Jump to content

Positive og negativt om trofeejakt, trofeer og trofeemåling


STUBBERUD

Recommended Posts

villreinjegeren: Eg og gler meg over å sjå eit praktfullt gevir på eit dyr ein jeger har felt. Men eg gler meg meir over å sjå slike gevir på levande dyr i terrenget. Trofejakt har eit nokså stort element av grådigheit i seg. (Dessverre: Av og til kjenner eg denne grådigheita bobla opp i meg. Men eg er klar over det, og prøver å bekjempa denne trangen.)

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 212
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Guest graahund
villreinjegeren: Eg og gler meg over å sjå eit praktfullt gevir på eit dyr ein jeger har felt. Men eg gler meg meir over å sjå slike gevir på levande dyr i terrenget. Trofejakt har eit nokså stort element av grådigheit i seg. (Dessverre: Av og til kjenner eg denne grådigheita bobla opp i meg. Men eg er klar over det, og prøver å bekjempa denne trangen.)

 

Skyter du bare 1,5 år gamle dyr eller kalv du da ?

Link to comment
Share on other sites

villreinjegeren: Eg og gler meg over å sjå eit praktfullt gevir på eit dyr ein jeger har felt. Men eg gler meg meir over å sjå slike gevir på levande dyr i terrenget. Trofejakt har eit nokså stort element av grådigheit i seg. (Dessverre: Av og til kjenner eg denne grådigheita bobla opp i meg. Men eg er klar over det, og prøver å bekjempa denne trangen.)

 

At du har sterke aversjoner mot at det skytes "trofedyr" må faktisk bli ditt problem, jeg må få lov til å gjenta at i Norge er det i all hovedsak kjøttjakt som skjer, untatt en svært lite utvalg av storbukker i Vingelen, noe som jeg også mener er galskap å betale 40k for å skyte en stor bukk, det vitner nok mere om grådighet hos rettighetshaver en hos jegeren, og ja så klart jeg hadde også solgt bukkekvota mi for den stykkprisen, det er som kjent pengene som rår.

At noen pengesterke folk betaler dette for å skyte en bukk ja så lenge det er slik vil dette fortsette.

 

Norges skogeierforbund har også for en del år siden sagt at bonden må hente mere penger ut av skogen sin, fjellet sitt, ja hva gjør han da, jo tilrettelegger for slik jakt som beskrevet, med guider, transport med hest og hele pakka, jaggu må de leie hytte også, kjøpe mat må de også gjøre. dette genrerer en verdiskapning i en liten fjellbygd.

Har jeg lov til å spørre om hva hjortejakta koster hos dere i Luster?

 

Jeg jakter elg med løshund, da blir det viktigste for meg at bikkja finner elg og får los på denne, i de aller fleste tilfeller er det ku og kalv(er) som det da blir los på, jeg skyter da en kalv i los, da det er viktig foor bikkja mi, og jeg gleder meg stort over det, og det gir også minner for livet, da blir kanskje trofeet et garvet kalveskinn og bruke som underlag på benken, jeg jakter rein også, og de gangene jeg har fått fritt dyr har jeg vært heldig å skutt store bukker, med gullgevir som regel, det er også morro, hjort skal jeg ikke uttale meg om så mye da jeg ikke har skutt så mange hjort, men jeg har gledet meg storligen over å ha skutt en 1,5 års bukk (spissbukk), jaggu ble det er trofe av dette geviret også...

Link to comment
Share on other sites

villreinjegeren: Det meste av hjortejakta i Luster trur eg er grunneigarjagt eller jakt av "sidrumpa bygdejegerar" frå grenda. Og dette trur eg er ein svært bra måte å organisera jakta på.

 

Utanbygds jegerar er heilt sikkert velkomne, men den utleigemarknaden kjenner eg lite til. Vil tru at Tørvis hotell kan svara deg...

 

Frå viltforskarane høyrer me at store hanndyr/trofedyr er bra for ein sunn og kraftig viltbestand. For meg ser det ut som at dette kolliderer fullstendig med "trofejakta".

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund

"eies", du vil aldri greie og skyte ut ALLE de store bukkene. Det vill altid være noen igjen. Det kan du være helt sikker på. Tar et eksempel fra hjemmelig jakt. Dagen etter at jakta var over sto det en skikkelig storokse og beita på jordet på et lite småbruk midt i terenget vårt. Det jalp ikke med allværdens gode bikkjer :D .

