 

[audungk]

Jeg slutter aldri å bli imponert over all den kunnskapen som finnes her inne! Takk!

[Biskopen]

Biskopen skrev (På 29.4.2024 den 22.43):

Ut fra hva jeg kan se så er dette en approksimasjon som forutsetter at den fiktive Eötvös-akselerasjonen er konstant, noe den ikke er (den er proporsjonal med farten på kula). Det gjør at formelen vil gi et litt lavere svar enn realiteten. Denne differansen vil, relativt sett, også øke med økende skyteavstand.

Jeg har grublet litt siden jeg skrev dette og konkludert med at det bare er vås.

 

Resten av det forrige innlegget mitt burde holde vann.

[Per-S]

Ballistikk på dette planet er ikke en rett frem øvelse og det er egentlig fantastisk at det tilsynelatende er enkelt å få det inn i en app når en først finner hva en har behov for. For skyting med vanlige rifler er det nok få som skyter på lengre hold enn 1500 m. Da blir betydningen av 100% korrekt beregninger av disse effektene uten praktisk betydning sammenlignet med andre feilkilder. 

For artilleri har det betydning og det er fasinerende å se hvordan slike beregninger ble utført tidligere.

På Trondenes var det et batteri med 40,6 cm kanoner med skuddvidde på 54 000 m om jeg husker rett. Ildledning ble styrt fra et plottebord som jeg bare har fått muntlig beskrivelse av. Det ble beskrevet som et elektromekanisk plottebord som automatisk beregnet elevasjon og sidevinkel for å treffe et mål ut fra skuddretning og avstand. Det var altså -40 tallets avanserte app for å bestemme påvirkning av alle faktorer som påvirket kulebanen. (Med alle mener jeg da alle de faktorer som man hadde matematiske løsninger på.) Dette plottebordet inneholdt mye kabler med verdifull kobber og i følge min kilde ble det "plyndret" i etterkrigstiden og havnet hos skraphandleren. Er det noen som har opplysninger om dette så har i alle fall jeg interesse av det.

[M67]

Biskopen skrev (På 29.4.2024 den 22.43):

Du kan faktisk bruke den samme approksimasjonen for å beregne Coriolis, og med få justeringer kan du få svaret direkte i mrad:

Coriolis [mrad] = 0.07292 * sin(breddegrad) * flyvetid

Ikke så rart kanskje, siden det er to sider av samme sak.

 

Trolig kan en like godt bruke asimut for skuddet som skal skytes og ikke bry seg med innskytingen siden effektene av jordrotasjonen er neglisjerbare på de holdene folk normalt skyter inn på. Og små nok til at man bruke grove approksimasjoner uansett.

 

Biskopen skrev (På 29.4.2024 den 18.49):

Kan hende det bare er meg, men jeg synes det blir rart å bruke 1/10 mrad.

Det er bare deg. Man skrur, holder, og kommuniserer i 1/10mrad, og noen kalkulatorer (Kestrelen f.eks.) presenterer i 

 

Biskopen skrev (28 minutter siden):

Jeg har grublet litt siden jeg skrev dette og konkludert med at det bare er vås.

Ja, tror du har rett i det. Det virker litt merkelig.

 

 

Per-S skrev (2 minutter siden):

På Trondenes var det et batteri med 40,6 cm kanoner med skuddvidde på 54 000 m om jeg husker rett. Ildledning ble styrt fra et plottebord som jeg bare har fått muntlig beskrivelse av. Det ble beskrevet som et elektromekanisk plottebord som automatisk beregnet elevasjon og sidevinkel for å treffe et mål ut fra skuddretning og avstand. Det var altså -40 tallets avanserte app for å bestemme påvirkning av alle faktorer som påvirket kulebanen. (Med alle mener jeg da alle de faktorer som man hadde matematiske løsninger på.) Dette plottebordet inneholdt mye kabler med verdifull kobber og i følge min kilde ble det "plyndret" i etterkrigstiden og havnet hos skraphandleren. Er det noen som har opplysninger om dette så har i alle fall jeg interesse av det

En slik? Står rett borti gata her

 

K

 

 

 

 

[amatør]

Per-S skrev (26 minutter siden):

Ildledning ble styrt fra et plottebord som jeg bare har fått muntlig beskrivelse av. Det ble beskrevet som et elektromekanisk plottebord som automatisk beregnet elevasjon og sidevinkel for å treffe et mål ut fra skuddretning og avstand.

