Er hjortekvotene blitt for store?

[202 outback]

Årets hjortejakt går mot slutt med kunn et par uker igjen, for de som ikke har fått utvidelse. selv om det meste av dyra er felt på de tre jaktvald som jeg jakter på i hordaland ( 21 dyr tillsammen) har jeg i et av valdene sett færre dyr en i fjor, ikke så dramatisk det går jo litt opp og ned.

 

Det som får meg til å stille spørsmålet er flere hjortejegere som jeg har snakket med, som jakter ulike vald forskjellige steder i sogn og fjordane, og som har hatt store kvoter over flere år og som i år knapt har fått et dyr.

 

Nå tror jeg ikke det er kritisk i hele dette enorme hjortefylke men når det er kommet med mot 200 Da/per løyve i en del plasser over flere år vil vel grensen bli nådd en eller annen gang.

 

Det er jo ikke så farlig for grunneierene om de ikke klarer kvota, verre er det med de som leier dyr jakt og opplever at bestanden blir redusert til et nivå som gjør det umulig å fylle kvota.

 

Et stort anntall skadedyr blir også tatt ut i juli/aug, dette har og er blitt svært utbrett over hele vestlandet

[Fagerstad]

Der eg jaktar er det 70 mål/dyr... Og så kjem skrapdyr i tillegg. Eg meiner forvaltinga er fullstendig på bærtur enkelte plassar. Det er definitivt færre dyr å sjå.

[Cenit]

Vi har ett dyr per 1000 mål, hvordan kan en gi ett dyr per 70 mål? Det positive med tildeling på våres nivå er at det ikke er noe problem å klare kvoten.

[rypert]

Jeg mener kvotene er for små i henhold til bestanden, ihvertfall i det området vi jakter (Hordaland). Det vrimler av hjort, men kvoten ble bare øket med få dyr både hos oss og i nabovaldet. Vi skjøt kvoten på en dag, mens nabovaldet skjøt kvoten på to dager ifjor.

 

Dyrene vi skjøt var i dårlig stand, tynne og små. Lite kjøtt på beina i forhold til skjelettet tilsa.

 

Samme tendeser i år, mye hjort, men bare "skrot".

Edited October 29, 2008 by Guest

[Guest]

Det er vel ikke noe fasitsvar på det du sier. Det er vel enorme lokale variasjoner. Der jeg jakter (i Hordaland) har hjortestammen eksplodert de siste 3 åra, jeg så blandt annet 63 dyr første dagen i jakta.

Men så i begynnelsen av oktober ble det veldig stille i 14 dager med kun sporadiske dyr (Som bare Streken fant ). Men nå er det tilbake med fullt av dyr i skogen og på bøen. (Dyra kommer fortsatt seint fram om kvelden)

Det er definitivt mye dyr, men de beveger seg mye.

Det burde kuttes i kvotene og heller hatt fri avskyting på skrapdyr.

PS! er det lite dyr i et område, er det ingen som krever at det MÅ skytes ut. En kvotetildeling er bare et tall, så er det opp til jegerene og valda å forvalte riktig.

[Fagerstad]

PS! er det lite dyr i et område, er det ingen som krever at det MÅ skytes ut. En kvotetildeling er bare et tall, så er det opp til jegerene og valda å forvalte riktig.

Det er ikkje alltid så enkelt. Enkelte plassar blir ein straffa viss ein ikkje fyller kvoten. "Resten" blir overført til naboen som da skyt ned resten...

[Guest]

PS! er det lite dyr i et område, er det ingen som krever at det MÅ skytes ut. En kvotetildeling er bare et tall, så er det opp til jegerene og valda å forvalte riktig.

Det er ikkje alltid så enkelt. Enkelte plassar blir ein straffa viss ein ikkje fyller kvoten. "Resten" blir overført til naboen som da skyt ned resten...

 

Ja desverre så er det et problem, og det høres ut som det er det problemet du nå er i.

[storm]

Her i området er det motsatt... Kvotne er heller litt for små, ivertfall på vårt vald.

Var ute å telte hjort en kveld i forge uke, telte da 85 dyr på valdet vårt... Og da hadde vi allerede felt 22 (av 24 tildelte) dyr...

Jeg er forsiktig med å si at kvotene er for små, da jeg synest det skal vere en del hjort, MEN nå begynner det å bli så mye at det går utover markene til gardbrukerene...

 

Just my 2 cent...

[vingemutteren]

Inkluderer disse de 35 som ble telt hos oss i nabovaldet, noen få meter unna. Eller deler vi på akkurat disse dyrene?

