Jump to content

Pilotprosjekt: prosjektiler


alias

Recommended Posts

Noen har stært kula mi!

 

 

Bra Leon; kjenner igjen den. Mine drivbånd blir litt annerledes, men farskapet ellers står jeg inne for.

 

Ser også at du sliter med samme oppløsningsproblematikken som jeg var ute for.

 

Hvordan den vil virke og hvordan den skal produseres, ja det er jo det jeg holder på med – er det ikke.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Eg må også sei her at dette er langt frå mitt felt, men må nett spørre her. Veit at du Leon kun har tegna dette etter mål, men kva med å lage skrå på det fremste drivbåndet på kula, vil ikkje dette gjere BC ørlite betre ? Mulig eg tenker feil her, men tenker på luftmotstanden på kula, at den vil betre seg ?

Link to comment
Share on other sites

Joa, høggern

 

Følger deg der!

 

Det blir (mest sannsynlig) tre drivbånd med "artillerifasong".

 

Et i overgang til båthalen med total bredde 2.26mm skåret med 9 grader symmetrisk til begge sider, i forhold til bæreflaten, for å minske sjokket. Ett i hylsemunning med halve bredden og ett i overgang til "secant ogiven", like bredt som bak, men skåret 8 grader( i forhold til bæreflaten) på grunn av vinkelen "secant ogiven" møter bæreflaten med.

 

Rotat, ja jøss, men kommer med en bedre beskrivelse senere

 

Poenget her var egentlig: Tre bånd og fason på bånd slik at styring er god (nok) og sjokkene er minst mulig og ferrest.

 

P.S. Mauser'n der oppe tenker riktig han.

Link to comment
Share on other sites

kan være feil slik jeg tenker.

men man kan kansje forske på antall bånd og bredde på bånd så det er "akkurat nok" ?

for om du får styring med minst mulig motstand blir det vel kansje det optimale?

 

færre eller smalere bånd gir vel mindre trykk enn mange eller bredere bånd?

Link to comment
Share on other sites

Hmmm!

 

M67 sier at jeg sier og har gått bort meg, tror jeg:

 

d(1) Sg(1)>Sg(2); siden d er plassert under brøkstreken.

 

Dermed er den logiske følgen at snurrebassforklaringen min er nonsens eller formelen nonsens.

 

Vi vet at snurrebassforklaringa ikke er nonsens, altså må formelen være nonsens - eller?

 

 

Jeg burde ha forutsett (og gjorde det vel også, men rakk ikke å ”tilstå” før skaden var oppstått) at jeg ville få litt dask.

 

Det er bare det at Ix, Iy og Cma også er koplet til d slik at;

 

d(1) (Ix^2/(Iyd^3Cma))(1)< (Ix^2/(Iyd^3Cma))(2) og Sg(1)

 

Så jeg har fremdeles mitt gode skinn i behold?

 

 

P.S. Det ramler inn med spørsmål, kommentarer og påstander som skulle ha hatt sitt. Kommer vel litt , men jeg bør ha (få) pusterom til en rydderunde?

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor ikke rett kon? Hvorfor ikke omvendt radius? Blir’e ei jaktkule au? Smarte spørsmål helt opplagt og gjenstand for behandling fra min side i neste omgang - både i forbindelse med utvikling av prosjektiler og analyse av deres egenskaper – og i forbindelse med spørsmål som dokker dukker opp.

 

For de som har spesiell interesse – til en begynnelse for de som kan og ønsker seg en relativt utfordrende runde med ”personlig utvikling”:

 

Ligger i lufta!

 

http://www.lima-wiederladetechnik.de/Ballistik/Lilienthal-139-1-Haack.pdf

 

 

Da popper det opp et mønsterarbeid.

 

Slutten av attenhundretallet og begynnelsen av nittenhundretallet var overfylt av denne type arbeid. Grunnen til det var at man begynte å komme svært langt innen mekanikken. Det matematiske verktøy var etter hvert nok utviklet. Folk var smarte ut fra ”ren nød” – man hadde problemfelter å løse, men ikke datamaskiner. Innen aerodynamikk - hydrodynamikk, ballistikk og liknende felter skjedde det en revolusjon.

 

Arbeidet gir oss verktøyet for innsikt i hvilke muligheter som finnes og analysen av disse. Vi er i den sammenheng ikke spesielt interesserte i selve matematikken, men i de resultater den frembringer og nytten. Matematikken eller gangen i den og logikken kan vi gå en runde på etter hvert.

 

Haak var en av disse – etter min mening smått geniale. For meg står arbeidet som et skoleeksempel på noe jeg er svært missunsam på. Jeg skulle gjerne vært i besittelse av et snev av det samme.

 

Berre som et eksempel på nytten av Haak og min manglende genialitet – for de som er spesielt interesserte – ville jeg ha gått laus på likning (1) med krum hals og en datamaskin, hatt lite og putte inn og fått lite ut igjen. Haak derimot, substituerer, approksimerer, integrerer og jukser så det renner’an, men han jukser smart, forstår hva han gjør og ikke minst betydningen av jukset. Og det blir så bra! Og det blir så nyttig!

