Elgkalvskyting og skyting av storokse

[Sirijord]

Jeg har drevet elgjakt i snart 30 år,og de 15 første som jaktlag-leder.

Vi jakter i en kystkommune på Helgeland,med milde vintre og tidligfødte kalver. Har skutt tvillingkalv på 86 kilo og har 1,5 års okser med 7-8 spir. Kalvedødeligheten er lik 0 og ca hver tredje ku har tvillingkalver.

Som andre steder er vi pålagt å skyte kalv. Selv er jeg imot kalveskytning. Jeg har spurt de "vise" om hvorfor en skal skyte kalv,men har aldri fått noe svar som er tilfredsstillende,bare en masse ubegrunnet svada om at det må til for alderssammensetningen av bestanden og at rovdyr og flomstore elver samt mattilgang gjør dette påkrevet. Vel,beskatter naturen kalvebestanden slik,skulle bare det være grunn nok,til ikke å skyte kalver. Er det noen som kan henvise meg til en seriøs forskning som er gjort på dette området ?

Jeg har drevet gårdsbruk med melkeproduksjon i mange år. Vet hvor lett et jur infiseres av jurbetennelse. Jeg har også hørt at elgkuer ikke får jurbetennelse,men vet noen dette sikkert ? Et jur som ikke tømmes,vil lett bli infisert og ubehandlet vil dette føre til koldbrann og juret blir ødelagt. Ei slik ku,vil selvsagt ikke kunne ale opp kalver, uten melk.

I min tid som jaktbas,ble det konsekvent skutt tvillingkalv.

Jeg har sett kyr som har mistet kalven om høsten i trafikken. Disse kuene har i flere måneder etterpå søkt rundt på leting etter kalven,hvor de løper rundt og lokker. Jeg kan ikke tro at en slik ku,vil komme i brunst og få kalv neste år.

Så hvorfor skyte kalv ? Kalvens første leveår er jo beskatning av beite minimal.

Hvorfor ikke la kalvene leve til de er 1,5 år og heller skyte dobbelt så mange. Til trivsel for alle og 2-3 ganger så mye kjøtt ?

Noen som kan,på en saklig og begrunnet måte,gi meg et svar på dette ? Jeg kan ikke,med min begrensede forstand,fatte at kalveskyting er nødvendig. Resultatet vil jo bli det samme,bare med den forskjell at en fikk mye mere kjøtt og mindre lidelse.

Så til skyting av storokse.

I min tid som jaktleder,ble det ikke skutt en eneste storokse. Klart, vi vil vel alle like å ha et flott gevir på veggen,men er det verdt det ?

Kjøttet til en stor graokse,er grovt og lite delikat. Etter at oksen har rullet seg i brunstgropa over en tid,tar kjøttet også smak av urinen og er lite egnet som festmat.

Selvom ikke vårt jaktlag skjøt storokser,gjorde nabovallene dette og bare fnøs av min holdning til dette.

Etter en tid,fantes det ikke storokser i storvallet,med den følge at kyrne ikke fikk kalver. Et år så vi ingen kalver og det tok tre år,før vi hadde full produksjon igjenn.

Grunnen er,at det trenges storokser,for at kua i det heletatt skal komme i brunst. Oksene må ha en viss størrelse og lukt,for at dette kan skje. Når kua først er i brunst,kan nok mindre okser komme til og bedekke kua.

Men det er også viktig at de beste genene blir videreført og en får en robust elgbestand.

Finnes det andre,som har kommentarer på dette,eller har opplevd kalvetomme kyr ?

[holmvaag]

en annen bra ting er å ta ut små elgkuer og spare de store! store elgkuer = større elgkalver = større elg

 

Jeg vil å anbefale elgjegere å lese boken "Målrettet elgforvaltning" av Kurt Jerstad!

[gråhund]

Et kjent diskusjonstema

Jeg ser ikke den store forskjellen på å skyte kalv/1,5 år forvaltningsmessig.

Vi jakter både kalv og ungdyr,personlig synes jeg å jakte kalv er helt greit.Da veit du helt sikkert hva du tar ut."kvigene" kan være både kvige og voksen kyr.Det viser seg gang på gang at dette skjer og det er det største problemet i mine øyne. Når man tar ut produksjonsdyra så vil man fort merke det. Med en fast stabil produksjonrekke vil kalvene komme år etter år.

Vedr jurproblematikken vil jeg tru at detta er litt annerledes hos elgen kontra husdyr.

Ei elgku i et ulveterreng f.eks vil vel ofte miste kalven?

Det ville da vært den sikre undergang for stammen om kyrne på sikt ikke produserer lenger om de opplever dette.

Mine betraktninger

Innteressant tema

[Wolverine67]

Det er ikke nødvendig å skyte kalv, dersom man klarer å holde kjønnsfordelingen på ungdyrskyting nogenlunde lik. Dvs. at man skyter en god del kviger i tillegg til piggoksene. Den viktigste årsaken til å skyte kalv, er at kalvene ikke har belastet vinterbeitet. Elgkyrne får ikke jurbetennelse av at man skyter kalven om høsten. Kalven er da praktisk talt avvent. Kyr som får kalven skutt, kommer nok i brunst på normalt vis.

Storokser ER viktig for tidlig brunst og tidlig kalving. Men å aldri skyte storokse er drastisk. Så lenge okseandelen i bestanden er så stor at rekruttering oppover i aldersklassene ikke er noe problem, kan man skyte store okser med god samvittighet. Men okseandelen i avskytinga, bør ikke overstige ca 20%. Brunstsmak på elgkjøtt er ikke eksisterende, så lenge slaktehygiene er ivaretatt.

[Jibrag]

Jeg har drevet gårdsbruk med melkeproduksjon i mange år. Vet hvor lett et jur infiseres av jurbetennelse. Jeg har også hørt at elgkuer ikke får jurbetennelse,men vet noen dette sikkert ?

