Positive og negativt om trofeejakt, trofeer og trofeemåling

[eies]

Det vert sagt at Norge har dei tyngste slaktevektene på hjort i Vest-Europa. Når det gjeld gevirstørrelse, kan Norge ikkje konkurrera med gevira som dei småvaksne hjortane elles i Vest-Europa har. Dette kjem av biologiske faktorar, daglengde/lysforhold, den norske vinteren osb. Gevirdannelse er ein "luksus" som ikkje vert prioritert under dei ekstreme klima-forholda me har i landet vårt. Difor dei tunge slaktevektene her til lands (bortsett frå Aust-Europa). Så uansett forvaltning, og avskytingsplanar kan Norge aldri produsera dei enorme hjortegevira me ser elles i Vest-Europa.

 

(Dette skriv eg etter minnet. Eg kan diverre ikkje visa konkret til forskning eller linkar. Viss nokon kunne hjelpa meg med dette, hadde det vore fint. Kanskje eg har skrive ting som ikkje held må, også...)

[Skeptisk]

Eies, Skottland kan vel stå som et eksempel på det du sier. Både eierstruktur og avskytningsmodeller ligger til rette for store trofeer, men gevirstørrelsen som blir produsert ligger på Norges-nivå.

[STUBBERUD]

Kan jo ta en titt på hva Svenskene har.

 

http://www.eriksberg.nu/index.php?optio ... Itemid=118" target="_blank

 

Eller så er det nok langt større hjort en i Norge mange steder i Europa. Storbritania er også delt hva hjort angår. Det finnes kjempe hjorter på flere estaes i England/ Irland, mens høylandshjorten i Skotland er relativ beskjeden i størrelse hva angår både vekter og trofeer.

 

I trofeemålings sammenheng faller de ikke engang under samme kategori, da det ville blitt en totalt uintersant sammenheng for både forvaltere og jegere.

 

Nils-Ole

[eies]

STUBBERUD, du veit sikkert litt om trofejaktas historie. Det hadde vore ineressant med ei kort innføring. Ser føre meg at jakta tradisjonelt har vore ei "kjøtjakt" i steinalderen og utover. Kanskje saman med framveksten av adelen vil eg tru at trofejakta oppstod. Så har me Jo Gjende som visstnok aldri skaut ei simle...

[STUBBERUD]

Purdey ga en grei innføring i et innlegg i en tidliggere tråd her på kammeret. Låner den da denne i grunn er svart på spørsmålet ditt eies.

 

STUBBERUD her har du endelig kommet med det som burde ha kommet opp for lenge siden. Hva er egentlig trofejakt? Det kan være mange personlige meninger om akkurat det, men de som startet med det er Rowland Ward da de introduserte sin bok om trofeer. En av de mest respekterte offiserer fra India, Brigader General Alexander A.A. Kinlock hadde som mål og felle ett eksemplar av alle storviltartene som levde i India, da han var utplasert der på 1860 tallet. Dette er vel en av de første renndyrkede trofejegerne jeg vet om. Dette har senere utviklet seg til og felle det dyret av en enkelt art med størst mulig "trofe" (da betegnelsen på trofe er som nevnt i STUBBERUD's innlegg) Dette var for mange og regne som en reel sport der det gjaldt og overvinne en gammel patriark i sitt element. En av de mest suksessfulle personene innen trofejakt var HIH Prince Abdorreza fra Iran. som i sine over 60 år som konstant aktiv troefejeger reiste rundt i verden i sin søken på og skyte et nytt eksemplar med det største trofeet skutt. Dette førte til mange bomturer, og han er viden kjent for sin evne til og holde igjen skudd på dyr som i hans meget kritiske øyne ikke holdt mål for et verdig trofe eller med det han tidligere hadde skutt. Bla reiste han tre ganger etter Marco polo sau uten og avfyre skudd fordi de dyrene som de jaktet på og kom på skuddhold, ikke var gode nok trofeer. Dette er i mine øyne hva trofejakt egentlig er. Og det det har ført med seg av positive sider hvor disse pionerene åpnet opp nye jaktområder rundt om kring i verden og satte fokus på viltbevaring, (HIH Prince Abdorreza var faktisk den som startet det første fungerende viltreservatet i hele midtøsten.) Jeg tror neppe han drev med dette fordi han hadde et manisk forhold til sin samlermani, men fordi han rett frem elsket utfordringen ved jakten og spillet mellom jeger og byttet, minnene og opplevelsene. Og hadde vi ikke hatt det som kalles for trofejakt så tror jeg ikke vi hadde hatt noen jaktindustri i dag. Den viltrikdommen vi i dag ser i afrika tror jeg nok vi ikke hadde vert i nærheten av hvis ikke vi hadde hatt denne industrien. Da hadde husdyrhold vært mye mer utbredt i afrika og det hadde dyttet viltet rett ut av eksistens. Jeg tror nok desverre at det er kun i Norge, muligens sverige at jakt som i, høstingen av naturen, er så sterkt innprentet i jegerns mentalitet. Dette ser jeg svært godt etter og ha jaktet i flere forskjellige land

 

Nils-Ole

[FoxPro]

Derfor blir det vanskelig å diskutere dette med norske jegere som ikke har vært utenlands.