Link to comment
Share on other sites

villreinjegeren: Slik eg har tolka det viltforskarane skriv, så er mange, store hanndyr/trofedyr kanskje det viktigaste grunnlaget for ei stamme av store og kraftige dyr. Og med fare for å gjenta meg sjølv: Slik eg ser det, kolliderer dette med såkalla trofejakt.

 

Og villreinjakta er vel truleg den jakta som er mest gjennomregulert.

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund
graahund: Det eg veit er at bukkane i hjortestamma her omkring har ein skræmande låg gjennomsnittsalder, dei blir skotne før dei når høgda av "karrieren" sin.

Da er det vel slik på ditt tereng da. Men heldigvis er det ikke på langt nær slik over alt.

Link to comment
Share on other sites

Sidan denne vesle, men interessante, disputten ser ut til å ebba ut, vil eg konkludera mitt syn slik:

- Trofejakt innebær eit vesentleg element grådigheitskultur

- Trofejakt er på kollisjonskurs med moderne viltforskning

Link to comment
Share on other sites

- og eit visst element av grådigheit er det nok i oss alle. Men er me klar over dette, går det an å kontrollera denne eigenskapen.

 

TRor ikke viltforvaltningen i Mørkrisdalen eller Fortundalenr bør skape noen modell for andre å følge, der er egoismen og avundsjuken så stor at området uten innsig av nytt blod står i fare for å dø ut, noen steder er som kjent avundsjulen større en kjønnsdrifta og da blir det dårlig med avkom, til å føre slektene videre

 

Eller kanskje det er slik at mens revirbukkene der inne driver å passer på trofedyra sine stikker damene av

Link to comment
Share on other sites

(Trur inlegga over er endra slik at svara mine står i eit underleg lys..., men ok.)

 

Villreinjegeren: Eg trur nok du forstår det. Men lysta til å ha eit flott trofe å hengja på veggen blir for sterk. Sterkare enn å sikra ei sunn og kraftig viltstamme.

 

I staden for å moralisera over andre, skal eg gi to eksempel: På bøjakt for eit par år sidan sikta eg på to bukkar. Eg skaut den minste, ein 12-takkar med jamnt og heilt ok gevir. Eg kjende meg stolt over å ha late den største bukken gå fri!

 

Året etter låg eg å sikta på tre heilt ordinære dyr, truleg 1,5-åringar. Brått stod ein stor og kraftig bukk like framfor meg. Eg skaut han, ein 14-taggar med uvanleg kraftig gevir. Dette skammar eg meg over! Eg burde sjølvsagt ha venta på 1,5-åringane som var på veg mot meg.

 

Eg trur ikkje viltstamma blir dårlegare ved å spara dei største bukkane.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

graahund: Det eg veit er at bukkane i hjortestamma her omkring har ein skræmande låg gjennomsnittsalder, dei blir skotne før dei når høgda av "karrieren" sin.

 

Det er vel dette som er problemet da, de blir skutt som ung bukker/okser og rekker aldri å bli store. Jeg har en teori at hvis en sparer mellombukker/okser så får en flere store og kan skyte flere av de :?:

Link to comment
Share on other sites

(Trur inlegga over er endra slik at svara mine står i eit underleg lys..., men ok.)

 

Villreinjegeren: Eg trur nok du forstår det. Men lysta til å ha eit flott trofe å hengja på veggen blir for sterk. Sterkare enn å sikra ei sunn og kraftig viltstamme.

 

I staden for å moralisera over andre, skal eg gi to eksempel: På bøjakt for eit par år sidan sikta eg på to bukkar. Eg skaut den minste, ein 12-takkar med jamnt og heilt ok gevir. Eg kjende meg stolt over å ha late den største bukken gå fri!

 

Året etter låg eg å sikta på tre heilt ordinære dyr, truleg 1,5-åringar. Brått stod ein stor og kraftig bukk like framfor meg. Eg skaut han, ein 14-taggar med uvanleg kraftig gevir. Dette skammar eg meg over! Eg burde sjølvsagt ha venta på 1,5-åringane som var på veg mot meg.

 

Eg trur ikkje viltstamma blir dårlegare ved å spara dei største bukkane.

 

Hva er galt i å skyte denne, sa fremt du har den på kvota da, såfremt dere har rettet avskyting da.