 

I mine år som elgjeger har jeg i allefall aldri sett ei slakta elgku som har hatt jur som tilsier at den har hatt jurbetennelse. Dette vil man oppdage under slakting ettersom det vil være harde klumper i juret. I mitt område ligger kalveskytinga på rundt 60-65% av kvota, så her hadde det vært mange kyr med jurbetennelse om dette var en aktuell problemstilling. Vi kan gjerne ta håndsopprekning her på Kammeret om hvor mange som har sett dette. Jeg har hørt påstanden før, og tror det er en myte som har oppstått i det miljøet som kritiserte innføringa av kalvskyting hardest når dette ble aktuelt.

 

Jeg har sett kyr som har mistet kalven om høsten i trafikken. Disse kuene har i flere måneder etterpå søkt rundt på leting etter kalven,hvor de løper rundt og lokker. Jeg kan ikke tro at en slik ku,vil komme i brunst og få kalv neste år.

 

Hvis vi fortsetter sammenligninga med husdyr hvor brunstsyklus er bedre kjent - det er vel ingen hemmelighet at tap av avkom stimulerer brunst, hos alle husdyr jeg kjenner til i allefall. Angående kuas oppførsel når kalvene ryker vil jeg vel påstå at du overdriver litt - et par dager blir den kanskje gående, men mer har jeg aldri sett. Og som sagt, her i området er det mange kyr som blir av med alt av kalv.

 

Så hvorfor skyte kalv ? Kalvens første leveår er jo beskatning av beite minimal.

 

Det er også den største aldersgruppen, og dermed vil vinterstammen øke betydelig om en skal fôre alle disse kalvene over vinteren.

I tillegg vil høyt uttak av kalv gi en utjevning av kjønnsuttaket ettersom du normalt sett (over tid og større areal) vil ta ut ca 50/50. Skal du gjennomføre dette på halvannetåring skal det skytes mye kvige, og etter min erfaring må en regne med å tildele ca 2/3 kvige for å få 50% kjønnsfordeling og da har en forholdsvis bra med feilskyting av eldre ku på toppen.

 

Å gå med kalv over vinteren tærer også på kua, ser helt klart at kyr med kalv er langt mer utsatt for påkjørsel av bil/tog, noe som tyder på at de må flytte og drive mer aktivt næringssøk enn tomkyr.

 

Ellers er jeg helt enig angående voksne okser, disse bør vi i større grad tåle å se gå forbi posten og akseptere at de også er produksjonsdyr. Likevel bør det selvsagt ikke bli for mange, for de forbruker også en del vinterbeite.

[Furnesz]

Dette er en evig diskusjon. Men det har flere steder hvor man skyter ungdyr i stedet for kalv vist seg at det er lett for at det er en høyere andel ungokser som blir skutt sammenlignet yngre kyr, og da har vi en skeivforvaltning. Ved kalveskyting vil uttaket hann/hunn være tilnærmet lik 50/50 hvis man ser på avskytingen over noen år. Skal vi legge om til å kun skyte ungdyr får vi også denne "kvige eller ku problematikken". I mitt jaktlag har kvigevektene variert fra 55 kg. til 232 kg.

[Johnny Puma]

Som andre steder er vi pålagt å skyte kalv. Selv er jeg imot kalveskytning. Jeg har spurt de "vise" om hvorfor en skal skyte kalv,men har aldri fått noe svar som er tilfredsstillende,bare en masse ubegrunnet svada om at det må til for alderssammensetningen av bestanden og at rovdyr og flomstore elver samt mattilgang gjør dette påkrevet. Vel,beskatter naturen kalvebestanden slik,skulle bare det være grunn nok,til ikke å skyte kalver. Er det noen som kan henvise meg til en seriøs forskning som er gjort på dette området ?

Jeg har drevet gårdsbruk med melkeproduksjon i mange år. Vet hvor lett et jur infiseres av jurbetennelse. Jeg har også hørt at elgkuer ikke får jurbetennelse,men vet noen dette sikkert ? Et jur som ikke tømmes,vil lett bli infisert og ubehandlet vil dette føre til koldbrann og juret blir ødelagt. Ei slik ku,vil selvsagt ikke kunne ale opp kalver, uten melk.

I min tid som jaktbas,ble det konsekvent skutt tvillingkalv.

Jeg har sett kyr som har mistet kalven om høsten i trafikken. Disse kuene har i flere måneder etterpå søkt rundt på leting etter kalven,hvor de løper rundt og lokker. Jeg kan ikke tro at en slik ku,vil komme i brunst og få kalv neste år.

Så hvorfor skyte kalv ? Kalvens første leveår er jo beskatning av beite minimal.

Hvorfor ikke la kalvene leve til de er 1,5 år og heller skyte dobbelt så mange. Til trivsel for alle og 2-3 ganger så mye kjøtt ?

Noen som kan,på en saklig og begrunnet måte,gi meg et svar på dette ? Jeg kan ikke,med min begrensede forstand,fatte at kalveskyting er nødvendig. Resultatet vil jo bli det samme,bare med den forskjell at en fikk mye mere kjøtt og mindre lidelse.

Så til skyting av storokse.

I min tid som jaktleder,ble det ikke skutt en eneste storokse. Klart, vi vil vel alle like å ha et flott gevir på veggen,men er det verdt det ?

 

Min oppfatning er at man bør ta ut et bredt utvalg av dyr, fra kalver til stor okser. Men man må velge ulike strategier alt etter hvilke dyr man observerer før jakta, og hvordan det står til med bestanden generelt. F.eks..:

 

- Kalver fordi det ikke påvirker bestanden nevneverdig, det kommer nye kalver neste år. Er det lite elg, skyt kalver.

 

- Ungdyr kan alltid tas ut fordi dette er mest effektiv kjøttproduksjon. Det er også relativt lav kilopris på 1,5års dyr og mange kg kjøtt.

 

- Kyr for å begrense bestanden ved store beiteskader, agressive elger nært folk eller hyppige påkjørsler.

 

- Okser fordi en stor dominerede okse kan bedekke et stort antall kyr i et stort område over mange år, med fare for innavl. Eller fordi det setter en ekstra spiss på jakta om jaktlaget kan felle en storokse eller to.