Man må beklageligvis utenlands for å se dette i praksis. Vi har enkeltforsøk i Norge, men ikke de lange tradisjonene og systematikken som utlendingene har i mange land. Iran som et foregangsland. Nå står ikke verden til påske.

[donner]

Stubberud ta en titt på hjorten fra jegersborg i Danmark dette er de største i europa og de selger levende dyr til avl overallt i verden!verdensrekorden kommer derfra

[STUBBERUD]

Ja noen helt vannvittig flotte eksemplarer av arten der

 

Danskene er gode på hjorteavl. Dessverre ikke den helt store jakta, men bukker skal jo taes ut der også!

 

Opplevelsen av hjortjakt i bratte vestlandslier er langt mer tiltallende, for min egen del.

 

Ikke alltid trofeet er det viktigste .

 

Nils-Ole

[Guttapåskauen]

Jeg tror nok desverre at det er kun i Norge, muligens sverige at jakt som i, høstingen av naturen, er så sterkt innprentet i jegerns mentalitet. Dette ser jeg svært godt etter og ha jaktet i flere forskjellige land

 

 

Det er vel derfor at jeg har venner fra Tyskland, England, Danmark og Italia. Folk som har reist verden rundt og shoppet jakt på øverste hylle, men ikke funnet det De lette etter før De kom til skandinavia.

[STUBBERUD]

Liker med godt i Norge selv jeg .

 

Flott natur, og bra jakt mange steder. Helt klart eksotiske for resten av europere og jakt her noen uker i året.

 

Ikke mange plasser som har sånne villreingevirer som vi har her. Ellers er jakta veldelig folkelig og trivellige de fleste steder der jeg har jakta.

 

Men det betyr ikke at vi ikke kan bli enda bedere. På enkelte områder langt bedere. ( Hører eies i bakgrunn nå, finnes ikke returbukker i Norge. Det er i hvertfall noe av det første vi bør begyne med. Enig eies? )

 

Nils-Ole

[sako75]

Trofe for meg er en ren bonus, og beholdes som et minne for den unike jaktsituasjonen.

 

Det er selvfølgelig en stor opplevelse å felle dyr med stort gevir, ikke det at jeg har det i veldig stor grad, men opplevelsen knyttet til det er viktigst for meg. En opplevelse jeg minner meg selv på når jeg av og til myser litt på de jeg har på veggen.

[STUBBERUD]

+1, store tofeer er resultat av god viltpleie gjenom tiår og bør verdsetes deretter.

 

Ikke fordi jegern er dyktig, men fordi de som har forvaltet området har gjort en god jobb.

 

Nils-Ole

[STUBBERUD]

B&C, politikk angående bruk av fly/ helikopter.:

 

http://www.boone-crockett.org/news/feat ... news&ID=98

 

Nils-Ole

[Jackrussel]

jeg skommet over en kar på vega som pakket sakene sine etter og ha slakta bokken han hadde skutt. (trode jeg)..

 

når jeg går bort til han forklarer han situasjonen som at han ikke fikk tid til og slakte for han måtte rekke en ferge, så han bare skar av hode for trofe..

 

han tok neste ferge

[tikkat3]

Dette skjer i villreinfjellet også, særlig i 100% områder som Forelhogna. Det er ikke alle bemidlede middelaldrende menn med fulle troferom som klarer/ har tid til å bære en reinsbukk, så da blir bare geviret med hjem

[flanged]

Disse såkaldte troféjegerne som KUN jakter for store eksemplarer uten videre hensyn til kjøttet eller kjøttformidling, skulle i mine øyne verdt hengt på knaggen til utstilling slik at vi alle kunne spyttet på dem

Store troféer vil vi nok alle ha, men kjøttet skal enten spises eller gis bort til trengende eller betalende mennesker. Jeg mener ihvertfall at troféjakt bør forholde seg slik i praksis.

 

Dette skjer i villreinfjellet også, særlig i 100% områder som Forelhogna. Det er ikke alle bemidlede middelaldrende menn med fulle troferom som klarer/ har tid til å bære en reinsbukk, så da blir bare geviret med hjem

 

Dette skulle vært ulovlig og straffbart !

