Jump to content

Pilotprosjekt: prosjektiler


alias

Recommended Posts

Har holdt på med et større prosjekt en stund. Jeg håper noe av det kan nå et nivå for stabelavløpning til langholdet i Numedal.

 

Sitter for tiden og optimerer betingelser for prosjektiler. Jeg har altså et lite ”pilotprosjekt” på gang for det jeg har mest greie på - 6.5 prosjektiler og deres egenskaper. Målet nå er å få kontroll på statisk og dynamisk stabilitet for prosjektiler med ca. BC 0.750 og Vo 1050 m/s.

 

For å klare det, med en riflestignig på 1:8.5, må jeg jukse. Jeg må manipulere annet arealmoment både om rotasjonsakse og tverraksen. Dette gjøres ved at noe av prosjektilet erstattes av en polycarbonat tupp, og prosjektilets aerodynamiske form maksimeres. I tilegg må jeg ha kontroll på ”the overtuning moment coefficient derivative” og betingelser for dynamisk stabilitet.

 

Det meste av dette synes det nå som om jeg har kontroll på. Bøygen har vist seg å være polycarbonat-tuppen og hvordan man lager den.

 

Spørsmålene er: Hvordan lage formene? (Har meninger, men vil gjerne høre andres).

 

Hvordan får en til støpeprosessen på en vettug måte – på lavkostnads småskala nivå? (Injeksjonsprosess ved opp mot 300 grader innbyr ikke til vesentlig fingernevling.)

 

Er det noen som kan injeksjons-støping og liknende med polycarbonat eller liknende materialer?

 

Er det mulig med polyarbonat syntese i mikroskala – det vil si syntese direkte i formene? (Sako 30-06 kan ikke du noe om slikt noe?)

 

Er det lurere å bruke annet materiale- for eksempel polyester eller epoxy – for enkel hets skyld – for forsøk i mikroskala?

 

 

 

Takker for alle bidrag på forhånd.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ser at leon og jeg tenker ganske likt. Maskinering i en eller annen form synes å være løsningen i liten skala. Maskiner står og venter på meg. Det er jeg som er bremseklossen. Jeg har ikke koordinater oppe til bruk. Rekneprogrammet er ikke ferdig.

 

I småskala, med maskinering, er sannsynlig løsning en aluminiumstupp. Jeg ser ikke for meg at maskinering av polycarbonat bolt. Med så små dimensjoner blir det noe forferdelig mjukkel å få til.

 

Skulle likevel ha vært i gang med polycarbonat tupper (se svarttuppene som Sharpshooter har hentet frem fra Lutz Møller sine sider), fordi med svartupp kan man lage et prosjektil som fungerer både til match og jakt med høyenergiprosjektiler på rådyr. Man dumper spissen i treffet, skyter gjennom en rest-wadcutter i full fart og det var det.

 

Så….. – jeg sier som Ole Brum: Ja takk til begge deler. Og om flere sier: Jeg vil ha jeg også – blir det billigere for alle.

 

Og….. – det er ikke helt umulig at en aluminiumstupp kan fungere like bra som polycarbonat, men det står tilbake å sjekke.

Link to comment
Share on other sites

Man skal ikke love mer enn man kan holde

 

En BC er en funksjon avhengig av hastighet. For en BC på 0.75 er det dermed nødvendig at hastigheten er høy nok. Med en hastighet på rundt 900 m/s og 1/9 stigning, vil man aldri kunne bruke kuler med så høy BC.

 

Ellers er det ingen ting i veien for å lage kuler med BC over 1.0. Problemet er at til nå er det ingen som lager løp som takler slike kuler. Så, ”jeg vil også ha” optimismen bør være betinget. For de flestes vedkommende vil det betinge et skifte av løp.

 

Nå er det slik at gutta skal drikke kaffe på banen i morra (i dag). Jeg vil også ha! Samtidig skal jeg gjøre noen yaw-card skudd for å se om jeg velter noen 3.8 centimetere ved full dytt.

 

 

Sov søtt og drøm godt dere!