Jeg er en fyr som er grådig, fordi rettighetshaveren har gitt meg tillatelse/beskjed om å skyte en stor bukk, jeg har såpass stor tillit til rettighetshaverene og den driftsplanen de har besluttet å gjennomføre, da har jeg gså tillitt til at de har tatt hensyn til at det skal være igjen store bukker til å føre genene videre.

For hva er formålet med driftsplanarbeide og avskytingsavtaler? Jo det overordnete målet er at vi som jegere/forvaltere skal etterlate en hjorteviltstamme i bedre forfatning til neste driftsplanperiode, såpass tillitt MÅ man ha, ellers er dette arbeidet helt bortkastet, hvis dette da innebærer at man skal ta ut voksne hanndyr, (store dyr) ja da innebærer det at de er bærere av gevirer store eller mindre, avhengig av gener og beiteforhold, og skulle jeg da skyte en voksen hann som tilfeldigvis bærer et stort gevir så da er eg plutselig grådig, det å skyte en 1,5 års bukk på ett storbukkløyve det tror jeg ingen gjør, ikke engang du eies, i tilfelle måtte det være siste kvelden av jakta.

Dette tror jeg faktisk forvalterne rundt omkring er enig i.

 

I elgjakta her har vi ikke lov å skyte okser med antall tagger mellom 5 og 10, men vi kan skyte en 12 tagger, hva er årsaken til at dissse skal spares, jo de skal bidra til at andelen storokser skal økes, da står jo dette i en grell kontrast til det du hevder eies, kanskje dere skulle spare hjortebukker mellom 4 og 10 tager for å øke andelen store bukker.... da er det vel ikke galt å ta ut denne 14 taggeren som du skammer deg over...

 

Der hvor det tildeles kun frie dyr, er det et selvsagt krav at hver enkelt må forvalte avskytinga innenfor det som er etisk forsvarlig, det ville være direkte katastrofalt og bare skyte en kategori dyr på en slik avskytingsplan, man ser hvordan det er gått der hvor dette er gjennomført, stammen er skutt sønder og sammen.

Link to comment
Share on other sites

I elgjakta her har vi ikke lov å skyte okser med antall tagger mellom 5 og 10, men vi kan skyte en 12 tagger, hva er årsaken til at dissse skal spares, jo de skal bidra til at andelen storokser skal økes, da står jo dette i en grell kontrast til det du hevder eies, kanskje dere skulle spare hjortebukker mellom 4 og 10 tager for å øke andelen store bukker.... da er det vel ikke galt å ta ut denne 14 taggeren som du skammer deg over...

 

Akkurat som jeg skulle skrevet det selv! Jeg er ingen ekspert men dette høres fornuftig ut. Hører jo stadig om jaktlag/vald som nesten aldri skyter eller ser store okser/bukker men som banker nedpå alt de ser av 2-8 takkere.

Link to comment
Share on other sites

det å skyte en 1,5 års bukk på ett storbukkløyve det tror jeg ingen gjør, .

Joda, jeg har de tre siste årene felt kalv, og fjordyr på fritt dyr-løyvene(det finnes forøvrig ikke noe som heter storbukkløyve).

 

Kanskje en totalfredning av storbukker, slik som vi har praktisert de siste årene hadde hjulpet? Men da må alle være med.

Ingenting er verre enn at man viser måtehold mens naboen viser overskudd på grådighet.

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund
(Trur inlegga over er endra slik at svara mine står i eit underleg lys..., men ok.)

 

Villreinjegeren: Eg trur nok du forstår det. Men lysta til å ha eit flott trofe å hengja på veggen blir for sterk. Sterkare enn å sikra ei sunn og kraftig viltstamme.

 

I staden for å moralisera over andre, skal eg gi to eksempel: På bøjakt for eit par år sidan sikta eg på to bukkar. Eg skaut den minste, ein 12-takkar med jamnt og heilt ok gevir. Eg kjende meg stolt over å ha late den største bukken gå fri!

 

Året etter låg eg å sikta på tre heilt ordinære dyr, truleg 1,5-åringar. Brått stod ein stor og kraftig bukk like framfor meg. Eg skaut han, ein 14-taggar med uvanleg kraftig gevir. Dette skammar eg meg over! Eg burde sjølvsagt ha venta på 1,5-åringane som var på veg mot meg.

