Hundeslagsmål

[Stec]

Har akkurat vært dommer, og delvis deltagende i et oppgjør.

 

Terriern fikk noen nye høl i øra og litt annerledes sveis, mens drevern klarte seg uten de store skavanker. Dommern fikk noen hølete knoker.

 

Hva er beste måte å skille slossende hunder på? Jammen sitt dom godt fast når det står på. Hva slags erfaringer har den gemene hop?

[grevlingen]

min erfaring er og la kamphanene ordne opp seg i mellom.det kan i mange tilfeller se og høre mye verre ut en det det egentlig er. hvis man begynner og slite og dra i ei bikkje som har bitt seg fast i en annen kan det bare gjøre skadene enda verre.

[CatLikeFox]

Grevlingen: Da vet jeg ikke om du har sett terriere sloss.. De jeg har erfaring med holder på til en gir seg, eneste problemet er at ingen gir seg. Hadde jeg sluppet terrieren og spetsen sammen så tror jeg det hadde i beste fall vært en hund igjen etterpå.

 

Stec: Er dere to stk så ta tak i bakføtgtene på hver deres hund, snu dem på rygg og dra dem fra hverandre. Er du alene er det litt værre men løft opp den ene hunden og få den andre unna. Var borti en terrier som bet seg fast og hang der uansett hva vi gjorde, måtte faktisk kvele den til den svimte av for å få den til å slippe strupen til den andre. Kan være ganske stygt med disse rasene noen ganger...

[jaktlykke]

Etter min erfaring er det forskjell på tisper og hanner når de slåss. Hannene brøler og herjer og gjør seg ofte ferdig relativt kjapt så snart den ene underkaster seg.

 

Tispene derimot slåss mye feigere og her er det "fight to kill".

[E.J]

Har hatt jaktterriere i snart 20 år og har ennå ikke sett en av de gi seg hvis de først mener alvor!

Er man 2 stk. så er CatLikeFox sin variant bra,men erfaringsmessig så er det best å få strupetak på begge individenen og kvele de så de slipper (som man må i endel viltsituasjoner)

Har man bikkjene f.eks i en felles hundegård så er en murerdunk fylt med vann det mest effektive (sommerstid)

Ikke sett den terriern som ikke slipper etter noe sekunder under vann

[sindre.S.K]

Er det alvor så tar jeg og trøkker dem ned over nakken, men vær bestemt og kjapp som faen ellers så blir man bitt. Jeg er ingen tilhenger av at dem skal ordneopp selv.

[eies]

Mi erfaring seier: Aldri meir hannhund! (Men flott at nokon har hannhundar slik at avlen ikkje stoppar opp.)

[E.J]

Erfaringsmessig så smeller det like ofte med litt "spreke" terriertisper som mellom hannhunder.

Aldri mer bikkkjer fra linjer med dårlig/usikkert gemytt og aldri mere slapp dressur er mere min mening

Har man en hund som ikke er usikker så er det kun snakk om dressur om man vil ha en som krangler eller ikke!

[fredrik]

Min erfaring etter å sett utallige hundeslagsmål er å la dem ordne opp selv... Blander man seg så er det trolig at hunden enten føler at han må beskytte eieren sin, eller at han tror at han nå får hjelp.

 

Det er og veldig typisk at ingen av hundene biter eller skader hverandre (betydelig) før en blander seg. Det er da klørne og tennene blir satt i aksjon.

 

Men en hver situasjon er ikke lik: har opplevd å stått rett over en hund som setter igang, og jeg har da rukket å ta tak i ryggskinnet å løftet han rett opp. Dette har fungert veldig fint. Jeg stikker aldri hånda mi ned i et hundeslagsmål i allefall! Har sett folk som har gjort just dette, og som har måttet dra på legevakta etterpå.

 

OG: å avskrive hanbikkjer for dette er noget feil i mine øyne. Sørger man for eg GOD sosialisering tidlig vil man få en hund som takler situasjoner som dette godt. Den mest aggressive bikkja jeg vet om er ei tispe. Den skal "ta" alle hunder som viser det minste tegn på usikkerhet, eller som er for ville...

 

Dette er mine tanker, og er det en ting jeg vet, så er det at det finnes ingen fasit på dette.

[E.J]

Nå kan jeg ikke snakke for andre raser enn border og tyskterrier + endel bekjentes glatthårs dachser fra de gode hilinjene.