[tikkat3]

Tja, villreinoppsynet gikk ut i media med dette for å få jegerene til å skjerpe seg, men jeg tror ikke de har hjemmel til å hindre det. Her på kammeret var det folk som forsvarte praksisen med at om man kjøper et bukkekort til 40 000,- i forelhogna, bør man kunne fore reven med kjøttet om man vil. Man har kjøpt og betalt en vare, og har betalt grunneieren dugelig for det.

[flanged]

Det eventuelt disse menneskene måtte mene, for de stå rake i ryggen å forsvare selv. Personlig mener jeg dette er forkastelig og utrolig lite gjennomtenkt av troféjegerne.

 

Troféjakt burde for all del ikke praktiseres på denne måten,- ikke rart disse såkaldte avskytningskåte menneskene blir stilt i en bås fylt av møkk hvis det er slik de håndterer viltet. Har de råd til 40.000,- for en bukk, så får de jaggu leie en hest i tillegg hvis de er så forbanna dårlig fysisk satt sammen.

[STUBBERUD]

+1

 

Nils-Ole

[STUBBERUD]

What The Guardian Newspaper Doesn't Want You to Read

 

Last week the British newspaper the Guardian published an article (www.Guardian.com) parroting the claims of anti-hunting groups that were made in a petition to the White House. The petition calls for listing the lion as an endangered species under the ESA, and cites hunting as a primary reason for the lion's decline in population. SCI immediately submitted a letter refuting these claims -- but the Guardian doesn't want you to read it, as they have ignored our submission. So as an informational service, we are distributing the letter to SCI members, as well as a separate Op-Ed on the issue that did run on the news website The Daily Caller (www.dailycaller.com). Rest assured we are aggressively countering the claims put forth in the petition, and will have much more to report on the critical issue of lion conservation as this attack on hunting plays out.

 

 

Letter to the Editor of The Guardian:

 

 

The March 1st article, "African lions under threat from a growing predator: the American hunter" does not paint a clear picture of the benefits that hunting and hunters bring to the conservation of lion populations, nor the sustainable economic benefits hunting develops in many rural communities of African countries. Those benefits, in turn, bring value to lion populations and inhibit unchecked lion mortality.

 

 

Safari Club International Foundation is committed to science-based African lion conservation by assisting lion range states in completing national lion management plans. To date, we have assisted Mozambique, Namibia, Tanzania and Zimbabwe in developing their plans, and have funded the publication of Namibia's and Zambia's national lion management plan.

 

 

Through adaptive management, governments set hunting regulations that are non-detrimental to the health and survival of the game species populations, specifically for lions, as this species generates huge economic revenues for rural communities. In fact, revenues from hunting generate $200 million annually in remote rural areas of Africa.

 

 

When this financial incentive is lost or mismanaged, the value local communities place on the sustainability of lion populations greatly diminishes. This leads to direct mortality of lions by humans as a result of human-lion conflict. For example, in Kenya where lion hunting has been banned, cattle herders are using deadly pesticides to poison and kill lions in the interest of protecting their livestock thereby dramatically reducing lion populations.

 

 

The coalition of extremist organizations that filed a petition with the Department of Interior to list African lions as Endangered under the U.S. Endangered Species Act is again attempting to prey on an uniformed public to impose restrictions on hunters using sensationalized, emotional messaging that has nothing to do with the science of wildlife conservation. Their persistent misinformation campaigns portray hunters as the enemy, when hunters are truly the greatest stewards of our wildlife.

 

 

Larry Rudolph, President, Safari Club International

 

 

 

 

Why Being Hunted is Good for Africa's Lions

Published: 12:11 PM 03/04/2011 | Updated: 2:49 PM 03/07/2011

By Larry Rudolph & Joe Hosmer

Bio| Archive

This week, a coalition of animal rights activists filed a petition with the Department of Interior to list African lions as endangered under the U.S. Endangered Species Act — their latest attempt to impose restrictions on hunters. As usual, the activists use sensationalized, emotional messaging that has nothing to do with the science of wildlife conservation.

Hunters and hunting actually benefit Africa's lions — as well as its humans. Revenues from hunting generate $200 million annually in remote rural areas of Africa. This revenue gives wildlife value and humans protect the revenue by protecting the wildlife.

Placing African lions on the Endangered Species List will effectively end hunting of the animal. When the conservation and financial incentives that hunting provides are lost or mismanaged, the value local communities place on the sustainabilityof lion populations greatly diminishes. This leads to humans killing lions as a result of human-lion conflict.

For example, in lion range states where hunting has been banned, cattle herders are using snares and deadly pesticides to poison and kill lions in high numbers in the interest of protecting their own livelihoods. Other resident wildlife also falls to snares and poisons that target lions.