Link to comment
Share on other sites

Kjørte noen trekommaåtte centimeter lange kuler i 980 m/s ved 1/9 riflestigning på lørdag. Klarte å indusere yaw på opp til ca 30 grader ut fra munning. Alle kuler på papp på hundremeteren (og det var ikke alle av de som ble skutt) hadde mindre yaw.

 

(Ettepåklokskap og nøyere utrekning viser en yaw på 24.1 grad - uten at det i seg selv betyr noe som helst annet enn at jeg ikke klarer å provosere frem instabilitet.)

 

Det betyr at disse trekommaåtterne både er statisk og dynamisk stabile siden statisk stabilitet er et nødvendig kriterium. De betyr også at det er temmelig uproblematisk å stabilisere firecentimetere statisk, og at man egentlig ”bare” har den dynamiske stabiliteten å bekymre seg om.

 

Det betyr: At om ingen ting annet virker, maximerer man magnusmomentet. Virker det ikke da, er konseptet bortkastet.

 

Så….., er i grunnen bare å sette seg ned å rekne….

 

 

P.S. Fikk en PM fra "Fourten". Det var gutten sin det! 3-D fotoprinter er selvfølgelig metoden for mine plastupper!

Link to comment
Share on other sites

Den lille start

 

Har reknet litt. Har egentlig optimert basen på kula. Er lite å hente ved å tøve videre. Basen blir å se ut omtrent som så:

 

Boattail 1.2 caliber= 6.45*1.2=7.74mm

Bunndiameter 0.7 caliber= 6.45*0.7=4.52mm

 

Som gir en vinkel på: 11.75 grader. (Hvilket synes forunderlig bratt. Jeg får kikke litt nærmere på det!)

 

Med lengde på 5.9 calibre

Neselengde på 3.6 calibre

 

(blir liten bæreflate- huff får se på det, en nese konstruert etter gammeldags secant-ogive prinsipp- huff får se litt på det også – blir mye bedre (litt) om man bruker isentropiske kompresjon og ekspansjonsprinsipper – så….. får se litt på det…)

 

blir det ved kulevekt:

 

8.5 gram; B.C (G1).=0.738 ved Mach 3.19

9.0 gram; B.C (G1).=0.782 ved Mach 3.19

 

Ække så gale det vel?

 

 

 

Står bare tilbake å takke Robert McCoy og litt til Lutz Møller ligeså!

Link to comment
Share on other sites

Svenskemauserne er 1:200mm. Det trodde jeg også gamle Kongsberg-løp var? Det ble endret til 1:220mm en eller annen gang.

Amerikanerne tror fremdeles at en trenger 1:7.5" for å stabilisere 156gr kuler så det bør finnes slike løp brukt...

 

K

helt sikker på at svenskemausern har 1/200(dvs 1/8") ?

Link to comment
Share on other sites

At std. var 1:200 er jeg nokså sikker på. Hva toleransene var aner jeg ikke. :roll:

De skulle uansett stabilisere 160grs kuler i snaue 650m/s, så i 1000m/s stabiliserer de nok mye rart... Hva så gamle løp vil kreve av puss for å fungere med homogene kuler i 1000m/s tør jeg ikke tenke på.

 

En moderne løpsprodusent lager et slikt løp med fritt valgt stigning, og av høy kvalitet for noen få 1000,-

 

K

måtte måle stigninga på min svenske M38 fra -41. den har ca 1/200mm(kan ta forbehold om feilmåling) det blir rett i underkant av 1/8.

tror målemetoden min er rett da jeg fikk en sauerpipe jeg har (oppgitt1/220mm) til å bli 1/220mm

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Apropos!!

 

Har testkula for stabilitetstester ferdig.

