Jump to content

hvordan tenke som en hund?


Roy

Recommended Posts

leser på nettet at di fleste med hund gjør feil og betrakter hunden som en person. Man skal tydeligvis tenke som en hund og gjøre dæretter. men hvordan gjør man det? ligger det noe i det eller er det bare tull? det høres jo fornuftig ut men lurer da egentlig på hvordan en hund tenker..

Link to comment
Share on other sites

Ja hvem vet hva en hund tenker? Det gjør nok ingen. Jeg vet ikke om de kan tenke engang, selv om jeg er skråsikker på at bikkjer kan drømme. Kanskje de resonnerer i bilder og sammenhenger med lukt-, lyd- og synsinntrykk? Man skal iallfall ikke tenke på bikkjer som om de er mennesker nei, men det er fort gjort… Noen mener de handler (lyder oss) ut i fra egoisme; for å unngå konsekvenser eller oppnå et gode. Den har jeg litt tro på.

Link to comment
Share on other sites

ja eni, mange mener man må "ta" hunden med en gang den har gjort noe galt.. det tror jeg er individuelt for jeg hadde en svart elghund en gang, og han var meget klar over når han gjorde noe galt......så...

Link to comment
Share on other sites

Noen mener de handler (lyder oss) ut i fra egoisme; for å unngå konsekvenser eller oppnå et gode. Den har jeg litt tro på.

 

Definitivt i større grad tilfelle for endel jakthund-raser ( spesiellt dachs :lol: ), men hunder som golden retrievere, fuglehunder osv opptrer ofte som om eierens lykke og takknemmelighet er den høyeste form for lykke. Ihvertfall virker det slik..

Link to comment
Share on other sites

At man skal begynne å tenke som en hund, tror jeg blir vanskelig for oss tobente. Men det kan være greit å fårstå seg på hunden, da blir det kanskje litt enklere. Se på hvordan den leker, hva som gjør den nyskjerrig hva som er spennende for den osv. Det er en uendelighet av kombinasjoner på ører, hale, holdning og hode som er avgjørende i alle situasjoner...

 

Du kan jo også kikke innpå denne linken - kanskje noen tips for deg : http://www.ronnywollert.com/Hund.html

Link to comment
Share on other sites

men hvordan oppfører dere dere ovenfor hunden? får den mange valg? eller er det "far" som bestemmer alt? Jeg skjønner at det bør være en gylden middel vei, og kommer vell an på hunden. syns det blir feil å tenke som hunden, kan vell heller si bli kjent med hunden..dypt...

Link to comment
Share on other sites

@Roy - Du må finne ut hvilke valg hunden gjør i de gitte situasjonene, og når du ser den gjør rett valg i forhold til det hunden skal lære deg - gir du den belønning ;) og da blir du glad selv og det fester seg til hundens minnebilde :) Skal du lære rundering, nytter det ikke at den springer i ring. Da får du gi den de utfordringene den trenger for å gjennomføre det, og følge etter ei midtlinje for å holde hunden foran deg hele tiden.

 

Håper du klarte å skjønne det jeg skrev med å tolke det rett ;)

 

Såpass vanskelig / lett kan det være å tolke signalene hunden gir rett... :) Det er ikke bestandig lett å trene sammen med en hund - det er det som gjør det artig, inspirerende og utfordrende.

 

OG - det er viktig å være seg selv hele tiden, og at man hele tiden viser hunden at man "kan" mer enn den - da blir du fort en naturlig leder for den ;)

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke en regel at det er slik - men håpet er jo der ;)

 

Og da er det bare å trene og atter trene - for trening gjør mester :) sies det...... ;)

 

Har trent opp noen hunder opp gjennom årene - har hatt noen redningshunder selv - og det ligger mye trening i en hund som skal fungere godt. En GSD jeg hadde solgte jeg til en hundefører i forsvaret - var trent på sporsøk og oppklaring/patrulje - og den fungerer enda den i en alder av 10 år. :) Har hatt 4 GSD, 1 GRD og et 30 talls polarhunder. den GRD 'en og 1 GSD fungerte utmerket i lag på fugljakt - spesielt på skogsfugl - begge var trent til redningshunder.

