Milde vintrer-dårligere storviltstamme?

[Sti L]

Hadde tenkt påny å prøve få innført jaktandbud/søknad m.kr/kg i mitt gr.eierlag.Her er/var det strenge vintrer før og sjelden observert pingledyr.Nå er dette i betydelig forandring(været),og av dette tror jeg det kan bli en god økning av disse når anbudene går kun på totalsum .Da vil vel en "normaljeger" søke å felle størst mulig dyr innenfor kvoten for å få mest for penga.Går vi på kiloanbud vil vi/de vel skyte ut skrapdyr og foredle stammen? Areal ca 25000 mål,9 hjort og 3 elg.Tar med at rådyrkvoten er 5 dyr-noen andre som synest dette er lavt?

Glad for argument begge veger om du har!

[frontier]

Viss de har eit litt langsiktig perspektiv på leigeforholdet, kvifor skulle de skyte dei beste og største dyra innafor kvoten? Plenty kjøt å få på Rema 1000. Jakt er vel LITT meir enn matauk?

[Truls]

Jegere som leier terrenget på kiloanbud vil nok tenke seg om før de legger ned den største oksen. Jeg tror du har rett i at det vil lønne seg, særlig på sikt. I dag er det vel ganske vanlig å legge ut elgjakt med en grunnpris pr. dyr og en stige der kiloprisen øker med dyrets vekt. Sånn kan en skikkelig storokse fort bli i overkant kostbar å felle, mens skarpdyra blir rimelige. Jaktopplevelsen er jo der, uansett.

[Jibrag]

Tanken er i utgangspunktet god, men det er litt lite areal/kvotegrunnlag til å si at en forvalter en stamme med avskytning på "bare" 9 hjort/3 elg/5 rådyr. Når det er sagt igjen, så er det utvilsomt bra at rettighetshaver tenker slike tanker, og noen må starte for at resten skal følge opp.

 

Ang. prising av jakt er det to ganske forskjellige regimer om en har forskudd på "stykkpris", eller etterskudd på kilospris. Når jakta forskutteres av jegerne, er det jaktlaget som tar risikoen ved at kvota ikke fylles. Når jakta betales etterskuddsvis pr kilo, er det rettighetshaverne som får svi om jegerne ikke lykkes. En kombinasjon er kanskje det optimale (?) der jegerne betaler et forskudd pr. dyr og etterskudd for kiloene som felles. Eventuelt kan dette gjøres som en slags "trofeavgift" der en betaler kilospris over et visst antall kilo. Eksempelvis, elgokse betales med 12000,- i grunnpris og 80 kr kg for vekt over 200 kg. Dvs at man i praksis betaler 60 kr/kg for en 200kg elg, og betaler ekstra for overstigende vekt.

 

Vil også tippe at dette er enklere å få gjennom i et grunneierlag der grunneierne er vant til en garantipris på jakta, i motsetning til et system der grunneierne kan (i verste fall) sitte igjen uten jaktinntekt om jaktlaget ikke lykkes.

[Sti L]

Må ikke være for mye arbeid å innføre/rekne ut hva hvordan.Kan se ut til at vi grunneiere er litt redd kalkulator samt ta i et tak.Vet at tidligere jegerer har skutt størst mulig dyr.Det står ingenting i kontrakten at de små skal ned først..Jakt er mye mer en matauk,desverre er det økonomien som dominerer for mange.Er selv grunneiger men er svært glad i statskog og at/for at deres politikk dreper noe av pengegaloppen i jaktverdenen.Men en sunn stamme med stoooore dyr vil jeg gjerne friste anbydere med...

Men blir omfanget og antall dyr så lite at det ikke gjør utslag? I landbruket ellers er det et poeng å avle på de beste/mest produktive dyrene som overlever rovdyrpredasjonen.

[Chiefen.v-2]

Statskog/Inatur er prisdrivende de fleste steder... Og den "forvaltningen" de driver på sine eiendommer er ikke noe å kopiere.

[Jegermeistern]

I forhold til grunneiere som jakter "fritt" på sine egne eiendommer, er selvfølgelig Statskog dyrt. Men i forhold til enkelte grunneiere, som innfører alskens "ekstrautgifter" for folk som legger på seg arbeidet med å ta ut viltet "deres" fra skogen, er Statskog rimelige. Kilosprisen for storviltkjøtt blir ikke verre enn at de fleste kan argumentere til ØKH at dette er fornuftig.

 

Hvis man absolutt skal kritisere Statskog for noe, er det at i dag, påskedag, 5/4, ligger fortsatt fjorårets jakt ute på "inatur"-sidene. Det er 25 dager til søknadsfristen går ut.