 

Hvis man har, og ønsker og fortsatt ha, en stor elgstamme kan man uten problemer ta ut et utvalg av alle typer dyr.

[Trym 40]

Hei! Et interessangt og høyst berettiga tema i storviltforvaltninga!

 

Høsten og brunsten er den viktigste perioden for i dette tilfelle elgen, da de beste gener skal velges ut for artens mest optimale fremtid.

Men ka skjer? Jakta kjæm inn som en orkan, i akkurat samme tisrommet der høybrunsten nærma sæ, og oksan følg opp de kyrn som nærma sæ brunst.

Ofte blir Oksen skutt, og gjerna en kalv i samme slengen. Kua står tilbake i en helt anna situasajon, der ho kjæm til å leit etter kalven i en tid, pluss at ho må bygg et nytt forhold til en anna okse. Resultat? Kua møsta mest sannsynlig sjansen til tidlig parring med de beste gener, samt at den kalven ho kanskje får neste vår kommer til verden mye senere enn det som e opotimalt , og møsta mulighetan til å nå optimal vekst frem til voksen alder.

Mein vi allerede ser resultat av at dennan praksisen har vært praktisert nu i mange Elggenerasjona, kalvvekten blir mindre og mindre, og det e nesten årvesst nu å treff på rødkalva i jakta...

kan nevn at for 20år sia blei det skutt en kalv på 108 kilo. Snittet då låg vel på 75-85 I dag ser vi ofte kalvvekte rundt 60. Potensialet e enormt.

En anna ting, og spesielt i områdan her ute me kysten, e at vi ofte kan betrakt dyran lenge før det kommer til en felling. Har vi då lagt kalvskytinga over på ungdyr, e det relativt lett å då ta ut ungdyr som ikkje har hatt en optimal vekst, og Kua får en mye fredeligare høst enn ka som e tilfellet nu!

Trur det trengs en ordentlig gjennomgang av hele forvaltninga som egentlig e tufta på å bygg/øk bestanda, enn å kvalitetsbygg en allerede stor bestand.

Trur heller ikkje det e bra for elgens ve og vel at vi har sånne store bestanda som vi har i dag!

Har tatt opp temaet gang,på gang i eget jaktlag, med lokal viltforvaltning, men der ligg problemet, ansvarsfraskrivelse, og uvilje til å endre dagens praksis, synd!!

Mein også at jakta sku vært utsatt minst 14daga!

[villreinjegeren]

Ei Kvige på 232 kg den vil jeg gjerne se, pr definisjon som jeg har lært er at ei Kvige er ei ung elgku fra 1,5 år og til hun bærer fram sin første kalv, etter det er hun ku.

Ei ku som et år ikke har kalv, kaller vi her på østlandet for Gjeldku, og de er ofte digre, men også gamle, kuene tar seg et hvileår innimellom, det betyr ikke at det ikke er okser som kan bedekke, men disse går ikke i brunst av biologiske årsaker, men går i brunst året og kommer da ofte med tvillingkalv påfølgende vår.

Mulig det er andre definisjoner på Kvige rundt omkring.

At brunstige okser setter smak på kjøttet er bare tull, med mindre man er grisete under slaktingen.

I et forvaltningssynspunkt ønsker man vel ca 1,8 -2,0 ku pr okse, i den grad man kan strukturtelle elg.

Ku som ikke blir bedekket ved første brunst går i ombrunst etter ca 3 uker, og dette fremskyndes ikke om hun mister kalven sin.

MAn snakker om at storoksene bedekker kuene, hvorfor ser man da nesten hele tiden at det er en liten pigger eller klufter som henger på ryggen på kua, og disse remplingene har vel en far de også, hvem vet om det var storoksen i området ett par år før.

At elgen på kysten i Nord - Norge er stor er noe alle vet, og de fleste vet også årsaken til det, det er nevnt i andre innlegg her, Et rikholdig og næringsrikt beite gjennom hele året er nødt til å gi svær elg både i gevirstørrelse og slaktevekter, her på østlandet går elgen på skrint beite stort sett hele året, med vinteren som flaskehals da har den furukvist som diet og det er ikke akkurat fetende, mere er det nødkost for at man skal opprettholde livet.

Etter at skogsdrifta ble lagt om til å unngå store flatehogster. og at disse store flatehogstene nå i dag har grodd igjen eller er i ferd med å gro igjen med tett granskog, så er også matfatet borte, har dere sett inni slike plantinger? det er beksvart, ikke mye mat der nei, der som det før var frodige bringebærenger.

Så matfatet til elgen har skrumpet inn, dette gir resultater som småvokste kalver, og kua gir ikke lenger 2 kalver med en, da det ikke er nok mat til å bære fram 2.

Så vi, iallefall her på østlandet må belage oss på en mindre elgbestand med færre dyr og lettere dyr.

[Furnesz]

For å si det slik villreinjegeren, så var vel ikke akkurat den "kviga" på 232 kg. noe ungdyr, men ei jævla stor ku For å si det slik så gjorde vel skytteren ei ganske så heftig feilberegning når han anslo størrelsen på "kviga" Det var en grunn til at jeg brukte denne grønne smileyen når jeg skrev variasjonene i vekt på de "kvigene" som er blitt skutt i mitt jaktlag

[Jegermeistern]

For det første: "Kvige" i elgforvaltings-sammenheng er ei 1 1/2 år gammel ku. Når den er 2 1/2 år, eller eldre, er den ikke kvige - uansett om den har kalv eller ikke.

Hvorfor ikke la kalvene leve til de er 1,5 år og heller skyte dobbelt så mange. Til trivsel for alle og 2-3 ganger så mye kjøtt ?

"Kalveskytingsmotstanderne" beskylder ofte elgbiologene for å være teoretikere. Men påstanden om at man like lett kan ta ut produksjonen som 1 1/2 års dyr, er virkelig "teori" - som blir grundig motbevist i praksis.