 

Slik jeg oppfattet hvordan denne virket, da jeg var å så den for litt over 30 år siden, var at det var ett stort bord, hvor det var "grafer" gravert inn i bordplaten  hvor operatører flyttet pantografarmer til et punkt hvor to grafer ( to paremetre) krysset hverandre. Jeg mener å huske det var to slike armer, men det er for lenge siden til at jeg er sikker. Beregningen var da helt mekanisk, og innretning og elevasjon kom på to visere.

 

Det kan stemme at "bordplata" var i massiv kobber, så det er mulig at noen av dem har blitt stjålet, men den ene kanonen som er hold vedlike som museum, hadde denne inntakt.

 

Det mest fascinerende jeg husker, er at selv om den er enorm, er den balansert så godt, at om man mistet strømmen, var det ingen problemer å sveive for å elevere kanonen. Jeg gjorde det men én hånd.

 

 

[Per-S]

Jeg har en bok et eller annet sted om kanonene ved Skagerak. Der var det nok beskrevet. Jeg har også sett de mekaniske plottebordene. Men en kollega med lang fartstid i bransjen beskrev et plottebord med mye ledninger under der ledningene var revet av sammen med andre deler. Om det er samme plottebordet vet jeg ikke. Tyskland hadde mye gode ballistikere og evne til å integrere teori og praksis. Dessverre var mye av denne kunnskapen så hemmelig at mye av dette ikke er dokumentert. Noe finner en i bøker fra 40-50 tallet. Det som har ødelagt mye av denne historien er at spesielt engelske styrker i Norge bevisst ødela alt tysk utstyr de fikk tilgang til. Det skjedde nok også med mye av ildlederutstyret som ble brukt. Da jeg drev med ex tysk artilleri var kanonene dårligere utstyrt enn da de var i bruk under krigen. For eksempel var autoladere fjernet og om vi mistet kontakt med ildledersentralen måtte alle beregninger og korreksjoner beregnes manuelt. Noe kunne beregnes som en del av forberedelsene. Slitasjen kunne måles og korreksjon for utgangshastighet kunne beregnes. Lufttrykk og temperatur kunne måles og skrives på statustavlen. Men de siste beregningene måtte gjøres ut fra skytetabeller og korreksjonstabeller for å finne riktig oppsatsvinkel på kanonen. På noen fantes det en avstandsskive ved høyderetter som kunne brukes ved hastverk, men den ga ikke korreksjon for slitasje og værforhold.

Disse kanonene var opprinnelig skipskanoner og da er avbalansering viktig. Ikke bare for å hindre slitasje men også for å minske belastningene på bevegelige deler i grov sjø.

Kontrastene til dagens artilleri er store og viser at det har blitt store forbedringer på ildledersiden. Kanonene i seg selv har ikke endret seg så mye.

[Kalstad]

Members

 49

Skrevet 25. januar

Sitat: "audungk"

Først, for en luksus med tilgang på så mye kunnskapsrike folk! Jeg kan forstå det jeg leser, men jeg kan ikke dette helt enda, så det er veldig stas med hjelp! Tusen takk, @Biskopen!

 

Aner at "Biskopen" har en bakgrunn sammenlignbar med min egen, sivilingeniør/cand real fra universitet, med anvendt matematikk/mekanikk som spesiale.

Enig i den.

 

Og "Biskopen"s popularisring av Coriolis-effekten er vel den beste jeg har sett. 

 

Når det gjelder virkningen av coriolis, og andre, på et rifleprojektil, er vel dette mer av akademisk interesse, på de avstander man skyter på med rifle, uansett hvor kraftige rifler,, og på hvor lang avstand, i praksis. Kun for berettigelse  for langtrekkende artilleri, vil jeg tro.

Virkingen av coriolis, og andre effekter, drukner i annen "støy" ved rifleskyting.

 

Noen (borte nå?)hadde synspunkter på "M67" sine skriverier her.

Forstår den, men M67 skyter mye, har stor innsikt under tema skytevåpen og ammunisjon/projektiler, og er derfor verdifull lesning.

 

(Legg merke til at det riktige er "projektiler", ikke "proSjektiler", da projektiler ikke har noe med proSjekter å gjøre.

Men det var en digresjon.)

Edited May 1 by Kalstad

[Per-S]

Kalstad skrev (6 minutter siden):

(Legg merke til at det riktige er "projektiler", ikke "proSjektiler", da projektiler ikke har noe med proSjekter å gjøre.

Men det var en digresjon.)

Du har helt rett, men dette er i følge mange på Kammeret en dødfødt diskusjon. Jeg har med lite hell prøvd å forklare dette gjentatte ganger men får bare negative tilbakemeldinger. Men jeg har ikke gitt opp, på tross av motbør påpeker jeg stadig at projektil kommer av det latinske projecta og at det ikke har noe med prosjekter å gjøre. Det er jo kjekt å få en meningsfelle som vil bidra til folkeopplysning.