Human-wildlife conflict is a consistent threat across lion range, but people better tolerate coexisting with lions when lions have an economic value. Ending hunting in countries that currently allow it could spell the end of responsible management of lion populations.

Through adaptive management, governments set hunting regulations that are non-detrimental to the health and survival of the game species populations, specifically for lions, as this species generates huge economic revenues for rural communities. Hunting is the most successful tool for maintaining incentives to conserve lions.

We are proud to say that Safari Club International Foundation (SCIF) is a true leader in the conservation movement. From the restoration of America's forestsand wildlife at the beginning of the 20th century to the many conservation success stories in Africa today, it has been hunters who have provided the resources to make these successes possible.

SCIF is committed to science-based African lion conservation. We assist lion range states in completing national lion management plans, which allow governments to manage populations in a safe, sustainable manner. Management plans target the immediate threats to lionsand provide conservation strategies aimed at addressing these threats. To date, we have assisted Mozambique, Namibia, Tanzania and Zimbabwe in developing their national plans, and have funded the publication of Namibia's and Zambia's national lion management plan. SCIF also assisted the regional conservation strategies coauthored by IUCN, Wildlife Conservation Society, and the African Lion Working Group, among other partners.

SCIF also hosts the African Wildlife Consultative Forum, where Southern African nations come together annually to discuss wildlife management issues of mutual concern. African Lion issues have been a feature for several meetings, especially approaches to lion management and human-lion conflict resolution.

As hunters, we stand together to help conserve wildlifeand protect our hunting heritage. The persistent misinformation campaigns of extremist animal rights groups like the Humane Society of the United States and the International Fund for Animal Welfare portray hunters as the enemy, when hunters are truly the greatest stewards of our wildlife.

Larry Rudolph is the President of Safari Club International. Joe Hosmer is the President of Safari Club International Foundation.

Read more: www.dailycaller.com/lion

[Wolverine67]

Bergur skrev om vektnedgang i Forelhogna. Det er riktig at gjennomsnittsvekta har gått ned i Forelhogna i likhet med andre villreinområder som tradisjonelt har hatt en sunn bestand. Dette skyldes jegerseleksjon på grunn av lettjaktede dyr. MEN ansvaret for dette ligger ikke hos trofejegerne, som tross alt tar ut bare en brøkdel av den årlige kvoten. Ansvaret må nok falle på kjøttjegerne som selekterer de største kalvene, de største simlene og som tar ut de største ungbukkene på liten bukk kvota. Man må ikke glemme at kalvene er det årlige grunnlaget for den fremtidige bestanden. Dette er særlig problematisk ved avskyting av simlekalver, da de største bukkekalvene gjerne får gå fordi jegerne blir usikker på om de har med 1,5 års dyr å gjøre. Det blir som om bonden skulle slakte de beste kalvene eller lamma hvert år og sette på "skarvene". Samtidig har en feilslått politikk der bukkekvotene ble økt på bekostning av hunndyrkvotene p.g.a. lav kalveproduksjon noen år (p.g.a jerv/ørnepredasjon)gjort at utvalget av bukker og gjennomsnittsalderen har falt. Dette er en reversibel prosess, men det krever at bukkeandelen i bestande igjen blir høy nok (noe den snart er) samt at det innføres kraftige virkemidler for å skyte de minste dyrene, særlig i kalvesegmentet (burde egentlig vært forbudt å skyte kalver over 22-24 kg slaktevekt). Jeg har jaktet i Forelhogna praktisk talt hvert år siden 1984 (er grunneier) og er særdeles spent på hvor utviklingen går.

[Wolverine67]

Tikkat3 og Trapperman. Det har skjedd at såkalte jegere har latt bukkeskrotten ligge igjen i Forelhogna. Men det er etter min erfaring svært lenge siden. De fleste som er såpass bemidlet leier faktisk hestetransport i dag. Nå skal det nevnes at det har skjedd at jegere som har betalt 20-25000 for en storbukk har vært "uheldig" og ikke fått tak på bukken sin før brunsten har satt inn. Noen har allikevel valgt å skyte storbukken sin med det opplagte resultatet at de sitter der med et slakt som er ubrukelig til menneskeføde. De burde vel antagelig ha latt være å skyte og tatt en kalv i stedet, men dere kan jo prøve å overbevise dem om det...

[flanged]

En ting om trofejakt som irriterer meg er følgende:

 

Du betaler en hvis sum for å reise på jakt etter nettopp trofé dyr. Hvis du er så heldig og skyter f.eks en storbukk, så blir du straffet for det i ettertid ! Hva er dette for tull ? Hvis området du skal bedrive jakten i huser store bukker og risikoen for gullbukk er svært god, burde heller grunnprisen for jaktturen vært større.

