ko-stens Posted January 9, 2011 Share Posted January 9, 2011 Er lykkelig, eller snart "lykkelig", eier av en bretonvalp på fem måneder. Han har plutselig bestemt seg for ikke å sove om natta! Hver time hyler han og holder et spetakkel. Fruen og jeg er snart utslitte av dette. Han vil ut, men gjør sjelden fra seg noe, så det er jo bare at han er våken og kjeder seg antageligvis. Dette har skjedd de siste nettene. De eneste rutinene vi har endret er mating. Før nyttår fikk han mat hver 4. time om dagen, kl 7, 11, 16 og 19, men prøvde meg så på to ganger om dagen, kl 7 og 17, men han ble helt tullerusk av sult i mellomtida, så vi har gått på et kompromiss der han får kl 7, 16 og 19/20. Han får bare halv porsjon kl 16. Han får maten han skal ha, så tror ikke det er pga sult han er våken. Han får ellers en kveldstur ut i åttetiden. Den varer normalt en times tid. Når han da kommer inn, er han trøtt, og resten av kvelden er det dupping. Akkurat slik det var før uten problemer. Vil kanskje tro det kan ha noe med mating å gjøre i og med at vi endret rutinene på nyåret, men det gikk jo greit de første dagene. De siste fem har gått skeis. Sitter oppe til halv to og hiver han ut for en dotur, og da gjør han det han skal. Likevel blir det et helvete etterpå. Noen tips om hva det kan være med guttungen!? Slik som det er nå er uholdbart. Det blir lite søvn av å ligge å høre på hyling i timevis... Han gir seg jo ikke i det hele tatt, og hver natt føles som en våken nattevakt. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Litago Posted January 9, 2011 Share Posted January 9, 2011 etter min erfaring i over 20 år med forskjellige hunde raser vil jeg si etter det du forteller at dette er stress og stress kan ligge i fra alt fra rutiner dere har satt opp til ting som er ute osv ikke lett og finne ut vist man ikke er 100% våken på hva hunden måtte reagere på vist du ikke vet studer om han er slik om dagen også vist ikke så har dette noe med natten og gjøre noe eller noen for den saks skyld kan trigge stress og stress kan trigge en driv etter noe alt fra og grave til og snuse til og markere/lett tissing mangen vil nok være uenig i det jeg sier nå men jeg har hatt og mangen andre jeg kjenner har hatt suksess med dette i over 20år og det er og la hunden spise fritt når han føler for dette selv man tar vekk mat rutiner og lar hunden styre dette selv dette er forde en hun er et primitivt vesen og klarer og gjøre slike ting veldig fint på egenhånd pluss at masse rutiner vil kunne i få enkelt tilfeller stresse hunden rutiner skal handle om turer og at han sier ifra når han må på do osv håper dette hjelper Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted January 9, 2011 Author Share Posted January 9, 2011 Ok. Takker for svar. Merker ingenting på noe atferd på dagtid. Det eneste vi har endret på er fra fire til tre måltider. Han er like blid og snill, leken og behagelig på alle måter egentlig på dagen. Det er kun om natten han har forandret seg. Det ser jo ikke ut til at det å gå fra fire til tre måltider har gjort noe med han på dagen heller. Vi gikk fra fire til to først, men deretter tre, fordi han virket matlei. Var ikke interessert i maten sin. Det er bedre nå, for han er mer sulten når han får maten. Får prøve noen dager til med tre måltider for å se om ting roer seg igjen. Slik det er nå, er det vanskelig. Situasjonen kan på mange måter virke som da vi fikk han. Da våknet han endel om natten også. Virket som om han da savnet noen i nærheten. Sov hos han en ukes tid, men det gikk bra da jeg fant egen seng igjen. Han har eget rom hvor han sover i bur, og det er helt mørkt om natten. Hele tiden har han sovet hele natten og ikke våknet før i sekstida. Det at han nå våkner flere ganger og vil ut har bare plutselig skjedd. Rare greier dette... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mr.Polar Posted January 9, 2011 Share Posted January 9, 2011 Dere kan sette en radio inn til han med lavt volum. Slik tror hunden han har selskap. Jeg tror selv at det er bare et behov for selskap han er ute etter. