Positive og negativt om trofeejakt, trofeer og trofeemåling

[STUBBERUD]

Positive og negative sider ved trofeejakt, trofeer og trofeemåling. Plus litt om verdens trofee oppmålings systemer.

 

Mye bra her!

 

http://www.africanindaba.co.za/Archive0 ... Vol5-3.pdf" target="_blank" target="_blank" target="_blank

 

“Hunters who are concerned with the fate of horned and antlered game on the one hand, and the fate of hunting on the other, should also give thought to the scoring formulas. Hunters cannot compete in harvesting world record trophies for the improvement of personal status without losing face before the public. Socio-biological trophy formulas are designed to undercut such efforts. The trophy should not be regarded as a status symbol of the hunter, but once more as a status symbol of the game itself and as a species specific feature. Under such conditions, trophy shows and record books will be unique educational aids and valuable scientific tools presenting evidence as how hunters can improve the welfare of the game. The largest antlers and horns are carried at the transitional age between the prime and post-prime stages of the animal. Males in that age group can be harvested as best trophy bearers and as a reward for the conservation of the primes.”

 

In concluding his key-note presentation, Damm said “We need contemplate what threatens to destroy the hunters’ image. We need to establish the real meaning of trophy hunting. We need to reaffirm our credibility as conservationists and true hunters. We owe it to the wild spaces and the game we pursue therein. We owe it to ourselves. We owe it to conservation, because sustainable trophy hunting is an indispensable conservation and wildlife management tool in the 21st century.”

 

 

 

Nils-Ole

Edited March 11, 2011 by Guest

[tikkat3]

Mye bra her ja, men det er litt forskjell på teori og praksis tror jeg. De jegerene jeg kjenner som har overfyllte troferom, har garantert ikke hengt opp trofeene for å hedre viltarten, snarere hedre seg selv

Man trenger ikke gå lengre enn til seg selv, det er jo en grunn til at jeg har stoppet ut de største eksemplarene, og hengt de opp i stua.

Personlig har jeg mer og mer sans for jegere som samler gevirene i garasjen/ låven. Rendyrket trofejakt med innegjerding av områder, utsett av dyr, spesialforing og guider som leder deg frem til viltet, før han stikker fingrene i ørene har jeg ingen sans for, og trofeer av slike dyr finner jeg latterlige. Ingen jaktformer/ områder nevnt, ingen glemt

 

Tror jeg skal bruke helga til å omplassere trofeene mine...

Edited March 11, 2011 by Guest

[STUBBERUD]

Rendyrket trofejakt med innegjerding av områder, utsett av dyr, spesialforing og guider som leder deg frem til viltet, før han stikker fingrene i ørene har jeg ingen sans for, og trofeer av slike dyr finner jeg latterlige. Ingen jaktformer/ områder nevnt, ingen glemt

 

+1. Canned lion hunts og liggnede jaktformer er ikke jakt men avliving, og slike trofeer er det ikke mye glede i for de fleste av oss. Heldigvis!

 

Tror jeg skal bruke helga til å omplassere trofeene mine...

 

Er de skutt som de never over er jeg enig, er de derimot tatt under "fair chase" synes jeg du bør la de henge og glede deg over dem også i framtida

 

Vi kommer ikke utenom detta ( uthevet tekst under ), og det av hvis jegerene først får interesse for en viltart. Så er det, det absolut beste som kan skje den arten. Hva gjelder bevaring, forvaltning etc.....

 

In concluding his key-note presentation, Damm said “We need contemplate what threatens to destroy the hunters’ image. We need to establish the real meaning of trophy hunting. We need to reaffirm our credibility as conservationists and true hunters. We owe it to the wild spaces and the game we pursue therein. We owe it to ourselves. We owe it to conservation, because sustainable trophy hunting is an indispensable conservation and wildlife management tool in the 21st century.”

 

Eller så tror jeg Rowland Ward har truffet spikkern hode her.:

 

Code Of Conduct

 

• That at all times a Member will extend every courtesy, privilege and assistance to a fellow Field Sportsman.

 

• That all hunting be conducted only during the hours of natural light.

 

• That no creature be hunted for sport in an enclosed area of such size that such creature is not self-sufficient. Self-sufficiency includes the ability of the animal to exercise its natural inclination to escape from the hunter as well as catering for all its basic needs such as water, food, shelter and breeding.

 

• That no shooting take place from, or within a short distance of a vehicle, nor the use of vehicles to drive game.

 

• That no shooting take place from, or within a short distance of an aircraft.

 

• That no aircraft be used to spot or drive game, nor the use of aircraft to land hunters within a short distance of game for the purpose of hunting the game so spotted.

 

• That only hunting weapons of such power and calibre that are capable of killing game quickly and efficiently at practical ranges be employed.

 

• That all forms of competition in the field between Sportsmen whilst hunting and fishing be avoided.

 

• That no creature be killed for sport, that is deemed to be immature, breeding or dependant and cannot, by virtue of its trophy or flesh, be fully utilised.

 

• That every effort is made to respect and safeguard the property of the landowner.

 

• That a landowner-member extend every courtesy, comfort and assistance possible to a member who hunts or fishes on his property.

 

• That a Professional Hunter/Guide-member makes sure that his clients understand and are fully aware of the Guild’s Code of Ethics and Standards that will be upheld during the course of any hunt.

 

• That a sportsman respects with understanding, the attitudes, feelings and principles of those that do not engage in activities of Field Sport.

 

• That a Sportsman should conduct his sport with due regard to his own physical capabilities, recognise his limitiations and responsibility to his companions or assistants.

 

• The Guild recognises that ’culling’, ’cropping’, ’trapping’, ’capture’ and vermin control are a necessary part of game management as long as they are conducted with consideration and humane treatment of the wildlife involved. However, at no time can these activities be regarded in the context of Field Sports.

 

Nils-Ole

Edited March 11, 2011 by Guest

[flanged]

Mye bra her ja, men det er litt forskjell på teori og praksis tror jeg. De jegerene jeg kjenner som har overfyllte troferom, har garantert ikke hengt opp trofeene for å hedre viltarten, snarere hedre seg selv

Man trenger ikke gå lengre enn til seg selv, det er jo en grunn til at jeg har stoppet ut de største eksemplarene, og hengt de opp i stua.

Personlig har jeg mer og mer sans for jegere som samler gevirene i garasjen/ låven. Rendyrket trofejakt med innegjerding av områder, utsett av dyr, spesialforing og guider som leder deg frem til viltet, før han stikker fingrene i ørene har jeg ingen sans for, og trofeer av slike dyr finner jeg latterlige. Ingen jaktformer/ områder nevnt, ingen glemt

 

Tror jeg skal bruke helga til å omplassere trofeene mine...

 

Mye riktig i det du skriver her tikkat3, men jeg samler ikke mine troféer for å skyte til noen. Hvert trofé har sin jakt, og jeg jakter og skyter de troféene jeg selv liker og har interesse for. Nå skal det som sant sies at jeg kun har norske viltarter hjemme i stua, men en spissbukk er like mye ett trofé for meg som en sekstagger

Hvis jeg skal på jaktreiser så forventer jeg å jakte på vilt som lever utenfor noen form for inngjerding. Blir jeg noen gang plassert i slike "båser" eller satt ved en søppelfylling på post til bjørn, ville jeg reagert kraftig.