 

Det er nemlig ingen problemer å ta ut piggokser. Men for at kjønnsbalansen i uttaket (og dermed også i bestanden, med tida) ikke skal bli for skjev, må man også beskatte kvigene - og da begynner problemene. I forsøkene på å skyte kviger, blir det nemlig felt mange 2 1/2 års kyr, voksne kyr, og til dels digre kyr - som går noen meter foran tvillingkalvene sine.

 

Kalveskytingsmotstanderne hevder at de er så dyktige jegere, at de kan skille mellom kviger og voksne kyr. I vår kommune har vi et område med svært mange slike dyktige jegere (jeg skriver ikke hvor, for det er sikkert noen fra Jøssund - Oppland som kan lese!) - og de har da også fått godkjent bestandsplaner med lite kalvskyting. Men resultatene er sørgelige - det er stort sett felt storokser, piggokser og voksne kyr. For et av områdene sa kommunen opp bestandsplanen etter 2 år, og påla jegerne å skyte okser og kalver tredje året. Likevel endte de på 25 % voksenku etter 3 år!

 

I min tid som jaktleder,ble det ikke skutt en eneste storokse. Klart, vi vil vel alle like å ha et flott gevir på veggen,men er det verdt det ? Selvom ikke vårt jaktlag skjøt storokser,gjorde nabovallene dette og bare fnøs av min holdning til dette. Etter en tid,fantes det ikke storokser i storvallet, med den følge at kyrne ikke fikk kalver. Et år så vi ingen kalver og det tok tre år,før vi hadde full produksjon igjenn. Grunnen er,at det trenges storokser,for at kua i det heletatt skal komme i brunst.

Der er jeg enig med deg. Det burde ikke vært tillatt å skyte stor okse, iallfall ikke før førstebrunsten er unnagjort. Jeg synes bildene av "heldige/dyktige" jegere, med okser med digert gevir, på forsidene av avisene 26. september, er sørgelige syn. Hadde disse oksene fått leve etpar uker til, hadde de fått gjort "oppgavene" sine for året. Geviret ville vært like fint på veggen, sjøl om dyret var felt litt ut i oktober.

Kjøttet til en stor graokse,er grovt og lite delikat. Etter at oksen har rullet seg i brunstgropa over en tid,tar kjøttet også smak av urinen og er lite egnet som festmat.

Jeg har aldri lagt merke til noen "brustsmak" av elgkjøtt. Men, som "Villreinjegeren" skriver, man må være svært omhyggelig ved slakting. Forresten - det aller fineste kjøttet er, uten tvil, fra kalvene!

[Wolverine67]

Synes ikke man skal irritere seg over heldige jegere som har skutt storokse de første dagene. Nå skal ikke jeg skryte på meg storokse, men etter å ha skutt en 14 tagger første dagen, har jeg stilt innpå og siktet på flere større okser, bla. en skikkelig rusk. Alle disse fikk gå i fred, siden jeg ikke hadde mer enn en okse på kvoten.

Poenget mitt er igjen at okseandelen i bestanden må være så stor at det tåles å skyte en og annen storokse. Dersom denne andelen er så lav at man må spare på oksene til etter brunsten har man et vedvarende problem som kun kan løses over tid ved å senke hanndyravskytinga over hele fjøla, også på piggoksene. Det anbefales gjerne en andel på 1,5-2 kyr pr. okse. Jeg vil anbefale mellom 1,2 og 1,5 kyr pr. okse. Dette senker selvsagt produksjonen, men høyner kvaliteten. Samt at man ikke behøver å ha dårlig samvittighet for å være litt trofejeger....Dessuten er det artig å se riktig store okser og ikke bare "ungdommer".

[Trym 40]

Debatten går vel i retning av at mye e usikker teori. I tillegg lev elgen et marginalt liv de 11 månan som det ikkje jaktes. Vi snakka om rovdyr, kvalitet på beite(sommer/vinter) påkjørsla i trafikken, dyr som ellers omkommer i fjellet av div. grunna, mm.

Men allikavel e jakta det som påverka en elgstamme mest, og då mein æ vi må vær oss ansvaret bevisst, å heile tida vær på hugget for å BYGG KVALITET i en stamme, kontra som det e nu, der det ser ut som om forvaltninga har låst sæ fast i retta avskytningssporet, og der det på grunn av tidspress blant jegeran ofte skytes det som kommer frem.

Heilt sekker på at det e me elgen så me husdyr ellers, at vest det ikkje avles på de rette genan, og at det ikkje e meir dyr i marka enn at beita e optimal, så går det ikkje mange generasjona, før det blir berre porr igjen. Ta eks. rein på Finnmarka, den e blidd 30 prosent mindre på 30 år, Det e høyst alvorlig, og menneskeskapt. E man først kommen i den situasjon, vil det vær svært vanskelig å rett opp skaden!

Elgens ve og vel må kom meir frem i forvaltninga!

Så, ka kan vi påverk i jakta? Mein at det e få områda i Norges land, kanskje foruten Finnmark, der det ikkje vil ver nåkka problem å utsett jakta til 10-15 Okt, og jakt ut November. Fordel: Brunsten har fådd gådd sin naturlige gang, og de fleste kyrn e blidd parra tidlig,dettan e så viktig at det kan ikkje bli sagt for ofte!! En anna ting e at det meste av lauv e borte a skogen, kanskje mest relevant i kyststrøkan, og vi kan då lettare sjå dyran før ei felling og dermed vælg ut de dyran det e rett å ta ut, det være sæ små ungdyr kvige/piggokse, små kalva.

Mein også at okseandelen ikkje må ver mindre enn en pr. 1,5 ku. Om det då tas ut oksa som e på topp spella ikkje så stor en rolle då det vil vær en sterk underskog av rekrutta som neste høst vil ver på topp.

La de kuen som går med de største kalvan få gå i fred! Det vil sikre at vi bygg på kvalitetsdyr allerede fra kalvestadiet. Det vil også generere kvalitetsdyr oppover i aldersgruppen.

Har ikkje tru på at ett forvaltningsregime kan vær rett for evig og alltid og for heile landet, men regional forvaltning ut i fra naturgitte forhold og ka som kan la sæ gjennomfør. Mein iallfall at i kyststrøkan nordover har vi en unik mulighet til å optimalisere elgstammen betydelig i forhold til dagens praksis.