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted January 9, 2011 Author Share Posted January 9, 2011 Skal ikke se bort fra at det kan hjelpe. På kvelden er han jo vant til å sove i stua, på puta si, i tv-stolen, på tepper osv, samtidig med at det er folk til stedet og at tven står på. Av og til rusler han i buret sitt på gjesterommet (hans rom), men han har kommert luntende tilbake til oss etter to minutter. Han liker nok selskap. Verdt å prøve radio ja! Må bare finne en... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Melvin Posted January 9, 2011 Share Posted January 9, 2011 Jeg har vel liten eller ingen tro på at dette skyldes endring i matrutiner. Hunder er jo som kjent lillebroren til ulven. Og mat tilgangen i naturen er veldig varierende. Så hunder er utrolig tilpasningsdyktige når det gjelder mat og spising. Tror heller problemet ditt har utspring i at hunden har begynt å orientere mere sosialt sett. Og for et individ som ønsker for alt i verden og være en del av flokken. Er ikke det noe stas og bli satt i bur unna flokken sin. Etter hvordan du beskriver situasjonen ville jeg angrepet den på to måter avhengig av psyke og oppførsel på hunden. Den myke varianten: Sette buret ved siden av senga sånn at den opplever at den er en del av flokken. Gjerne så du kan putte hånda inn igjennom sprinklene for å vise at du er i nærheten. For så flytte det lenger og lenger unna helt til man er i boks. Den harde varianten. Vannpistol hver gang det er ulyd. Men da må du være sikker på at bikkja har fått turen sin på kvelden og ikke piper for at den må på do. Uønsket uling, bjeffing og piping er helt klart en belastning for omgivelsene rundt. Lykke til Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
SuperZ Posted January 9, 2011 Share Posted January 9, 2011 Hei, jeg er verken hundepsykolog eller en av de mest erfarne hundeeierne, men vår beagle som nå er fem år var akkurat likedan. Jeg husker ikke når det begynte, eller om det var sånn helt fra starten, men etterhvert gikk det over til fysiske symtomer som diaré hele natten og jeg måtte ut med hunden hele natta. Jeg kan skrive under på at mangel på nattesøvn kan slite på et menneske. Jeg ble etterhvert kronisk trøtt og sliten. Vi mente hele tiden at han hadde separasjonsangst, men var fast bestemt på å ikka ha hunden på soverommet. Vi hadde i denne tilden derfor soveromsdøra åpen ut til der hunden sov. Vi satte en papp-plate i døråpningen for hindre hunden i å gå inn. Vi regnet med at dette var "bedre" enn å lukka døra helt. Da noe tydeligvis var feil så vi ingen annen løsning enn å la hunden sove på soverommet sammen med oss og hunden ble straks kurert av diaré. Når han ble urolig om natten kom han bort til senga å luktet litt på meg og slo seg til ro igjen. Slik sover han faktisk den dag i dag og det fungerer veldig bra. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
GeoRob Posted January 9, 2011 Share Posted January 9, 2011 Hei! Vi hadde også dette problemet med vår Grosser Munsterlander fra han var 3-4 mnd og noen få uker fremover. Hunden lagde mye spetakkel om natta og "gjorde fra seg" inne bare halvtimen etter at vi hadde vært på siste luftetur om kvelden. Skrik og skrål, rive i filler hundesenga osv. Vi var virkelig bekymret og trodde vi hadde fått en sinnsyk hund eller at vi var verdens verste hundeiere. Vi tok kontakt med vetrinær og spurte om råd. Fikk en masse forskjellige råd om ting vi kunne prøve, blant annet å ha hunden på soverommet. Det å putte hunden inn på vårt soverom var helt utelukket da min kone var godt på vei med barn i magen og vi ville ikke at hunden skulle bli vant til å sove på vårt soverom, for så å bli hivd ut så fort babyen kom. Vi forsøkte å gjøre litt endringer på foringsrutiner, straffereaksjoner når hunden romsterte og pep om natta. Stå opp om natta og ta en luftetur+++ Masse forskjellig ble forsøkt, men gav ingen løsning. Vi ringte etter et par tre uker til oppdretter og forklarte vår frustrasjon og hvordan hunden oppførte seg. Hun mente at huset ble et alt for stort område for hunden å kontrollere alene om natta og mente at vi skulle forsøke å legge hunden i et stort bur i et ikke alt for