Den evige trangen etter å komme på noen Rowland liste eller å skyte gullbukker har aldri interessert meg, og gudskjelov for det...

[STUBBERUD]

Den evige trangen etter å komme på noen Rowland liste eller å skyte gullbukker har aldri interessert meg, og gudskjelov for det...

 

Hvis formålet kun skulle være å fremstille seg selv som en super jeger, så er vi enig. Rekordbøkene er derimot så mye mer en det. De funger som fanatstisk ressurs for forskere, forvaltere og som opplæringsbøker.

 

Hvis det over tid produseres gode trofeer i et område, drives det en god forvaltning. ( Kun i friske og sunne viltstammer vil dette kunne skje. ) I motsatt tilfelle har forvalterene noe å tenke på.....

 

Nils-Ole

[flanged]

Sant nok Nils-Ole.

Hvis mann skal se det under lupen, så er jeg enig rent forvaltningsmessig. Det som er trist ved trofèjakt er at noen henger seg mere opp i cm/tommer enn selve jakta ! Du spør hvordan jakta var, så får du følgende svar: Mye dyr, men det ble bare en sølvbukk !!

Har en kollega på jobben som kun snakker cm og gullbukk eller ikke, han snakker ikke jakt og erfaringer. Personlig mener jeg er trist når størrelsene på troféet skal avgjøre om jakta er bra eller ikke.

[STUBBERUD]

+1

 

Opplevelsen er langt, langt viktigere en trofeet, men det er en del av jakta og kan være et fint minne

 

Nils-Ole

[FoxPro]

• That all hunting be conducted only during the hours of natural light.

Her vil nok endel hjorte- og villsvinjegere slite litt . . . .

[STUBBERUD]

 

Har vel fungert greit til nå uten bruk av kunstig lys

 

Nils-Ole

[Kammerherren]

Når det kommer til det å henge opp dyr innomhus eller på utedassen, så har jo det i norsk tradisjon ofte fungert på en slik måte at de største "trofeene" kommer innomhus, mens de mindre ender på låven, garasjen eller siste sort, på utedassen. Som det er nevnt tidligere, så er jo dette tradisjonelt i Norge bare et resultat av at en ønsker å ta vare på et minne fra jakta som gikk bra. Det er klart det er stas med en 20 taggers elgskalle på veggen, men ærlig talt, hvor mange prosent av jegerne er så heldige og noengang se en slik under jakta? Derfor er vi tilbake til mange tilfeldigheter når det kommer til norske trofeer, nettopp av den grunn at vi i hovedsak har jaktet for kjøttet sin skyld. Det er det bak hønnet vi spiser hørte jeg en kar si en gang, noe han har helt rett i! Når det kommer til jakt i f.eks Afrika, så stiller jo saken seg fort litt annerledes. Her åpner det for seleksjon som vi aldri har sett maken til her hjemme. Da er det klart at enkelte blir opptatt av cm og tommer. Jeg selv var i RSA East Cape i 2009 og jaktet på plains game. Ingen av mine trofeer er i nærheten av noen gullmedalje, men jakta var svært bra, så jeg er veldig godt fornøyd. Lysten til å reise tilbake er der i aller høyeste grad.

 

Det nevnes god og dårlig forvaltning, her dukker det opp et dilemma. Hvor mye skal vi som "forvaltere" påvirke naturen? Innenfor de mange hegner i RSA er det klart at dette greit kan påvirkes, men hva med andre steder i verden? Er det riktig forvaltning at dyra får større troffe enn tidligere, om den økte vekten på hornet/geviret går ut over dyret på andre områder? Er ikke dyrets allmenntilstand viktigere enn størrelsen på hornet/geviret?

 

TikkaT3, din karakteristikk av trofejakt ligner mye på hvordan jakta fungerer i f.eks RSA. Siden jeg som normann har liten erfaring med afrikanske viltarter er jeg avhengig av å få hjelp til å plukke ut et representativt dyr under jakta når det er flokkdyr. Selve ansmygningen klarer en jo uten guide, men de færreste får tillit til å dra av sted på egen hånd. (Det er jo en fare for at du holder kjeft om påskutte dyr må vite). Akkurat hvordan det er med spesialforing vet jeg ikke, men ser ikke bort fra at det enkelte steder gjennomføres. Der jeg var hadde jeg ca 60000 mål inngjerdet hegn å boltre meg på. Jeg var ikke plaget av å se gjerder for ofte kan du si. Disse trofeene jeg fikk hjem henger nå på veggen og jeg er like fornøyd med jaktopplevelsen som disse representerer som de norske jeg har på veggen. Det var en helt ny opplevelse og det var moro. Kan således ikke sammenliknes med slitsom elgjakt i november. Om du ikke aksepterer at en PH vil passe på hørselen sin får være ditt problem

 

Til sist ang oppmåling av trofeer. Jeg er på ingen måte noen ekspert, men jeg har lest i en bok om bøffel at en av de to store målemetodene burde vært endret, siden det strengt tatt oppfordrer til å skyte okser som er i produktiv alder. Dette pga bredden på trofeet. En bør aldri premiere å skyte dyr som ikke bør tas ut.

[STUBBERUD]

Kammerherren skrev : Når det kommer til jakt i f.eks Afrika, så stiller jo saken seg fort litt annerledes. Her åpner det for seleksjon som vi aldri har sett maken til her hjemme.

 

? Undersøkelser av hjort og elg i Norge viser at jakta er den enkeltfaktoren som påvirker bestandene desidert mest, da de aller fleste dyra dør som en følge av jakt. I tillegg kommer noe naturlig dødelighet, spesielt for kalver og svake dyr gjennom harde vintre. I tillegg dør det noen dyr årlig i trafikken. ( Selvfølgelig lettere på avgrensa områder, men samme sak. ) Jakta i de fleste Afrikanske land foregår på fri viltbane som her hjemme i Norge.

 

Kammerherren skrev: Det nevnes god og dårlig forvaltning, her dukker det opp et dilemma. Hvor mye skal vi som "forvaltere" påvirke naturen? Innenfor de mange hegner i RSA er det klart at dette greit kan påvirkes, men hva med andre steder i verden? Er det riktig forvaltning at dyra får større troffe enn tidligere, om den økte vekten på hornet/geviret går ut over dyret på andre områder? Er ikke dyrets allmenntilstand viktigere enn størrelsen på hornet/geviret?

 

Kall det gjerne overvåkning. En sterk reduksjon i trofeekvalitet vitner ofte om dårlig forvaltning. ( Det kreves tusenvis av trofeer over mange år for å kunne trekke noen god konklusjon her. )Allmentilstanden til dyret og størrelsen på geviret er som oftest to sider av samme sak. God allentilstand og gode beiter gir store gevirer.