[Perjoto]

Hva sier ordboken?

[M67]

Per-S skrev (36 minutter siden):

Jeg har også sett de mekaniske plottebordene

Jeg kan gå bort til det og sjekke. Det er 2300m unna. Hva vil du vite?

 

K

[amatør]

Perjoto skrev (7 minutter siden):

Hva sier ordboken?

Prosjektil. 
 

https://naob.no/ordbok/prosjektil

[M67]

Kalstad skrev (28 minutter siden):

Når det gjelder virkningen av coriolis, og andre, på et rifleprojektil, er vel dette mer av akademisk interesse, på de avstander man skyter på med rifle, uansett hvor kraftige rifler,, og på hvor lang avstand, i praksis. Kun for berettigelse  for langtrekkende artilleri, vil jeg tro.

Virkingen av coriolis, og andre effekter, drukner i annen "støy" ved rifleskyting.

Drukner og drukner. Effekten kanskje i samme størrelsesorden som støyen, men den er systematisk. Enkel å beregne, og enkel å korrigere for. Og det er fort det ene klikket du trengte for å være inne på plata, ikke utenfor.

 

Ved noe skyting, typisk på ELR men også i PRS for å ha større sannsynlighet for å sanke poengene som er på de lengste holdene er coriolis/ eötvös av betydning. Spesielt Eövös. Kanskje skjøt du inn/ verifiserte mot vest, og skyter konkurranse mot øst. Du har da en systematisk feil som er kanskje halvparten av målstørrelsen, kanskje mer om det er lenger. 0.1mrad er 10cm på 1000m, og 20 på 2000m. 2000m er langt, men 1000-1300m skytes det ofte på. og to klikk feil OPPÅ støyen koster poeng. Det er det ingen tvil om.

Men at beregningen er riktig til 2 desimaler spiller mindre rolle.

 

Det samme gjelder "aerodynamic jump" har du sidevind går kula opp eller ned. Er dette tatt høyde for, så øker sannsynligheten for treff.

 

 

K

[amatør]

Kalstad skrev (1 time siden):

 

(Legg merke til at det riktige er "projektiler", ikke "proSjektiler", da projektiler ikke har noe med proSjekter å gjøre.

Men det var en digresjon.)

Denne saken er allerede avgjord. Dommeren var språkrådet. 

[Per-S]

M67 skrev (1 time siden):

Jeg kan gå bort til det og sjekke. Det er 2300m unna.

Et drøyt skuddhold altså. Jeg har sett denne typen, men lurte på om det finnes opplysninger om et mer avansert elektromekanisk. Rett å slett om det finnes, eller om det er en myte.

[Per-S]

amatør skrev (29 minutter siden):

Denne saken er allerede avgjord. Dommeren var språkrådet. 

Er ankefristen gått ut? Det er ofte slik at dommer der grunnlaget for dommen er feilaktig kan åpnes for ny behandling basert på faktagrunnlag.

Heldigvis har stor sett resten av verden forstått sammenhengen.

[Ei tohi varjata]

Nå husker jeg ikke hvilke språkreform det var jeg henviste til, men det har altså vært stavet slik lenge før noen her på forumet ble født. Og jeg syns "løp" om pipe er en langt mer graverende feil enn å bruke offisiell stavemåte for sj-lyd.

 

Ole

[amatør]

Ei tohi varjata skrev (3 minutter siden):

 

Nå husker jeg ikke hvilke språkreform det var jeg henviste til

 

1938. 
 

Per-S skrev (25 minutter siden):

Er ankefristen gått ut

 

Ja, tror det. 

[audungk]

Siden forumet har opptil flere kunnskapsrike mennesker, så spør jeg ydmykt om en ting til:

 

Hvordan kan man best regne ut en temperaturprofil for krutt?

 

En del av testerne har etterspurt dette, da hastigheten ikke er konstant for alle krutt i alle temperaturer. Jeg har sett funksjonen hos Strelok, Applied Ballistics og et par andre, og innsett at det er en del forskjellige tilnærminger. Med litt prøving og feiling har jeg funnet frem til to, men jeg er åpen for å lytte og lære.

 

Nå er testdataene mine er begrenset til kun en tester, men disse antyder at endringen i hastighet er ikke-lineær. 

 

Hastighet: 800.0,  815.0, 821.0, 835
Temperatur: -10.0, 4.0, 7.0, 18