stort rom om natta og ellers når hunden måtte være alene en stund. Dette ble prøvd og det fungerete nesten umiddelbart. Hunden vår ble lagt i et stort "flybur" på kjøkkenet om natta og holdt fred etter dette. Vi har en trapp opp til 2. etage fra kjøkkenet og lagde etterhvert et litt større bur/innhegning under denne trappen. Hunden ble låst inne i dette buret hver natt og hver eneste dag han måtte være alene hjemme. Han var som oftest med meg på jobben om dagen, men noen ganger måtte han bare tilbringe hele dagen i dette buret på kjøkkenet. Hvis vi var hjemme på dagtid sto døren til denne innhegningen åpen og hunden gikk ut og inn av denne som den ville. Det var tydelig at den trivdes godt der, for var det soving på gang, gikk han alltid og la seg under trappa. Vi fortsatt med denne rutinen helt frem til hunden ble 2 år. Da bestemte vi oss bare en dag for og ikke stenge ham inne om natta. Det gikk greit, noe mere romstering ble det, men det var bare noen få netter. Deretter har han stort sett vært rolig under trappa eller utenfor soveromsdøra vår hele natta. Også på dagtid har han nå fritt leide i hele huset når han er alene. Hunden er nå 5 og et halvt år og dette problemet er bare et minne. Ikke sikkert dette er løsningen for din hund, men det var i alle fall løsningen for vår hund. Lykke til! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Funnsjødalen Posted January 9, 2011 Share Posted January 9, 2011 Du får mange råd her, så jeg skal ikke legge på enda flere ennå. Prøv ut ett råd om gangen i en periode, og ikke alle på en gang. Da vet du ikke hva som evt fungerer heller. Hvis ingenting funker, kan du evt prøve en DAP, som sender ut lukt av feromoner fra tispe. Kan virke beroligende. Lykke til Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Xesray Posted January 9, 2011 Share Posted January 9, 2011 No leste eg ikkje det du har skreve, men sover den inne hos dere? vår sover nedenfor sengen og den har aldri lagd en lyd, uten om at den snorker noe jævlig. Vi legger oss i 10/11 tiden om kvelden å da legger den seg også, å den står opp kl 6 når vi står opp. Den skal få sove inne i stuen når den blir eldre. Den er vel 4 månder no. Kjerringen ligger yterst og i begynnelsen sov hon helt ytterst sånn at hun kunne ha hånden nede hos den, det gjor hon bare noen dager, og den lager aldri en lyd utenom i helgene når vi sover litt lenger en til 6 Lykke til:) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Maliker Posted January 9, 2011 Share Posted January 9, 2011 Heisann En annen mulighet kan være at hunden din ble litt traumatisert av smell fra fyrverkeri på nyttårsaften. Hunder har veldig følsom hørsel og kan bli nervøse selv om den er innendørs og et stykke unna festen. God bedring til voffen Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
IvoRei Posted January 9, 2011 Share Posted January 9, 2011 Er lykkelig, eller snart "lykkelig", eier av en bretonvalp på fem måneder. : Min GS-tispe begynte å prøvr å sutre seg til oppmerksomhet i den alderen. Hun sluttet fort etter litt nakkeristing og strengsnakk. Dette var riktignok hjemme. Når vi var på ferie på sørlandet i jula, pep hun noe voldsomt hvis hun ikke var sikker på om jeg var i huset. Rådet om stort bur i lite rom syns jeg er godt, men det er viktig at hunden blir kjent med det. Lykke til Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted January 10, 2011 Author Share Posted January 10, 2011 Mange teorier ute og går her! Men i dag fikk jeg kanskje en liten ahaopplevelse. En elev av meg, svært dreven med hunder og oppdrett og agility, lurte på hvor gammel kladden er. Fem måneder, sa jeg. Aha, sa hun, trassalderen... Noe det ser ut til at andre i tråden her har vært borti og. Har bare ikke tenkt tanken, pussig nok. La være å gi hunden oppmerksomhet om natta, var tipset da. Om dagen er han jo en gullgutt (selv om jeg merker at han er blitt litt mer "stri" når jeg prøver å trene litt dressur), mens han er satans sendebud sjøl om natta. Fruen måtte være hjemme pga søvnmangel i dag! Holdt det gående fra kl halv tre til seks i dag tidlig, uten opphold. Selv la jeg meg kl halv ett, og