Link to comment
Share on other sites

ja det er jeg enig i, er mye arbeid, men bruker å betale seg til slutt :) får ny hund om 14 dager, er så spent så inn i fan..

 

men finner ut at å tenke som en hund skal man bare drite i, å heller bli kjent med hunden å lese den.

Link to comment
Share on other sites

At man skal begynne å tenke som en hund, tror jeg blir vanskelig for oss tobente.

 

Vel, om du synes det er vanskelig kan du tenke deg hvordan en hund har det. En hund har ikke mental kapasitet til å tenke som et menneske, så skal noen fylle gapet så må det være oss. Nå er heldigvis en hund avlet frem for å fungere sammen med mennesker, så de forstår veldig mye av vår ikke-verbale kommunikasjon. Men de kan ikke resonere, så man må kommunisere på basale følelser og behov. Og ikke minst være konsekvent og ha enkle og klare regler. En hund forstår ikke alle de eksterne betingelsene vi mennesker forholder oss til, de klarer ikke å forstå at det er greit å ligge i sofaen til vanlig men ikke når man har gjester. Så skal man ha regler må de gjelde uten unntak.

Noen ser på dressur som undertrykking, men det er det er så feil som det kan bli. God dressur er frihet for en hund, frihet fra å gjøre noe galt. En lydig hund er ikke det av frykt for skjenn, den er det fordi den vet hva sjefen vil.

Link to comment
Share on other sites

men ser mange bruker go bit å klikk for at hunden skal gjøre ting. kan ikke en hund gjøre noe uten å absolutt må ha noe. den hunden jeg hadde før fikk ros og kos, tar kansje lengre tid å øve inn noe da, men han hadde ikke den godbiten å tenke på, han gjorde det for da fikk han xtra oppmerksomhet. eller kansje han gjorde det for at han så at jeg ble glad.. hvem hvet..

Link to comment
Share on other sites

Hei:

 

Jeg har aldri brukt klikker, det appelerer ikke til meg å måtte huske den dingsen til enhver tid. Godbiter litt til og fra, men i all hovedsak belønner jeg hunden min med ros og/eller lek, noe som fungerer godt med lekne hunder. Dette er gøy for begge, det bygger og vedlikeholder forholdet mellom hund og fører, og det bekrefter hele tiden lederskapet på en mild og fin måte dersom det er fører som initierer, styrer og avslutter leken. Når det er sagt hender det ofte min hund kommer til meg og vil leke, og det er etter min mening også viktig å respondere positivt på det ofte nok til at hunden alltid vil komme inn for å prøve, da det sier mye om forholdet hund og fører imellom.

 

Videre tenker hunder ofte på det de ser på, og det er greit å ha i bakhodet, spesielt hvis hunden går løs; Jo tidligere man oppfatter at den er interessert i noe man ønsker den skal holde seg fra, jo tidligere kan man gå inn med et mildt "Nei" eller en annen distraksjon, og få ønsket respons, iallefall fungerer det godt for meg/oss. Jo raskere man er, jo mindre eskalering må til før hunden tar poenget, noe som igjen gir mindre friksjon/frustrasjon hos begge. I disse situasjonene bruker jeg å belønne med lek.

 

Min holdning til eget hundehold er at jeg skal være like tålmodig med hunden som med et barn, like rettferdig, og like tilgivende. Jeg mener det er viktig å respektere hundens ønsker også, i den grad man er i stand til å oppfatte dem, og at forholdet skal være positivt hele veien. Derfor responderer jeg nesten alltid på kontakt fra hunden. Hvis man må ta hunden hardt for at den skal skjønne poenget har man etter mitt syn et lederskapsproblem, og det løses ikke med vold. Dvs, symptomene kan sikkert kureres med vold, men det løser egentlig ikke problemet, og er en idiots forsøk på løsning, på linje med dressurtrening med strøm, som enkelte driver med trass forbudet. Jeg deler synet fra en av de ovenfor her om at hunder skjønner når de har gjort noe galt, og kan konfronteres med det også en god stund etter at hendelsen har intruffet. For meg holder det i de tilfellene å vise henne problemet og "ta en prat" med litt melankolsk toneleie, så skjønner hun hvor landet ligger, og ber om unnskyldning på sin måte.