Da ville ikke jegere fått etter min mening en uhyggelig opplevelse av hele arrangementet. Det kan jo ikke finnes noe verre enn en troféavgift på mange tusen etter endt jakt.!

 

Kan noen forklare meg hvorfor det er blitt slik ? Hvorfor må jegerne som skal på troféjakt bedømme sine egne trofé etter hvor mye penger han har med ? "Nei den flotte bukken har ikke jeg råd til, så den må naboposten ta"

 

En annen ting er kvantums rabatter !? Enkelte grisejakt arrangører opererer med kvantums rabatt på nedlagte villsvin. (jo flere døde gris,- mindre kostnad) Ikke rart det blir texas skyting og skrikende videosnutter på youtube av slikt !

[flanged]

Jeg trengte ikke store søket på nett før jeg fant denne:

 

Hjortejakt I Ungarn.

 

5 dager / 4 overnattinger / 3 hele jaktdager = 1179 Euro

 

Og her er den "hyggelig ekstra kostnaden":

 

Er du så heldig at du skyter en hjort med gevir på 12 kg eller mer, må du punge ut 14150 EUR + 60 EUR for hvert 10 gram over 12 kg

[Polskjakt]

Jeg kan være helt enig i utgangpunktet men de aller fleste arrangører har jo også mulighet for fastpris på trofe uansett størrelse

[STUBBERUD]

Varier mellom kontinetene.

 

I Canda er det nesten uten untakk fastpris på alt! Dyre turer i utgangspunktet, og uten jaktlykke en kostbar fornøyelse.

 

På Kontinetet alt etter gevirstørrelse og trofeeprislista. Finnes untakk, med fastpris, men da i områder med beskjedene trofeer.

 

Strobritania, høyere inngangspris, lavere trofeeavgifter. ( Mye for penegene her. )

 

Afrika, dagsrater plus faste trofeeavgifter! ( En pris uansett trofeestørrelse. ) Blir rimliggere en Canada hvis man ikke får det trofeet man ønsket seg.

 

Eller så styres vel totalprisen uansett hvilken model som blir valgt, som med alt annet, av tilbud og etterspørsel!

 

Ser du nevner Ungarn i eksemplet over. I Ungarn er det sånn at hvis guiden din feilbedømmer trofeet med mere en +/- 10% kan du velge og ikke betale for trofeet, men la det være igjen der nede. Innført som en ekstra sikkerhet for at jegeren ikke skal få ei større regning en han ønsker, og at trofeet skal holde den kvaliteten jegern er ute etter!

 

Nils-Ole

[flanged]

 

Ser du nevner Ungarn i eksemplet over. I Ungarn er det sånn at hvis guiden din feilbedømmer trofeet med mere en +/- 10% kan du velge og ikke betale for trofeet, men la det være igjen der nede. Innført som en ekstra sikkerhet for at jegeren ikke skal få ei større regning en han ønsker, og at trofeet skal holde den kvaliteten jegern er ute etter!

 

Nils-Ole

 

Helt greit at det finnes egne systemer for guidet jakt der borte. Men skal mann bla opp 14150 euro for en hjortegevir så bør det også være sånn. Mann reiser vel i utgangspunktet på troféjakt etter store eksemplarer ? Å la trofeet ligge igjen i Ungarn er jo på en måte meningsløst

Det er prisene for geviret der borte som skurrer hos meg. Det finnes nesten ingen grenser for hva folk forlanger av penger. De ønsker nok kun millionærer til dette jaktlandet...

 

Jaktturer praktiseres mye bedre i andre kontinenter. F.eks Afrika hvor mann har stk pris og ikke etter størrelse. En annen positiv ting med Afrika er at mann noen ganger får "ekstra tilbud" når mann jakter der nede

[510whisper]

. En annen positiv ting med Afrika er at mann noen ganger får "ekstra tilbud" når mann jakter der nede

 

Har vært litt i Afrika (ikke på jakt) kan bekrefte at dette stemmer

[STUBBERUD]

Ikke uenig i det Trappermann, men sånn er det nå engang!

 

Ser ut til at statsrevirene faktisk er prisdriveren....

 

Kommer ikke til å jakte hjort i Ungarn selv, men har du penger og lyst har du lov.....

 

Eksemplet på 12 kilo er vel også noe søkt, ikke mange plasser de tar i mot ei sånn bestiling.........I tilfelle "by chance". Ikke mange revirer som produserer sånne gevirer

 

De aller fleste nøyer seg nok med kjempe hjort på en 8-10kg til en brøkdel av den prisen du skisserer.