Vi har jo en gårdbruker som fast har rundt 30 dyr eller mere gående på sin jord (hovedsaklig bukk som du vet).

Burde ikke disse bukke flokkene bli beskattet betydligt hardere (regelrett nedskyting?).

Jeg spør siden jeg vet du sitter i smørøyet med tanke på info om nettopp dette.

 

 

 

Jeg mener at når man har valdmessige særegenheter (alle bukkene i komunen synes å holde til her store deler av året), så må man ta høyde for dette i forvaltningen og vri tildelingen av dyr, slik at man i hovedsak kan skyter nesten kun bukk. Dertte da i ett forsøk på å øke kolle bestanden, og slik bli kvitt bukkeflokk problemet.

 

I sommer måtte jeg stanse traktoren for å vente på at noen bukker skulle komme seg vekk fra marka og over til resten av flokken på andre siden av traktoren (så jeg ikke skulle kjøre dem ned med traktor og gjøsselvogn ).

Helt vilt når man har hjort som oppfører seg som kyr på innmark, her burde man hatt avskytning på en 20-30 bukker sommerstid, slik at skadeomfanget ble begrenset en smule. Der er uansett plenty av bukker igjen til alle (og man trenger ikke ta de største).

 

Noen som har innspill til slike tanker, vil det fungere som tiltenkt?

[mork]

Jag de over Ørskogfjellet. Jeg har en del terreng de kan få til odel og eie....

[vingemutteren]

Problemet er vel heller at de springer helt dit og lengre i brunsten, men er så hjemmekjære at de kommer tilbake etterpå.

[hjortejeger78]

Jag de over Ørskogfjellet. Jeg har en del terreng de kan få til odel og eie....

vel dei treng no ikkje å reise over ørskogfjelle da dei kan no berre stoppe her da avskytinga i ørskog ligg på 59 dyr no av 135 inklusiv 45 ekstradyr som vart tildel av fylke...

[Sjur Dale]

I Sogndal kommune er hjortejakt sett til 23.12. fram til år 2012. I år blir det pause i julehelga for Kaupangerhalvøya som held fram med hjortejakt frå 1.1.2009 til 31.01.2009.

Alle kvotar i kommunen er auka med 50% frå 2007 og tildelinga er retta avskyting med overvekt av kodler og kalvar.

Stammen skal reduserast.

[beagle]

I Sogndal kommune er hjortejakt sett til 23.12. fram til år 2012. I år blir det pause i julehelga for Kaupangerhalvøya som held fram med hjortejakt frå 1.1.2009 til 31.01.2009.

Alle kvotar i kommunen er auka med 50% frå 2007 og tildelinga er retta avskyting med overvekt av kodler og kalvar.

Stammen skal reduserast.

 

Ja stammen i Sogndal skal reduserast og det gjer ein med å skyte ned hjorten som kjem på vinterbeite fra nabokommunen(Luster). Begrunnelsen for å jakte så leinge er mange dyr som vert påkøyrde. Kvifor ikkje setja opp hjortegjerde på heile den mest utsatte strekninga?

Og kansje det burde ha blitt reagert på innforinga som vert praktisert på Kaupanger. Forar ein dyra heile vinteren så kjem det berre meir dyr der.

[202 outback]

I noen av de valdene som jeg fortalte med dårlig avskyting var bestanden veldig stor for noen år siden, og observasjoner som beskrevet i noen av innleggene over var vanlig, men etter et veldig høyt uttak over flere år både i ordinær jakt og med felling av skadedyr opplever de nå at det er kun noen få jaktfelt i storvaldet som har et høyt anntall dyr i terenget.

Mangen av valdene i fylket går også inn med driftsplaner over (3-5 år) med så store kvoter samt lengre jakttid, og jeg får håpe for deres del at det ikke bare blir en redusering av bestanden, men en total rasering .

At de tapper naboområdene for hjort på vinterbeite må jo beskrives som trist.

[jerognal]

Min erfaring er at det er ikke så mye mer bukk enn før, men det KRYR av koller med kalv.

Dette har eg sett både der eg bor og i Sogn.

 

Min mening er at kvoten på kolle m\kalv må økes. Produksjonen er for stor.

[skaubukk]

Inkluderer disse de 35 som ble telt hos oss i nabovaldet, noen få meter unna. Eller deler vi på akkurat disse dyrene?

Vi har jo en gårdbruker som fast har rundt 30 dyr eller mere gående på sin jord (hovedsaklig bukk som du vet).

Burde ikke disse bukke flokkene bli beskattet betydligt hardere (regelrett nedskyting?).