Å la de sloss har aldri vært tema da flere enn en har blitt drept i hundegårdene dessverre.

Har som mange andre her på forumet vært bori mange hunderaser og på endel av de så kan det nok gå greit å la de gjøre opp seg imellom.

Men de som ville latt sine 2 jaktterriere gjøre nettopp dette kan umulig ha noe erfaring med disse rasene.

Sjansen for at man kun sitter igjen med en hund etter en slik slosskamp er ganske stor! (Og en som er sykemeldt en god stund)

[fredrik]

E.J: Må bare konstantere at jeg ikke har noen særlig erfaring med terriere.. Men boxere, pitbull/amstaff, diverse trekkhunder, fuglehunder, beagle, rottweiler mm. har jeg mye erfaring med.. Og selv pitbullen lar vi "ordne opp" selv. Blander man seg der blir det virkelig trøbbel.

[grevlingen]

Grevlingen: Da vet jeg ikke om du har sett terriere sloss.. De jeg har erfaring med holder på til en gir seg, eneste problemet er at ingen gir seg. Hadde jeg sluppet terrieren og spetsen sammen så tror jeg det hadde i beste fall vært en hund igjen etterpå.

 

formulerte meg feil i svaret mitt.er jo selfølgelig forskjell på hunderaser og så er hunder som oss mennesker,ulike fra individ til individ.2 tisper er også argere til og gi seg.har sett div forskjellige hunderaser brake i sammen,dog ikkje terrier,men vet at terrier er noen råtasser

[Stec]

De to aktørene i denne fighten var hhv. Tjt og dreverbassetbeagle-blanding. Hanner begge, men grunnen til basketaket var nok de to fule tispene i hundegården fire meter unna. Som sikkert kjent, så blir gutta litt forstyrra av kvinnfolk..

 

Hvis disse to hadde fått holde på til de var enige, så hadde de nok slåss enda. Jeg annså imidlertid faren faren for dehydrering via blodtap, knuste kranier og avrevne testikler til å være så stor at jeg måtte blande meg inn. Ettersom jeg var alene med slosskjempene, så var det ikke så lett å få de til å "ta hverandre i hånda". Metoden som så ut til å funke best var å lappe til den ene såpass at den glemte seg og slapp taket et nanosekund. Problemet var at de smalt på hverandre igjen før dommern rakk å dømme, så gjenntatte forsøk måtte til. Dommern ble både sint og sliten av basketaket.

 

Tysker'n, som er min, hadde noen arr etter gamle synder fra før, så noen nye høl i øra gjør ikke stort fra eller til. Hybriden slapp unna uten varige men. Dommern slapp unna med rufsete knoker på høyre hånd.

 

Er det noe som imponerer meg etter denne seansen, så er det hormonfylte hunders evne til å tåle deng. Jammen-meg er det skikkelige "maskiner" vi omgir oss med, og det synes når vildyret våkner.

[Shadob]

Jeg har liten tro på dette med "å gjøre opp".

 

Når jeg hadde en schâfer og en doberman - som var ganske så "jevn" i fysikk og mentalitet - forebygget jeg hele tiden.

 

Hadde disse to gått i clinch - ville det i beste fall blitt en ganske så stor veterinærregning.

 

Og om èn av de til slutt måtte vike - ja, hva så?

 

Er det sikkert at oppgjøret var ferdig "for ever"?

 

Overhodet ikke!!!!

 

Nå er tråden forøvrig "besmittet" med TJT.

 

Min TJT - "elsker" andre hunder/barn/voksne, og har pr. dags dato ikke kvesset seg til overfor noen av disse.

 

Så TJT - er ikke representativ for bråk - selv om tråden kan villede èn

[Griffon]

Er vel på "linje" med Jaklykke, har hatt noen hanhunder.

Med hannhunder er det som regel masse bråk og åpne kjefter, men ikke noe reel biting(bortsett fra shafere og terriere).

Tisper derimot sloss med reelt hat, de skal skade/drepe.

 

Mvh.