 

Eg trur ikkje viltstamma blir dårlegare ved å spara dei største bukkane.

 

Moralisere er akurat det du gjør ved og kalle oss som tilfeldigvis har skutt en stor okse/bukk eller tre grådige. Du må huske på at vi har jakta i mange år for og få disse store. Det har ingen ting med grådighet og gjøre.. Har vi nevnt hvor mange andre dyr vi har skutt ? Piggbukker koller 1,5 åringer og kalver ? Hvis du viste det ville du blitt forrbløffet !!!! Det høres ut for meg sm om du tror at det og ta ut de største er som og plukke blåbær. Det er det langt ifra !!. Jeg syns du skal tenke deg om en eller to ganger til før du kaller oss grådige. Det er som "Villreijegeren" skriver, det hender vii blir bedt om og skyte en storbukk på ett vald da det er bra for stammeen. Nå har jeg riktignok ikke jakta hjort mer enn i en 15- 20 år så du har nok mye mer greie på detta enn meg, men jeg våger påstanden min i alle tilfeller :!: .

Link to comment
Share on other sites

Diskusjonen har nok tatt et lite skritt bort fra trofejakt og kommet inn på viltforvaltning.

Her er jeg helt uenig med eies holdning, jeg mener at en forvaltning etter eies modell er ødeleggende for jortestammen.

 

De fleste er enig om at vi trenger store hjortebukker. Alle store bukker begynner livet som kalver, blir så 1,5 åringer og videre småbukker i noen år før de kansje blir storbukker fra 6-8 års alder dersom mattilgang og gener er bra.

Livet som storbukk og sjef i brunsten er hardt, og en storbukk varer ikke mange år, når den har nådd toppen er livet snart over.

 

Med dagens forvaltningspraksis skytes det mange kalver, halvparten av dem er handyr, så tildeles det kvoter på 1,5 åringer. Det er kun 1,5 års handyr som sikkert lar seg identifisere som 1,5 åring, og det skytes derfor mest hanndyr som 1,5 åringer.

Senere skal det bevist jaktes på mindre bukker, og ikke skytes storbukker.

 

Resultatet gir seg selv, det er ikke nok bukker som får anledning til å bli storbukk, de blir skutt som smådyr.

Skal det bli nok storbukker må vi la være å skyte småbukker. Når det skytes storbukk er det et dyr som er nær enden av sitt liv, den vil bli returbukk. Skytes det en mindre bukk skyter vi den bukken som kan bli storbukk neste år. Det finnes derfor bare en oppskrift som kan gi oss flere storbukker og det er å skyte færre småbukker. De storbukkene som vi sparer har en stor mulighet for å omkomme i løpet av vinteren.

 

De stedene der det utelukkende drives trofejakt har en stor bestand av storbukk fordi det ikke skytes småbukker som har anlegg for å bli store. Det i seg selv viser at mangel på storbukk skyldes jakt på feile årsklasser.

Link to comment
Share on other sites

det å skyte en 1,5 års bukk på ett storbukkløyve det tror jeg ingen gjør, .

Joda, jeg har de tre siste årene felt kalv, og fjordyr på fritt dyr-løyvene(det finnes forøvrig ikke noe som heter storbukkløyve).

 

Kanskje en totalfredning av storbukker, slik som vi har praktisert de siste årene hadde hjulpet? Men da må alle være med.

Ingenting er verre enn at man viser måtehold mens naboen viser overskudd på grådighet.

 

Her dere så dårlig med storbukk i området deres er det nok på sin plass med en totalfredning, men uansett så vil dere ta ut for mange av en årsklasse, så kanskje ikke jakt i det hele tatt vil være løsningen.

 

Når jeg snakket om storbukkløyve så snakket jeg om villrein, og joda flere plasser er disse kortene kallet og påskrevet kortet storbukk, eller andre steder fritt dyr, i ottadalen kalles de nå fri bukk.

 

Dere skulle ikke være blandt de som bare har hatt frie dyr og jaktet bare frie dyr, da skjønner jeg at stammen deres må være ute av kurs

Link to comment
Share on other sites

Vi har rikelig med storbukk, vi vasser i dem! Det kan umulig være særlig negativt.

img_44f2b5a6dc97e.jpg

bruse.jpg

 

 

Vi har aldri hatt kun frie dyr eller jaktet bare på frie dyr. Vi har avskytingsplaner å forholde oss til.