Jeg spør siden jeg vet du sitter i smørøyet med tanke på info om nettopp dette.

 

 

 

Jeg mener at når man har valdmessige særegenheter (alle bukkene i komunen synes å holde til her store deler av året), så må man ta høyde for dette i forvaltningen og vri tildelingen av dyr, slik at man i hovedsak kan skyter nesten kun bukk. Dertte da i ett forsøk på å øke kolle bestanden, og slik bli kvitt bukkeflokk problemet.

 

I sommer måtte jeg stanse traktoren for å vente på at noen bukker skulle komme seg vekk fra marka og over til resten av flokken på andre siden av traktoren (så jeg ikke skulle kjøre dem ned med traktor og gjøsselvogn ).

Helt vilt når man har hjort som oppfører seg som kyr på innmark, her burde man hatt avskytning på en 20-30 bukker sommerstid, slik at skadeomfanget ble begrenset en smule. Der er uansett plenty av bukker igjen til alle (og man trenger ikke ta de største).

 

Noen som har innspill til slike tanker, vil det fungere som tiltenkt?

 

 

 

17 av 84 dyr va opservert over grensa till valdet du kjem fra de er korekt.. Men å hevde att de e mest bukk i en flokk på 30 dyr e ikkje tilfelle... Bere å høre me jegerene dokka som låg der på måneskinsjakt om.. !!!!!! Att der e en del bukk om sommeren er sant men desse vandrer en del på den tiden også ,så om du skulla tatt ut bukker da i alle grendene bukkeflokken er innom i løpet av sommeren trur ej de hadde blitt lite att.. Å når der i flokken i jaktida er ca 40-50 koller som skal bedekkes trengs de min 20 bukker .. Når de da blir felt 20 bukker på den strekninga du no snakker om.. Kor mange er de da igjenn i den sommer flokken din..?

[vingemutteren]

Litt for mange igjen i den sommerflokken. Skade er skade, vi kommer snart til det punktet at så store hjorteflokker ikke kan aksepteres. Men igjen, dette vil variere fra sted til sted.

 

P.s Hadde ikke fått med meg at det var blanda drops i dei 30-35 dyra eg sikta til. Men det tyder vel på at det er en del av den flokken som beiter ihjel markane til ett par av gardbrukerene i valdet deres (de har i hverfall klaget i flere år no slik eg har forstått det). Der er etter mitt syn ikke tvil om at vi har ca 40% for mye hjort i fastlandsdelen av komunen (med tanke på konfliktnivået).

[skaubukk]

Litt for mange igjen i den sommerflokken. Skade er skade, vi kommer snart til det punktet at så store hjorteflokker ikke kan aksepteres. Men igjen, dette vil variere fra sted til sted.

 

P.s Hadde ikke fått med meg at det var blanda drops i dei 30-35 dyra eg sikta til. Men det tyder vel på at det er en del av den flokken som beiter ihjel markane til ett par av gardbrukerene i valdet deres (de har i hverfall klaget i flere år no slik eg har forstått det). Der er etter mitt syn ikke tvil om at vi har ca 40% for mye hjort i fastlandsdelen av komunen (med tanke på konfliktnivået).

 

 

 

Litt for mange igjen i "den" flokken er etter mine synspunk en heilt feil konklusjon om du baser de ut fra beiteskader.. De som knekker dyrka marka er dyra som beiter vår groa å de er store flokker med ungdyr å koller.. De grase som bukkeflokken har i sej om sommeren er her ute rikelige mengder av.. Garbrukarane har no problem me å vite ka dei ska gjer me grase å de blir no fleire å fleire marker som blir lagt brakk.. Så den beitinga som skje da ser ej ikkje de store probleme med... Men når de gjeld vår beitinga så he de store innvirkninger på for kvaliteten pga att hjorten napper opp og trakker sund timotei spirane... De kan oss da begrense med å ta ut et større antal kalv/ungdyr.. De e tross alt dei som går på innmarka året rundt... Å att her e rikeli med dyr no e heilt sikkert men her e grunnlag for å ha en del dyr me å henter du da ut rett type dyr i "store" mengder begrenser du skadene å du utnytter utaket i bestanden maksimalt.. På sikt vill nok dette begrense bukkeflokken din også med tanke på den består av 50% 2,5 åringer... Som da vill bli skutt rundt om i storvaldet som kalv/spissbukk åra i forvegen,å vill da ha forårsaka liten beiteskade innen dei dør..