[Bluto]

Er det foretatt en Beite-taksering og konkludert med at beitet er optimalt og det ikke er for mange dyr i forhold til mengden kvalitets for (Rogn, osp og selje) i området dit? Er ikke bare "riktig" avskytning som må til, hjelper lite å ha en "god" forvaltnings plan når det bare er gran og einer "ørken" igjen i terrenget. Her har vi de 10/15 siste årene klart å snu den negative utviklingen av slakte vekten vi hadde med å hogge ned gran-skog og plantefelt "ørken" og fått mer ung-skog med mer innhold av Rogn, osp og selje (ROS Arter). Vi måtte også skyte bestanden ganske drastisk ned for å ungå overbeite på den resterende skogen. Milde vintere skulle heller føre til større og "sterkere" elg stamme siden det er på vinteren de lider et stort vekt tap. Hjelper lite at de legger på seg 25kg gjennom vår sommer og høst og mister mer en 25kg gjennom vinteren pga kulde og dårlig beite. Da sitter du igjen med en utsultet elg stamme som får en dårliggere slaktevekt og kondisjon. Før hadde vi "mye" elg men med lav slakte vekt og flere "skrapdyr" ble felt og vi skylte på det ene og det andre og så ikke det mest opplagte, mengden for dyrene hadde tilgjengelig... "Tilfeldigvis" ble det tatt ut mye skog etter en jordskifte sak og flere nabo terreng benyttet seg av at det var hogst maskiner i området. Samtidig ble det økte kvoter på produserende dyr, vi var vell i harnisk over å skulle skyte voksen ku osv men kvote var kvote. Nå 10 år etter ser vi at vektene på elgen har økt til "gammelt" nivå og kan med tiden kansje øke bestanden hvis vi kan holde et forsvarlig beite press (nokk mat) i skogen.

Vi hadde http://www.fnat.no på besøk og de ga oss vell fasitten på hvorfor tingene har blitt som det er og var som de var.

Var noen som sa at vi måtte tenke som en trener for krops-byggere, hjalp lite å å få de til og vokse hvis klientellet bare spiste nærings fattig mat og mistet muskel massen mellom konkurransene.

[TH1]

Angående förvaltning av storvilt for utleie.

Så ønsker jeg å informere om noen trender jeg har sett økene, dessverre.

 

Det er stadig flere grunneiere som nå leier ut storviljakt på dagsbasis eller pakkeløsninger.

Hvor de skal ha minst 1000kr dagen ++ for opphold, mat og kjøpeplikt på kjøttet om noe blir skutt.

Eller så legger de ut løyver til høystbydene som også vil gi hidsides priser.

 

I tillegg har det hvert skutt mye dyr pga høye kvoter.

Mange steder hvor det også har hvert lite dyr.

Noe som resulterer i enda mindre dyr, til tross for at kvotene fortsetter å være høye.

 

Et godt grunnlag for forvalting av hjortevilt.

Vil være fornuftige priser kombinert med langtidsutleie.

Hvor jeger(ene) ikke tenker for 1år eller 3år, men for resten av sitt jegerliv.

 

Sier ikke at dette gjelder jegere generelt.

Men om mann har betalt mye penger for å kunne jakte på noen dyr et år.

Kanskje er det knapt nok dyr der på toppen av det hele.

Da er det større sjangse for at det som blir sett, også blir skutt.

Uansett om det er rett type eller antall dyr.

[ladebenken]

Tja, det kommer ann på hva man setter som kriterier for hva som er en god stamme det.

 

Jeg tror at milde vintre bidrar til en større og en bedre ernært stamme, samt høyere reproduksjon. (flere 1,5 åringer over 50kg for hjort) Javel, så bikker ikke like mange "skrapdyr" under, men er det noen automatikk i at små dyr har dårligere gener? Det er minst hundre andre faktorer som påvirker veksten og slaktevekten til ett dyr.

 

Om kvotene deres er lave er ikke mulig å svare på med informasjonen vi har, det kommer naturligvis helt ann på hvilken stamme dere forvalter, men generelt er kvotene deres lave i forhold til areal.

 

Jeg er enig med TH1, langtidsleie er ett godt grunnlag for god forvaltning, jeg er også av den oppfatning at innenbygds bør ha fortrinnsrett på jakta, dette praktiseres mange steder.

 

Det er synd at jakta prises slik og statsskog bremser ikke akkurat prisutviklingen de heller. Når det er sagt så skjønner jeg grunneiernes side også, de eier retten til å jakte og ønsker seg markedspris for denne. Det er ikke deres oppgave å drive u-hjelp.

[Sti L]

Fikk da igjennom jaktrett for tre år om gangen for 3 år siden.Ny runde nå i høst,mange taler for at det bør bli fortrinnsrett for grunneiere.Da kunne kanskje jeg fått sneket meg til jakt og-sist ble vi anbudstapere for 2000 kr mot et lag fra Osloområdet.

Her ligger statskog nor under privatterrengene og virker dermed litt bremsende på prisene.

Her er såvidt jeg vet ikke foretatt beitetaksering,må inrømme at det er første gangen jeg hører om det.Skogsarealet domineres av gran og furu,ingen rogn,lauvskog og vier lang jorder og elv/bekkefar samt veger og stier,fjellterrenget av vier og fjellkjerr.Osp finnes,i små mengder.

Ladebenken:Du sier at det finnes 100 andre faktorer enn avskytingen,kommer fram at mattilbudet er vesentlig.Kunne du ramse opp noen av de andre hundre? Dyrene her er jamt over veldig store i dag,tenkte å prøve være føre var.

Chiefen.V-2: Ser du mener statskog ikke imponerer,hva synes du de gjør feil?