det var da han var sist ute. To timer søvn er litt lite i lengden... Prøvde å sette på en radio med lav lyd, pledd over buret og rullegardina ned, samt lukke døra helt for å få det maksimalt mørkt. Null hjelp i det. Vurderer nå å få han ned enda en etasje, i kjelleren, hvor hobbyrommet er. Der kan jeg sette på en ovn så det blir passe varmt. Da hører vi i hvert fall ingen uling, og når vi da ikke reagerer, vil han vel gi opp etter hvert. Det er èn løsning. En annen løsning er jo å ha buret på soverommet vårt, slik at han er i nærheten av oss om natta. Det hjalp jo at fruen la seg på rommet hans, men det var vel akkurat det han ville, ha noen i nærheten. Selvfølgelig fikk han en oppkastsjau kl seks og da... Sånn går det når man spiser vedkubber og strikker... Går da ikke an å snu ryggen til den lille f...en! Alt er mat! Hva kan være en god løsning her? Slik det er i dag er i hvert fall uholdbart. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Funnsjødalen Posted January 10, 2011 Share Posted January 10, 2011 Sikkert som å banne i kjerka her inne, men jeg hadde løpt ned, røska opp burdøra og gitt ormeyngelet beskjed i klartekst (uten å utdype det noe nærmere)..... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Hoffvoff Posted January 10, 2011 Share Posted January 10, 2011 Ser at noen lenger oppe har nevnt nyttårsaften og reaksjon på fyrverkeri. Så du noen reaksjon på nyttårsaften? Hvis det skyldes dette er nok kuren snarere å få bikkja trygg igjen, snarere enn å ta den fatt! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
krone Posted January 10, 2011 Share Posted January 10, 2011 Fysisk og psykisk trening slik at han er utmattet når kvelden kommer? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Klondyke Bill Posted January 10, 2011 Share Posted January 10, 2011 Av og til lurer jeg på hvorfor folk gidder og stelle i stand trøbbel for seg selv, bare pga prinsipper. Hvorfor kan ikke hunden få ligge i buret på soverommet sammen med resten av flokken? Her i huset sover hundene der de har lyst, også i senga. Som regel blir det for varmt eller urolig i senga og de forsvinner raskt ned på gulvet, problem løst. Skal du absolutt være prinsippfast, så hiv hunden ut i bilen, problem løst og nattesøvnen er reddet. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted January 10, 2011 Author Share Posted January 10, 2011 Av og til lurer jeg på hvorfor folk gidder og stelle i stand trøbbel for seg selv, bare pga prinsipper.Hvorfor kan ikke hunden få ligge i buret på soverommet sammen med resten av flokken? Er langt i fra så "firkantet" som jeg kunne vært. Han har det ganske fritt. En grunn til at jeg ikke har lyst å ha han hos "flokken", frua og meg, er at rommet er i andre etasje, og ungene har også rom der. Blir han vant med å være oppå der, er det ca ti millliarder småleker å spise på. I tillegg vil fruen helst at det er minst tjue minus på rommet til enhver tid, så bikkja ville antageligvis fryse ihjel der! Vinduene, to stk, står oppe hele vinteren. Artig for henne, som har varmeteppe. Ikke fullt så artig for han som ikke har det... Så pr i dag får han ikke lov å gå opp trappa. Men jeg vurderer å prøve lell. Fruen er litt mer stri på dette, samtidig som hun ikke vil at han skal fryse! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Melvin Posted January 10, 2011 Share Posted January 10, 2011 Er langt i fra så "firkantet" som jeg kunne vært. Han har det ganske fritt. En grunn til at jeg ikke har lyst å ha han hos "flokken", frua og meg, er at rommet er i andre etasje, og ungene har også rom der. Blir han vant med å være oppå der, er det ca ti millliarder småleker å spise på. Det er vel kanskje det minste problemet her. Etter vært som bikkja blir større skjønner den fort forskjell på ja og nei. Det går fint an og lære dyret at han bare kan komme opp i 2.etg på "ja" kommando. Hvis ikke er det bare og slenge inn en madrass på hobby rommet og sove der nede. I tillegg vil fruen helst at det er minst tjue minus på rommet til enhver tid, så bikkja ville antageligvis fryse ihjel der! Vinduene, to stk, står oppe hele vinteren. Artig for henne, som har varmeteppe. Ikke fullt så artig for han som ikke har det... Ha ha . Det er vel en jakthund du skal ha. Den vil bare ha godt av å sove i et kaldt rom. Bedre for pels og helse på bikkja enn å sove et rom med 20 grader. Så tror nok det vil funke meget bra. Jeg prøver å ha det så kjølig som mulig der bikkjene skal sove om natta. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Melvin Posted January 12, 2011 Share Posted January 12, 2011 Hvordan går det? Blitt noe bedre Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted January 12, 2011 Author Share Posted January 12, 2011 Tjah... Ikke akkurat... La meg såpass sent som nesten to i natt. Bikkja ut for å tisse og rett i buret. Halv tre var sirkuset i gang. Kvart over seks ringte klokka. Bikkja ga seg da, så selvfølgelig klarte jeg å forsove meg til jobben... Tre timer uling og styr er passe heavy... Klarte å unngå å gå ned og sende ham ut en tur, men djevelen gir seg ikke. En grunn kan jo være at han ikke fikk trim og trening i går. Pga lite tid ble det stort sett bare bur, så han får være unnskyldt denne gangen... Er jo noe energi som må ut og, og da ble det nok det i natt. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Melvin Posted January 12, 2011 Share Posted January 12, 2011 Skal være helt ærlig og helt uten filter ko-stens. Den type oppførsel er overhode ikke tillatt hos meg i hverfall. Uansett hvor mye eller lite trim eller stimulanse det er snakk om. Hvis det ikke settes tydelig grenser og signaliseres at dette er TOTALT uønsket adferd så vil jeg i fremtiden tro du har et problem. Spesielt hvis du må sette bort bikkja hvis dere skal på ferie o.l. Hadde det vært min hund hadde den fått seg en par gode runder med "super soaker gunnen" til jr. Det pleier som regel å gjøre susen. Hvis de kan skjønne at bjeffing fører til noe annet en ønsket adferd så blir det som regel stilt. En hund burde fint kunne ligge i buret sitt i 8-10 timer om natta. Hvis matfar sover 10 timer sover hundene 10 timer og hvis matfar sover 5 timer sover hundene 5 timer. Sånn er det i vertfall hos meg. Det er hundene som skal tilpasse seg eier og ikke omvendt Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
errorjac Posted January 12, 2011 Share Posted January 12, 2011 ........da jeg fikk min første, manglet det ikke på gode råd fra alle kanter, om alle mulige og umulige problemstillinger. Som her på kammeret. Men jeg skal ikke gå i samme fella som jeg kritiserte andre for, da jeg sluttet å være med på den lokale hundeklubbens ukentlige samlinger. Alle har sine veier til Rom. Ingen er mer rett enn de andre. Men, jeg foretrakk å velge meg en "rød tråd". Skulle jeg høre på alle velmente råd, og meninger ville det ene slått det andre ihjel. Og progresjonen ville vært redusert. Etter min mening. Jeg gjorde som følger, og kan trygt anbefale det til deg også: Kjøp eller lån boka "På plass" av Jørn Mazarino, ISBN 10: 82-02-21525-0 eller ISBN-13: 978-82-02-21525-5 Les og forstå boka, konsentrer deg om de viktigste kapitlene først, for å løse floka du er i nå. Lukk ørene for alt av velmente råd, og forslag. Konsentrer deg om og praktiser kun det boka foreslår, og hold deg til den røde tråden fra hvalpestadiet, til du har fått en sympatisk hund. Etter mitt syn unngår en da forvirring, både for hund og eier. Ta resten av kapitlene senere. Les gjerne boka på nytt om noen år, og reflekter.....hmmmm......så kommer kanskje tanken: "akkurat som jeg og fido opplevde jo!" Jeg selv har hatt god nytte av boka som sagt, og mener jeg har fått en sympatisk hund mye på grunn av denne. Min hundemetodikk er en blanding av riv og røsk, som fuglehundmiljøet ofte blir kritisert for, og lokk og lur. Uten å gli helt over på canis-kulturhund-nivå! Har hørt hundefolk som har hatt tosifrede antall hunder, som har lest den, og kommer med "aha" utrykk, for mange adferdsbeskrivelser og årsaker som blir grundig forklart. Bl.a. alle trassaldrene den håpefulle skal igjennom! Lykke til, uansett metode! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