 

Om andre ønsker å maskinere – jeg lever i en fri verden med frie entrepriser – er hovedmålene her:

 

Ø = 6.5mm (forsøker med mål på mål størrelser)

 

Kule lengde =6.3kaliber

Nese lengde =3.5kaliber

Båthale lengde=1.0 kaliber

Bunn Ø =0.75kaliber (som gir en vinkel på 7 grader)

Meplat Ø =0.05kaliber

Drivband =1.033kaliber

Nese type =0.5ubenevnt (helt spiss (blyantspiss) med secant-ogive med R=173mm)

 

En forlenget bæreflate (av relativ størrelse omtrent som Berger)

 

Og en sum av kompromisser som gir B.C(g1)=.742 ved M=3.2

Link to comment
Share on other sites

Kjørte pussestokken gjennom en M96 1911 akkurat nå. Litt grovt, men det ser ut til 1/7 - 1/7.5

kan se ut som svenskmausere M96 har 1/7,5 slik jeg trodde?

men mitt våpen (M38) hadde slakere stigning enn det. kan det være at den har en nyere pipe siden det virka som den hadde 1/8.... ?

Link to comment
Share on other sites

ØØØØØH?!!

 

 

Ø=6.5mm…..mål på mål på bommer. Kan være jeg må gå opp i ca; 6.52, for en svak deformasjon og god styring inn, og for å hindre at kula bykser i bommene.

 

Ellers er det drivbandene som skal fylle ut, tette for gassen og som consept, minske friksjonen i løpet. Man får svi litt ved at B.C. minker litt p.g.a. den ”endrede” masse, men man ”vinner” litt ved at B.C. øker ved at prosjektilet blir ”slankere” og ”taper” litt B.C. ved at Reynoldstallet minker slik at forholdet mellom dynamiske krefter og friksjonskrefter øker (Rettelse:MINKER).

 

Var dette vanskelig?

 

Ellers 6.5*1.033=???

 

Og.... ser ut som pre 38 er noe som hjelper meg på vei.

 

Takker!

 

(Ser ut som om dyklesien virkelig var ute og gikk i dag!)

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Har vært og kjøpt 10 mm

 

Kopperbolt

 

Må innrømme det var en liten nedtur. For testprosjektiler, laget fra disse dimensjoner, er materialkostnader allerede på 5 kr stykket. Kuler laget fra 7mm bolt vil ligge på halve prisen.

 

Siden en av mine målsettinger, presisjonskuler – fra skytter til skytter – med en kostnad som gjorde det mulig å skyte noen i løpet av et år, var smertegrensen satt i nærheten av fem kroner pr. stykk.

 

Så selv om prosjektet ikke har som formål å skaffe salt i grøten, må noe av målsettingen i forhold til pris revideres. Jeg ser det ikke mulig å produsere for fem kroner. (Noen med gode ideer for kopperbolt leveranser til mer gunstige priser??!! Skraphandlere!!??)

 

Likevel, vi strener ufortrødent frem med testopplegget. Så får vi se hvor langt det kommer, og ta prisproblemet når man selv eller andre skal ha noe prosjektiler.

Link to comment
Share on other sites

Har ingen Swiss Turn tilgjengelig.

 

--------------

 

Pris er riktig nok pr. kilo fra leverandør:Smith -Trondheim. Aner ikke hva den er pr. kilo, faktisk. Jeg rekner i lengde – ser hva jeg får av kuler pr. løpemeter. Så nå er det kjøpt inn til 80 kuler – 20 pr løpemeter. (Det blir jo litt tilbake til Skrotkalle i form av stump og spon.)

 

Det holder til å finne max. trykk og for å gjøre noen stabilitetstester ved slakk stigning. Hvis disse er vellykkede, ønsker jeg å se litt på presisjon.

 

Er wobblinga ut fra munning for stor, blir aldri presisjonen bra. Da må jeg trixe ”betydelig”. Uansett vil det gå med enda en testbatch ved krappere stigning.

Link to comment
Share on other sites

Lopeeezzz., du som er en god main!

 

(Og proff)

 

Jeg skjønner at du rekner på produksjonskostnader pr. stykk – og det gjør jeg også. Gjør en sånn grovkalkyle for en batch på 1000 i en stormaskin og en for 10000 – berre for at jeg skal få et innblikk i stordriftsfordeler. Altså relativ gevinst – absolutt er foreløpig uinteressant foreløpig.