Kanskje den største utfordringa ligg i ansvarsfraskrivelsen i forvaltninga og ikkje minst under jakt blant oss jegera!!!

[Varj]

Debatten går vel i retning av at mye e usikker teori.

 

Usikker? Resultatene taler vel for seg selv.

[Jegermeistern]

Mein at det e få områda i Norges land, kanskje foruten Finnmark, der det ikkje vil ver nåkka problem å utsett jakta til 10-15 Okt, og jakt ut November. Fordel: Brunsten har fådd gådd sin naturlige gang, og de fleste kyrn e blidd parra tidlig,dettan e så viktig at det kan ikkje bli sagt for ofte!!

Støttes!

 

I fjor var det visstnok revisjon av jakttidene her i N-Tr - men det fikk visst ikke bestandsplanlaget vite noe om (den kommunale behandlingen i 1749 Flatanger). Her er hovedbrunsten ca. 1. oktober - da er det klart uheldig å starte jakta rett før (25/9).

 

Vårt lag foreslo at jakta skulle starte første lørdag i oktober (og vare til jul - det er få jegere som er ute etter midten av oktober, sjøl om de har kvote igjen) - det ville gagnet både jegere og elg. Men det forslaget nådde visstnok ikke fram.

[Wolverine67]

Føler at dere er overdrevent redd for påvirkning av brunsten og forstyrrelse av elgen i denne perioden. Uten noe som helst grunnlag for det, våger jeg påstanden om at brunsten kommer og går som normalt, bare det er okser nok til å utføre jobben. Har fulgt flere elgkyr over flere år, og fellesnevneren er gjerne at de blir borte fra sine "hjemmeområder" under brunsten. Har ofte lurt på om det er jakta som presser dem ut, men vi får jo inn andre dyr i stedet...Og de kommer med normale kalver året etter, så det er klart at de er en eller annen plass og "får seg".. Ser for meg ut som bestanden blir uhyre dynamisk i denne perioden, uavhengig av jakta.

[Wolverine67]

Som et apropos til betydningen av oksens pryd.....

[Jibrag]

Synes ikke man skal irritere seg over heldige jegere som har skutt storokse de første dagene. Nå skal ikke jeg skryte på meg storokse, men etter å ha skutt en 14 tagger første dagen, har jeg stilt innpå og siktet på flere større okser, bla. en skikkelig rusk. Alle disse fikk gå i fred, siden jeg ikke hadde mer enn en okse på kvoten.

 

Sitter som lokal forvaltningsleder og har som en rød tråd oppfordret til lavere okseuttak og høyere uttak av ku. I den perioden jeg har sittet i styret (ikke som leder fra starten) har kuprosenten økt fra 2% til 8% så vi ligger fortsatt lavt. Okseandelen er redusert, og vi har vært direkte sparsomme. Det skal også nevnes at oksene blir "tidlig modne" her i flatbygda, bl.a ble det skutt en 18-spiring med sølvkrone på 270 kg som ble tannsnittet til 3.5 års alder.

 

Når jeg startet som elgjeger på 90-tallet var det langt mellom de bra oksene, og det tok vel 6-7 år før jeg var med å felle okse over 10 spir (kvote på 16-17 elg/år på dette ene jaktfeltet) Men de siste fem årene har det blitt felt medaljeokser i storvaldet hvert år. For rettighetshavernes del ønsker de selvsagt flere tildelinger av voksne okser for oksejakt er lett salgbart - men jeg håper også at flere av dem innser at oksejakt er enda mer salgbart når det faktisk finnes et lite utvalg okser på litt mer enn 10-12 spir.

 

Jeg har ikke dette "trofègenet", så det plager meg egentlig lite å slippe forbi bra okser. Synes det er morsomt å se at forvaltningsprinsippene gir såpass håndfaste resultater, og tror jeg ville ha fått en bra bismak av å felle en skikkelig avlsokse før den har fått gjort jobben sin. Slapp forbi en 16-spiring i fjor som sannsynligvis holder til bronse eller sølv (datt på naboterrenget siste helga i jakta) og en 12-spiring i år som jeg lot en av postene ta, og den holder antakelig til bronse. I år, som de siste par årene, er det observert okser på 20+ innenfor storvaldet. Og dette alene gjør at mange jegere blir mer forsiktige med å felle storoksen sin...

 

Ett av de grepene vi har gjort tidligere er fredning av okse i første jaktperiode, 25/9-1/10. Dette ble det mye "styr" av, ettersom "grenselagene" opplevde at storoksene ble jagd bort og skutt av jaktlag i områder uten oksefredning. I fjor og i år har vi innført senere jaktstart, 1.oktober. Enkelte mener dette betyr at vi starter midt i brunsten og forstyrrer mer enn når vi hadde pause. Jeg tror kanskje vi lar elgen være i fred i brunstoppbygninga, som jeg personlig tror er enda viktigere enn selve brunsten. Tilstedeværelsen av store, brunststinkende hanndyr og brunstgroper stimulerer sannsynligvis brunst også hos elg (som hos mange andre dyr). En annen positiv utvikling er at vi feller kalvene i snitt ei uke seinere, og får dermed noe høyere kalvevekter, de høyeste i kommunen sist år og eneste storvald med positiv økning i kalvevektene. Synes også å ha observert mye "sterkere brunstadferd" de siste åra, uten å kunne dokumentere dette ut over egne opplevelser.

 

For min del er det to store utfordringer med elgjakta - å få skutt rett på kvigene og å komme til gode skuddsjanser i stålos.

[Trym 40]

Heisann! Interessant innlegg forresten!

Her har dokker jo vist i praksis at vi kan gjør en forskjell til det bedre for elgen og dermed for oss sjøl også, men som du sei så blir det en masse styr, og det kommer vel av at folk og forvaltning mange plassa e skeptisk til alt som heite nytenkning.