pekka1 Posted January 12, 2011 Share Posted January 12, 2011 Noe sier meg at du er på full fart til å få en hund som lider av separasjonsangst. Prøv å legg den i buret på dagtid når dere er hjemme. Tipper dere opplever det samme da. F.eks på kvelden når dere pleier å være sammen! Er det like mye liv da er det ihverfall ikke tvil og grunn. Pekka Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted January 13, 2011 Author Share Posted January 13, 2011 Har nok tenkt tanken, Pekka1. Han er jo med meg overalt. Ligger i skrivende stund i buret sitt og dupper på kontoret nå. Ufattelig behagelig hund om dagen! Bare snill og har godt humør. Alle kollegaer og elever elsker å hilse på, og han elsker å hilse på alle levende vesener og! Det er for øvrig ingen problemer å forlate han her et par timers tid, og hjemme rusler han rett i buret uten å mukke når jeg/familien skal bort. Å ligge i buret om kvelden, når vi andre er i stua, kan jeg nok bare glemme, og det gjør meg ingenting at han er hos oss. Er jo selskap i lille knotten og! Er ikke mer fast i oppdragelsen at jeg kun vil at han skal være i buret sitt om natta og når vi skal bort. Men i natt gikk det bra. Sendte han på terrassen kl tolv, men han ville ikke tisse da, så kl ett ble det liv. Fruen stod opp og slapp han ut, men etter det var det rolig helt til kl halv sju! Så nå håper jeg virkelig at kladden fortsetter slik. De siste to nettene har vi stått i mot det verste, og det kan jo hende han etter hvert skjønner at det ikke hjelper stort. I går kveld fikk han for øvrig en times kveldstur, samt at han ikke fikk mat. Han fikk i titida om morgenen og i halv femtiden på eftan. Kan jo hende dette hjalp, for det er jo mye energi i valpefor (vil jeg anta), og det å gi energirik mat om kvelden hjelper vel ikke akkurat... Kommer til å prøve å fortsette å gi mat på morgenen og eftan, i fire- femtiden og se hvordan det går utover kvelden og natta. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guttapåskauen Posted January 13, 2011 Share Posted January 13, 2011 Det store spørsmålet er om Dere på ett eller annet tidspunkt i løpet av valpens oppvekst har fallt for fristelsen å ta valpen ut av buret når den står å bråker. For mange uerfarne valpeeiere er det veldig fristende å trøste og kose med en liten valp som mistrives i buret. Dersom Dere er skyldige i denne kardinalfeilen tror jeg det er lurt å gjøre om på rutinene så hunden ikke finner anledning til dette spetakkelet. Husk at hunden er helt uskyldig i dette tilfellet og avstraffelse av hunden vil være helt meningsløst. Dersom Kardinaltabben ikke er begått, men valpen har denne uvanen på tross av en konsekvent og trygg oppvekst kan det være at Dere har vært uheldige å fått et individ som har svak psyke. Det er et dårlig utgangspunkt for en jakthund. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted January 13, 2011 Author Share Posted January 13, 2011 Har nok laget meg et par teorier her selv. En er at han er i trassalderen og vil ha oppmerksomhet. Det er kjedelig å ligge i bur, spesielt om natta når ingen andre er til stede, så da er det å hyle litt, til noen snille mennesker kommer og lukker opp... Og kommer det ingen på en stund, ja da er det bare å hyle litt til... En annen er at han har vært så mye sammen med oss at det er trist å måtte rusle i buret sitt om kvelden og være alene, altså separasjonsangst. En tredje er at han har fått energirik valpemat litt for sent på eftan, samt at han har fått for lite trim/utfordringer i løpet av denne tiden (har jo vært så X"#"% kaldt!), slik at han er mer eller mindre våken og rastløs etter å gjøre noe når han må legge seg. En fjerde er at han som regel slokner i nitida og sover og sover og sover utover kvelden, og når vi andre skal legge oss, våkner hunden og vil gjøre noe annet enn å sove enda mer. En femte er at det er en kombinasjon mellom alle disse! En sjette er endring av matrutiner. Det begynte rundt da vi gikk fra fire til to måltider om dagen. to ganger 125 gram i stedet for 4 ganger 75 gram. Deretter, etter at det begynte, prøvde vi tre ganger med ca 85 gram, altså samme mengde. Har nå gått tilbake til 2x125 gram, men siste porsjon kommer i firetiden i stedet