Jump to content

Hvordan finner egentlig bikkja ut av bakfot?


jeg shauer med dachs

Recommended Posts

Det lukter vel mindre og mindre om den løper på bakfot sammenlignet med rett vei, hvor lukta blir sterkere og sterkere..

Går vel på erfaring tenker jeg. Er veldig vanlig at ungbikkjer jager feil vei, men de pleier å finne utav det selv.

For å si det sånn.. det er veldig lite du kan gjøre med det.

Link to comment
Share on other sites

Har lest i hundebok at bikkja klarer å finne ut av den mikroskopiske forskjellen i styrke på lukta ja, en evne hunden lærer mer om betydningen av med erfaring. Interessant også at bikkjer ikke greier å finne ut av retningen på et kontinuerlig spor, feks et sykkelspor, bilspor.

Link to comment
Share on other sites

Tja, har sett flere ganger at hunden går bakspor for så å snu, dette kan være spesielt ved mye regn, sterk vind, gamle spor osv og unge hunder med mindre erfaring har lettere for å gjøre dette. Jeg har også sporet endel på snø og det jeg har sett er at dyret pisser på bakbeina sine når den er presset, for å "kjøpe seg tid". Her har hunden lett for å bli forvirret og gjør gjerne en sløyfe et stykke på "baksporet".

Mine tanker og erfaringer med dette er at, etter et stykke blir urinlukten svakere og svakere i sporet og hunden snur for å følge den retningen av sporet som gir kraftigere lukt. Ekvipasjen får da en tur på baksporet og dyret har fått seg noen ekstra meter mellom seg og "det" som driver å forfølge seg.

Link to comment
Share on other sites

Kompisens drever tik klarade av att ta rätt riktning på 3-4 timmar gamla spår, bara genom att sticka näsan ner i 3-4 spåravtryck. Det måste vara mer än den mickroskopiska skillnaden i doft. Kan ju tänkas ha att göra med hur vittringen ligger i anslutning till själva spåret, om det lägger sig i ett för oss osynligt mönster i terrängen som hunden lärt sig att tyda. Vilket som så är det väldigt fachinerande att se hur lätt en erfaren hund tar rätt riktning.

Link to comment
Share on other sites

ja. det stemmer,, di føler forskjellen .. ufattelig og "sanslöst" artig å se hunden prøve noen ganger frem og tillbake for å så velge rett (for det meste i hvert fall 8) ) !

 

Hvis du trener hunden så kan du gi sykelen din litt pølselukt og så sykle deg en tur,,, la så bikja finne ut av sporet.. da blir det vanskleigere å finne veien,, grunnet att hunden ikkje har "separate" trinn å føle seg frem eller bakover på..

Link to comment
Share on other sites

Jeg gjorde ved flere anledninger merke til at min Dachshund tispe (som dessverre døde i sommer :( ) benyttet seg også av vegetasjonen i umiddelbar nærhet av sporet.

Hun luktet (ofte på to ben) på løv og kvist og fant dermed ut hvilken retning dyret tok. Eller for å få en bekreftelse på retningen.

Spesielt ved ettersøk gjorde hun dette ofte. Sikkert i kombinasjon med blodavtrykk i vegetasjonen.

Link to comment
Share on other sites

Det lukter vel mindre og mindre om den løper på bakfot sammenlignet med rett vei, hvor lukta blir sterkere og sterkere..

Går vel på erfaring tenker jeg. Er veldig vanlig at ungbikkjer jager feil vei, men de pleier å finne utav det selv.

For å si det sånn.. det er veldig lite du kan gjøre med det.

 

Er det egentlig på grunn av at lukta blir sterkere og sterkere? Hørt forskjellige versjoner av det der. Blir litt synsing da, men morsomt å høre flere versjoner her iallefall

Link to comment
Share on other sites

Hunde nesa er helt utrolig. Greie å skille spora fra hverandre selv om de bare noen hundre deler ferskere eller eldre. Den forige dahcsen jeg hadde ula når han gikk på bakspora sine. For å signalisere her kommer jeg. I det jeg plystret og ga til kjenne hvor jeg var så blei det stille. Helt til han blei i tvil om rettningen. Da hendte det han satte seg ned og ropte (ula) på meg. Følgte han på peilere ved en del anledninger. Helt til jeg plystret. Da ble det stille og han satte seg i bevegelse i min rettning. Hvis jeg ikke gjorde noen ting fortsatte han etter en stund ulende på baksporene sine.