Målet var reduksjon i stammen.

Nå har bestanden blitt kraftig redusert, så framover blir utfordringen å la riktige bukker og voksne koller få overleve jakta.

 

Altfor mange ungbukker blir skutt og deretter hedret som returbukker. :oops:

Link to comment
Share on other sites

Flotte bilder og flotte bukker hjortefot, hva vil være galt med å ta ut ett par av disse store bukkene?

I en forvaltningssammenheng (når vi først har sporet av diskusjonenes overskrift) ville etter mitt syn være å spare de bukkene i mellomklassen f.eks fra 4 eller 6 tagger og opp til og med 10 tagger, men ikke da øke uttaket på andre dyrekategorier, Hva vil dere med stammen deres? ha den på dagens nivå, øke den? eller redusere den ytterligere.

Ønsker man å øke en stamme så er jo nøkkelen å ta uut færre dyr totalt, og iallefall færre produksjonsdyr.

Dette er en balansegang som ikke er lett, det finnes også nøkler på hvordan bukke/okseandelen bør være i forhold til hver kolle, slik at det er mange hensyn å ta.

 

Nå er det jo slik at i Norge er ikke trofejakt som ren trofejakt noe man driver med, det finnes kanskje en håndfull med grunneiere som driver dette målrettet, da ville det jo være en katastrofe for "næringen deres" om man tok ut for mange store bukker, da hadde dem jo ikke noe å selge til neste år, de er mest opptatt av å ha en så stor bukkeandel som mulig, nå er det vel også slik at blir det for mye bukker er det noen som vandrer ut, og kanskje tar med seg haremet sitt med koller, da ville jo det bli et tap for denne rettighetshaveren.

Link to comment
Share on other sites

Jeg syns du skal tenke deg om en eller to ganger til før du kaller oss grådige.

 

Eg har aldri karakterisert graahund eller andre for "grådige". Men det er eit større eller mindre element av grådigheit i oss alle - også underskrivne. Det gjeld berre å vera klar over dette, og å kunna styra og kontrollera denne grådigheita når storbukken står der.

Link to comment
Share on other sites

Jeg syns du skal tenke deg om en eller to ganger til før du kaller oss grådige.

 

Eg har aldri karakterisert graahund eller andre for "grådige". Men det er eit større eller mindre element av grådigheit i oss alle - også underskrivne. Det gjeld berre å vera klar over dette, og å kunna styra og kontrollera denne grådigheita når storbukken står der.

 

Dette ligger i menneskets grunnleggende natur, ser man historisk på dette så har dette med trofeer, ønske om å vise fram sine felte dyr, gått helt tilbake til de første jegerkulturer, se på indianerne, Inuittene, samene, og alle urfolk, de tok også vare på gevir og horn for å vise sin manndom, en del av dette ble også brukt i en religiøs setting, så dette med at vi er grådige er faktisk noe som vi bare må leve med, og at eies ikke liker dette må han bare leve med.

Link to comment
Share on other sites

Ranger: Dette argumentet har eg høyrt, ikkje minst frå eldre bønder. Tankegangen trur eg botnar i frykta for innavl viss ein brukar same oksen eller same veren fleire år på rad.

 

Når det gjeld hjort i hegn og parkar, forstår eg argumentet. I "villmarka" er det så mange andre mekanismar som verkar inn. Utslag av "innavlsdepresjon" i ville bestandar har eg aldri høyrt eller lese om.

Link to comment
Share on other sites

Dette ligger i menneskets grunnleggende natur, ser man historisk på dette så har dette med trofeer, ønske om å vise fram sine felte dyr, gått helt tilbake til de første jegerkulturer, se på indianerne, Inuittene, samene, og alle urfolk, de tok også vare på gevir og horn for å vise sin manndom, en del av dette ble også brukt i en religiøs setting, så dette med at vi er grådige er faktisk noe som vi bare må leve med, og at eies ikke liker dette må han bare leve med.

 

Grådigheit må me alle leva med, både i andre og i oss sjølve. Det eg mislikar, er når grådigheita vert den sterkaste og styrande drivkrafta og motiveringa vår.

 

At menneske har hatt og framleis har behov for trofe - og fallos-symbol - kan sikkert vera noko som ligg i vår grunnleggande natur. Det veit eg elles lite om, men det høyrest rimeleg ut, slik du skriv.