 

Kammerherren skrev: Til sist ang oppmåling av trofeer. Jeg er på ingen måte noen ekspert, men jeg har lest i en bok om bøffel at en av de to store målemetodene burde vært endret, siden det strengt tatt oppfordrer til å skyte okser som er i produktiv alder. Dette pga bredden på trofeet. En bør aldri premiere å skyte dyr som ikke bør tas ut.

 

Bøffel er et problem, da ingen av måle metodene ser ut til og være egnet for å stimulere til å ta ut riktig type dyr.

 

Nils-Ole

[Kammerherren]

Jeg skjønte ikke helt hva du ville frem til ved den første siteringen, kan du utdype Nils Ole? Det jeg nemlig mente ved denne setningen er at når det kommer en elg på post og du har en skuddsjanse, så er det ikke ofte du lar den gå pga for lite gevir. (Så lenge den stemmer med din tildelte kvote). Dette er derimot mer aktuelt i f.eks RSA siden det ikke er umulig å finne et større dyr neste dag.

[STUBBERUD]

Ser helt klart problemstillinga

 

Vilttettheten er langt, langt større i SA og det blir selvfølgelig mye lettere å la de mellom store gå når du vet at du mest sannsynlig finner en bedere representant, som er over høyden og bør taes ut, dagen etterpå.

 

Kvota tillater det, og det er mest sannsynlig den sjansen du får på en elgeokse denne høsten......... klart det smeller da.

 

Men forvaltningsmessig er det samme sak. Både her hjemme og i Afrika er det til syvende og sist jegere som er avgjørende for hva resultat av forvaltninga blir.

 

Dette utsagnet har vel de fleste hørt, tenker jeg. Hvis ikke jeg tar'n så smeller det hos naboen......( Blir vanskelig med langsiktig forvaltning da. )

 

Kammerherren skrev: Det er klart det er stas med en 20 taggers elgskalle på veggen, men ærlig talt, hvor mange prosent av jegerne er så heldige og noengang se en slik under jakta? Derfor er vi tilbake til mange tilfeldigheter når det kommer til norske trofeer, nettopp av den grunn at vi i hovedsak har jaktet for kjøttet sin skyld. Det er det bak hønnet vi spiser hørte jeg en kar si en gang, noe han har helt rett i!

 

Helt enig i dette. Blir nok mye tilfeldigheter ja, men som sagt tidliggere i tråden. Opplevelsen er det absolut viktigste. Så får vi ta ta evt. trofeer som en extra bonus.

 

Nils-Ole

[Kammerherren]

Vi er nok veldig enige Stubberud

 

Mener å ha lest et sted at nettopp pga tilfeldighetene ved norsk storviltjakt, så er det ikke lett å bedrive målrettet viltpleie over tid. Spesielt ikke i områder der jegerne leier for 4 år av gangen. Det er ikke lett å slippe forbi en storokse når du er på siste året og vet at du ikke skal jakte der neste år....... Tror de fleste tenker kortsiktig i et slikt tilfelle. For private derimot, som eier store områder i f.eks et grunneierlag, der bør det være mulig å drive målrettet, med tanke på å la bestemte individer gå, og heller skyte den og den. Leste om et sted oppe i Trondheimsområdet som hadde spesielt mange store elgokser, dette er selvfølgelig et resultat av god viltpleie med målrettet uttak over tid. Tror faktisk Statsskog hadde tjent mye på å leie ut på f.eks 10 års kontrakter i stedet for 4 som det er i dag. (Med åpning for å tre ut av kontrakten ved gode grunner).

[flanged]

Dette utsagnet har vel de fleste hørt, tenker jeg. Hvis ikke jeg tar'n så smeller det hos naboen......( Blir vanskelig med langsiktig forvaltning da. )

 

Jeg hører dette utsagnet: "Skyter du ikke denne, så tar gaupa den..."

 

Jeg kan godt forstå at jegere som har betalt en dyr jaktreise vil skyte pene troféer og ikke "skrap dyr". Det jeg er mere skeptisk til er at troféstørrelsen skal ha for stor betydning for jegerne. Har lest litt om Afrikajakt i det siste, og J.A Hunter beskriver enkelte (amerikanere) som kun trofé og liste jegere. De betalte ekstra store summer for å få en symbolsk plass i rekordbøkene.

Slik troféjakt er for meg utenkelig siden jeg aldri har hatt slikt syn på jakt. Er nok lik den gjennomsnittlige norsk jegeren som kammerherren beskriver,- det bak hornene betyr mere.

På en annen side så har jeg en kompis som er veldig hissig på bukkejakt. Han bruker ufattelig mye tid i forkant av jakten og på dette grunnlaget skyter han kun ut de dyrene som er skadelige med tanke på den videre rådyrbestanden (returbukker). Dette har han praktisert i en årrekke og det har gitt gode resultater. Større bukker og geiter med tvillinger og trillinger.

[Kammerherren]

Akkurat hva J.A. Hunter opplevde på den tiden han var PH er nok ikke helt sammenlignbart med dagens situasjon. (Akkurat folk fra USA er kanskje over snittet hissige på store trofeer, men alikevel). Jeg vet ikke hvem du har snakket med som har vært på jakt i Afrika, men jeg skjønner at du har fått inntrykk av at de fleste som reiser dit på jakt er folk som bare skal ha krysset av på ei liste. Som jeg skrev tidligere, ingen av de jeg skjøt var noen gulltrofeer, men representative for sin art, det er godt nok for meg. Jeg tror dette gjelder for mange nordmenn som tar samme turen. Når det kommer til f.eks bøffeljakt, så er det klart at de fleste ønsker seg en godt voksen dagga boy, og disse har jo oftest store trofeer, men det er jo nettopp disse som bør tas ut også, så da er vel alt greit?

 

Jeg opplever at mange som ikke har vært på jakt i Afrika dømmer det nord og ned på manglende grunnlag, noe som er litt synd. Jeg hadde en fantastisk tur og vil anbefale alle som har den minste interesse av andre verdensdeler å ta turen. Min erfaring er at denne jakten ikke kan sammenlignes med danske hegner som ofte er fryktelig små.

[STUBBERUD]

Det jeg er mere skeptisk til er at troféstørrelsen skal ha for stor betydning for jegerne.

 

Enig i det, og det ble vel oppsumert greit av Gerhard Damm under det Belgrade Trophy Hunting Workshop.

 

Gerhard Damm of the CIC South African Delegation gave the participants an in depth overview about “Trophy Hunting – Past, Present and Future” in a comprehensive, albeit rather long presentation.

 

 

“We are here, because there is a need for critical analysis”, said Damm, and “trophy hunting will face serious problems, if we fail to establish trophy hunting as conservation tool, if our actions are perceived as uncivilized and decadent, and if they are seen as morally or biologically wrong.”

 

Hunting Associations around the world need to cooperate to counter the widespread simplistic public perceptions that the recreational aspects of hunting are uncivilized and decadent; morally wrong as “to take pleasure in killing”; biologically wrong as “killing the strongest and the best”; and utterly wrong, if “the objective of hunting is a trophy”.