Du sei at dokker har fått opp en god stamme med store oksa som begynn å brunst tidlig, og at dettan stimulere kyrn til også tidlig brunst. Får dyran vær i fre de her uken, har oksan gjort opp sæ i mellom, og de kyrn som då e kommen i brunst blir parra med de beste genan, og vi får tidligfødte kalva, som har fått den beste start på livet til å kan bli et premiedyr! Man bygg kvalitet i stammen!!

Du sei at dokker har en positiv utvikling på kalvevekten, forde at dokker starta jakta ei uka seinare? Va litt nysgjerrig på kor mye vekten har stege, og om ikkje årsaken også ligg i at der kommer kalva til verden fleire uke tidligare nu enn før? Møsta kua sjansen til parring første brunst går det tre uke før ho e brunstig igjen. Det vil si minst tre færre uke for kalven å veks på sommarn når beita e best. Ka har det å sei for kalvevekta??

Trur dokker tenk veldig rett, men mein personlig at starten av jakta kunna vært utsatt enda 14daga til!

En anna positiv ting med det, e at elgen e blidd mykje roligare, går meir spredt, og står mye lettare for hund! jakta i helga, 12 og 13 Okt, og av fem dyr blei 4 skutt i los. I førstvekka felt vi fire dyr og ingen blei skutt i los! De dyran som hundan tok laus første vekka, sprang gjerna ei halv mil, og laangt ut av terrenget før de stoppa, og sånn har det vel egentlig bestandig vært, med litt variasjona i forhold til ka slags type ver man har hatt.

Ser det nevnes, at uttak av ungdyr veldig lett går ut over piggokse i stedet for kvige, men ka skjer i dag med kalveuttaket? Etter egne erfaringe så e minst 75% av kalvan som blir skutt oksekalva! Har jo også erfart at det lett skytes piggokse enn kvige, altså dobbeltfeil...Kan vær interessangt å hør andres erfaringe der? Et ungdyr e jo tross alt et ungdyr til det e opptil 160-170 kilo og då kan det også vær 2,5 år gammel, så man har jo litt å gå på. Mein det må etterstrebes å ta ut små kalva og små ungdyr, da disse ikkje bør kom inn i aveln!

[Jibrag]

Her har dokker jo vist i praksis at vi kan gjør en forskjell til det bedre for elgen og dermed for oss sjøl også, men som du sei så blir det en masse styr, og det kommer vel av at folk og forvaltning mange plassa e skeptisk til alt som heite nytenkning.

Du sei at dokker har fått opp en god stamme med store oksa som begynn å brunst tidlig, og at dettan stimulere kyrn til også tidlig brunst. Får dyran vær i fre de her uken, har oksan gjort opp sæ i mellom, og de kyrn som då e kommen i brunst blir parra med de beste genan, og vi får tidligfødte kalva, som har fått den beste start på livet til å kan bli et premiedyr! Man bygg kvalitet i stammen!!

 

Ja, akkurat dette tror jeg også. En annen ting er at med litt mer restriktiv politikk på oksene vil det ikke bare bli flere okser men større og eldre okser, og store voksne okser er og blir positivt for brunst. Har vært med på to okser i år, og begge har hatt skikkelige rosenkranser, og er sannsynligvis 4-5-6 år gamle.

 

Du sei at dokker har en positiv utvikling på kalvevekten, forde at dokker starta jakta ei uka seinare? Va litt nysgjerrig på kor mye vekten har stege, og om ikkje årsaken også ligg i at der kommer kalva til verden fleire uke tidligare nu enn før? Møsta kua sjansen til parring første brunst går det tre uke før ho e brunstig igjen. Det vil si minst tre færre uke for kalven å veks på sommarn når beita e best. Ka har det å sei for kalvevekta??

 

Vi hadde positiv utvikling i fjor sammenlignet med resten av kommunen, men det er umulig å konkludere på ett år. I år ser det ikke fullt så lovende ut, men det kan skyldes andre ting, f.eks flere tvillingkalver, dårligere beite osv. Vi må se over flere år. Men om en får para kyrne tidlig vil det åpenbart ha en stor effekt på kalvevektene.

 

Trur dokker tenk veldig rett, men mein personlig at starten av jakta kunna vært utsatt enda 14daga til!

 

Ja, det opprinnelige forslaget var å utsette jakta til 10.oktober og jakte til 15.november, men ettersom vi må vedta dette på vinteren og kommunen først fikk gjennomslag for utvidelse av jakta forrige uke, fikk vi ikke gjort noe med det i denne omgang. Det er en ny mulighet neste treårsperiode.

 

Ser det nevnes, at uttak av ungdyr veldig lett går ut over piggokse i stedet for kvige, men ka skjer i dag med kalveuttaket? Etter egne erfaringe så e minst 75% av kalvan som blir skutt oksekalva! Har jo også erfart at det lett skytes piggokse enn kvige, altså dobbeltfeil...Kan vær interessangt å hør andres erfaringe der? Et ungdyr e jo tross alt et ungdyr til det e opptil 160-170 kilo og då kan det også vær 2,5 år gammel, så man har jo litt å gå på. Mein det må etterstrebes å ta ut små kalva og små ungdyr, da disse ikkje bør kom inn i aveln!

 

Hos oss er ungdyr 1.5 år + kalv, og vi opererer ikke med noen vektgrense. Rett og slett fordi vi har konkludert med at "kvigetrekkene" er enklere å vurdere enn vekt. Det er skutt kviger (som var 1.5 år) rundt 180 kg her i bygda.

 

Fordelinga mellom oksekalv/kukalv (i prosent av totalfelling) de siste åra hos oss er:

36 % 17 %

29 % 24 %

34 % 27 %

30 % 25 %

29 % 25 %

28 % 28 %

29 % 25 %

27 % 30 %

28 % 28 %

25 % 36 %

31 % 28 %

28 % 31 %

32 % 26 %

28 % 31 %

30 % 30 %

22 % 34 %

37 % 21 %

33 % 23 %

37 % 24 %

26 % 30 %

22 % 30 %

32 % 28 %

Snitt:

29 % 28 %

Hhv. 810 og 767 dyr, perioden 1990-2011.