Link to comment
Share on other sites

For hjortevilt i naturen tror jeg vi helt kan se bort fra innavl som et problem. Ingen bukker vil klare å holde andre bukker borte så mange år at det har betydning. Dette blir da intet argument for hverken å skyte eller ikke skyte storbukker.

 

Jeg mener at vi skal skyte så få småbukker at det en god bestand av storbukker, og da kan vi med god samvittighet skyte noen av de store hvert eneste år uten at det blir færre av dem.

 

Da får vi både i pose og sekk, bestanden har et tilstrekkelige antall storbukker som trenges fra et forvaltningsmessig synspunkt samtidig med at det blir noen fine trofeer som jegeren kan glede seg over.

Jeg kan ikke på noen måte skjønne at det er galt å ta vare på og glede seg over et flott trofe, så lenge det ikke går på bekostning av riktig forvaltning av dyrestammene .

Link to comment
Share on other sites

Flott bukk i Skjåk sør Det ble et flott trofe, som også NJFF honnorerte til årets villreingevirDette blir vel som å kaste syre i øya på eies

 

Ingen grunn til bekymring, villreinjegeren :)

 

Flott bilde og flott bukk :!:

Link to comment
Share on other sites

At me skal få fleire storbukkar i hjorteskogen ved nettopp å skyta storbukk/trofedyr, det er heilt ubegripeleg for meg. No forstår eg at ein då skal spara ma. mellombukkar og på den måten nærmast "dyrka" fram trofedyr.

 

Eg er likevel så naiv at skal me få fleire storbukkar i skogen, så må me skyta færre storbukkar. Så enkelt er det.

Link to comment
Share on other sites

En storbukk er en storbukk, får den da blitt større, annet en å gå i retur.

Sparer man mellombukker mellom 4 og 10 tagger, er det logisk at antallet store bukker vil bli flere, da flere rekker å bli store. Det er enkel matematikk.

Igjen, tror du de som tilrettelegger for trofejakt er tjent med at all storbukken skytes?, graver man ikke sin egen grav da?

Man kan godt si at disse "dyrker" fram storbukker ved at man ikke skyter mellombukken, har man full kontroll påå stammen sin så tar man antakeligvis uut de dyra med dårlige anlegg for å bli ett trofedyr, og på en måte også styrer avelen i en ønsket retning, nemlig det å avle på de beste dyra genmaterialmessig. Vet dette strider imot i din bevisthet eies. Se på hva bonden gjør i sin storfebesetning..

Link to comment
Share on other sites

Det bonden gjer i sin storfebesetning passar godt for forvaltninga av ei hjortestamme i ei hegn, i ein park eller i eit oppdrettsanlegg. I Norge har me hittil hatt ei sunn hjortestamme der dyra for ein stor del held til i utmark, og her passar ikkje alltid dei prinsippa ein bonde fylgjer når han skal styra avlen på besetningen sin.

 

Merkeforsøk viser at hjorten vandrar over enorme avstandar. Eg trur dei som legg til rette for trofejakt ofte legg opp til avskyting av trofedyr som har trekt inn frå nabovalda og nabokommunen.

Link to comment
Share on other sites

Sjølvsagt kan det bli spissformuleringar i ein slik diskusjon, og sjølvsagt er ikkje alt svart - kvitt. Eit flott trofe kan det absolutt vera verdt å sjå og beundra. Eg har stor sans for det.

 

Men fokuset på medaljetrofe har så absolutt ei bakside. Poengutrekning og rekordlister er med på å påverka jegerstanden. Når td eit jaktblad i den eine augneblinken poengterer kor viktig det er med mange og store bukkar/oksar i bestandane - for i neste omgang å dra i gang ein gevirkonkurranse, då skurrar det for meg, i alle fall. Skal me ha ei sunn hjortestamme td, så må me tola å sjå ein praktbukk utan å skyta han.

 

Og argumentet om at me får fleire store trofedyr ved å skyta dei største hanndyra, det verkar nokså "søkt" må eg seia... :)

Link to comment
Share on other sites

Eg er i utgangspunktet einig med deg, eies. men eg trur vi må sjå litt større på det.

 

Den eine storbukken ein slepper forbi bygger ikkje ein bestand aleine, og det eine trofeet som ein medler på gevirkonkurransen øydelegge ikkje ein bestand aleine.