 

Dokker skjønner; er det noe jeg ikke kan er det buttikk. Likevel ser jeg og innrømmer at visse kompromisser må inngåes – selv om min ide – nobelt nok var; en relativt liten maskin hvor folk kom med sin riflestigning og sin utgangshastighet og hvor jeg (vi , oss??) – tjenestevillig(e) – trykket enter, hvorpå mitt (vårt) lille program spyttet ut de riktige dimensjonene for kula.

 

Altså en kule for hver og en av dere – optimert for dokkers betingelser; om så berre for en batch på 100 stk.

Link to comment
Share on other sites

Ikke helt riktig M-67, for å være nøyaktig er det du sier

 

helt uriktig

 

Nå skal du ikke fortvile, de ække mange som kan noe særlig om dette. Du (og alle andre) kan glemme Greenhill og lignende.

 

Statisk stabilitet har ingen ting med lengde å gjøre. Det eneste som er interessant er annet arealmoment om tverraksen (om jeg roter nå – og det gjør jeg ofte - dukker klarhetens innsyn som regel opp (om ikke før så når noen har minnet meg på det – og da skal jeg rette opp.))

 

Tro det eller la være; lengde eller masse i seg selv er uinteressant. Men sånn på tommeltåtten omtrent:

 

Samme fart og lengde, men øket masse-> raskere twist

Samme fart og masse, men øket lengde-> raskere twist

Samme fart, masse og lengde, men større hastighet-> mindre twist

 

Og så om ikke det er nok; standardbetingelsene: Et prosjektil må være statisk og dynamisk stabilt.

 

Dynamikk er noe helt annet enn statikk og utrolig mye mer komplisert.

 

Så: Om standardbetingelsene er oppfylt, gir det ingen garanti for presisjon!

 

Så for å være konkret: Med 130 grains kule; jo fortere det går, jo mindre twist trenger du. 1/9 er mye mer en nok. Mine kuler ligger foreløpig rundt 41mm i lengde og er stabile (dynamisk og statisk) -med en på ni i stigning, men langt fra presise!!

 

Det er det jeg jobber med nå!

 

 

Ser m-67;var nok litt for kjapp (eller slurvat), men redegjørelsen ellers er grei nok...eller?

Link to comment
Share on other sites

Underveis

 

har jeg skjelt til Mr. Møller, Mr.Shultz. Mr. McCoy og mange andre. Det jeg mest har skjelt til er fysikken. Den er relativt klar for statiske fenomener. Dynamikk er fremdeles vanskelig og krever ”semiempiriske” tilnærminger.

 

Jeg har brukt omtrent tredve år på dette her, delvis gjennom utdannelse, og delvis fordi jeg er spesielt interessert. Matematikken i dette her kom jeg ikke i fatt med før i godt voksen alder, delvis fordi jeg trodde det var unødvendig, delvis fordi jeg trodde jeg aldri ville klare å forstå den. I forhold til dette har jeg undertiden endret oppfattning og gjort en viss progresjon – og det håper jeg er lov.

 

Så ja, Leon, du har på en måte rett, men hadde du kunnet matematikken, ville du forstått; du kan gjøre hva du vil med drivbånd, friflukt, kuleskråning, og andre geometriske konstanter. Det du ikke forstår er sammenhengen mellom rotasjonshastighet, masse, lengde og de stabilitetskriterier som kommer ut av det; ved en Vo.

 

Men, Leon, du er ikke i havn med det! Turbulensen i munningen – du har formodentlig lest om mine yaw-card forsøk- er totalt dominerende i forhold til disse geometriske konstanter du beskriver.

 

Så, jeg tar fatt i det som virkelig betyr noe og du tar fatt i kakepynten.

 

Er vi enige om det?

Link to comment
Share on other sites

som autorisert kverulant kan jeg kansje uttale meg her?

jeg har ikke forståelse for hverken matematikken eller erfaringer med den praktiske biten med å dreie kuler.

men kan dere gutter(som alle kan mye mer enn meg om dette) legge stridsøksa til side å prøve pønske løsninger felles i stedenfor å bruke enerien mot hverandre? for dette er noe av det mer intressante jeg har lest på på lange tider.