 

Så om så store flokker kan aksepteres så tru ej att oss faktisk he komt så langt att oss kan de med tanke på ledige beitemarker.. Men så klart må dei markane også stellast,men om en vill ha stort utbytte av naturen burde de ver en liten jobb...

[rak]

Nei, de er nok ikke for store. Men de nærmer seg nok et maks-nivå av kvotene vi vil se. Den eksplosive økningen vi har sett det siste tiåret, vil nok stagnere en gang og garantert snu. Selv om hjorten stadig finner nye deler av landet og etablere seg i, har vi mange plasser nånn grensen i forhold til beite. Vi ser det også på avskytingsstatistikkene at det er lagt opp til en nedskyting av mange hjortestammer. Avskytingen er basert mer på kolle/kalv skyting og (heldigvis) mindre på bukk. Dette vil nok også fortsette framover og vi vil forhåpentligvis finne et balansepunkt mellom avskyting og beitetilgang.

 

Det positive med den harde avskytingen av kolle de senere årene, er at balansen (eller forholdet) mellom bukk og kolle ikke er i nedgang. I følge ssb lå avskytingen på hanndyr i fjor på 52,5 %. Dette er sannsynligvis noe av det samme forholdet som tilveksten av hanndyr er. Avskytingen er nok forsatt noe hard mot de eldre bukkene og vi får stadig en "yngre" bukkebestand. Dette vil påvirke tilveksten framover og vi vil sannsynligvis fortsette å se en nedgang i hvor stor andel hannkalver som fødes. Noe som igjen også må reguleres i forhold til avskyting. Samtidlig som vi ser at andelen bukkekalv reduseres, vil vi også få flere 1,5 års koller. Når mengden med eldre bukk reduseres vil også dette forskyve brunst og fødetidspunkt. Dermed vil kalvene fødes senere på året. Dermed blir den nye generasjonen hjort født senere og får dermed et dårligere utgangspunkt for vekst. 1,5 års kollene som da mindre av at de er født senere og at konkurransen er hardere fra en stor stamme, får da et dårligere utgangspunkt når de skal for første gang ha kalv. På landsbasis blir ferre 1,5 års koller bedekket. I tillegg vil en kolle med lav vekt, ha større sjanser for å føde kollekalv. Dermed blir det født flere og flere kollekalver og mindre bukkekalver. Noe som fortsetter å forskyve sammensetningen i stammen.

 

Jeg tror nok at sammensetningen i hjortestammen må legges til grunn for avskyting i framtiden. Vi er nødt til å øke forholdet mellom bukk og kolle. Og også øke innholdet av eldre bukk i stammene. Derfor må avskytingen legges på en større andel koller. Altså den totale kolleavskytingen utenom kollekalver (1,5 årskoller og eldre). Ved å ha et høyt uttak av 1,5 årskoller, vil vi redusere den megden med "små" koller som føder og vi får en mindre andel små kalver som gjerne (ofte) er kollekalver.

Det er på høy tid at vi begynner å legge vekt på kvalitet og ikke kvantum. Når bare 2 av 100 bukkekalver blir 4 år er det noe i avskytingplanene (bestandsplanene) som er rav ruskende galt. Noen plasser blir gjerne bare 1 av 100 bukkekalver 4 år. Da sier det seg selv at det er for lite konkurranse om kollene og at mange unge bukker får føre slekten videre. Husk at en bukk kan vokse til den er 10 år! Og slike store bukker er nødvendig for å få i gang brunsten til kollene til rett tid. Her tror jeg vi fortsatt har en lang vei å gå i forvaltningen av hjortestammene i Norge....

[mork]

Lederen i viltnemda i kommunen jeg jakter i gikk for ei tid tilbake ut og mente at vi måtte få ned hjortesammen. Problemet ligger på 3-4 bønder som får avlingsskader fordi de ligger i hjortens vinterområde. Dit trekker flokker med dyr. Men om sommeren og høsten sprer disse seg og dette gjør at totalbestanden ikke er (litt farga sett fra en jegers ståsted) større enn den bør være. Jeg er ganske sikker på at fellingsprosenten i kommunen vil gå ned i forhold til i fjor. Flere vald har fått økt kvotene (Vi fra 55 til 65 dyr). Samtidig mente han at det burde deles ut mer fridyr og at kravet om %-vis avskyting av de ulike kategoriene ikke var like viktig. Jobben med å få de siste områdene inn i storvald var heller ikke viktig. (Disse områdene får jo mulighet til å skyte opp mot 80% bukk!!, da det deles ut få kalver, bukk og til slutt fridyr, skjønn det den som kan!!) I sum er jeg redd for at dette kan være med på å skyte stammen nord og ned. Meisingset må vel vri seg i senga når han hører dette.....Jeg har ikke opplevd den voldsomme eksplosjonen som Lucasen (viltforvalter i M&R fylke) hevder har skjedd de siste årene. Han får rapporter fra noen få områder i fylket, og generaliserer mener jeg.