 

Videre er min oppfatning at hunder har langt større evne til å skjønne mennesker enn Erlend Meyer hevder; de tenker i høyeste grad, bare se på hvordan familiehunden i mange tilfeller vil prøve å gå imellom når familiemedlemmer krangler, det er ikke instinkt for dem å oppsøke den type uro, det er ressonement og følelser. Erfaringer de gjør seg husker de også, så hvis en hund ikke kan ressonnere kan den heller ikke lære og deretter utføre innlært adferd/unnlate å gjøre samme feil igjen, og det har vel de fleste fått med seg at er en av hundens beste egenskaper. Men jeg er enig i EM's syn på mennesket som ansvarlig brobygger mellom artene, og synet på dressur; Hunder med godt forhold til fører elsker jo ofte dressur, da de får være nære, gjøre morsomme ting og få skryt/lek/godbit/klikk eller hva det måtte være, dette er også med på å opprettholde balansen i forholdet.

 

Jeg er i prinsippet enig i at det er viktig å være konsekvent, men i praksis forholder det seg annerledes mellom meg og min hund: Hun vet godt at sofatjenesten er greit når vi ikke har gjester, men forbudt når vi har besøk, og at sofaen på det ene stedet er lovlig, mens sofaen ett annet sted er ulovlig. De er utrolig smarte, og vil ta tegninga hvis eieren er tålmodig, og rettferdig. Videre akseptere hun også at noen ganger får hun ikke komme opp i sofaen selv om vi er alene feks hvis hun er våt, og hun skjønner jammen det også, selv om hun ikke akkurat er storfornøyd med avgjørelsen på det området.

Hun elsker å bade og benytter enhver mulighet til det, men dersom det passer meg dårlig med våt hund respekterer hun også det dersom jeg sier "nei", og lar være resten av den turen.

 

Nå høres jeg kanskje litt skrullete ut her, men jeg har så godt som alltid hunden med meg, så jeg vil tørre påstå vi kjenner hverandre godt, og at vi begge vet hva vi krever av hverandre. Alt avhenger av forholdet mellom hund og fører, er min ydmyke påstand.

Link to comment
Share on other sites

leser på nettet at di fleste med hund gjør feil og betrakter hunden som en person. Man skal tydeligvis tenke som en hund og gjøre dæretter. men hvordan gjør man det? ligger det noe i det eller er det bare tull? det høres jo fornuftig ut men lurer da egentlig på hvordan en hund tenker..

 

Du skal tenke som så " Alt som ikke kan spises,pisses på"

Link to comment
Share on other sites

takk for godt innlegg @Christian S. :winke1:

dette er jo ett tema der det er rom for mye diskusjon. det jeg finner ut av dette blir det samme som med kjærringa, etter nokk timer og rett kjemi, skjønner man hva motparten tenker. :) Ser dere som har svart har vært flink å få god kjemi med hunden, og det er alfa +.

 

Men er det da slik at di som har en "dårlig" eller rabbiat hund ikke har peiling?

blir mye individuelt her...

Link to comment
Share on other sites

Dette er et tema som kan legge opp til mye diskusjon, diskusjoner er greie de, men når det gjelder trening av hund så er den eneste fasiten det du selv klarer med din hund. Du må jo gjerne ta imot tips til trening av din egen hund, men det kan være lurt å tenke på hvordan du selv skal legge dette opp. Det er du som hundeeier som kan din egen hund - for å si det slik, og da bør treningen legges opp slik du mener det passer for deg selv og hunden din.

