Skadeløyver/skadefelling av Kronhjort?

[hjortefot.com]

Er det bare meg som reagerer en stor smule på at man finner bilder av store hjortebukker med bastkledd gevir i jaktalbum i lokale nettaviser?

Skytteren poserer ved siden i shorts og t-skjorte. "Felt på skadeløyve"

 

Jeg har alltid trodd at det kun var kolle og ungdyr som kunne felles på skadeløyve.

Å skyte en praktbukk på 150kg stopper ikke bestandens vekst

 

Er man opptatt av å redusere skade bør man vel heller redusere bestanden?

Og det er vel slik at når høsten kommer så klager de samme folkene sikkert over at det er så lite storbukk.

 

 

 

Noen innspill?

[beagle]

Det er så vidt eg veit ikkje bestemt at det kun er koller eller kalver som kan skytast som skadeløyve. Kjenner til at det er søkt på bukk som påviseleg har gjort skade, og fått løyve på dette dyret. Men det er alt for lett at det vert skote stor bukk spesielt om dyret skal trekkast fra på den tildelte kvota.

[hjortefot.com]

Det burde vært klare føringer på dette, jeg klarer ikkje så se på kronhjort som et skadedyr.

[hjortejeger]

Skadedyr er nok dessverre ofte det dyret som kjem inn på bøen den dagen. Er ikkje så begeistra for heile skadeløyvetildelinga.

Har opplevd at bønder utan ordinær jakt, har hatt fleire skadeløyver pr. bruk enn det vi har i heile valdet som grenser i mot dei bruka

[storm]

Det burde vært klare føringer på dette, jeg klarer ikkje så se på kronhjort som et skadedyr.

 

Tja... når bukken går løs på rundballene med geviret så plasten flyg, gjør den stor skade... Tro meg

Og det er ikke akkurat som at han fortsetter på den rundballen han "opna" i går...

[rak]

Her er en sak hjemmefra for noen år siden:

http://www.avisa-st.no/arkiv/article478155.ece

Arikkelen er "langt nede" på siden.

 

Det er jo så til de grader feil forvaltningsmessig og skyte voksne bukker som skadedyr. Jeg vet ikke om dette står beskrevet noen plass, men utgangspunktet (eller normal praksis?) er vel at skadedyrløyvene skal være ungdyr/kalv.

 

Når det gjelder skade på rundballer, kan være et stort problem at bukker ødelegger plasten rundt rundballene. Men det er også en føring om at grunneier må ha et minimum av sikring for å verne om rundballene. Det kan f.eks være sikringsgjerde. Istedet for å felle bukkene, kan grunneier får tilskudd til å sette opp gjerde. Når det først blir gitt tilltatelse til å felle bukk, må dette også føre til en tilsvarende reduksjon av bukk i neste høsts kvote.

 

Det er jo en kjent sak at det er stor forskjell på vinterstamme og sommer/høststamme. Og i de områdene det er mye trekk er det ofte vanskelig å beskatte "de riktige dyrene på rett plass". Jeg mener at skadedyrløver ikke nødvendigvis rett måte å beskatte stammen på. En endring i jakttidene vil være gunstig for å beskatte riktig dyr. Nå ser vi at det mange plasser legges opp til hjortejakt til jul og dette vil gjøre det lettere å beskatte "vinterstammen". Der det fortsatt er problemer med å beskatte stammen tilstrekkelig, kan det også være en løsning å åpne for tidligere jakt. F.eks at det åpnes for jakt 1.september. Utgangspunktet må jo også være at den tildelte kvoten er stor nok til å beskatte stammen og at det ut ifra dette må legges tilrette for at kvoten blir fylt. Det er flere måter å løse dette på, uten at det skal være nødvendig å gi skadedyrløve.

[Jibrag]

http://www.bondelaget.no/sparbu/gjerde-mot-elgen-article43200-2824.html

[C.E.A.]

Skadedyr er nok dessverre ofte det dyret som kjem inn på bøen den dagen. Er ikkje så begeistra for heile skadeløyvetildelinga.

Har opplevd at bønder utan ordinær jakt, har hatt fleire skadeløyver pr. bruk enn det vi har i heile valdet som grenser i mot dei bruka

 

 

"Skahjort" har vært et stor problem for hjorten og forvaltningen i uminnelige tider. Før 1951 kunne man skyte hjort som kom inn på åker og eng hele året, mange koller måtte nok bøte med livet ved St.Hans mens kalven lå utenfor bøen og ventet. Denne blankofullmakten til bonden må vel sies å være hovedgrunnen til at hjortebestanden brukte så lang tid for å ta seg opp igjen etter nær utryddelse på på 1700 tallet og deromkring.