Jeg spør meg selv om kollene har begynt å få tvillinger siden dette har kommet så brått på de???

[storm]

Vingemutter'n...

"Bukkevald" må vere en betegnelse på et område som har lagt alle stedbundne kollene i fryseren for flere år siden.

Når bukkene feller geviret om våren, og blir gående med "mjuke horn" utover sommeren, er det kollene som bestemmer i hjorteverden. Ungbukkene samler seg i ungkarsflokker og trekker gjerne til områder med lite koller, det er som oftest kun dei eldre revirbukkene som er rimelig stedbundne.

Det er heilt feil oppfatning at det er for mange bukker om en ser slike bukkeflokker. I flere av bygdene i komuna vår er det helst for lite brøling til å få kollene i brunst i normal tid.

Bukkeflokkene som du skriver om, sprer seg utover i nabobygdene når det nærmer seg høst for å gjøre sin oppgave som perifere bukker rundt revirbukkene og dermed øke brøleaktiviteten. Dette er en svært viktig oppgave for å få tidligfødte kalver som dermed blir store nok som 1 1/2 åringer til å kunne føre slekta videre.

Ca 95% av dødligheten hos hjort er framfor ei geværpipe, så det er svært viktig at du som jeger tilegner deg kunnskap om hjortens levemåte slik at du kan vere med og foralte bestanden rett. Det går ikke ann å skyte ut ensidig på kjønn slik som du antyder. Fokuser på dei dyra som skal føre slekta videre etter årets jakt, legg avskyting mest på kalv og ungdyr. Bruk "sett hjort" skjema i jakta og "glem" flokkene du ser om våren og på sommeren.

Jegeren må vere sitt ansvar bevist, som den utøvande forvalter!

 

Kan også sammenlignest med en flink bonde, som sender dei dårligste dyra på slakteriet, og avler videre på dei beste i et passende antall...

 

Ta ellers til deg/dere de kloke ord Skaubukk skriver

 

 

PS: har ikke fått svart før nå pga, halveis datahavari

[Hjortetrekk]

I kommuna vår har vi fått klar beskjed om å forsøke å skyte fleire voksne avlsdyr og da koller. Dette for å bevist redusere en bestand som er i ferd med å øydelegge hele hjortestammen. Klarer vi det, er målet igjen å bygge opp en sunn og frisk stamme som dermed også vil få en akseptabel slaktevekt. Det er mye enklere å kontrollere en hjortestamme viss den er under ett akseptabelt nivå enn motsatt. Dette fordi vi veit over lengre sikt at hjorten har en enorm evne til å tilpasse seg og formere seg fort.

 

En kvote er i utg.punktet satt for å fylles. Men den er også satt utfra ett vist formål. I dette tilfelle, ikke for å holde den i sjakk, men for å redusere den. At kvota ikke blir fylt et år, trenger overhode ikke si at stammen er på vei ned. Gjennom forskning har man funne fram til at minst halvparten av hjorten trekker til nye plasser. Dessuten har været utrulig mye å si. Har opplevd flere år at det har tatt lang tid før hjorten har trukket ned. Da har det også ofte vert varmt og hjorten har dermed fine beiteforhold i høgda, og ser derfor ingen grunn til å trekke ned. Viss ikke hjorten trekker ned før i november kan det også være at den har blitt igjen på grunn av brunsten.

 

Det er ikke tilfeldig at de største bukkene og kollene blir skutt i fylker hvor det nesten knapt er sett hjort. Der har hjorten enorme områder å beite på uten mange konkurrenter. Jeg mener også at det er et varselrop når man av en så stor hjortestamme som vi har på vestlandet likevel ikke klarer å skyte flere storbukker utfra hvor mange som blir skutt totalt.

[vingemutteren]

Storbukkane synes eg man i stor grad kan spare her ute (endlig har det begynt å bure på vår sie av lia og), og eg er forsåvidt enig i øka avskytning av ungdyr (kalv/spissbukk) som vil føre til mindre av hordane med 2.5 åringsbukk.

 

Men eg er uenig i beitegrunlaget som blir lagt til grunn for tanken om størrelsen av hjortebestanden, og då tenker eg på innmark som eg ikkje kan skjøne anna enn er med i beregningane om dykk meiner bestanden er passe no.