 

Christian S. skriver ned / skildrer sine egne erfaringer med sitt hundehold, og det er det de fleste andre også gjør - inkludert meg selv - men fasiten er hvordan du selv gjør det - og det er viktigst. Er det et eller flere elementer som ikke fungerer mellom deg og din hund, bør du sette deg ned, gå tilbake til utgangspunktet og begynne på nytt. Kanskje avanserer du for fort for hunden din, kanskje det kan være en ide og del opp målet i flere mindre elementer enn tidligere osv.... Derfor er det viktig at man fører en dagbok på treningene, slik at man lettere kan gå tilbake å se hvor problemet begynte. Det er ikke alltid man husker hva man gjorde for to uker siden, og ei dagbok er da smart å kunne ty til.

 

Det er mange i personer som har hund, og hunden kan være rolig eller aktiv sammen med eieren - når det ikke skjer noen form for trening. Hunder er like forskillige som mennesker, noen er rolige og noen er aktive. Men det er et stort MEN her - hvis du f.eks. bruker et spesielt "mønster" forut for trening - at den bruker en treningstrekant, en spesiell sele, et bringkobbel eller noe annet hunden din "kobler" mot at nå skal det skje noe - er det mange hunder som rett og slett ser ut til å forandre "personlighet". De blir ofte mer fokusert på hundefører, de bryr seg ikke om omgivelsene - selv ikke den løpske tispa som står 30 meter unna - de rett og slett skjønner at nå skal det skje noe. Og de jobber intenst helt til oppgaven er fullført og får slengt en kong i luften for å avreagere / få belønningen sin for en vel utført oppgave. Derfor så skifter hunden "personlighet" - det var kongen den ville ha - men den visste hva den skulle gjøre for å oppnå det - så man kan nok si at det hunden har gjort etter utallige treninger er å resonere seg frem til hva som skal til for at "far eller mor" er fornøyd og den får kongen...da er den selv også fornøyd.

 

Ikke tenk for mye på andre sine hunder eller hvordan de oppfører seg - er du der med din hund, så konsenter deg om deg selv og din hund - for de andre hundene er ikke i din "flokk" det er bare deg selv og din hund det, så de andre hundene har ikke noe med deg og din flokk å gjøre - derfor så forholder du deg "passiv" inntil det blir din tur å gjøre et utfall - dvs. at du fortsetter med det du har planlagt å gjøre på turen din.

Link to comment
Share on other sites

du har mange gode poeng der @RWA. Jeg synes det er greit å lese om andres synspunkt og erfaringer, da dette er et felt som virkelig intrisserer meg. Men noe som slår meg i skrivende stund er at jeg har enda ikke hørt om noen som har jobbet og trent med hunden og ikke fått det til.

 

Jeg ser mange som går tur med hunden og irriterer seg over at hunden rykker i bandet osv. jeg tror selv de fikk det til i begynnelsen og var på tur å få en kjempe hund. men jikk lei. sikkert når hunden var i "trassalderen". Men tror da hunden at den er sjef, eller tror han bare at dette er lov/skal være sånn?

Regner med att eierne tror det er galt med hunden, mens egentlig mangler den bare trening og klare rettningslinjer?

Link to comment
Share on other sites

Jeg gikk for en del år siden på kurs hos Anders Hallgren - en svensk hundemann - og lærte mye om hva en hund er og hvordan man trener dem.

 

Problemet er ofte som du beskriver - at eierene går lei - og det er synn for hunden.... Men jeg driver ikke med mye trening før hunden er over 6 mnd - da må jeg tilføye at det ikke er grunndressur, men litt mer spesialisert dressur. En valp må få være valp når den er det, derfor gjør jeg slik. Men det er ikke alle, og jeg har selv sett en GSD som var dritt lei alle typer trening når den var 18 mnd gammel - den rett og slett bare la seg ned og ikke ville noe som helst annet enn å legge seg i bilen når de skulle dra. Årsaken til det - beskrevet av eier - var at de trente intensivt fra de fikk hunden som valp.