 

Det sørlige Afrika er absolut "value for mony".

 

Nils-Ole

[510whisper]

Den uendelige diskusjonen om storbukkene som må fredes uansett hvor mange det er av de tar aldri slutt. Hadde en diskusjon med en som har jaktet MYE hjort. Hans erfaring når brunsten står på er at storbukkene lokker til seg koller, men storbukken er så opptatt med sitt at han glemmer hva han skal, så kommer det mindre bukker og 1års bukker og stikker av med kaka. Noemn andre som har opplevd det? Dette har han sett mange ganger oppgjennom årene.

[donner]

Afrika hvor mann har stk pris og ikke etter størrelse mange som har begynt med dette i afrika feks kudu finner man mange steder forskjellige priser på under 50 tommer og 50-53 tommer og oppover! så også her er dette pris tullet på vei!

[Purdey]

Nå er vel ikke trofestørrelsen (i hvertfall på elg) ensbetydende med en bra elg? Noe genmaterialet er det nok, men det er også et resultat av den næring som er tilgjengelig i foret. F.eks så kan åringer få pigger i østerdalen, mens dette nedover på sørlandet kun oppstår på 1,5 åringer. Og da har man et problem når man skal ta ut 1,5 åringer i østerdalen. og man ender opp med og skyte kalver. (husker ikke helt hvordan dette var, da det er en god stund siden jeg hørte denne argumentasjonen, så ta ikke dette helt bokstavlig)

 

At dt er bedre trofer i østerdalen trøndelag er nok ikke et resultat av bedre forvaltet stamme, men bedre gener og bedre för. Derfor er det vl også viktig at stammer forvaltes med lokal kunnskap.

 

Når dt gjelder trofejakt generelt så er dette den eneste veien og gå, hvor man betaler en trofeavgift. Kenya er et skrekkeksempel.

 

Men la oss tenke på tigeren. Den er nesten utryddet. og det er ikke lov og jakte på den. Hvor mye kapital generes igjennom fotosafarier? antagelig knapt så det monner.

 

De gamle maharajaene hadde spektakulære jakter på diss fantastisk dyrene. og jg kommer jo fra en bransje hvor penger ikke er noe tema. Disse blåser jo flere millioner på våpen hvert år. Disse har uendelig med penger og trenger nye trofeer. De er også fonuftige mennesker mange av disse og vil kunne se vererdien av det de gjør. Om de med et fiktivt tall som 5 millioner kunne få lov til og jakte en tiger så vil de lettere gjøre det enn og gi bort disse pengene til veldedighet. og herfra og ut er det enkel matte. 10 dyr= 50 mill i kapital for og bevare resten av stammen. Tror det skal forholdsvis mange fototurister til for og generere slik kapital, og de vil nok også ødelegge mer enn nyttn de genererer med økende trafikk osv.

[Fanten]

Bare en kuriositet fra elgprosjektet på Vega, som viser potensialet til norske elger.

Se bildet av den 2 1/2 årige oksen på slutten av artikkelen, med et imponernde 8-spirs gevir.

 

http://www.hjorteviltet.no/asset/3694/1/3694_1.pdf" target="_blank

[eies]

Tidlegare var eg facinert av store trofe på veggen. Eg trur me må setja størst pris på store gevir/trofe i skogen.

 

Det med at storoksen og storbukken er er så oppteken med revirhevding at han "gløymer" å para høyrest tilforlateleg ut. Men kan argumentet her vera ein variant av "Å be for si sjuke mor?"

 

Til slutt: Er det slik at nokre av trofejegerane meiner at viltstammene blir DÅRLEGARE ved å spara ein av dei største oksane/trofea?

 

I trofejakt ligg det eit større eller mindre element av "grådigheit". Det er for så vidt greitt, men me må balansera denne grådigheita, trur eg.

[Fanten]

Er det slik at nokre av trofejegerane meiner at viltstammene blir DÅRLEGARE ved å spara ein av dei største oksane/trofea?

 

Nå er vel hele ideen med troféjakt bygget på prinsippet med å spare hanndyr med gode egenskaper til de er "over the top", for så å ta de ut som trofeer?....

[eies]

Nå er vel hele ideen med troféjakt bygget på prinsippet med å spare hanndyr med gode egenskaper til de er "over the top", for så å ta de ut som trofeer?....

 

Dette høyrest også svært tilforlateleg ut, og tillitvekkande. I praksis fungerer det muligens slik i hegn, parkar og liknande. Her kan ein kanskje "dyrka" fram flotte trofe, og det må dei gjerne gjera.