 

Så over tid jevner nok dette seg ut. Sannsynligvis er variasjonen fra år til år en kombinasjon av tilfeldighet og årsvariasjon i kjønnsrate.

[Snapphane]

Interessant debatt. Personlig er jeg enig med trådstarter Sirijord. Jeg liker ikke å skyte kalv, har aldri skjønt at det skal være så gjevt hverken økonomisk eller forvaltningsmessig med tanke på bestand, skog og utbytte. Det humanitære aspekt teller også, å plukke kalv uten å kunne ta begge individ gir ingen jaktglede, men byr i mot. Vel, store sterke gutter skulle vel være hevet over slikt.

Men, kan forskerne, og dermed forvaltningen være litt på gli i saken? Interesserte bør lese forskningsrappporten fra professor Knut Solbraa: "Elg i Atndal og nærområdene" Den finnes lett ved å google titelen. I et belastet område har han beregnet at " ved å redusere kalveskytingen fra 37% til 10 % vil en med et uttak på 200 dyr kunne øke kjøttavkastingen med 6 tonn samtidig med at foruttaket reduseres med 11 kg (22 %) pr. produsert kg. kjøtt ". Sitatet er fra Aurskog/Hølands plan der den lokale forvaltningen har tatt dette til etterretning.

Ellers varm støtte til en kaldere jakt, altså utsettelse minst 14 dager !

[Wolverine67]

Nå bruker Solbraa tallene slik de passer inn i egen setting og egne mål for forskningen. Det ses enkelt på samme forskers store rapport elg/skog/samfunn. I den settingen er det beitebelastning pr. daa som er måleenhet og som samfunnsøkonomien i elgbestanden beregnes ut i fra. Det virker derfor rart at han i en annen setting bruker foruttaket pr kg produsert kjøtt som mål i en annen rapport, selv om jeg forsåvidt er enig i at det er et bedre mål. Men den totale beitebelastningen må nødvendigvis øke, når man skal fore kalver over vinteren. Men som tidligere nevnt, er det bedre å skyte ungdyr, dersom kjønnsfordelingen i avskytingen kan opprettholdes og man er villig til å godta økt vinterbeite og økt vinterdødlighet.

[Pre`64]

-Interessant debatt, og spesielt kjekt å sjå at det går an å vera uenige utan ufine utsagn og angrep!

Eg har ikkje greie på elgforvaltning, men ser mange likheitstrekk med hjorten.

Dette med fare for jurbetennelse og brunstsmak på kjøtet er i alle fall likt etter min barnelærdom. ( ingen av dei er aktuelle etter forskarmiljøa sine utsagn )

Vil gje forsiktig støtte til forslaga om å venta til etter brunsten med å starta jakta, trur mange ville fått positive opplevingar med tanke på dyra sin utbredelse i terrenget då. Slik det er her på vestlandet, havnar ofte kjerneområda for brunstaktivitet på dei plassane med minst menneskeleg aktivitet i skogen. ( og ikkje nødvendigvis der det er mest hjort resten av året )

Men det er ikkje sikkert at det er slik alle stader..?

[Jibrag]

Men den totale beitebelastningen må nødvendigvis øke, når man skal fore kalver over vinteren. Men som tidligere nevnt, er det bedre å skyte ungdyr, dersom kjønnsfordelingen i avskytingen kan opprettholdes og man er villig til å godta økt vinterbeite og økt vinterdødlighet.

 

To ting her:

For områder med lav elgtetthet og overflod av vinterbeite kan det absolutt være en fornuftig modell å spare kalvene over vinteren, og det uten at vinterbeitet blir beskatta for høyt og uten at dødeligheten blir spesielt høy. Den økningen man får i uttak av vinterbeite vil rett og slett være akseptabel. Men så må en følge med om uttaket av hunndyr blir for lavt, og bestanden begynner å vokse...

 

For områder med høy elgtetthet må man nødvendigvis redusere elgstammen for å kunne spare kalver over vinteren, for at belastninga på vinterbeitet ikke skal tilta. Grovt sett vil man da måtte ta ut en del eldre kyr - og holde en forholdsvis høy hunndyrprosent i uttaket (uavhengig av alder) over tid for å holde stammen nede. Og å felle hunndyr er ikke noe problem, det er jo bare å se bort fra aldersbegrensningene (og dette er også innenfor minstekravet i hjorteviltforskriften). Dvs tildele kalv, halvtannetårig okse, voksen okse og ku - med begrensning i hanndyruttak på f.eks 60% av felte voksne. (F.eks 15/30/20/35)

 

Problemet er vel gjerne (og dette er min subjektive mening, jeg er "oppfostret" med 60-65% kalveprosent) at man forsøker å bruke fjordyrmodellen for å øke kjøttuttaket i områder med høy elgtetthet - uten å gjøre noe med elgstammen, og samtidig klarer man ikke å få ut nok hunndyr. Dette vil gi en dobbelt(eller trippel)effekt ved at elgstammen begynner å øke, hanndyrprosenten blir svært høy i uttaket (og ku-okse-forholdet dårlig) og på toppen av dette skal man altså fôre det meste av kalv over vinteren. Og resultatet blir en skyhøy beitebelastning, tomkyr, lite okser og en avskytningsmodell som overhode ikke fungerer.

 

At kalveskyting skal være noe etisk betenkelig oppfatter jeg som litt smårosa, for grovt sett vil det i alle viltbestander produseres et stort overskudd av avkom med tanke på at det første leveåret normalt sett skal medføre en forholdsvis høy avgang. I en "naturtilstand" vil det være regelen heller enn unntaket at ei elgku beholder begge kalvene. Men samtidig er kanskje jeg litt sær i denne sammenhengen (også) med tanke på at jeg synes det er etisk betenkelig å skyte oksene midt oppi brunsten...

[Wolverine67]

Apropos dette med forstyrrelse av elgen under brunsten/skyting av okser under brunsten, vil jeg tro at i en "naturbestand" er dødeligheten av okser og predasjon på okser av bla. ulv/bjørn under brunsten forhøyet. Det er i hvert fall vanlig med avgang av okser grunnet brunstkamper. Igjen, nøkkelen er høy nok okseandel i bestand som igjen gjør at normal avskyting av okser ikke påvirker brunst/brunsttidspunkt.