 

Om vi tek vår lokale strand, så er som rett nevnt gardsbruka i full nedlegging, dette vil føre til at stellet av markane etterkvart blir begrensa til beitepussing (og då spesielt dei markane med beiteskader). Kun dei mest lettdrevne og minst utsatte for beiteskader av markane vil bli videreført på dagens nivå. Ei utvikkling vi vil sjå overalt i kommuna vår etter som tia skrid fram.

 

Dette vil etter mitt syn radikalt minske fortilgangen på vår for hjorten, noko som igjen vil gje seg utslag i mykje skraphjort p.g.a dårligt vårbeite i forhold til bestanden. Eg trur dette vil skje nokså fort etter som gardsbruka blir lagt ned, og beiteskadene får akselrere utan stell av markane (for øyeblikket er så godt som alle markane fortsatt i topp trim).

 

Kort sagt så er mi meining (treng ikkje å vere korrekt ), at vi har en bestandsstørrelse som delvis baserer seg på godt innmarksbeite. Og vi vil bli nødt til å justere denne bestandsstørrelsen etter beite tilgongen om man skal ha noko kjøt igjen frå jakta (og ikkje berre beingrinder). Og klarer ikkje valda sjølve å styre avskytinga, bør viltnemda/storvaldet justere på forholdet kolle-bukk så man oppnår meir stabile bestander lokalt.

 

 

P.s Definisjonen på Bukkevald er så korrekt som den kan bli. Kunne ha vore artigt om det ikkje var for at det var tragisk. men kva venter en når en en let jegrar som ikkje er grunneigarar få styre jakta i tiår på tiår (og med en jaktleder som ikkje kvir seg for å skyte merka kolle på 20-30m hold på bøen, så veit en kva viltstell det er lagt opp til).

Det triste er at grunna den store konflikta i valdet (todelt vald akkurat no), så vært det nok ikkje noko bedring på dette på kortsikt.

 

Endret, fjernet Radio forran merket kolle.

Edited November 6, 2008 by Guest

[Guest]

Jeg har ikke opplevd den voldsomme eksplosjonen som Lucasen (viltforvalter i M&R fylke) hevder har skjedd de siste årene. Han får rapporter fra noen få områder i fylket, og generaliserer mener jeg.

 

110% enig!

[magnum_mauser]

Jeg har ikke opplevd den voldsomme eksplosjonen som Lucasen (viltforvalter i M&R fylke) hevder har skjedd de siste årene. Han får rapporter fra noen få områder i fylket, og generaliserer mener jeg.

 

110% enig!

 

Støtter denne. No jaktar ikkje eg i M&R men i S&F og her er hjortebestanden veldig lokal. I den forstand att ein skal ikkje køyre lange stykket, før ein går fra eit område der det aular av hjort, til områder der bestanden er temmelig skjør. Og det er same ramaskriket over alt - FOR MYKJE HJORT!! STØRRE AVSKYTING! Og for nokre områder er dette rett og det trengs, for mangen andre områder, fører dette til omtrent utrydding av hjortestammen.

[skaubukk]

"Vingemutteren"

Er ikkje uenig me dej i att hjortestammen her ute no er i største laget for beitegrunlaget,men de har ingen ting med den bukkeflokken som du refererte till.. De e den ej meiner beitegrunlage på sommeren er stor nok till å oss he rikli me for sjøl om den går ei veke her å der å gasser i sej... Å den bli automatisk reduser under normal jakt i stort nok antall..Vist den ikkje hadde blitt de hadde de aula med "12" taggera å de hadde vør meir bur aktivitet i fleire bygder.. Å de e i vert fall ikkje ett problem enda..

Så de e nok slik att nokken må nok ha den bukke flokken på beite om sommeren,å de kan no hørest ut som "dokke" tru de e kun dokke som he han gående der men den går i vert fall på 3 forskjellige vald ut over sommeren så vist oss alle skulle rope like høgt om bukke flokken å ville skyte den ned tru ej nok de ha blitt ei sørgeli hjortestamme her ute på fleire plasser..

 

Ser att mange skriv om stort utak av eldre koller for å reduser stammen.. Å de virker nok om en vill redusere stammen men tru de e veldi lett å lage sej ei "sjør" stamme på denne måten. Da må en i vert fall ha mulighet for å få sett ned att kvoten kjapt når en ser nedgang ellers tru ej en kjapt kan stå der me sjegge i postkassa å ha veldi lite å jakte på...