 

På mange måter så kan man trekke likhetslinjer mellom hund og menneskebarn - bare at utviklingen hos hund går svært mye raskere. Hunden trenger å lære seg spesielle innlæringsmønstre når den er unghund - 6 til 18 mnd - men før det så er det grunnleggende innlæring som sitt, dekk, ligg / dekk osv.. og også se at det befester seg klare kommandoer som "nei, braa, flink hund" osv.. Og går den første delen av innlæringen godt, så vil det fortsette når den blir eldre enn 6 mnd også - selv når den er trassig, men her er det viktig å regulere treningen slik at man ser at den ikke blir lei - for den blir fortere lei når den er i slike perioder. Tvinger man noe spesielt gjennom da, så gjør man ofte mer galt enn rett. Men som du selv sier - en hund trenger litt trening - og har den klare retningslinjer eller rammer - som noen vil si - så vil hunden "føle seg bedre" og stole mer på eieren - "flokklederen".

Link to comment
Share on other sites

Jeg er helt enig med RWA om at hunder er like forskellige som vi mennesker er det, og at hundehold er en høyst variabel sak som kan fungere på mange forskjellige måter avhengig av hund og fører, og at det derfor egentlig ikke har så stor hensikt å diskutere rett/galt, sålenge det er innenfor lovens og nestekjærlighetens rammer, i mine øyne spesielt det siste. Og det er sinnsykt mange verdensmestre som skal synse og mene noe om hvordan andre bør og skal oppdra sine hunder. Hvis jeg noen gang høres sånn ut ber jeg om unnskyldning for det, da det overhodet ikke er hensikten.

 

Anders Hallgren, som RWA nevner, er en av de jeg anser som de største autoritetene inne området, og jeg vil på det varmeste anbefale å lese hans bøker dersom du ikke allerede har gjort det

 

Jeg har ikke lyktes på alle fronter, og en av dem er nettopp det du (Roy) nevner om å gå pent i bånd. Min hund drar som et lite helvete når jeg eller madammen holder i båndet, med mindre jeg kontinuerlig korrigerer henne muntlig. Det er jo alltid så mye spennende akkurat utenfor båndets rekkevidde, tydeligvis. Når det er barn som holder i båndet går hun som en engel, og trekker aldri. Når jeg går tur er det kun unntaksvis vi bruker båndet, avhengig av hvor vi er selvfølgelig; jeg kaller henne heller inn til fot når vi møter folk eller dyr, og det fungerer bra. Da har vi begge større frihet, men alltid kontakt. Båndet er nesten alltid med likevel, og aldri langt unna hvis vi møter andre hunder på trange fortau osv. Når det fungerer såpass bra for oss ser jeg ikke behovet for å trene mer på å gå pent i bånd, hun kan det hvis hun må, og vi foretrekker begge å gå løse. Jeg liker å unnskylde meg med at vi alltid har et psykisk bånd som er sterkere enn det fysiske, men jeg erkjenner at den muligens er litt tynn rent juridisk ;) - og så hender det jo en sjelden gang imellom at hun gir blanke / ikke klarer å styre seg, og da brukes båndet noen miutter for å minne om konsekvens og tillit. Det pleier å nå frem, uten at båndet kun har blitt et symbol for straff av den grunn, hun skjønner også at båndet må brukes uansett i enkelte situasjoner.

 

Videre, når vi bruker båndet pleier jeg å følge etter henne eller stoppe og vente hvis hun må lukte på noe innen eller utenfor rekkevidde, hvis tiden og situasjonen tillater det. Det er ikke hun som er sjefen av den grunn, men for oss er det ikke det det handler om, men respekt for hverandres behov. Andre som henger som slips i vinden bak en hund kan jeg ikke svare for, men jeg tror du er inne på noe essensielt hva angår klare retningslinjer. Uten å fordømme noen er det også min påstand at slett ikke alle som har hund bør ha det grunnet mangel av både evner og anlegg, og at mange som ikke har det bør få ut fingeren å berike livet med en eller flere av arten, evt en katt :)

 

Jeg liker jo dette med lederskap, det har sikkert kommet tydelig fram til nå, og ser det som essensielt for vellykket hundehold, men jeg mener også at vennskap er like viktig; Hunden har jo også behov den må ha utløp for, og får den ikke det, enten det er å lukte på noe utenfor båndets rekkevidde, nok selskap/oppmerksomhet osv så vil man nok i mange tilfeller få utbrudd av adferd man opplever som problematisk, og som det bare er oss mennesker som kan endre forutsetningene for, dersom vi skjønner problemet. Det mener jeg også vi skylder hundene våre, da det ofte er vår adferd som trigger "problemet". Min hund har straffet meg for ensomme tredjeøkter noen ganger ved å ødelegge kompass, hodelykt, mp3-spiller osv, og jeg har egentlig bare meg selv (og jobben) å takke for det. Men jeg har like fullt blitt forbannet, det må nevnes.