 

Serious consequences for hunting in general and trophy hunting in particular will be the consequence, if the associations and all concerned hunters do not act decisively now. Hunters are but a small minority. If the majority perceives, right- or wrongfully, that our activities are undesirable for whatever reasons, hunting and hunters will soon be added to the Red List of highly endangered species!

 

The objective of the meeting in Belgrade was to start a consultative process, well aware of the fact that it would be painful. CIC members and indeed the hunters around the world need to critically review entrenched concepts and unconventional out-of-the-box thinking must be encouraged. There is no substitute for permanent dialogue and interaction with scientists and researchers on the one hand and with other hunting organizations on the other hand. And if evidence points towards changing traditional concepts then change must be for what hunters and the CIC stand for.

 

Damm had critical remarks regarding the extreme competition factor introduced into hunting with the Safari Club International Record Book and of the hijacking of the CIC scoring system by commercial interests in Europe. He highlighted the shortcomings of the CIC scoring system in the evaluation of deer trophies. He also informed the participants of two studies by Dr. Kevin Robertson and Winston Taylor, both highly critical of the measuring criteria in the SCI buffalo formula. It seems that empiric evidence points towards the SCI scoring method favoring the hunting of immature and breeding buffalo bulls and as such contributes towards unsustainablity of trophy buffalo hunting. There was general consensus that action has to be taken in this issue immediately.

 

Damm mentioned in this context that Dr. A Bubenik had discussed this issue decades ago in the supplemental article “Socio-Biological Versus Hunters’ Viewpoints in Antlers and Horns” published in Werner Trense’s 1989 book “The Big Game of the World”. Bubenik then claimed “that the designers of the trophy scoring formulas were all more experienced as hunters, rather than as biologically minded sportsmen or naturalists”. In view of the mentioned issues around horned and antlered game, Bubenik’s concluding remarks, written almost 20 years ago, are still valid today:

 

“Hunters who are concerned with the fate of horned and antlered game on the one hand, and the fate of hunting on the other, should also give thought to the scoring formulas. Hunters cannot compete in harvesting world record trophies for the improvement of personal status without losing face before the public. Socio-biological trophy formulas are designed to undercut such efforts. The trophy should not be regarded as a status symbol of the hunter, but once more as a status symbol of the game itself and as a species specific feature. Under such conditions, trophy shows and record books will be unique educational aids and valuable scientific tools presenting evidence as how hunters can improve the welfare of the game. The largest antlers and horns are carried at the transitional age between the prime and post-prime stages of the animal. Males in that age group can be harvested as best trophy bearers and as a reward for the conservation of the primes.”

 

In concluding his key-note presentation, Damm said “We need contemplate what threatens to destroy the hunters’ image. We need to establish the real meaning of trophy hunting. We need to reaffirm our credibility as conservationists and true hunters. We owe it to the wild spaces and the game we pursue therein. We owe it to ourselves. We owe it to conservation, because sustainable trophy hunting is an indispensable conservation and wildlife management tool in the 21st century.”

 

Nils-Ole

[FoxPro]

Troféjakt

I utgangspunktet er det ikke noe negativt med troféjakt.

Et stort gevir/horn betyr nesten bestandig også mange kg kjøtt. Dette bekrefter også Trapperman med rettet avskyting av rådyr. Hvorfor kjøttjegerne ikke har skjønt dette er for meg helt uforståelig. 99,9% av alle jegere vil skyte en stor elgokse med 20 takker istedenfor en elgokse med et sykkelstyre. En del områder i Norge har begynt å spare de små og mellomstore oksene for å øke både størrelsen på gevirene og slaktevektene. For å få elgokser med 20 takker må man spare de yngre oksene. Vi har nok mye å lære av utlandet når det gjelder forvaltning av våre viltstammer.

Trofeer

I takt med bedre økonomi blant folk flest vil det bli mer og mer vanlig å stoppe ut trofeene (skuldermontasje og full montasje). Vi vil også på dette området ta etter resten av verden.

Et trofé er for meg et flott minne fra jakta. Noe jeg kan se på i de lang mørke vintermånedene uten jakt. Størrelsen betyr ikke noe i denne sammenhengen. Det er flott å se på levende dyr og det er flott å se på fine montasjer av utstoppede dyr. Hjemme i stua er det vanskelig å se på levende dyr.

Trofeemåling

Dette er for spesielt interesserte. Jeg får målt opp mine trofeer og syns det er stas med medaljer og poeng. Oppmålingen er for å vise at jaktområdet, guiden og dyret er bra!

 

Troféjakt burde alle jegere være positiv til. Alternativet er på lang sikt små og syke dyr.

Trofeer og trofémåling er sammen med statistikk over slaktevekten et middel for å oppnå sunne viltstammer.

Hva trofeet eller målingen sier om meg som jeger bryr jeg meg ikke noe om. Hva andre må mene om mine trofeer er også helt uinteressant. Jeg går på jakt for min egen fornøyelses skyld. Et fint trofé eller noen kg kjøtt i fryseren er bonus for meg.

[villreinjegeren]

@FoxPro:

 

+1

[STUBBERUD]

+2 opplevelsen er det viktigste for meg, og som gevir dommer for RW og SCI er jeg også meget opptatt av statstikk. Ønsket med tråden er at medjegere skal se verdien av arbeidet vi gjør, og at utgiverne av bøkene er seg sitt ansvar bevist, men en skal også være ops på de uheldige sidene ved trofeebedømming. Alt kan dessverre misbrukes.

 

DS. Jo flere trofeer vi får registrert, jo bedere statestikk

 

Nils-Ole

Edited March 11, 2011 by Guest

[donner]

Rendyrket trofejakt med innegjerding av områder, utsett av dyr, spesialforing og guider som leder deg frem til viltet, før han stikker fingrene i ørene har jeg ingen sans for, og trofeer av slike dyr finner jeg latterlige. Ingen jaktformer/ områder nevnt, ingen glemt ] og du er ute og troller igjen tikkat3! snakker om ting du har lest og hørt om fra andre som ikke stemmer med virkeligheten! synes du skulle prøve å oppleve dette selv og du ville bli overrasket hvor lite rett du har!

[Kammerherren]

Rendyrket trofejakt med innegjerding av områder, utsett av dyr, spesialforing og guider som leder deg frem til viltet, før han stikker fingrene i ørene har jeg ingen sans for, og trofeer av slike dyr finner jeg latterlige. Ingen jaktformer/ områder nevnt, ingen glemt ] og du er ute og troller igjen tikkat3! snakker om ting du har lest og hørt om fra andre som ikke stemmer med virkeligheten! synes du skulle prøve å oppleve dette selv og du ville bli overrasket hvor lite rett du har!

 

 

Det er akkurat dette jeg beskrev tidligere. For å sitere meg selv:

 

Jeg opplever at mange som ikke har vært på jakt i Afrika dømmer det nord og ned på manglende grunnlag, noe som er litt synd. Jeg hadde en fantastisk tur og vil anbefale alle som har den minste interesse av andre verdensdeler å ta turen. Min erfaring er at denne jakten ikke kan sammenlignes med danske hegner som ofte er fryktelig små.