He no mest tru på de som ha hjelpt mange plasser e å stoppe veksten med ett stort utak kalv/ungdyr å normalt utak av voksne av begge kjønn.. Da hadde stammen normalisert sej på nokre år å en hadde hatt igjen ei sun stamme med blandin av eldre å yngre dyr. Å vill en da redusere tillveksten legg en stort utak på kolle sida i ungdyr kvoten.Å om probleme e å skille ut ungkolle e de bere å sette ei vekt grense tilpassa området som klasser ned eldre koller som er under ei gitt vekt.. da får en også vekk dei minste kollene...

 

Men de e no litt kjekt med masse hjort å store kvoter da....

[storvilt]

Jeg har ikke opplevd den voldsomme eksplosjonen som Lucasen (viltforvalter i M&R fylke) hevder har skjedd de siste årene. Han får rapporter fra noen få områder i fylket, og generaliserer mener jeg.

 

110% enig!

 

Støtter denne. No jaktar ikkje eg i M&R men i S&F og her er hjortebestanden veldig lokal. I den forstand att ein skal ikkje køyre lange stykket, før ein går fra eit område der det aular av hjort, til områder der bestanden er temmelig skjør. Og det er same ramaskriket over alt - FOR MYKJE HJORT!! STØRRE AVSKYTING! Og for nokre områder er dette rett og det trengs, for mangen andre områder, fører dette til omtrent utrydding av hjortestammen.

 

Ja jeg begynner selv å lure......mener nedgangen har vært et par år....utkantene merker det først . Jeg spør også om er det så mye hjort som det sies?......hvorfor er det da bare skutt 40 - 50 % av kvoten i mange kommuner , jakta har vart i syv uker nå....

[storm]

Vingemutter'n...

Bukk - kolle forholdet her på "strandne" er akkuratt passe.

"Nilsina" (merkakolla som vart skutt), var ikke radiomerka, men hadde vanlig klave og øremerke. Og det var heller ikke ulovelig å skyte "henne", men hun burde fått levd videre, da en kunne lære mer av "vandringsmønsteret"...

[pejo]

Interessange synspunkter om forvaltning av hjort, men for dere i Haram i alla fall så har viltnemda ( bla) gjort en heilt på tryne jobb. og det er mange fleire vald i kommunen som vil slite med avskytinga i åra som kjem. Kunne være interessant å vite hvilke vald dere jakter på, om ikke annet på PM. (stqrm, mork, skaubukk, vingemutter, hjortetrekk, Chiefen.

[vingemutteren]

Rettet radio til kun merking (er vel kun bukk som har radio merke?). Kjapp liten glipp det der.

Ellers har jeg ikke sagt det er ulovligt det han gjorde, men sto det til meg skulle han piskes på pungen med kald øse for det stuntet der (vil gjerne ha regler i valdet vårt at merkede koller skal få gå, da dette er ett altfor dyrt prosjekt til at fryseren skal prioriteres forran kunnskap).

 

Men man må ha klart for seg at det er hjorten man ser de fleste vil ha bort/begrense. Om det er bukkene som er problemet, eller kollene, så må en uansett se til å få justert/redusert bestanden.

 

 

P.s Denne karen ser på jakta, her er det nå så mye krangel at min hjortedeby ble utsatt enda ett år (denne gang ikke p.g.a egne dårlige skyteferdigheter, men ufred grunneierne i mellom ).

[skaubukk]

Interessange synspunkter om forvaltning av hjort, men for dere i Haram i alla fall så har viltnemda ( bla) gjort en heilt på tryne jobb. og det er mange fleire vald i kommunen som vil slite med avskytinga i åra som kjem. Kunne være interessant å vite hvilke vald dere jakter på, om ikke annet på PM. (stqrm, mork, skaubukk, vingemutter, hjortetrekk, Chiefen.

 

Å kor e du fra?

 

For mitt vedkomende he oss ikkje hatt så masse me viltnemda å gjer,he hatt driftsplan i fleire år . De he no fungert godt uten om att oss no he hatt en litt stor vekst her å ikkje vør forberett heilt på de.. Men de skall oss vell fikse på..

 

Ka du meina me att valda kjem till å slite.. Meiner du de he vør for store kvoter tildelt fra viltnemda eller.? Å valda har skutt sej tom for dyr? Å no e vell ganske mange vald som er i storvald ,å styre se sjøl her i komunen no !!

Men om en ser på fellingsresultata i komunen så he vell dei vør ganske stabil dei seinere åra å de gi no en go indikasjon på forvaltninga ... Eller?

[skaubukk]

Vingemutteren..