Griffon

[sindre.S.K]

Har aldri hørt om hunder som har tatt skade av og ikke gjøre opp, men vet av flere der skaden har skjedd og en med dødsfall når dem gjor opp selv, både med to handhunder

[Erlend Meyer]

Har aldri hørt om hunder som har tatt skade av og ikke gjøre opp

Hehe, godt poeng. Problemet er vel heller hvordan man stopper et slikt oppgjør uten å måtte putte begge hendene inn i en veritabel flisekutter utstyrt med litt flere tenner enn godt er. Selv om du har god kustus på din kjøter så løser ikke det problemet, for om du får den til å gi seg på kommando gir man bare overtaket til motparten. Er ikke helt realt å bryte opp så din får grisebank ved å lystre deg...

[Griffon]

Det riktige er jo å ta lederskap over begge bikkjene, du skall være sjefen!

[Erlend Meyer]

Enig, hunder skal akseptere mennesker som sjef uanfaensett. Men jeg får inntrykk av at spesielt jakthund-miljøet ikke er like enige. De virker litt livredde for å forstyrre noe som helst av naturlige jaktinstinkter. og da får man heller aldri luket ut problemadferd. Vanlige "fillebikkjer" er jeg ikke redd for, det være seg schæfer eller rottweiler, men jakthunder stoler jeg aldri like mye på...

[andbjor]

har 18 hunder som springer sammen i løpegård, om det skal være tegn til tull så holder det med språkbruk for min del, men har ikke det holdt, så har jeg vært snar med en kjepp mellom rivalene. Har alltid en rive i hundegården som kan brukes som evt skillemiddel, om det skulle hende noe uforutsett. Passet 12 hunder engang, og da ble den brukt ett par ganger da de nye skulle prøve seg på rangstigen.

Hvem er sjefen?? Du eller hunden????

[Poacher]

For å trekke frem gamle minner... Hva med å foreta en "Blå mann"...

[E.J]

har 18 hunder som springer sammen i løpegård, om det skal være tegn til tull så holder det med språkbruk for min del, men har ikke det holdt, så har jeg vært snar med en kjepp mellom rivalene. Har alltid en rive i hundegården som kan brukes som evt skillemiddel, om det skulle hende noe uforutsett. Passet 12 hunder engang, og da ble den brukt ett par ganger da de nye skulle prøve seg på rangstigen.

Hvem er sjefen?? Du eller hunden????

Ikke tvil om at man må være sjef.

Men også en stor forskjell på å slippe 18 alaskanhuskies f.eks løs i en hundegård og 18 jaktterriers!

Var endel borti grønlendere på tidlig 80 tall og med untak av noen få som ikke var helt patente i hue så var den mere lyd og

lite skader etter bulk der.

[Stec]

Vel.. Det er kanskje mere bråk med jakthunder enn andre hunder. Det vet jeg ikke noe om da jeg aldri har vært borti annet og fothåpentligvis slipper det i fremtiden også. Jeg har støvsuger, så trenger ikke firbent mopp.

 

Det jeg derimot vet er at hunden min tilber meg som sin leder, så på den fronten er jeg ganske trygg. Hunden og jeg har ikke brukt mange timer på lydighetsøvelser da jeg ikke ser på det som hensiktsmessig, men vi er allikevel som oftest enige om hvordan ting bør gjøres. I den situasjonen som oppstod i går var det ingen ting jeg kunne sagt eller signalisert til hunden som hadde gjort at slagsmålet ikke hadde oppstått, og jeg skulle likt å sett personen som kunne forhindret det ved bruk av verbale virkemidler.

 

Dette kunne kanskje vært forhindret med grunndressur fra min side, men jeg er innrømmer glatt at jeg heller bruker den tia på jakt, så får de som traver pakeringsplasser rundt på kveldstid med hunden "ved fot" gjøre det. Det beste virkemidlet for å unngå slike situasjoner er for min del å unngå at situasjonen oppstår i utgangspunktet.

 

Hva er en "blå mann", Snikskytter?

[E.J]

Dette kunne kanskje vært forhindret med grunndressur fra min side, men jeg er innrømmer glatt at jeg heller bruker den tia på jakt, så får de som traver pakeringsplasser rundt på kveldstid med hunden "ved fot" gjøre det. Det beste virkemidlet for å unngå slike situasjoner er for min del å unngå at situasjonen oppstår i utgangspunktet.

?

Jøsses,jakter du med bikkjene når de er 3-6 mnd gamle og under båndtvangen?

Jaja,noen som har det!

[Stec]

Selvfølgelig..

[Pal1487686699]

Umiddelbart tenkte jeg at slike bikkjer.......