 

Skadedyr blir oftest felt om sommeren idag også, da er det galskap å skyte koller da disse veldig ofte har en kalv liggende utenfor bøen selv i august. Men bør vel skyte hanndyr eller smalkoller om man er i stand til å skille slike fra voksne, hensikten er vel like mye å skremme de igjenværende dyrene som å ta ut skadegjørende dyr.

Dette med bukker og skade på siloballer er vel ikke noe problem når bukken har bast på geviret, da er den meget forsiktig med å bruke geviret til noe som helst.

 

Det at bønder som ikke er med i noe vald får skadeløyver er helt på kanten om ikke over, hjort skal i all hovedsak tas ut ved ordinær jakt, skadeløyver skal være sjeldne unntak når skadepresset er ekstraordinært. Hvis noen ikke vil være med i et vald så skal de heller ikke ha skadeløyver, bøndene plikter også å gjøre det som står i deres makt for å begrense skade. Derimot så bør jo en gård som ikke får være med i et vald eller den ligger slik til at den ikke på noen måte henger sammen med med andre slik at minsteareal oppnås, ha en mulighet til å felle et dyr en sjelden gang. Problemet er ofte at de spekulerer i dette samtidig som at de som jobber i forvaltningen i kommunen er svake eller kanskje venner av dem?

 

Min menig er at at man bør stille strengere krav til egeninnsats fra bøndene slik at skaden begrenses, gjør man ikke det så skal man heller ikke ha skadeløyver. Er kommunen for slapp ja så brer slik felling seg som en farsott, for det skal jo være likhet.

Men jeg må jo også si at jeg forstår fortvilelsen til en bonde som har 20-40 hjort på markene sine hver natt i den lyse årstid. En løsning kan da være å lage større vald og la også andre skyte ned endel av de skadegjørende dyrene i ordinær jakttid, det er det "boka" sier.

 

 

 

 

 

 

-----

[OptiBond FL]

Det beste er når de ulike valdene søker på fravik for minsteareal ved tildeling av hjortekvoter. Er nesten helt utrolig hvor mye skade enkelte synes å oppleve......

 

Hva med å flytte litt på silo-ballene da??? Eksempelvis kjøre dem hjem og legge dem nærmere driftsbygningen/tunet, i stedet for å ha dem liggende i enden av den borterste enga i kanten mot skogen...??

 

Ellers er det vel koller, 1,5 åringer og kalver som "notorisk" gomler graset på innmark hver eneste kveld - og som hilser på både når man er på vei til og på vei inn fra fjøset. De "bor" liksom der og blir vant til folket og livet på gården....

[hjortejeger]

Derimot så bør jo en gård som ikke får være med i et vald eller den ligger slik til at den ikke på noen måte henger sammen med med andre slik at minsteareal oppnås, ha en mulighet til å felle et dyr en sjelden gang. Problemet er ofte at de spekulerer i dette samtidig som at de som jobber i forvaltningen i kommunen er svake eller kanskje venner av dem?

Her er du inne på kjerna i problemet som var her.

Bruka var ikkje store nok til å få sjølvstendig jakt, og viltnemnda var for slepphendt med skadetildelinga.

No er problemet løyst ved at nabovaldet får ekstraløyve, så får bruka utan jaktrett jakte på det løyvet.

1 dyr det eine året og 2 dyr neste år.

Minneleg løysing for alle partar

Edited November 2, 2008 by Guest

[beagle]

Hva med å flytte litt på silo-ballene da??? Eksempelvis kjøre dem hjem og legge dem nærmere driftsbygningen/tunet, i stedet for å ha dem liggende i enden av den borterste enga i kanten mot skogen...??

 

Ellers er det vel koller, 1,5 åringer og kalver som "notorisk" gomler graset på innmark hver eneste kveld - og som hilser på både når man er på vei til og på vei inn fra fjøset. De "bor" liksom der og blir vant til folket og livet på gården....

 

Kor nærme må dei ligge før du reknar det for sikkert?

 

Ei kompis hadde dei stabla opp etter fjøsveggen, men bukken tok dei alikevel.

 

Er nok koller og kalvar som kjem fyrst innpå men bukken dukkar nok opp den og. Men som oftast når det er blitt mørkt.