 

De va vell en uskreven regel att merka kollene skulle få gå her å ikkje bli skutt.. Men enkelte klare no bere ikkje å gjer som andre ..Slik e de no vist bere.. Å de er ingen med radio her ute.. Kun klave med nr å merke i begge ørene..

[pejo]

Å kor e du fra?

 

For mitt vedkomende he oss ikkje hatt så masse me viltnemda å gjer,he hatt driftsplan i fleire år . De he no fungert godt uten om att oss no he hatt en litt stor vekst her å ikkje vør forberett heilt på de.. Men de skall oss vell fikse på..

 

Ka du meina me att valda kjem till å slite.. Meiner du de he vør for store kvoter tildelt fra viltnemda eller.? Å valda har skutt sej tom for dyr? Å no e vell ganske mange vald som er i storvald ,å styre se sjøl her i komunen no !!

Men om en ser på fellingsresultata i komunen så he vell dei vør ganske stabil dei seinere åra å de gi no en go indikasjon på forvaltninga ... Eller?

Å kor e du fra?

 

 

Til orientering, bor i trondheim, men kjenner kommunen ganske godt. Det kjem til å gå på samme måte som Vestnes f.eks. Viltnemda ser på dei valda med tettast stamme, og deler det ut tilsvarandes kvoter til dei valda som ligg rundt. For at det skal være rettferdig . Med store kvoter blir det nok til å skyte dei dyra som viser seg. Det som viser seg først på innmarka ( der 95% av fellingane i kommunen skjer) blir skutt. JA, dei som hevder at dei med løyve sparer koller seint i jakta av forvaltningshensyn kan sjå meg i augene, men ej kjenne ingen.

 

He no mest tru på de som ha hjelpt mange plasser e å stoppe veksten med ett stort utak kalv/ungdyr å normalt utak av voksne av begge kjønn.. Da hadde stammen normalisert sej på nokre år å en hadde hatt igjen ei sun stamme med blandin av eldre å yngre dyr. Å vill en da redusere tillveksten legg en stort utak på kolle sida i ungdyr kvoten.Å om probleme e å skille ut ungkolle e de bere å sette ei vekt grense tilpassa området som klasser ned eldre koller som er under ei gitt vekt.. da får en også vekk dei minste kollene...

 

Enig i dine synspunkter om regulering av stammen, men med kjøttjegere som vil ha dei største dyra so fær godkollene først! Det er dei som leder flokken og då er det gjort for en 15 - 20 år.

 

Ta et eksempel: For en del år tilbake so va dei plaga med beiteskader på jordbæråkrane i Valldal. Viltnemda gjennomførte effektive tiltak - skaut dyr som gjorde skade, mens skaden skjedde. Dvs dei skaut koller i åkrane om våren. Det har tatt årevis å bygge opp att stammen.

[skaubukk]

"Pejo"

 

Forstår ka du meiner men syns de e steike gale att jegerene sjøl ikkje klare å styre dette.. Kvoten er no bere ei tildelt mengde dyr.. Å så lenge viltnemda ikkje kan dele ut ungdyr (1 1/2 år) så blir de delt ut voksen bukk å voksne koller i for stort antal.. Men de e no da jegerene må ver sej bevist på ka dei tar ut. Å desverre så klare ikkje enkelte de. De har oss no gode eksempler på i nobovalda her me oss.. Å de får dei slite med i mange år.. ( De her er foresten yst ute på fastlande om du veit kor de er...) På valde som ej jakter på har de vør en regel att fremste kolla i flokken ikkje ska skytes å de har alle utført å dermed har oss fleire små familiegrupper i valdet som er trofaste år etter år.. Ikkje att her aldri dett godt voksne koller. De gjer de no kvart år,men he du ei robust stamme tølest de godt.. Å de gjeld no også for voksne bukker.. Siste åra har oss plukket ut ett par stk med litt størrelse på men så går de vell att 10 stk når jakta er slutt som er 100+ bukker..

 

Tru ej kan tenke mej ka vald du tenkte på når du snakka om ett der dei rundt fikk tildelt for å retferdi gjere.. De begynner kansje på Va....... ...... Å der kan ej no sei att ej e tilhenger av å ta ut dyra der dei e å ikkje en masse tildelte løyve som ikkje bli skutt rundt om...

 

Å de om å sjå dej inn i augene på å sleppe forbi dyr kan ej godt gjer.. heh De he blitt gjort mange ganger.. Både koller å stor bukker som oss ikkje ville skyte sjøl om oss ha dei på kvoten..

 

95% på markane..? Kun her ute oss går på oppsida av utmarksgaren inn i mellom da..