 

Problemet er at det er så lett å snakke ned ting en selv ikke liker eller har prøvd!

[donner]

SANT SÅ SANT KAMMERHERREN

[STUBBERUD]

Hvis vi først skal snakke om afrika så er er det trofeejakta og trofeejegernes fortjeneste at bestanden av vilt har økt fra ca en halv million individer til nesten 19 millioner individer i løpet av de siste 50 åra.

 

......men jakt var også årsaken til at vi mistet 2 arter i SA.

 

( Sakset fra African Indaba )

 

The South African Conservation Success Story

 

The brief introduction to the documentary encapsulates what the film is all about. The narrator says: “I am sitting here among the fynbos at the foot of Africa, the Cape of Storms. The first Europeans to settle in Southern Africa landed a few kilometers away in Table Bay, in 1652, in three small ships under the leadership of a man called Jan van Riebeek.

 

Their arrival ultimately led to the greatest destruction of game that this continent has ever known. Over the next 300 years, game animals in what was to become the Republic of South Africa, were reduced to barely half a million animals. And then, over the following 50 years or so, their numbers recovered to the nearly 19 million. Why did this happen? How did this happen? And what does the future hold? This is our story….” time when we lost two and almost many other cherished wildlife species that occurred nowhere else. And then see how people rallied to protect our wildlife legacy.”

 

The important concluding section is narrated by Dr. David Mabunda, CEO of the 22 South African National Parks. Amongst the many important points he makes is the following: “Parks and preserves cannot and have not in Africa in themselves maintained the biomass and variety of wildlife that is possible in combination with a strong game ranching industry. Furthermore, most game ranching and hunting takes place in the arid or semi-arid regions of South Africa, land that is unsuitable for crop growing and will revert, at best, to sheep and goats and the inevitable erosion and desertification that will follow.”

 

The documentary sets out the facts relating to the conservation of wildlife, or lack thereof, that has characterized South Africa over the last 360 years. It has no agenda, no bias. The object is to provide the viewer with the factual foundation he or she may needed to make wise and informed decisions regarding our wildlife and their conservation in the belief that, if they do, wildlife will be with us, our children and grandchildren and so on, and provide marvelous opportunities for all of us in perpetuity.

 

To this end, copies of the documentary will be made available to politicians and school principals, free of charge. Various organizations participating in the Johannesburg premiere will host local premieres around the country from March 2011 and CIC has kindly offered to host the European premiere at their General Assembly in St. Petersburg in May 2011. The DVD will be on sale at the various local premieres, in National Parks, at selected outlets, as well as via Rowland Ward (http://www.rowlandward.com" target="_blank), after 23 February 2010. A book on the documentary, including the DVD, will be on sale in the above outlets from April next year. Proceeds from the sales will help fund future distribution of the DVD.

 

For more information on Peter Flack, his books, DVDs and articles go to http://www.peterflack.co.za" target="_blank

 

Nils-Ole

[Kammerherren]

Helt enig Stubberud, bare se på viltbestanden i Kenya..... Makan til misslykket viltstell skal du lete lenge etter!

[STUBBERUD]

Gledelig med slike blogger

 

Stå på Savannen link http://savannen.blogg.no/1296638463_san ... _jakt.html" target="_blank

 

@ Kammerherren, Kenya er vel det greleste eksemplet på hvor gærnt det kan gå, men vi hjelper til der også. Se link http://www.safariclubfoundation.org/con ... ent_id=360

 

( Ikke noe afrikanske land opplever større nedgang av storvilt en Kenya, hvor storviltjakt har vært forbudt de siste 30 åra. Er nok dessverre ikke annet å vente når viltet ikke har noen verdi. )

 

Nils-Ole

[Vizla]

Mitt innlegg gjenspeiler enkelt min mening om dette.

 

Trofejakt for meg blir:

 

Geværseleksjon der en streber etter å ta ut de beste genene, med de negative følger det får i en populasjon.

Skrytefaktoren trer inn som en viktig motivasjon.

 

Skyter dyr med gode gener som enten er skadet, eller på annen måte er hensiktmessig å avlive, uten tanke på hva pynten på hodet består av.

Eller, at en tar vare på en del av dyret som et minne, men da ikke nødvendigvis etter en innstilling der en bestreber seg for å legge ned den største, fineste eller beste eksemplaret.

Men, man bør selvfølgelig ta vare på gevir, skinn, etc, utifra at det er en ressurs.

[STUBBERUD]

Vizla skrev: Mine kommentarer i rødt

 

Trofejakt for meg blir:

 

Geværseleksjon der en streber etter å ta ut de beste genene, med de negative følger det får i en populasjon.

 

Deler bekymringa, men en ekte trofeejeger er i utgangspunktet mere opptatt av sunne populasjoner en gjenomsnittsjegern. Definitivt en viktig faktor, men skulle trofeejegern ta ut de beste genene ville han definitivft skyte seg selv i foten. Alt som er negativt for en populasjon er negativt for utviklingen av gode trofeer.

 

Skrytefaktoren trer inn som en viktig motivasjon.

 

Dessverre kan vi ikke gardere oss mot slike uheldigheter.

 

Skyter dyr med gode gener som enten er skadet, eller på annen måte er hensiktmessig å avlive, uten tanke på hva pynten på hodet består av.

 

Er dyret hensiktsmessig og avlive ut i fra et forvaltningsmessig synpunkt, så er det vel det!

 

Eller, at en tar vare på en del av dyret som et minne, men da ikke nødvendigvis etter en innstilling der en bestreber seg for å legge ned den største, fineste eller beste eksemplaret.

 

100% enig

 

Men, man bør selvfølgelig ta vare på gevir, skinn, etc, utifra at det er en ressurs.

 

Ja, ville jo vært synd og kaste det, spesielt når det spiller en viktig rolle for forskere, og fremtidens jegere.

 

Nils-ole

[Bergur]

Jeg m vel si at jeg etter hvert har fått større respekt for den som sier han jakter for kjøttet. Har ikke noen referanse på dette, men mener helt bestemt jeg leste ett eller annet om at gjennomsnittsvekta på storbukk i Forolhogna villreinområde har gått ned ca 10 kg over en periode som følge av at vi har skutt ut de største dyra med de beste genene over en lang tidsperiode. Og at dette dermed har ført til et genetisk utvalg i populasjonen som i gjennomsnitt produserer mindre dyr.

[mork]

Og de som selger jaktkort i nevnte villreinområde legger litt opp til det, da det reklameres med store dyr og prisene er der etter. Hvem skyter kløftbukk på storbukkekortet da?

[VestlandsJeger]

Trofejakt er ikkje nødvendigvis dårleg forvalting. Men då må forvaltinga leggast opp til å få fram store trofe. Og ikkje som tradisjonell norsk "kjøtmaksimerande" forvalting.

[Guttapåskauen]

Jeg minnes for noen år siden Rimi-Hagen hadde vært nede i bushen og gjort Big Five komplett med å felle et nesehorn (tror jeg). Det ble litt skriverier om det i presssen og spesiellt en redaksjon i NRK P3 hadde noen heftige raljeringer over parfymeduftene mammadalter som måtte kjøpe seg manndighet. Journalistene i denne saken var giftige, og jeg vil tro målgruppa lett kan forledes til å tro at Hagen representerer norges jegerkorps.