[Jibrag]

Hva med å flytte litt på silo-ballene da??? Eksempelvis kjøre dem hjem og legge dem nærmere driftsbygningen/tunet, i stedet for å ha dem liggende i enden av den borterste enga i kanten mot skogen...??

 

Ellers er det vel koller, 1,5 åringer og kalver som "notorisk" gomler graset på innmark hver eneste kveld - og som hilser på både når man er på vei til og på vei inn fra fjøset. De "bor" liksom der og blir vant til folket og livet på gården....

 

Kor nærme må dei ligge før du reknar det for sikkert?

 

Ei kompis hadde dei stabla opp etter fjøsveggen, men bukken tok dei alikevel.

 

Er nok koller og kalvar som kjem fyrst innpå men bukken dukkar nok opp den og. Men som oftast når det er blitt mørkt.

 

Det er vel det samme som med elgen - når de først har blitt vant til å beite på rundball er det vanskelig å holde dem unna. Strømgjerde er veien og gå for å venne de av med dette. Samle rundballen i ett lager slik at det kan gjerdes inn, høye stolper (hesjestaur) og 3-4 strømtråder med ekstra jordingstråder mellom. Snø og is på bakken isolerer, så hvis en ikke sørger for skikkelig jording får de ikke strøm. Øverst bør det være en avstandsisolator med strømtråd som står 30-50 cm ut fra gjerdet, slik at de ikke har nubbsjans til å hoppe.

[202 outback]

Anntall skadedyrs løyver har økt i veldig de siste åra, og det er stor forskjell på praksisen rundt disse, i loven står det at verdien av disse skal tilfalle viltfondet beregnet i kjøttpris storfeklasse A, en del kommuner deler ut skadedyrløyver til bønder uten og overholde loven, og det har dermed blitt butikk i dette, noe som er svært smittsomt, når kommunene har endret praksisen har jeg opplevd at bøndene har sluttet å benytte seg av løyvene.

Når det gjelder avskyting av koller med kalv i juli/aug er dette en skam som snart havner i pressen, verste eksempel jeg har hørt i år var 15 juli fra hordaland, kalvene er mulig bare noen uker gammel når de blir morlaus.

håper jegerene eller slakterene er stolte av seg selv, andre eksempler er inngjærte marker som kun kollene hopper over og er således de eneste som blir skutt.

[hjortefot.com]

Dette er et betydelig problem, og tenk den dagen NOAH får snusen av dette.

[Jegermeistern]

Anntall skadedyrs løyver har økt i veldig de siste åra, og det er stor forskjell på praksisen rundt disse, i loven står det at verdien av disse skal tilfalle viltfondet beregnet i kjøttpris storfeklasse A, en del kommuner deler ut skadedyrløyver til bønder uten og overholde loven, og det har dermed blitt butikk i dette, noe som er svært smittsomt, når kommunene har endret praksisen har jeg opplevd at bøndene har sluttet å benytte seg av løyvene.

Jeg arbeidet på "en større øy i Sunnhordland" sist på 70-tallet. Der var visstnok hjorten fæl til å spise av epletrærne i hagene til folk. Det ble derfor utdelt mange tillatelser til å felle "skadehjort" på det grunnlaget, og kjøttet tilfalt selvfølgelig den grovt skadelidte grunneier, må vite!

 

En nyvalgt viltnemndleder så seg lei på alle disse "skadefellingene", og innførte ny praksis: Når noen var plaget av at hjorten raserte epletrærne, plasserte viltnemnda ut en jeger ved den ille hjemsøkte hagen, for å felle de innpåslitne hjortene. Jeg satt mang en sommerkveld ved diverse eplehager, med fingeren på sikringen på Schultz-en. Men av en eller annen besynderlig grunn hadde hjorten aldri lyst på epler når noen fra viltnemnda var i nærheten. Og etter hvert mistet den tydeligvis helt sansen for epletrær, for antallet søknader om skadefelling ble drastisk redusert!

[Mauser68]

Jegermeisteren skreiv :

Men av en eller annen besynderlig grunn hadde hjorten aldri lyst på epler når noen fra viltnemnda var i nærheten. Og etter hvert mistet den tydeligvis helt sansen for epletrær, for antallet søknader om skadefelling ble drastisk redusert!

 

He, he, det var då et svært merkelig fenomen....

Sorry for litt OT her, men den kommentaren synst eg fortjente ein liten kommentar.