 

ikke ødelegg det med skittkasting, værsåsnill...... ;)

 

 

=>alias:

har du prøvd med mange drivband på kula? hva med å ha få drivband? hvordan vil dette virke på hastigheta og presisjonen?

jeg er gammel artillerist, å på prosjektilene (granatene) på 155 og 105 mm skytsene var det ikke mange drivband i forhold til lengda på prosjektilet.

Link to comment
Share on other sites

men kan dere gutter(som alle kan mye mer enn meg om dette) legge stridsøksa til side å prøve pønske løsninger felles i stedenfor å bruke enerien mot hverandre? for dette er noe av det mer intressante jeg har lest på på lange tider.

 

ikke ødelegg det med skittkasting, værsåsnill...... ;)

.

 

Støtter den ! Søkkimponert over kunnskapsnivået :D

Både praktisk og teknisk.

Link to comment
Share on other sites

Fine greier: Æ like dokker!

 

Ikke noe er bedre enn spørsmål. Ingen, jeg gjentar ingen, spørsmål er dumme. Spørsmål er søken! Alle er ikke kommet like langt i sin søken og det får man berre respektere – fordi den som søker overtreffer snart sin læremester – om han er god (og om læremesteren er god).

 

Så M-67:

 

Høl i nesa er irrelevant for indreballistiske forhold. Tomrom i nesa har med dynamisk stabilitet å gjøre – etter kula har forlatt løpet.

 

Vi vet at angrepspunktet for løftkrefter alltid er foran massesenter for spisse prosjektiler. Det ville gjøre prosjektilet tipp instabilt om det ikke var for magnuskreftene. En av grunnenne til at prosjektiler ser ut som de gjør er at angrepspunktet for magnuskreftene må ligge (vil ligge) bak massesenter. Ligger ikke angrepspuktet for maguskreftene bak massesenter, vil prosjektilet tippe – uansett hvilken rotasjonshastighet det måtte ha.

 

Så et godt ”kalibret” tomrom i nesa og dermed et definert massesenter– i forhold til overturning moment og magnus moment (og masse mer) er av vesentlig betydning for stabiliteten.

 

Problemet er at vi vanligvis må skyte for å finne ut av disse tingene. I så måte anbefaler jeg McCoy for forståelse.

 

Som Redaktøren i sin tid sa (tror jeg): Det er ei blekke med masse feil: Min errata er på femten sider. Og jeg sier; kan man ikke finne feilene i hovedsak- skjønner man ikke McCoy og heller lite av det jeg sier – beklageligvis!

 

Så M-67 ha tålmodighet – dette er ”litt vanskelig” å lage generell pedagogikk av, og med den ”prestisje og følsomhet” som synes å råde her (som for øvrig alle andre steder), blir det lett avsporinger.

 

Åssåsånn for dokker alle – inklusivt meg: Jeg testskyter ingen patron. Jeg testskyter ingen kule! Jeg testskyter et geometrisk objekt, ved en viss rotasjon, masse, massesenter og hastighet. Jeg forsøker å finne ut hvor snart dette objekt konvergerer mot en flukt uten signifikante forstyrrelser (et subjektivt begrep), fra statistisk pådyttede forstyrrelser forårsaket av turbulens ved munning. (Resten har jeg kontroll på – som sagt før!)

 

Så ovenfor har jeg vært ”litt ekkel” med leon og vil forsøke å gjøre det godt ved å si: Ække no galt med en ”ingentinggjør” .Tvert i mot, basisen skal være mer enn godt brukandes.

 

Og jada! Er helt riktig det; går ikke kula inn som den skal, på bommer og i løp, så hjelper det ikke med all verdens av min konvergens ”mot en flukt av ikke signifikante forstyrrelser”, rett og slett fordi; om ei kule wobbler ut av løpet, gjør ikke turbulensen det bedre.

 

Så leon; hører du og forstår du at jeg forsøker å høre?

 

Så beklager jeg at min ”arroganse” tilsynelatende ikke hører.

Link to comment
Share on other sites

Ja Høggern – Bra Høggern!

 

Har tenkt masse på det! Håper på tre; ett helt bak, ved boat-tailen med, ”dobbelt dimensjon”, et i hylsemunning med ”halv dimensjon” og ett inn på bom med ”halv dimensjon”.