 

Mange husker muligens Oslos store grunneier som var på elgjakt på et innslag i NRK TV. Han demonstrerte frykelig skyting. Når elgen endelig hadde fallt, hadde han utkommanderte mannskaper til å gjøre opp skrotten så han slapp å få blod på fingrene.

 

Mange av oss har også bekjentskaper som vi vet ikke er i nærheten av å beherske de vanligste jaktformene Norges natur kan tillby, like forbanna kan de komme hjem etter en langhelg i utlandet med villsvin, kronhjorter og alskens rariteter.

 

Man kan spørre seg om denne trafikken som tilsynelatende er drevet av forfenglighet, kan legge kjepper i hjulene til den trauste Norske jegeren? Han som tar oppdrag for viltnemda, som driver med ungdomsarbeid og som forvalter avlen av noen av verdens beste jakthunder. Jeg spørger helst; mit kall er ei å svare

 

For å gjøre meg eksra upopulær i tråden har jeg en ting til på hjertet. Folkens, skal man pynte opp i hjemmet med trofeer så husk "less is more"

[202 outback]

Godt sagt det "guttapåskauen"

Jeg fikk meg en god latter av parafymeduftene mammadalter på jakt

Samme gjengen sitter vell i en båt i gaulfossen/namsen og får rodd på storlaks en uke om sommeren, uten at de er spesielt gode laksefiskere av den grunn .

Jeg har aldri hvert på jakt i Afrika eller i hegn før, men jeg er under sterkt press fra kompisser som er blitt helt hekta.

Alle jeg har snakket med har blitt positivt overasket, og sier at det var annerledes en de hadde trodd.

Jeg må si at det gir meg en bismak at dyrene er allet opp på farmer for å bli skutt, selv om hegnene er så store at en del av dyrene som blir sluppet løs blir aldri sett igjen.

At det blir mer stas å felle flotte trofer er helt naturlig når en først jakter på plasser der muligheten er til stede.

Afrika vilt er også veldig flotte skapninger som egner seg til montasjer.

Det som er bra med jakt i afrika er at du får stort sett den varen du betaler for, i alle fall hvis du gjør litt grundig forarbeid.

Det er ikke tilfelle med mye av den jakten som blir leid ut i Norge, spesielt når det gjelder hjortejakt på plasser kvotene er helt ute av kontroll i forhold til bestandsstørrelsen.

[Kammerherren]

Jeg minnes for noen år siden Rimi-Hagen hadde vært nede i bushen og gjort Big Five komplett med å felle et nesehorn (tror jeg). Det ble litt skriverier om det i presssen og spesiellt en redaksjon i NRK P3 hadde noen heftige raljeringer over parfymeduftene mammadalter som måtte kjøpe seg manndighet. Journalistene i denne saken var giftige, og jeg vil tro målgruppa lett kan forledes til å tro at Hagen representerer norges jegerkorps.

 

Mange husker muligens Oslos store grunneier som var på elgjakt på et innslag i NRK TV. Han demonstrerte frykelig skyting. Når elgen endelig hadde fallt, hadde han utkommanderte mannskaper til å gjøre opp skrotten så han slapp å få blod på fingrene.

 

Nå er det jo slik at kjente personer lettere får tilgang til TV tid enn "vanlige" jegere, så dette problemet blir vi nok ikke kvitt med det første.

 

Mange av oss har også bekjentskaper som vi vet ikke er i nærheten av å beherske de vanligste jaktformene Norges natur kan tillby, like forbanna kan de komme hjem etter en langhelg i utlandet med villsvin, kronhjorter og alskens rariteter.

 

Nå er det jo slik at store deler av jakten utenlands faktisk foregår med guide, så da har du vel forklaringen på hvorfor disse bekjentskapene faktisk kommer hjem med blod på hendene. Vil ellers få påpeke at om jakta i utlandet hadde fungert på en slik måte at en jaktet på tamme dyr i en trang hegn hadde nok ikke mange reist tilbake igjen. Det er faktisk jakt dette også, forskjellen er bare den at det er uendelig flere dyr i terenget enn her hjemme.

 

 

For å gjøre meg eksra upopulær i tråden har jeg en ting til på hjertet. Folkens, skal man pynte opp i hjemmet med trofeer så husk "less is more"

 

Mye enig her, det ser sjelden bra ut met et privat mausoleum......

[FoxPro]

Guttapåskauen skriver:

Jeg minnes for noen år siden Rimi-Hagen hadde vært nede i bushen og gjort Big Five komplett med å felle et nesehorn (tror jeg). Det ble litt skriverier om det i presssen og spesiellt en redaksjon i NRK P3 hadde noen heftige raljeringer over parfymeduftene mammadalter som måtte kjøpe seg manndighet.

Du må kontrollere dine påstander før du kommer med dem. Rimi-Hagen felte en flodhest.

http://www.ukeavisenledelse.no/nyheter/ledelse/article58475.zrm

Den opplyste presse var ikke så negativ som deg.

http://e24.no/kommentarer/e24-kommentarer/rimi-hagen-redder-loevene/2603129

Ut i fra hva jeg har lest av deg og hva som har blitt skrevet om Hagen i pressen kommer jeg med en påstand. Hagen har antageligvis skutt mer storvilt og vært på flere timer effektiv jakt etter storvilt enn deg. Det vil si at Hagen er en mer erfaren storviltjeger enn deg og antageligvis derfor en bedre storviltjeger.

Vi som er jegere må slutte å komme med negative kommentarer om andre jegere. I hvertfall hvis man ikke kjenner saken godt nok. Personlig orker jeg ikke å lese kommentarer om afrikajakt i fra folk som ikke har vært der. Se på kontinentet Afrika, se på antall jaktbare arter og se på antall mennesker/jegere. Hvis jakta og jegerne i Norge er forskjellig så kan man skjønne at jakta i Afrika også utføres veldig forskjellig fra region til region og fra jeger til jeger.

Bare for å irritere noen og glede andre:

http://peterflack.co.za/trophyRoom/trophyRoom.html

http://www.bhfnaturskole.dk/?pid=27

http://clamgulch.homestead.com/files/goatsheep.html

http://trophyrooms.shermanhines.com/book.html

[STUBBERUD]

Handler ikke om gode eller dårlige fiskere/jegere.

 

Handler mer om gode eller dårlige forvaltere.

 

Er det mye laks der du fisker eller mye vilt der du jakter får du fisk/vilt.

 

Eksempel.: En duejeger i Argentina skyter som regel flere hundre duer på en dag, og gjør i tillegg en god forvaltnings jobb, da det er alt for mange duer i Argentina. En Norsk rypejeger, bruker mye av dagen på å lokalisere de få rypene vi har igjen, og om det er godt viltstell og jakte rype i enkelte plasser av landet kan nok diskuteres. Innføring av bag limits etc, etc... ( Laksen står det heller ikke noe særlig bedere til med... )

 

Jeg kan dra den enda lengere for å understrekke poenget. Duejegern er stor feit rik amerikaner som blir kjørt på post, noen lader for'n og andre plukker opp duene. Rypejegeren er godt trent, trener mye på lærduer og kommer sjelden tomhendet hjem fra fjellet, selv om andre ikke ser fjæra. Hvem av disse er den beste jegern/ forvaltern?