Legg ein opp til ei forvalting som skal produsere trofe (med dei begrensingane og forpliktingane som ligg i den), og følger denne forvaltinga disiplinert, so kan ein nok etterkvart ta ut ein del fine trofe etterkvart. Og for so vidt vere stolt over kva ein har klart å få fram av trofe.

 

Men dette er ikkje noko eit gjennomsnittleg jaktfelt har verken areal eller disiplin til å få til, og det er ikkje noko ein får til på kort sikt.

 

Trofejakt? Gjerne det om forvaltinga og stammen har rom for det. Men om ein driv med det ukritisk kan ein gjere ein del skade.

Link to comment
Share on other sites

Legg ein opp til ei forvalting som skal produsere trofe (med dei begrensingane og forpliktingane som ligg i den), og følger denne forvaltinga disiplinert, so kan ein nok etterkvart ta ut ein del fine trofe etterkvart. Og for so vidt vere stolt over kva ein har klart å få fram av trofe.

 

+1

 

Ambisiøst, men mulig også på friviltbane i Norge.

 

Nils-Ole

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Guest graahund
Flott bukk i Skjåk sør

n529276834_1769454_9258.jpg

Det ble et flott trofe, som også NJFF honnorerte til årets villreingevir

Dette blir vel som å kaste syre i øya på eies

 

Fantastisk bukk, skulle vært morro og sett den utstoppet eller på plate :D

Link to comment
Share on other sites

Den eine storbukken ein slepper forbi bygger ikkje ein bestand aleine, og det eine trofeet som ein medler på gevirkonkurransen øydelegge ikkje ein bestand aleine.

 

Så langt kan me til ein viss grad vera einige. Men dreg du dette vidare, så kan det fort bli som med mannen og det tunge tømmerlasset: "Dreg du den, så dreg du den med." eller "Dreg du ikkje den, så dreg du ikkje den, heller."

 

Eg har nok ein gong lyst til å trekkja fram det kjempeflotte pionær-arbeidet som naturforvaltar Christian Hillmann drog i gang ved tannsnittundersøkjing av felte hjortar i heimekommunen min i 2007. Denne undersøkjinga viser at det er vanskeleg å finn hjortebukkar som er eldre enn 5 - 6 år :!: Eg vil tru at dette ikkje er eit særsyn for Luster, men at samansetninga av bukkar i bestandane, i andre kommunar, også i Sunnfjord, viser liknande tal.

 

Sjå tala i samanheng her: http://www.luster.kommune.no/getfile.ph ... df?force=1" target="_blank

 

Å snakka om "returbukkar" og at me skal skyta nokre av dei største bukkane for å "dyrka" fram fleire trofedyr - det blir meiningslaust i denne samanhengen.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Hvor i all verden har du det i fra at de andre i tråden, ønsker å skyte storbukk for å øke andelen trofeedyr!

 

Det er jo total skivebom.

 

Etter en rask gjenomgang av innleggene over, er alle for å skyte mindre små og mellomstorebukker for etterhvert å kunne ta ut storbukk, når andelen av denne har blitt høy nok til å beskattes.

 

 

Nils-Ole

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Og argumentet om at me får fleire store trofedyr ved å skyta dei største hanndyra, det verkar nokså "søkt" må eg seia

Dersom det er mine innlegg du tolker på denne måten så har du nok litt problemer, enten med leseferdighetene eller med forståelsen av innholdet.

 

Jeg skal oppsummere det jeg har skrevet i noen få enkle setninger, og så får eies kommentere dem en for en dersom han er uenig:

 

-Det er nødvendig med en god bestand av store hanndyr for å en sunn stamme og en riktig forvaltning.

 

-Årsaken til at vi har for få store hanndyr er at det skytes for mange små hanndyr, det er altså ikke nok rekruttering til storbukkstanden.

 

-Store hanndyr har en forventet levealder som er temmelig kort.

 

-Dersom vi skyter mindre småbukker vil det bli flere storbukker, og bestanden vil tåle at det skytes storbukker uten negative følger.

 

Det går godt an å glede seg over et fint trofe uten å bekymre seg over stammens forvaltning dersom flere hanndyr får lov å vokse opp til voksen størrelse.

 

Resultatet er at dersom det skytes færre 1 1/2 årige hanndyr og halvvoksne hanndyr kan det skytes flere store hanndyr.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...