for i sjutiden om ettermiddagen. Får et griseøre i blant i stedet, men om dette er bra gjenstår å se. Han sov i hvert fall fem timer natt til i dag. Det rare er at det skjedde så brått og ikke over tid. At han har svak psyke tror jeg ikke. Tvert i mot egentlig. I november, i tretten- fjortenukersalderen prøvde jeg noen salongrifleskudd da han var i nærheten og var konsentrert om å ete et eller annet på bakken, maur eller blader eller noe... Da skudd kom, løp han til og lurte på hva for noe interessant som skjedde. Virket ikke skuddredd. På nyttårsaften var han ikke redd heller, selv om det smalt godt rundt husveggene. I tillegg er han en stri liten djevel som tester grenser hele tiden og har sterk vilje. Kan ta han ganske heftig når han gjør noe galt, som han vet er galt (votter, luer, leker osv er "mat"). Det går tjue sekunder, så er han i gang igjen, upåvirket av at han har blitt tatt. Enten er han sterk i trua, eller så er det riiiimelig tomt i toppen! Men han sov heldigvis greit forrige natta, etter lang gåtur, litt dressur og null mat om kvelden. Har gått en halvtimes tur i efta, rasert stua litt, samt kun fått et griseøre i kveld, så får se hva natta bringer av jogging ned trappa til buret... Krysser fingra for at han har forstått at å hyle ikke gjør pappa blid... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Noik Posted January 14, 2011 Share Posted January 14, 2011 Sikkert som å banne i kjerka her inne, men jeg hadde løpt ned, røska opp burdøra og gitt ormeyngelet beskjed i klartekst (uten å utdype det noe nærmere)..... Tiltredes. Har du prøvd å gi bisken tydelig beskjed om at bjeffing og uling er uakseptabelt? Jeg hadde gått bort til buret og sagt høyt og tydelig hva jeg syntes. Hadde ikke det hjulpet ville jeg stått rolig bak buret, og med det samme bikkja begynte å bjeffe tatt den hardt i nakkeskinnet. Jeg er på ingen måte erfaren hundemann, men ut fra hva jeg har sett på min egen hund og lært av oppdretteren er som regel dette nok (så lenge ikke individet er av den svært strie typen). Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jørgen Posted January 14, 2011 Share Posted January 14, 2011 Som førstegangs hundeeier gjorde jeg noen "tabber" men valpen da den var liten. -Tok den ut av buret da den pistret og bjeffet. -Lot den få sove i senga vår, for det var jo så koselig... -Lot den sove i sofaen på stua. Dette var forsåvidt greit når den var valp, men da hunden var ett år og vi begynte å bli lei av hundehår i sofa og seng, og vi atpåtil ventet baby, så bestemte vi oss for at nå var det nok. Hunden skulle ligge i bur i gangen om natta. Hunden vår var ikke vant til å ligge i bur, virker som den ikke liker å være innestengt. Kan det være det din hun også ikke liker? (borsett fra i bilen, der har det gått helt greit) Men når vi stengte hunden inn i buret om natta ble det bjeffing, uling og voldom skraping på burdøra for å brøve å komme seg ut av buret. Tenkte dette vlle gå over etter 2-3 netter. Det gjorde ikke det... Jeg tenkte som så at her må man bare være konsekvent. Jeg la meg på gangulvet ved siden av buret og var fast bestemt på at hunden skulle ligge i buret hele natta. Jeg la hunden i buret og hadde burdøra åpen. Hver gang hunden prøvde å gå ut av buret ga jeg en korreksjon MED EN GANG! Etter noen timer med dette så hadde hunden skjønt at dette var hennes plass og der skulle hun ligge. Hun prøvde seg neste natt etter et par timer etter vi hadde lagt oss, da var det rett opp i gangen og gi KLAR beskjed om at hun skulle ligge i buret. Etter det ligger hun i buret hver natt med åpen burdør. Døra til gangen er lukket. Likedan med sofaen. Konsekvent EN kveld, så var det gjort. Det gikk opp et lite lys for meg etter den natta i gangen. Det tror jeg det gjorde for hunden også. Fortell hunden hvem som er sjefen, og vær konsekvent! Etter jeg ble bevisst på dette har jeg fått en hund som er meget behagelig å ha i hus. Ikke minst så har det blitt veldig gøy med dressur også Nå er hunden to år og ganske så lydig. Hvis jeg sier ”buret” så går hun rett i buret. Sitt, ligg, fot, sitter som et skudd, og de trenger ikke sies