[Trym 40]

Det e nok rett som du skriv at i en bestand der elgen lever under press fra større rovdyr, er det naturlig at rovdyrene tar en stor andel kalv, men dette skjer mest om våren når kalvene er små, og vil dermed ikke forstyrre kuas brunst utpå høsten! Når det gjelder okser er det oftest de gamleste oksene som har måttet kjempe mest om kuas gunst, og kanskje går skadde eller utmattet etter brunsten som blir rovdyrbytte utover seinhøst/vinter.

Men, nå er det slik at i de fleste områder i Norges land er ikke elgen presset av andre rovdyr enn vi mennesker. Det gir oss den unike fordelen/ansvaret, at vi kan påvirke elgbestanden enten i positiv, eller negativ retning. Fokuset må være at vi skal forvalte elgen langsiktig til artens beste over tid, og ikke hvor mange flere kilo kjøtt vi kan ta ut om det gjøres sånn eller sånn, eller andre forhold som er bekvemme for oss mennesker.

Mein at det e kommet mange gode forslag, og som også er satt ut i praksis som jeg forstår. Ex utsettelse av jaktstart, sørge for at det er en høy andel, og store okser i bestand.

Mein personlig også at det e alt for mye elg i mange områder, der vinterbeitene ikke er tilstrekkelig og dyrene går mer eller mindre og svelter seg gjennom vinteren. Også at man bør ta seg tid til i å prioritere å ta ut små kalver/ungdyr(skrapdyr)

[Jegermeistern]

Men, kan forskerne, og dermed forvaltningen være litt på gli i saken? Interesserte bør lese forskningsrappporten fra professor Knut Solbraa: "Elg i Atndal og nærområdene" Den finnes lett ved å google titelen. I et belastet område har han beregnet at " ved å redusere kalveskytingen fra 37% til 10 % vil en med et uttak på 200 dyr kunne øke kjøttavkastingen med 6 tonn samtidig med at foruttaket reduseres med 11 kg (22 %) pr. produsert kg. kjøtt ".

Jeg har ikke hatt tid til å lese den rapporten - men mener Solbraa at man skal bytte kalveskyting mot skyting av 1 1/2 års dyr? Det har jo aldri vært noen tvil om at det ville være fornuftig, spesielt i områder med lite snø/liten rovdyrbestand/gode vinterbeiter. Men, jeg minner om hva jeg skrev lenger oppe:

Hvorfor ikke la kalvene leve til de er 1,5 år og heller skyte dobbelt så mange. Til trivsel for alle og 2-3 ganger så mye kjøtt ?

"Kalveskytingsmotstanderne" beskylder ofte elgbiologene for å være teoretikere. Men påstanden om at man like lett kan ta ut produksjonen som 1 1/2 års dyr, er virkelig "teori" - som blir grundig motbevist i praksis.

Det er nemlig ingen problemer å ta ut piggokser. Men for at kjønnsbalansen i uttaket (og dermed også i bestanden, med tida) ikke skal bli for skjev, må man også beskatte kvigene - og da begynner problemene. I forsøkene på å skyte kviger, blir det nemlig felt mange 2 1/2 års kyr, voksne kyr, og til dels digre kyr - som går noen meter foran tvillingkalvene sine.

Hensikten må være å utnytte minimumsfaktoren, vinterbeitet, i forhold til hvilket uttak man kan få gjennom praktisk jakt. "Skrivebordsmodeller" kan vise mye rart - men blir, som før nevnt, grundig motbevist i praksis.

[I.E]

Hensikten må være å utnytte minimumsfaktoren, vinterbeitet,

Her på Sørlandet er sommerbeitet minimumsfaktoren. Dette gjentas til det kjedsommelige. Det ser ut som man må ned på en elg i hver kommune for å få nok sommerbeite til å få økt produksjon i elgstammen...

I år som de siste årene rapporteres det om svært varierende bestand. Vi ser ut til å kopiere fjoråret, der vi så litt elg til å begynne med, for så å gå i svart hav resten av jakta. Jeg fant frem sett elg skjemaet for gøy, vi så 1 (EN) elg de siste 15 dagene vi jaktet i fjor. Den skøyt vi... Selv ikke med vidsøkende hunder fant vi elg i vårt terreng. (som oftest ble det los på naboterrenget til naboterrenget...)

 

Vi er ikke det eneste jaktlaget som har det slik. Svaret til nå har vert å utvide jakttiden for å få opp avskytingen. Jeg ser for meg at jakttiden på elg blir som på mink etterhvert for å få ut nok dyr til at de gjenlevende skal legge på seg noen kilo. Imens er terrengene stengt for både småviltjegere og turgårere...

 

Man kan vel konkludere med at svært mange ( ikke alle) elgjegere er uenig med forskerne i elgforvaltningen på sørlandet.

[jantols]

Når det gjelder storokser må man jo ta vare på disse. Vi er oppfordra til å ikke skyte storokser, men får noen år siden hadde vi endel kyr uten kalv. Vi ble oppfordra til å skyte små okser, men vi fant ikke mange av disse. Etter grei dialog med forvaltningen ble vi enige om å ta ut noen storokser fordi vi mente at endel av disse hadde dårlige gener, eller ikke kunne produsere. Det å ha noen storokser i terrenget hindrer jo yngre okser å slippe til kyrne. Vi tok ut noen av de store, og året etter så vi naturlig nok flere okser. Siden da har vi hatt ganske flere kyr med både en og to kalver. Noen av de største oksene vi tok ut slepte på flere kyr, men allikevel fantes det ikke tegn til brunstlukt på disse oksene. Jeg mener man må ha litt fornuft om oksestammen, og ikke se seg blindt på dette med å hele tiden spare de store. Mange av oksene kan faktisk være lite produktive, men de vil jo allikevel holde de yngre å kansje mye mer produktive oksene unna kyrne.