 

Gutapåskauen skrev: Man kan spørre seg om denne trafikken som tilsynelatende er drevet av forfenglighet, kan legge kjepper i hjulene til den trauste Norske jegeren? Han som tar oppdrag for viltnemda, som driver med ungdomsarbeid og som forvalter avlen av noen av verdens beste jakthunder. Jeg spørger helst; mit kall er ei å svare

 

Trafikken er nok i langt større grad drevet av ønsket om gode opplevelser en forfenglighet, og kan ikke helt se hvilke kjepper det skulle stikke i hjula på den trauste norske jeger'n All ære til de som tar oppdrag for viltnemda, som driver ungdomsarbeid og forvalter avlen her i landet, mange av dem som koser seg på tur.

 

Nils-Ole

[STUBBERUD]

Jeg fikk meg en god latter av parafymeduftene mammadalter på jakt.

 

+1

 

Jeg må si at det gir meg en bismak at dyrene er allet opp på farmer for å bli skutt, selv om hegnene er så store at en del av dyrene som blir sluppet løs blir aldri sett igjen.

 

De aller fleste dyra er nok født og oppvokst der. Nye gener er nødvendig i ny og ne her som i all annen avl. ( Disse er selvfølgelig mest verdifulle så lenge de er i live, så vil nok ikke bli tatt ut i løpet av de første åra. ) Bør vel også nevnes at det er masse bra jakt på frivltbane til en tilsvarende pris, med minst like gode sjanser for å nedlegge gode trofeer.

 

Put and take eksisterer jo det også, og er en uting . I mine øyene definitivt, en negativ side med trofeejakt. Her blir fokuset, kun trofee, for en hver pris Ingen elementer av bevaring eller forvaltning betyr at det mister legitimitet i mine øyne. Opplevelsen blir heller ikke den samme......... Liker å se dyr i alle årsklasser, kalver som dier, smådyr som "lekeslåss" etc, etc.... Et lite hegn med en par store okser hvor du kan skytte et stort trofee blir helt feil for meg.

 

Trofeejakt er mye mere en Afrika, Bjørn, Elg, Sauer etc i Nord Amerika, Bjørn, Marco Polo, Ibex etc i Asia, Hjort, Gemse, Thar etc på New Foundland. Puma, Duer etc i Sør Amerika. Muntjac, Hjort, Rådyr etc i Europa.

 

Blei veldig mye Afrika i denne tråden.

 

Nils-Ole

Edited March 13, 2011 by Guest

[eies]

Afrika-jakt har eg ikkje greie på.

 

Har kun erfaring frå hjort og litt elg. Generelt er det vel ein enklare prestasjon å skyta ein brølande bukk enn ei kolle.

 

Ideelt sett, og med tanke på ei kraftig stamme, bør me vel unngå å skyta dei aller største. Har me så god oversikt at me "kjenner" alle dei største bukkane i terrenget, skulle det vel gå an å plukka fallgevir og gle seg over desse. Men så var det dette med liv og lære...

 

Ein gong hadde eg to bukkar i siktet, og skaut den desidert minste. I ettertid gir denne jaktopplevinga meg ei god kjensle. Året etter skaut eg ein kjempehjort med eit stort og svært kraftig gevir. I ettertid er eg nærast litt flau og skjemd over dette, og eg kjem neppe til å hengja dette opp på heidersplassen. Føler at det var mi eiga grådigheit som gjorde at eg skaut denne. Ikkje kjekt.

 

For dei som driv utleigejakt, forstår eg at det er viktig å visa til imponerande trofe.

[STUBBERUD]

Helt klart viktig å ha en del store bukker, men også hunndyr i sin beste alder er viktig for bestanden.

 

Det mest gunstige er selvsagt å ta ut dyra når dem har passert toppen. Det er også ofte her vi finner de mest ettertrakta trofeene. Slike dyr er det en glede både for jegerne og forvaltninga å ta ut.

 

Dette fordrer selvsagt at vi må la dem få tid til å bli store. Da må de "mellomstore" spares.

 

Nils-Ole

[villreinjegeren]

Eies:

Du har ikke tenkt tanken da at denne bukken kanskje har passert toppen og at det ville være riktig å ta den ut, og heller la den mellomstore få vokse seg stor, Kanskje det ville vært bedre forvaltningsmessig

 

Skjønner ikke hvorfor det skal være så fælt å ta ut et dyr som har gjort sitt i forvaltningen med å spre sine gener...

 

Mange steder er det slik at man opplever at det er flere store bukker som slåss om det ene haremet, hva skjer jo en av disse jyplingene er frampå og parer seg, kanskje denne store hadde fått parret seg hvis han var alene på toppen, dvs at den ene ble skutt.

[eies]

Returbukkar... my ass! (for å prøva meg på ein yngre terminologi )

 

Jaktsesongen 2006 vart det gjort tannsnittundersøkjing av dei skotne dyra i kommunen min. Nokre resultat:

 

Den eldste registrerte, skotne bukken var 10,5 år

Gjennomsnittsalder til dei registrerte, skotne bukkane var 3,5 år (3,49)

(I parantes kan eg nemna at det vart skote eiin 2,5 år gamal bukk med 11 takkar!)

 

Dette pratet om "returbukk" trur eg i stor grad er basert på ynskjetenking og synsing. Eg trur ikkje alderssamansetjinga i kommunen min skil seg radikalt ur frå andre kommunar. Og antal returbukkar som ruslar rundt i skogane våre er forsvinnande lite.

 

Men at trofejegerar seier dei har skote ein returbukk når dei har eit stort trofe, det er forståeleg. Men så lenge ikkje alderen vert fastsett ved td. tannsnittundersøkjing, er påstanden om returbukk lite verdt.

 

http://www.luster.kommune.no/getfile.ph ... df?force=1" target="_blank" target="_blank

 

(Ser at jeger og forfattar Hallstein D. seier at bukkane er på topp ved 10-års alder. Etter det det er dei altså "returbukkar". Etter denne definisjonen vart det altså fellt 1 stk returbukk i kommunen min i 2006.)

Edited March 13, 2011 by Guest

[odin]

Den kommentaren til foxpro bør alle kammerets mammadalter lese og lære......

[villreinjegeren]

@eies

Man vet ikke om den bukken som blir skutt er gammel eller ung før man har gjort de undersøkelsene som du nevner, jeg hevder ikke bombastisk at det er slik jeg spør kanskje er det slik...

Men ett legitimt spørsmål i forhold til det siste jeg skrev mht flere store på valplassen, Er det så fryktelig galt å skyte ut en av de store fra en gruppe på 2 eller flere store, jeg tror ikke det vil ha noen effekt,

Og skulle det vise seg at den 11 takkeren på 3,5 år ble skutt, ja det ville være ei større katastrofe en å skyte den store som er på sin topp dette året og kanskje neste år vil gå i såkalt retur.