 

Men så er jeg altså helt enig med leon, - uansett hvordan dokker måtte oppfatte det, så det går mot et dobbelt drivbånd med ”halv dimensjon” inn på bommer! (Blikke kake uten pynt serru!)

 

Forstått?

Link to comment
Share on other sites

Hei.

 

Den høye prisen kommer nok av det lille kvanta du kjøpte... prisen på det jeg har laget har vært nærmere halvparten, med lengre kuler og nesten dobbel dia.

(skal legges til at jeg handlet 200 kg. materialer)

 

Har du vurdert messing? egnevekt på ca 8.5 mot kobberets 8.9 om jeg ikke husker feil..

 

Å maskinere en 6.5 kule ut i fra feks Ø8 (tror Ø7) blir litt sært, det kan lett bli sperring, om du ønsker en så lang kule som jeg tror du vil ha. (swiss turn maskiner greier det veldig fint da)

Link to comment
Share on other sites

Selvfølgelig roter jeg. Man gjør gjerne det når man tenker på noe annet. Jeg sa jeg ville rette rotet om jeg tok feil. Det som var mest fantastisk i rotet var at jeg satt med et formular for statisk stabilitet rett foran meg

 

Rettelse

 

En anerkjent norm for statisk stabilitet er det ”analyttiske utrykket”:

 

1

 

Hvor

 

Ix=annet arealmoment om lengdeaksen

Iy=annet arealmoment om tverraksen

ω=rotasjonshastigheten (vinkelhastigheten) i radianer pr.sek.

Vw=hastighetsvektor

ρ=luftettheten

π=3.14….

d=diameter

Cma=”overturning moment coefficient derivative" (som er en temmelig komplisert funkjon, avhengig av formfunksjon og Machtall– derfor ”analyttisk utrykk” i anførselstegn ovenfor.)

 

 

-------------------------------------------------------------

 

 

 

Det er greit nok det som står om dynamisk stabilitet, men vel så viktig er betydningen for den statiske stabiliteten. Vi trenger en liten utvidelse av det som ble sagt "rundt tomrommet" i tuppen av ei kule

 

(M67 dristet seg så vidt innom uten å ta’n helt ut.)

 

En bitteliten drøfting av utrykket ovenfor vil vise oss at:

 

Ei blykjerne som er stuket sammen i mantelrommet der kula er tykkest og med tommrom fremmover i tuppen er stabil ved en rotasjonshastighet. Tommrommet, dekket av en tynn mantel betyr ”ingen ting” for stabiliteten.

 

Økes massen ved at man legger bly fremover i tomrommet, øker annet arealmoment om tverraksen raskere enn annet arealmoment om legdeaksen. Stabiliteten går ned, men kan igjen økes ved øket riflestigning.

 

(Tenk på en snurrebass: En lav feit en trenger mye mindre rotasjonshastighet for å være stabil enn en høy tynn en.)

 

Så det var rettelsesbolken med det viktigste - tror jeg.

Link to comment
Share on other sites

Fine greier.

 

Noen kunne jo laste inn mine størrelser ovenfor og se hva de får ut.

 

Ellers – for de som kan litt ytreballistikk – bør dere ikke (når algoritmene er tilgjengelige) spørre dere hva som står der; hvilken modelleringstype er brukt?

 

Kan dere se at hele modellen er gjort ved kurvetilpassning - empirisk (semiempirisk)?

 

Spørsmålet da er: Hvor kommer kurvene fra, hvor er kurvene og hvem har laget dem?

 

 

For egen del skulle jeg gjerne sett den databasen som gir de muligheten for å rekne ut Sg.

 

 

Her er forøvrig en algoritme til:

http://www.lima-wiederladetechnik.de/Ballistik/mcdrag.bas

Link to comment
Share on other sites

Var mye rekti her M-67.

 

I alle fall var det såpass rektig at jeg må tenke meg om for å ta deg i feil – og det er selvfølgelig ikke målsettinga mi. Ellers takker jeg for henvisninger og sier at jeg har de ”alle”, men vil likevel sjekke nettadressa du gav opp.