 

Jaja, det var enda en lang utredning om MINE holdninger, synspunkter og erfaringer... ;)

Link to comment
Share on other sites

Mange gode innlegg her.

For å svare trådstartar, så trur ikkje eg hundar har veldig høg intelligens målt i IQ. men det råder ingen tvil om at hundar er flokkdyr og har høg sosial intelligens, samt empati.

 

Nokon som har erfaring med kva ein kan gjere med ein hund som prøvar å vere ledar over eigaren?

Link to comment
Share on other sites

Min hund drar som et lite helvete når jeg eller madammen holder i båndet, med mindre jeg kontinuerlig korrigerer henne muntlig.

 

Et triks som kan fungere er å stoppe, lede hunden rundt og på plass og så begynne på nytt. Hunden vil da forhåpentligvis lære at det raskeste er å gå der den skal.

Link to comment
Share on other sites

Min hund drar som et lite helvete når jeg eller madammen holder i båndet, med mindre jeg kontinuerlig korrigerer henne muntlig.

 

Et triks som kan fungere er å stoppe, lede hunden rundt og på plass og så begynne på nytt. Hunden vil da forhåpentligvis lære at det raskeste er å gå der den skal.

 

 

Eller - Man kan stoppe opp og ikke gjøre noe som helst - heller ikke si eller se direkte på hunden - bare vente til hunden sitter ned eller legger seg og har aktiv øyekontakt mot deg - så fortsetter man å gå uten å si noe til hunden. Dette gjentas om den begynner å dra igjen.

 

Eller - Man tar en halv vending og fortsetter å gå uten noe annet en et så vitt følbart men markant drag i båndet - drar hunden igjen - gjentas det..

 

Eller - Man går aktivt inn og blokkerer hundens "vei" - og bare stopper opp inntil den setter seg, for så å begynne å gå...

 

Eller - man bruker verbal og fysisk kontakt (båndet) for å stoppe at hunden trekker...

 

Eller - man bruker verbal og fysisk kontakt med hånd mot hundens nakke vendt mot deg - som en rask korreks slik en hundemor gjør mot en valp...

 

Og det er sikkert flere måter å gjøre det på - dette er noen jeg har brukt på mine hunder - og noen andres hunder ;) Listen er tilnærmet uendelig, bare fantasien som begrenser en :)

Link to comment
Share on other sites

mange gode råd og svar, litt o.t, men det gjør ingenting. er vell det som kan kalles diskusjonsvinkling.... :)

 

Det vanskeligste med både vite hva hunden tenker og trening må da være om hunden er en rabbiat faen, og direkte ondskapsfull?

 

er mange exempleer der far er sjef i huset og med en gang far er borte er helvete løs. Gammel hunden min var svært rampete viss jeg var borte, og da er det jo vanskelig for leder å gjøre no med det, spesielt hvis mor er redd eller usikker på hvordan. Regner med at hunden da tror han er over di resterende av familie medlemmene..

 

Andre som har hatt vanskelige "tvister" med hunden?

tror dere det ligger noe i det dere cecar milan greiene??

Link to comment
Share on other sites

Hundens tankevirksomhet er lik vår egen. En endeløs vurdering av fordeler og ulemper ved en handling. Derfor blir hunder med klare retningslinjer lykkelige.

 

Hunder som får lov til å ligge i sofaen på søndag, men blir sparket ut på mandag blir stresset. Hunder som tillates å stjele en brødskalk, men får juling når den glefser over sødagssteika blir tikkende bomber.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...