 

Den viltbestanden eg er oppteken av er dei "ville" hjortane, elgane, reinane... Her fungerer "ta ut" prinsippet dårlegare. Jegeren (evt guiden) har ikkje den same kontrollen med bestanden (sjølv om dei gjerne gir intrykk av det)

 

Ta dette med "returbukk" td. Trur mange ville fått bakoversveis viss ein ved tannsnittsundersøkelse fekk ein vitskapleg aldersbestemmelse av den sokalla "returbukken" som dei har befridd viltstamma for. Og endå vanskelegare blir det viss trofedyret skal fellast like før det blir returbukk.

[Guest graahund]

Jeg tror svært mange av oss vet hva en returbukk er. Jeg har skutt et betydlig anntall rådyr og skutt flere returbukker. For det første er de som regel helt grå i trynet og for det andre så ser man at tenna er helt nedslitt. (selvfølgelig etter at du har skutt den) Du finner neppe en 3 åring med nedslitte tenner . Yngre bukker er skjedent grå i trynet, det er et sikkert tegn på ygnre bukk samt at geviret ikke er fult utviklet. Mange av oss har også terenget år etter år og kan følge dyra og se hvem som begynner og eldes.. Ett annet godt tegn på gammal bukk er at rosenkransen er veldig stor, mens geviret ofte er deformert eller dårlig utviklet. Det ser man ved og ha en god håndkikkert.

[eies]

graahund, du verkar nokså sikker på å bestemma kva ein returbukk av rådyr er. Og eg ser ikkje bort frå at du er flink til å plukka ut desse når du ser dei i terrenget.

 

Rådyrjakt har me ikkje der eg jaktar. Mi erfaring byggjer på kronhjort som her er mest av. Høyrer endeleg dei som "plukkar ut" returbukkar. Kor haldbart dette er, veit eg ikkje.

 

Me menneske har mange lyster og laster som må kontrollerast. Trofejakt er ei av desse.

[Guest graahund]

"eies", jeg ville nok ikke prøvd meg på hjort nei. De dyra her jeg for lite kjennskap til til og skjeldne returbukk fra vanlig storbukk. Har riktignok vært på hjortejakt noen år, men vil ikke påstå at jeg er noen kjenner der nei. Når det gjelder trofe kan jeg ikke se noe galt i det. De fleste henger opp elg rein hjort og rådyrgevir hvis de har det som ett minne om jakta. Jeg gjør det og med lett jerte. Av de mange rådyr jeg har skutt har jeg kun en gullbukk . Det er ikke bare og gå ut og plukke dem . De er noen slu jævler som ikke lar seg lure så lett. Har og jakta elg i en mannsalder snart og har vel ikke sett en returokse så hvidt jeg husker. Gjennom årene så har det vel blitt skutt et par tre hundre elger på laget mitt samla. Så det er faktisk ikke lett og finne returokser. Sum av sumarium må det vel kaskje være lettest og se på rådyr.

[Martin Ruter King]

Når man skal henge opp gevir så trenger man vel ikke sende dem til noen ? Det er det vel bare å gjøre selv? Er det mye jobb eller?

[villreinjegeren]

Hva er det som er så galt med jakttrofeer, for meg så er det et minne om en jakt enten dyret har 20 eller 2 tagger, drar man til utlandet for å jakte, ja så er det et minne fra denne turen, enten det er en kudu på 48" eller 58", men det er i menneskets natur å forsøke å få så mye som mulig ut av et dyr, selv så har jeg flere gullgevir av villrein, joa det er artig å ha det, men jeg har også ikke medlajebukker, de hhenger på veggen de også, Bronseelg henger på veggen sammen med stanghornsgull, en 6 tagger henger ute på veggen på terrassen og en storbukk fra knutshøi henger over døra på vedskjulet, alle sammen er minner om jakter.

 

Slik enkelte grunneiere har priset jakta si, så tvinger denne faktisk jegerene til å ta ut de største dyra, ikke sikkert størst på gevir med på kjøtt.

Ikke la missunnelsen bli større en kjønnsdrifta, da er det fare for at bygda dør ut,,,

[villreinjegeren]

Når man skal henge opp gevir så trenger man vel ikke sende dem til noen ? Det er det vel bare å gjøre selv? Er det mye jobb eller?

 

For å få det pent er det litt jobb, men er man nevenyttig så går det fint å gjøre dette selv.

[eies]

Ja, men uansett så meiner eg trofejakt eit utslag av menneskeleg grådigheit, og lyst til å ha eit "fallos-symbol" på veggen. (Dette ikkje sagt KUN for å provosera!) Vil tru at kjøtjakt kan vera ei sunnare jaktform, både for menneske og viltet.