Utrolig stilig :lol: Akkurat det digget jeg med den dachsen.

Link to comment
Share on other sites

Hunde nesa er helt utrolig. Greie å skille spora fra hverandre selv om de bare noen hundre deler ferskere eller eldre. Den forige dahcsen jeg hadde ula når han gikk på bakspora sine. For å signalisere her kommer jeg. I det jeg plystret og ga til kjenne hvor jeg var så blei det stille. Helt til han blei i tvil om rettningen. Da hendte det han satte seg ned og ropte (ula) på meg. Følgte han på peilere ved en del anledninger. Helt til jeg plystret. Da ble det stille og han satte seg i bevegelse i min rettning. Hvis jeg ikke gjorde noen ting fortsatte han etter en stund ulende på baksporene sine.

Utrolig stilig :lol: Akkurat det digget jeg med den dachsen.

Har to petit tisper som uler på samme vis, er jo en utrolig egenskap å veldig lettvint når de legger av, veit jo når de har lagt av og leter etter far :D

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en teori om hvordan hunden bestemmer retningen på sporet:

 

For å illustrere det så forenkler jeg det littegrann. Tenk deg at du er ute å går langs veikanten. Plutselig tråkker du i en bikkjedritt som fester seg under mønsteret i støvlene dine. Du går videre å legger igjen et brunt spor som er lett å se med det blotte øye. Alle som ser bikkjedritten med støvelspor og videre avsetninger konkluderer lett med hvilken vei du har gått.

 

Jeg tror det er dette som skjer med hunden på sporet også. Selvfølgeligt på en mye mer sofistikert måte. Den skiller alle luktene og nærmest analyserer dem separat. Har dyret tråkket på en pissemaur så vil dette prege sporet noen meter fremover, videre har dyret tråkket på en blomst osv. osv.

 

En ganske hjemmesnekkeret teori, men jeg tror på den inntil noen kommer opp med noe bedre. 8)

 

Ofte fokuseres det på lukten på klauene, men jeg tror lukten fra nedtråkket vegetasjon er det som virkelig lager sporet. Uansett er det imponerende.

Link to comment
Share on other sites

Joda er enig,men :D det vil jo i et slikt spor bli mindre og mindre drit så lukta blir jo også mindre og mindre.

Tror det er stor forskjell på helt ferske spor og spor som er feks timegamle, når ei bikkje har tatt ut dyr så har den i tillegg et sterkt luftspor å følge noe den ikke har hvis spora er gamle( har sikkert litt luftspor men det avtar jo etter som tiden går)

Hadde nesemidd på bikkja for ett par år sia, merka det på at bikkja rota med bakspor nesten hver gang, fuglbikkja støkka hele tia, nesemiddkur og problemet var borte.

Tror nok det er som det er sagt at der er mikroskopiske forskjeller som bikkja merker og dermed sporer rett vei.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en teori om hvordan hunden bestemmer retningen på sporet:

 

For å illustrere det så forenkler jeg det littegrann. Tenk deg at du er ute å går langs veikanten. Plutselig tråkker du i en bikkjedritt som fester seg under mønsteret i støvlene dine. Du går videre å legger igjen et brunt spor som er lett å se med det blotte øye. Alle som ser bikkjedritten med støvelspor og videre avsetninger konkluderer lett med hvilken vei du har gått.

 

Jeg tror det er dette som skjer med hunden på sporet også. Selvfølgeligt på en mye mer sofistikert måte. Den skiller alle luktene og nærmest analyserer dem separat. Har dyret tråkket på en pissemaur så vil dette prege sporet noen meter fremover, videre har dyret tråkket på en blomst osv. osv.

 

En ganske hjemmesnekkeret teori, men jeg tror på den inntil noen kommer opp med noe bedre. 8)

 

Ofte fokuseres det på lukten på klauene, men jeg tror lukten fra nedtråkket vegetasjon er det som virkelig lager sporet. Uansett er det imponerende.