 

Verdien av arbeidet var – nær sagt selvfølgelig - av en slik karakter at Adolf Hitler ikke ville at det skulle komme ut på bøgda.

 

Korfor er dette arbeidet nyttig for oss?

 

Jo et program bygget rundt Haak’s analyttiske resultater, gir oss muligheten for å trikse med for eksempel spissene på side 21 – for optimering. Det gir oss muligheten for å minimere motstand – se de franske eksperimentprosjektilene – og de gir oss en mulighet for å forstå hvordan en boat-tail virker ved høye Mach-tall – i alle fall hvordan den bør se ut. Det gir oss, i essensen, full forståelse for prosjektilspisser.

 

Friksjon og drag forårsaket av hekken er fremdeles ikke fult forstått, men empirien er god nok til at man kan gi gode estimater. Det som er mest viktig er at disse analyttiske utrykk nesten ikke trenger datakapasitet eller tid for å løses – i motsetning til de fleste differensiallikninger (se likning (1)), eller differensiallikningsystemer.

 

Det som da står tilbake for meg er: Få Haak inn i et optimeringssystem hvor jeg rusler rundt med stabilitetskriterier når tyngdepunkt, krefter, momenter og arealmomenter varierer.

 

Og det er ganske enkelt.

 

Eller er det ikke?

 

 

P.S. Testprosjektilet er nå innlevert til produksjonstest -> produksjon, både i messing og kopper. Testskyting av disse vil til en viss grad bestemme den videre progresjon eller revolusjon.

Link to comment
Share on other sites

Hvor spiss kula kan være avhenger av kuledesign, skjærgeometri, type skjær, materiale, skjærhastighet og mating. Må nesten bare prøves for å se hva som er mulig å få til. Å dreie litt av spissen på kula og kjøre flere finkutt på høy fart kan kanskje funke for å få det så spisst som mulig, men som sagt må det prøves og maskintiden og evt vrakprosenten må vurderes opp mot nytteverdien.

 

En metode jeg har sett er å sette en smal båndsliper, med fiiiint papir, i verktøyholderen. Ved å sette denne til ønsket vinkel og la spindelen rotere sakte får man eksteme "spisser". Spissen blir rett kon, og man må da tangere tidligere nevnte radier med denne et sted på kula. Om det er god løsning må kule-guruene svare for.

 

Sikkert ikke lønsomt heller, men en mulighet.

Link to comment
Share on other sites

Har vært inne og kikket opphavet til exel programmet som er lagt ut på tråden. Man finner det som et basic program under temaet ”bullet design” på hjemmesidene til Lilja.

 

Programmet har de beste referanser, og er så langt jeg kan se helt greit til vårt bruk. Det er til og med såpass ”greit” at jeg kan tenkes å knabbe deler av det, skrive det om i en vettug kode eller rett og slett finne på å teste det opp mot andre koder (som er det enkleste), ved å laste ut ”nøkkelverdier” under kjøring, for å se hvor ”sprikene oppstår”.

 

Ellers er det helt karakteristisk for denne typer programmer; Man designer først, putter deretter inn og finner et resultat (ønsket eller mest sannsynlig uønsket). Det sier seg selv at fortsettelsen fremover blir lang og komplisert – med mye innlastinger - før man eventuelt når noe man mener er akseptabelt.

 

Det finnes omveier rundt slike problemer ved at man kjører et variabelsett i en smell. Kjøretiden blir mye lengre, men spurt smart -rundt begrensende faktorer, lar det seg gjøre å komme ned på beina.

 

Jeg synes det er litt rart at Lilja ikke leverer denne muligheten.

 

Haak gir oss muligheten for å gå utenom alle slike problemer. Han gir oss muligheten for å designe det beste prosjektil ut fra det som for de fleste av oss er begrensningene; ønsket eller mulig hastighet (energinivå) og tilgjengelig riflestigning.

 

Ved en passende programpakke og enterknappen, kommer kula ut med de nødvendige eller ønskede coeffisienter (noen av dem) med god nok presisjon.

 

For meg er det en kvalitetsforskjell i de ”to metoder” som gjør at jeg finner en metode svært mye mer forlokkende enn den andre.

 

Viktigere er det at Haak gir muligheten for å jukse for å lage lure ”umulige” prosjektiler, og det er den siden av det som fascinerer meg mest.

 

Det er den siden som M67 kom inn på når han spurte: Hvorfor ikke rett kon? Og høggern’s spørsmål om omvent radius ender på samme siden.

 

Det som ser ut til å være mulig er å manipulere nesekonen innen svære rammer for å kunne kontrollere arealmomentene slik at ei ”umulig kule” kula kan skytes uten for store tap på den ytreballistiske siden.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...