 

Men det er kanskje ikke alltid hundenes skyld at de blir som de blir ?

[Stec]

Slike bikkjer som?

[Foxhound]

Mulig jeg har vært heldig , jeg har iallefall aldri ( såvidt jeg husker ) hatt hunder som har sloss. Jeg har ( inntil nylig , ene terrieren avlivet pga alder ) hatt 4 tisper gående sammen i hundegård , 2 x foxterriere og 2 x støvere.

 

Jeg trener nesten ikke dressur på hundene heller , ting går seg til når vi er ute. Jeg er itillegg bort 2 uker i slengen på jobb og da står hundene i hundegården , ingen slossing da heller.

 

Jeg er derimot svært forsiktig med å slippe fremmende hunder inn i hundegården.

[Buster]

For å trekke frem gamle minner... Hva med å foreta en "Blå mann"...

 

You have to refresh my mind, buddy!

Husker ikke detta jeg. Men navnet kjenner jeg.

[Hedmarkingen]

Eneste blåmann jeg kjenner til er følgende av A.O. Vinje:

 

Blaamann, Blaamann, Bukken min,

tenk på vesle Guten din!

Bjørnen med sin lodne Feld

kann deg taka seint i Kveld.

 

 

Gamle Lykle, Moder di,

seint kom Heim med Bjølla si.

So ikring seg ho mund' sjaa

liksom der var Faare paa.

 

 

Det saag ut som der var Naud,

kanskje no du ligger daud.

Tidt du dansa kringom meg,

mangt eg rødde daa med deg.

 

 

Naar eg laag som blind og dauv,

grov du paa meg med di Klauv;

ja du ville vekkja meg

upp til Leiken din med deg.

 

 

Du var sprek og glad og god,

all mi Ros du vel forstod.

Tidt du veit eg sa til deg:

«Han veit meir enn mata seg.»

 

 

Blaamann, Blaamann, svar meg no,

mækra med ditt kjende Ljod!

Ikkje enno, Blaamann min,

maa du døy fraa Guten din.

[mar.j.kar]

Noen hunder sloss ikke for å finne ut av rangstigen, men for å bekjempe motpart. Da er det ganske tåpelig å vente på resultatet. Slike episoder har jeg opplevd når hunder møtes på gata eller i parken osv., uten å kjenne hverandre fra før, med dårlige utviklede hunde-sosiale evner og/eller dårlige eiere/ledere. OG det finnes mange hunder som er trent for kamp! Det er faktisk flere idioter enn man tror som går rundt med slike hunder...

 

En terrier kan være tøff, men størrelse på tenner og kjever har faktisk en del å si når man har en "kamp" og ikke rivalisering. Hvis man opplever at to hunder barker sammen som det på forhånd er gitt hvem som kommer til å dø, da må man snarest gripe inn. Dette er en plikt, og det er viktig å huske på. Å gripe inn vil kanskje si at man må skade den sterke part. Det går kanskje ikke ann å løsne kjevene på skånsomt vis. Når en hund evner å bli så fiksert at den overser slag mot hodet, kaffe i ansiktet, spark mot baller og tre fingre i ræva - da har man et problem... Og det er få ting som gjør mer inntrykk enn en hunds forsøk på bekjempelse av en annen hund.

 

Har man to hunder i husstanden er det annerledes. Da må man kanskje la dem finne ut av noe selv. For å slippe å gjete dem.

 

Jeg har en Beauceron på 50kg+, og den lar jeg ikke "finne" ut av ting sammen med ukjente hunder som det ikke er påkrevd at den omgås. Trening må til, og det er gull hvis en hund kan leke med og omgås andre hunder. Sosialiseringen må stertes tidlig. Men når sant skal sies så kan man aldri stole på en hund. Jeg veit at min hund kunne drept nabohundene hvis den ville eller måtte. Jeg har dette i bakhodet, og tar det ansvar som kreves i den forbindelse.

 

Jeg mener at man aldri bør la hunder og små barn være alene, og at voksne hunder som ikke er i samme flokk bør være under oppsyn når de er sammen. En sterk leder er viktig uansett størrelse på hunden, men viktigheten av dette blir tydeligere dess større hunden er.

[Foxhound]

Kloke ord fra siste taler og jeg er helt enig.