 

Lukten av knust vegetasjon er nok en del av "luktbildet", men da vil teorien vise at tunge dyr med høyt marktrykk vil være "enklere" for hunden å følge, enn lettere dyr, med samme alder på sporene.

Tror nok det er som du også nevner, meget sammensatt og kompleks mønster på "luktbildet" hunden benytter seg av for retningsbestemmelse.

 

For noen uker siden ble vi kontaktet for å spore opp og vurdere en noe husvarm elg i et bebygget område. Elgen hadde hatt tilhold i en hage på morgenkvisten, men blitt jaget til skogs tre timer før vi annkom plassen. Elgen hadde krysset en asfaltert vei før den nådde skogen, og langs denne veien satte vi hunden i søk. Da vi kom til sporet markerte hunden på asfalten, gikk 1 meter til høyre og 1 meter til venstre, og la seg i selen, retningen var avslørt, og det på asfalt...... Den brukte altså 2 meter på og avgjøre rettningen på sporet, og en elg setter nok ikke mer en kanskje 2-3 sporstempler på 2 meter. Må nevnes at dette er en meget erfaren hund.

Link to comment
Share on other sites

For noen uker siden ble vi kontaktet for å spore opp og vurdere en noe husvarm elg i et bebygget område. Elgen hadde hatt tilhold i en hage på morgenkvisten, men blitt jaget til skogs tre timer før vi annkom plassen. Elgen hadde krysset en asfaltert vei før den nådde skogen, og langs denne veien satte vi hunden i søk. Da vi kom til sporet markerte hunden på asfalten, gikk 1 meter til høyre og 1 meter til venstre, og la seg i selen, retningen var avslørt, og det på asfalt...... Den brukte altså 2 meter på og avgjøre rettningen på sporet, og en elg setter nok ikke mer en kanskje 2-3 sporstempler på 2 meter. Må nevnes at dette er en meget erfaren hund.

 

Har opplevd å jakte i helt ukjent terreng, los som gikk ut og til h****... Dreveren forsvant nedigjennom dalen, og vi kjørte en runde for å sjekke om vi hørte den. Det gjorde vi ikke, og kjørte opp på gården til grunneieren. To timer senere kom hunden bakspora - til bilen. Har ingen annen forklaring enn at hunden hadde kommet egne bakspor, kryssa en vei der vi hadde kjørt og kjente lukta av bilspora mine, og fulgte bakspora av bilen til meg. Hunden hadde aldri vært i området før, og var ikke ut av bilen på gården før vi begynte jakta.

 

Skulle tro at å følge lukta av gummidekk på trafikkert vei var bortimot håpløst, men det var ei hannbikkje som brukte å pisse på dekkene daglig. Muligens hadde han en tanke med det... :wink:

 

Men så var det jaggu en spesiell hund også, i positivt fortegn.

Link to comment
Share on other sites

Den ene dachsen min følger ofte skogsveier når den legger av. Ser på Astroen at den søker opp skogsbilveier som den følger og bytter veier ettersom de passer med returen. Den er veldig rask på returen som forgår i full galopp. Antakelig har den en ide om retningen som er hjem og bruker de veiene som passer. Den er lett å blåse inn og da kommer den direkte.

 

Den andre gachsen min er mer spornøye og fulger baksporet hele veien hjem. Hvis den mister baksporet, finner den ikke tilbake, men søker ut på veier og blir der. Den dachsen er vanskeligere å blåse inn da den helst ike vil slippe baksporet sitt.

Link to comment
Share on other sites

Som nevnt her er det flere ting en hund bruker til å analysere et spor når det gjelder å finne en retning på det. At hundene bruker nedtråkket vegitasjon osv. tja? men i liten grad, kanskje som et ekstra hjelpemiddel i enkelte tilfeller. Ta politihunder, (Har en i familien som jobber kun med dette til daglig, politihunder altså) de sporer på bar mark, betong, asfalt osv uten noe som helst avtrykk, de bruker kun lukten av et objekt. De er riktig nok trent på en litt annen måte enn ei jaktbikkje, men de gjør samme jobben. Redningshunder, de sporer/søker på komandoer i gitte sektorer, feks etter et ras som har gått nedover en fjellside, her kan hunden finne "starten" på et slepespor (som for øvrig er uten avtrykk og veldig rotete, knuste trær, kvister is og ja ja dere vet) av en person som har blitt dratt nedover lia med snømassene og følge det til han finner det.