 

Jeg er også den store stygge ulven da jeg har skutt en av de større villreinbukkene i Skjåk Sør, denne ville sikkert eies hatt som avelsbukk på villreinen i Luster

Dette er forvalterens (Jegerens ) store dillemma

[202 outback]

Jeg tror det er stor forskjell på hjorteforvaltning og villrein som du nevner "villreinjegeren"

Problemet med hjorteforvaltningen er at vi har en historisk ung hjortebestand med alt for lite voksen bukk.

Mangen plasser er det nesten ikke dyr i bestanden som er over 7-8 år, de lever kort og godt ikke så lenge før de blir skutt.

Jeg mener jeg leste at det var kun skutt en bukk som var over syv år, av 600 felte dyr i bremanger for en del år siden.

Dette tror jeg er helt vanlig mangen plasser.

Med villrein forvaltning er alt i mer kontrolerte former når det gjelder bestandsammensetting.

Det skal være/er en høg anndel voksen bukk i bestanden, noe som gjør det mulig å felle stor bukk for de som er så heldig (rik) å få kort, uten at dette får noen spesielle negative konsekvenser for bestanden.

På hjort er det allerede kommet så skjevt ut mangen plasser, at med den økningen som har hvert i anntall løyver retter ikke dette seg opp igjen før det blir gjort noe drastisk. Det er mer løyver en det er storbukker, slik er det ikke i villreinbestander.

Det som skjer i sogn og fjordane mangen plasser er jo også bekymringsfult. Her har noen vald begynt å spare kolle og kalv grunnet bestanden har gått kraftig tilbake.

Jaktpresset opprettsholdes på bukk for full maskin, noe som vil føre til enda større skevhet i bestanden, selv om det spares storbukk noen plasser.

Så kommer mørketallene i tillegg, alltid mer stas og felle/selge storbukk en kolle ungdyr.

Kontroll er det som kjent lite av på hjort i forhold til rein og elgjakt.

[STUBBERUD]

+1

 

Dyra må få tid på seg til og bli gammle/ store.

 

Gjør de det er det som villreinjegern sier ikke noe problem å ta ut noen store bukker som er over toppen.

 

Er det derimot bare små/ unge dyr. Må storbukken spares.

 

Forsetter man å ta ut unge dyr, kommer en aldri ditt...........

 

Nils-Ole

[eies]

- og dei som seier dei har skote ein returbukk, dei lyg som regel (sjølv dei sikkert hevdar dette seriøst, og i beste meining)

[FoxPro]

Stubberud skrev:

Handler ikke om gode eller dårlige fiskere/jegere.

Stubberud har som vanlig rett

Tilbake til debatten. Jeg tror det er viktigere å la de små og mellomstore dyra få en sjanse til å bli store for å se om de har genene som skal til for å gjøre stammen større og bedre. Derfor kan det være bedre å skyte et stort dyr som har reprodusert seg og forhåpentligvis er på retur enn de mindre bukkene.

Kim Lindgren har skrevet en bok (Råvildt og medaljebukke) om hvordan han har klart "å lage" medaljebukker. Se link http://www.raavildt.dk" target="_blank. Tror hovedpoenget hans var å øke vekten på dyrene ved å skyte ut de dårlige dyra som så tynne og syke ut. Her var det bedre å skyte et tvilstilfelle enn å ikke skyte. Han mener at ved å øke vekten på dyra fikk han automatisk bedre gevir på bukkene. Hemmeligheten er en stiv pekefinger når man ser yngre bukker. Vente til de har vist sitt potensiale og så kunne man skyte medaljebukker i stedenfor gaffelbukker. Man får både mer kjøtt og et flott gevir.

[eies]

I den norske hjortebestanden finst det så godt som ikkje returbukkar. At nokon vil forsvare uttak av "medaljebukkar" er greitt og ok. Men snakk då ikkje om returbukkar - som knapt nok finst.

[villreinjegeren]

Da var hjorteforvaltningen et dårlig eksempel å trekke fram i diskusjonen, ja faktisk hele den Norske hjorteviltforvaltningen, da har vi med andre ord noe å lære av F.eks Sør-Afrikanske jaktfarmeiere, dem tjener penger på at det blir store trofeer som det kan jaktes på, KAnskje man skulle skjele til Ungarn og kanskje Polen med hensyn til Hjorteuttak der. der koster ett 6 kg hjortegevir fort 15000 - 20000,- gir dette noen ideer til Vestlandske grunneiere...

 

Når vi da kommer til stykket her så er det egentlig snakk om penger, Når er en Innenbygds jeger i Norge villig til å betale 15K for et hjortetrofe på 12 - 14 takker??

Da tror jeg vi nermer oss kjernen her

[STUBBERUD]

Helt klart at penger er kjernen her. Hadde ikke jaktindustrien i SA tjent penger, hadde det nok fortsatt ikke vært særlige mye mere vilt der, en det det var for femti år siden. Så lenge viltet har en verdi ( Jo høyere jo bedere i forvaltnings øyemed. ) sågar en høy verdi, vil det selvsagt bli behandlet deretter.

 

Den dagen den gjengse prisen på hjorten på vestlandet blir som du skisser over Villreinjegern, så vil nok langt høyre beiteskader en dagens, tolereres. Viltet ville nok også utkonkurere mye av dagens tamdyrhold, med påfølgende enda mere beiter for hjorten osv, osv........

 

Men ønsker vi det sånn? Er den norske jegern villig til å betale prisen? Er grunneierene klar for en slik forvaltning? Neppe. Dagens norske hjorteviltforvaltning er tufta på kjøtt jegerns ønske om flest mulig kilo viltkjøtt i frysern, og fungerer greit nok. Ikke allverdens trofeer selvsagt ( Eller tilfeldig som Kammerherren skrev. ), og som eies påpekker gang etter gang de store bør spares, og i en slik forvaltningsmodel, så er det nok veldig riktig det.

 

Har sett en del eksempler på annen forvalting, av spesielt rådyr, også her hjemme, og det viser seg at det absolut går an å få det til her hjemme også, men tror denne forvaltnings metoden blir i overkant arbeids krevende for de fleste. Men blir arbeidet premiert godt nok ( Høy pris ) er det sikkert noen som er villige til å prøve seg........

 

Kammerherrens innlegg om tilfeldig hjortevilt forvaltning, er nok ganske nærme sannheten mange steder i Norge. Veldig mange jegere med kortsiktig leiejakt, mange forvaltere/ grunneiere som ikke er interessert. osv.... Blir vanskelig og sette dette opp mot situasjon I f.eks Sør Afrika for mange har dette som jobb, og som hele tiden har kontroll på hva som skytes og hva som får leve.

 

Forvaltninga av rein her hjemme har i vært fall ført til at enkelte er villig til å strekke seg langt, for å skyte et stort trofee.

 

@ FoxPro. Bra link. Helt klart nøkkeln til store trofeer det der.

 

Nils-Ole