 

Vedrørende tegninger, så er de klare (for testprosjektilene). Æ’kke så lett å få de opp på nett ser’ru. Etter skanning blir oppløsningen for dårlig på skjerm. Fatter ikke helt hvorfor, men tror jeg kan komme litt bedre ut med ved skanning i fotomodus - eller man må legge det ut som bilde av dokument. Men da ser’ru har vi et problem. Er vel snart den eneste som ikke har apparat på mobilen – og de andre bilder jeg har tatt de senere år er på film.

 

Men ser’ru æk’ke no’n grunn til å bli lei seg for det! Det er bare å tegne det! Alle nødvendige opplysninger for å lage en tegning, for programmering og for produksjon finnes ovenfor!

 

Æ’kke no’ hemmlig det ser’ru.

 

P.S. Jeg glapp litt rundt det siste sitatet og i den grad du måtte mene at stabilitet er proporsjonalt med kaliber, er det en stor feil.

 

Statisk stabilitet er omvent proporsjonal med tredje potens av diameteren.

 

Litt til mas: Hvor får du 6.5 prosjektiler med en B.C. på opp mot .7, og hvor i all verden har du det fra at kuler med høy bece er upresise og at dette skyldes indreballistiske forhold?

Link to comment
Share on other sites

Har ikke så mye å tilføye, men ifølge Michaels på SH.com, så når de testet diverse kuler på Yuma i forbindelse med utviklingen av CheyTacs Advanced Ballistic Computer så viste det seg at BCen oppgitt ofte var optimistisk i forhold til det de fikk ut av målingene. IIRC så fikk de en BC på 0.895 på Hornady 750gr AMAX til .50. Hornady sier BCen er på 1.050..

Link to comment
Share on other sites

Clinch River er grøt i røret har jeg sagt i en sammenheng - her ubrukelige! Berger er bra - i visse sammenhenger. Ingen av dem ligger der de påstår når det gjelder bece.

 

Sannheten ligger mye nærmere .6 og er minkende utover i banen.

 

Coning; ja, var jo det jeg holdt på med i noen stabilitetstester. Jo raskere den forsvinner, jo bedre er kula- normalt. Den skal forsvinne etter noen tusen calibre for ei godt stabilisert kule - d.v.s etter 20-30 meter.

 

Coning ut over det, betyr ei grensestabil kule. Det er flere kuler som er grensestabile på den måten, men som likevel fremviser de "beste egenskaper" f. eks Sierre Matchking (168)

 

Det råder tydeligvis stor forvirring rundt stabilitetsbegreper - så mye rot på en annen tråd - så noen burde begynne å rydde. Referansene finnes, så intet trenger å utvikles.

 

Ellers er jeg "imponert over empirien" rundt lengde i kaliber og riflestigning. Det du har funnet er en korrelasjon. I statistisk sammenheng er den ikke spesielt sterk- i alle fall om du tar med alle lengder i kalibre og stigning.

 

(For du som leser bøker på hylla bør vite at korrelasjon ikke er det samme som causalitet.)

 

Og jada, jeg ser meg ikke blind på formler. Har, i forbindelse med mitt prosjekt holdt på med statisk stabilitet og utvikling av fysikken fra ”first principels” og axiomer i forhold til eksisterende formelverk – i et halvt års tid.

 

Noe av det eksisterende er åpenbart tull. Noe av det kuleprodusentene bruker er også tull. Empirien her er; jo mindre produsenten er, jo større er tullet. I den grad jeg er å betrakte som produsent, og man extrapolerer denne visdom, så er jeg helt klart den største tøvballen.

 

Men det finnes et rimelig formelverk, hvorav utrykket for statisk stabilitet, gjengitt et sted ovenfor er ett som jeg ikke har greid å knuse. Men dokker er selvfølgelig velkommen til å prøve!

Link to comment
Share on other sites

Har ingen ting å tilføre denne tråden, men følger den med stor interesse :D Jeg har rett å slett ikke denne kunnskapen og er akterutseilt "De luxe" i disse formlene... Men syntes det er spennende å lese, følge med på.

Blir stadig overrasket/imponert over kunnskapsnivået til enkelte :D

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...