 

Min teori er at bikkja udelt bruker lukten av "byttet/objektet", ei gammel trent bikkje kjenner med en gang igjen hvor sterkt dette lukter og danner seg et bilde av hva det er (de som har teste hundene sine på bjørn, skjønner hva jeg mener, det reagerer nesten alle hunder på i en eller annen retning) og hvor langt unna byttet er... Det har jeg eksempler på når jeg krysser et gammelt harespor, bikkja stikker nesen nedi og går videre. Er det "dagens" om så enda ferskere, klikker bikkja cowboy og morroa begynner. Dette gjør hunden uten å følge sporet i den grad, den bare skjønner det av instinkt og erfaring. (hunder som har jaktet noen år, en valp vil ikke skjønne dette pga av manglende erfaring)

 

Og så vil jeg komme med et tips, til dem som kanskje ikke vet det. All opptrening av hunder som skal spore "skal/bør" foregå på bar mark. Hvorfor? Jo fordi da lærer bikkja kun å bruke den viktigste redskapen, nemlig nesen! Veldig lett å vente til det blir sporsnø for da er det enklere for hundefører å sjekke hva bikkja gjør, (det kommer i neste fase når bikkja kan spore, det er ren bonus) men det blir enda letter for bikkja og!!! da blir tendensen ofte at hunden "jukser" med å sjekker sporet med øya først og SÅ stikker den nesen nedi for å sjekke lukta, det går veldig mye tregere enn at hunden faktisk går roligere og bruker nesen for å analysere lukten fortløpende...

 

Så min konklusjon er at hunden bruker graden av lukten på avtrykket, jo mer erfaren den er jo raskere klarer den å finne ut retningen, dvs baksporet og komme trygt hjem til eier.

Link to comment
Share on other sites

bobcat123 skrev:

Så min konklusjon er at hunden bruker graden av lukten på avtrykket, jo mer erfaren den er jo raskere klarer den å finne ut retningen, dvs baksporet og komme trygt hjem til eier.

Forstår jeg deg rett dersom du mener at hunden kan avgjøre at den ene støveltråkket er 1/3 sekund eldre enn det neste og kan dermed avgjøre retningen?

Link to comment
Share on other sites

- Jeg leste om et lite eksperiment som "rypeprofessoren" var med på for å finne ut mere om dette. De viklet fast noe, (tror det var ei tøyfille) innsatt med et luktestoff, på hjulet på en sykkel. Så syklet de et stykke, og etter litt tid satte de fuglehunden på sykkelsporet. Etter en liten sjekk fulgte hunden sporet riktig vei. Eksperimentet ble gjentatt flere ganger, og alle gangene endte hunden opp med å spore den riktige veien.

Dette må vel tyde på at hunden faktisk klarer å finne den retningen som gir "ferskest"/ sterkest lukt og dermed styrer unna den retningen som gir avtakende luktstyrke. Fantastiske neser, ikke sant?

Link to comment
Share on other sites

bobcat123 skrev:
Så min konklusjon er at hunden bruker graden av lukten på avtrykket, jo mer erfaren den er jo raskere klarer den å finne ut retningen, dvs baksporet og komme trygt hjem til eier.

Forstår jeg deg rett dersom du mener at hunden kan avgjøre at den ene støveltråkket er 1/3 sekund eldre enn det neste og kan dermed avgjøre retningen?

 

Nei da forsto du meg ikke rett;-) for å finne baksporet dvs retningen på sporet må nok hunden bruke flere avtrykk. Og som sagt jo mere erfaren hunden er jo raskerkere klarer den å finne ut hva som er baksporet eller ikke, (det kan variere fra 3-4 sekunder til minutter kanskje...) jeg har forøvrig trent bakspor på mi bikkje bevisst siden den var liten valp, bare som en ekstra sikkerhet på at den finner frem til meg når jeg går meg bort :D:D

Spøk til side, syns det er morro å se hunde finne ut av bakspor og kommer tilbake til utgangspunket, lettvint å plukke den opp for jaktlaget og, setter en mann der vi startet så får jeg prøve å gå etter/kjøre etter bikkja, da løser det seg ganske greit.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...