[alimak]

Når vi slipper løs huskyene og det av en eller annen grunn blir slåssing (enten fordi det er tisper med løpetid som gutta slåss om, eller tisper med løpetid som slåss med hverandre om gutta ), så bruker vi en av to eller begge i kombinasjon - spark mot hodene samtidig som vi brøler at de skal ha seg unna, samt vannslangen (eller en bøtte). Når vi får dem langt nok unna hverandre til at vi kan ta tak i den enes halsbånd/nakkeskinn el uten fare for skader på egne hender tar vi den ene og heiser den opp, og føyser den andre unna, evt sparker den unna. Og så står vi klar med vannslangen når vi slipper dem igjen, men som regel har de skjønt at vi mener alvor da.

 

Beina har oftest solide sko på, og i tillegg ønsker jo ikke hundene å skade oss så det er den tryggeste og kjappeste måten vi har kommet frem til. Nå skal det sies at med større prosent fuglehund blir det stadig mindre slåssing altså, de gamle huskyene var langt verre, særlig om vi som flokkledere kjeftet på en ("stengte den ute av flokken"), da heiv de gamle typene seg på i mobbekampanjen glatt

 

Noen synes kanskje at vi er veldig voldsomme - men jeg kan love at en hund får større skader av en annen hundekjeft enn av en skosåle uansett hvordan man treffer - og poenget er jo å få slåssingen over på kortest mulig tid.

[fossnes]

Min erfaring etter å sett utallige hundeslagsmål er å la dem ordne opp selv... Blander man seg så er det trolig at hunden enten føler at han må beskytte eieren sin, eller at han tror at han nå får hjelp.

 

Det er og veldig typisk at ingen av hundene biter eller skader hverandre (betydelig) før en blander seg. Det er da klørne og tennene blir satt i aksjon.

 

Minn erfaring er dessverre motsatt. Har under trening av Dachs blitt angrepet av andre hunder.

Det ene til felle var sykkeltrening i bånd. Stor løshand hund kommer inn bitter dachs over ryggen og løper av gårde med dachs.

Grunnet vekt av sykkel som veltet, mistet den grep. Nytt bitt over mage før den prøvde å stikke av med dachsen.

Oppfattet situasjonen som et bytte angrep. Dachs overlevde med indre skader.

 

Et år seinere på skitur i bånd. Møter mammutt?/alska-husky? snørekjører. Snapper dachs over nakken og løper avgårde med dachsen.

Dachs livløs- blir gjennomlivet. Men skader i strupehode-hals satt en stopp for videre jakt.

 

Muligens at størrelse forskjell gjøred at dachs ble oppfattet som bytte?. Ville tro at jevnstore hunder ble enige men er det størrelse forskjell så gjelder andre regler?

[Pripyat]

Fy faen. Disse bikkjene ville jeg ha fulgt opp for å få avlivet. Så anti-sosial atferd er i mine øyne uakseptabelt for løs hund ( egentlig for en hvilken som helst hund)

[Lucy]

Har hatt noen opplevelser selv med bordere som havner i bråk. Terriere blir gjerne fyra opp litt ekstra om de får motstand og gir seg ikke nødvendigvis med det første, og det virker som at de ofte rent instinktivt "svarer" på tiltale heller enn å overgi seg. Dersom de ikke slipper taket i hverandre når man tar tak i begge hundene og forsøker å få dem fra hverandre, har jeg også lært dette med "kvelning", "drukning" , pepper (dersom man har det...) men har heldigvis foreløpig sluppet å ty til sånne midler. Klyping, balletak etc tviler jeg har noen hensikt på en sinna terrier om de først har låst seg på hverandre. To tisper jeg var med på å skille ble løftet raskt høyt opp i lufta og fikk noen skikkelige ørefiker av oss mens de hang i kinnet på hverandre og de slapp heldigvis etterhvert ... Det var bare jeg som blødde, jeg kan trygt si at det anbefales IKKE å i vanvare bruke fingrene for å få dem til å slippe bitetaket....

 

Å dra dem fra hverandre når de holder fast kan skade mer enn å holde dem til de slipper, vent heller til de skal feste nytt bitetak og fjern dem da om det går.

 

Jeg tror forøvrig at dersom rangen og flokken på forhånd er harmonisk kan det gå bedre å la dem gjøre opp mindre uoverensstemmelser. men er det en besøkende hund, jypling eller mer alvorlige konflikter så bør de ikke få lov å ordne opp selv.