[Martin Ruter King]

Ja, men uansett så meiner eg trofejakt eit utslag av menneskeleg grådigheit, og lyst til å ha eit "fallos-symbol" på veggen. (Dette ikkje sagt KUN for å provosera!) Vil tru at kjøtjakt kan vera ei sunnare jaktform, både for menneske og viltet.

 

Men jeg skjønner ikke hva som er forskjellen.... Dyret blir jo skutt uansett, og jeg trur ikke at det bryr seg om det blir hengt på en vegg, eller det blir laget kjøttkaker av det

[eies]

Dette er snakk om viltforvaltning: Korleis vil me at viltstamma skal vera i framtida. Det er det som er forskjellen.

[Martin Ruter King]

Så vis du skyter en bukk og henger den på veggen så blir det dårlig stamme i fremtiden, og vis du steiker`n så blir bestanden bra?

Det hørtes jo fornuftig ut, kanskje jeg kan bidra med å grille alle ørretene jeg får, så det blir flere i vannet

 

Også kan jeg stoppe ut alle gjeddene sånn at de blir borte

[villreinjegeren]

Dette er snakk om viltforvaltning: Korleis vil me at viltstamma skal vera i framtida. Det er det som er forskjellen.

 

Viltforvaltning er det faktisk grunneieren som utfører gjennom sin kvote og avskytingspolitikk, hva er da galt når kvotene er satt til at det skal felles x antall % voksne hanndyr, at man da tar ut noen dyr som er store, det betyr ikke at et stort dyr nødvendigvis har ett stort gevir, eller at et dyr med stort gevir har en lavere slaktevekt.

I Norge er det fortsatt kjøttjakta som rår.

 

Mener du da at det er et like stort tegn på grådighet at en jeger skyter en elgokse på 300 kg slaktet, eller en hjort på 150 kg slaktet, men med et dårlig(lite) gevir, ja det hender rett som det er at noen av disse har dårlig med pryd på hue.

 

Hva om man istedet skyter en hjort på 100 kg slaktet men har et 12 taggers gevir. eller en 14 spirs elgokse som veier 200 kg slaktet.

 

Uansett så skal det skytes voksne hanndyr, og da klarer ikke jeg å se at det er noen forskjell på disse to forholdene, med mindre man ønsker å styre avskytinga mot å ta ut småe dyr og belønne dette på pris.

 

Jeg klarer faktisk å glede meg over andre jegere som har fått seg ett flott gevir på sin jakt, uansett hvilke hjorteviltart.

[eies]

Jaktgal96: Skal prøva nokre svært enkle døme først:

 

Viss du skyt alle dyra i eit større område, blir det sannsynlegvis (men ikkje alltid) fåe å jakta på neste år. Og omvendt: Viss du ikkje skyt nokre dyr i eit område blir det truleg (men ikkje alltid) mange dyr å jakta på neste år. Er me einige så langt?

[Guest graahund]

Sån som jeg ser det så blir ikke viltstammen noe dårligere om det blir tatt ut en storbukk i ny og ne. Kanskje untatt sånne steder som Forelhogna. (uten at jeg vet annet enn det som blir skrevet her). Jeg må igjen henvise til hjemmelige jaktområder. Vi har tatt ut endel storokser opp gjennom årene uten at det har forringet stammen. (elg). Det kan jeg si forde jeg har jaktet her i mange år. Jeg kan heller ikke forstå motviljen mot jakttrofe. Det er jo et minne for livet fra en jakttur. Av de gevirene som henger bortover er det ikke mange gullgevir. De fleste av oss ser like gjerne på en piggbukk/okse som et greit trofe i og med jaktopplevelsen. La det være slik .

[villreinjegeren]

Jaktgal96: Skal prøva nokre svært enkle døme først:

 

Viss du skyt alle dyra i eit større område, blir det sannsynlegvis (men ikkje alltid) fåe å jakta på neste år. Og omvendt: Viss du ikkje skyt nokre dyr i eit område blir det truleg (men ikkje alltid) mange dyr å jakta på neste år. Er me einige så langt?

 

Nå tror jeg du er i ferd med å gå deg fast i lia.

Man setter vel ei kvote på bakgrunn av en takst av stammen i området, og har man funnet ut at det er 100 store hjorter i ett driftsplanområde, betyr ikke det at det skal felles 100 voksne hanndyr.

men kanskje 15 -20%, da vil det alikevel være igjen 80 - 85 dyr av denne bestandstaksten.

Da er det faktisk nok voksne hanndyr til å føre sine gener videre.

Men er det slik som det er mange plasser på vestlandet, hvor det tildeles kun frie dyr, ja da har dere et problem, det er IKKE forvaltning men avskyting, der går det ei klar grense synes jeg.