heller, det er nok med et knips eller et fingertegn. Likedan med ”bli”, jeg kan god legge en pølsebit på gulvet, gå ut av rommet i noen minutter, for så å si ”versegod” før hun tar den. Eneste problemet vi har er bjeffing når det kommer noen på døren, eller det går en hund forbi huset. Grunnen til at vi ikke har fått bukt med dette er nok at vi ikke klarer å ta hunden med en gang den reagerer. Uten at jeg skal påberope meg noe ekspertise på hundehold og dressur, så tror jeg du skal ta deg litt god tid ei natt og være superkonsekvent på at hunden skal ligge i bure og være stille. Ta hunden med en gang den gjør antydning til å ville ut av buret på noen måte. LYKE TIL! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jaffa Posted January 14, 2011 Share Posted January 14, 2011 Du må ikke dulle så mye med bikkja, den får det akkurat som den vil. Fortsetter du sånn blir den striere og striere og det blir vanskelig å rette opp. Bikkja piper for å teste deg, hver gang du gir den oppmerksomhet kaster du bensin på bålet. Betinget læring. Om du ikke vil at den skal pipe, gi den et myndig Nei og lag en rrrrrrrr lyd, mulig du må knøn litt også. husk å kose litt med den etter du tarn så den ikke tror du hatern for alltid Om det ikke hjelper så sprut vann med vannpistol hver gang den boffer mens du evt sier NEI for å forsterke. Ligg i senga og sikt inn vanpistolen. Det kan være lurt at hunden ikke ser at det er du / vannpistolen som spruter. Du kan også bruke noe annet som hunden syns er ubehagelig. feks trykkluft på boks. Det bråker og lukter sikkert ikke så veldig godt. Samma her ha den under dyna og sikt røret på buret. Dette fordi at bikkja ikke skal forstå hva det er som lager lyd/lukt. Da respekterer den boxen og ikke deg Se tispa, hu er hard med valpene. Men etter hu har tatt de så slikker hu de på den myke huden på magen. Der kan du kose hunden etter du har satt den på plass. Gjør det så blir et et tydlig tegn når den underkaster seg. Da vil den løfte litt på benet sånn at du kan kose der. Da viser den også at den har forstått at den gjorde feil. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted January 15, 2011 Author Share Posted January 15, 2011 Sikkert som å banne i kjerka her inne, men jeg hadde løpt ned, røska opp burdøra og gitt ormeyngelet beskjed i klartekst (uten å utdype det noe nærmere)..... Tiltredes. Har du prøvd å gi bisken tydelig beskjed om at bjeffing og uling er uakseptabelt? Jeg hadde gått bort til buret og sagt høyt og tydelig hva jeg syntes. Hadde ikke det hjulpet ville jeg stått rolig bak buret, og med det samme bikkja begynte å bjeffe tatt den hardt i nakkeskinnet. Jeg er på ingen måte erfaren hundemann, men ut fra hva jeg har sett på min egen hund og lært av oppdretteren er som regel dette nok (så lenge ikke individet er av den svært strie typen). Dette har jeg lest at man ikke bør gjøre. Buret er et "fristed", har jeg hørt. Der skal man ikke ta hunden, ellers kan den bli utrygg i bur. Har hatt vanvittig lyst til å ta hunden ved uling der, men når jeg da har kommet ned trappa og inn på rommet, så har jo ulingen stoppet. Har ikke villet slippe ut hunden for deretter å ta han, for da skjønner han vel ingenting, eller? Har derfor ikke tatt han på denne måten. Uansett, hunden har nok skjønt at pappa ikke er blid når han kommer, for makan til smyging langs gulvet. Livredd, men happy! Jeg har rett og slett vært beinhard i det siste og ignorert hylingen. Risikoen er tiss eller bæsj i buret, men det har gått bra. Han begynte kl ett i natt og drev på et kvarter, men så ble det stille. Det blir litt mindre for hver natt nå, og det ser ut som "å gi f...." virker. Han sover bedre og bedre. I natt ble det seks timer, og det er ca det det var før "opprøret" begynte! Kvart over seks var det hyling. Da måtte han ut, men det var kun en liten skvett. Vurderte buret igjen, men stakkaren så så våken ut, så da stod jeg opp selv og. Greit å stå opp tidlig og ta en kaffe, fyre i ovnen og nyte roen i huset før bølingen på to jentunger står opp om et par timer! I tillegg til å gi f... i hyling, har jeg sluttet å gi mat om kvelden. Før fikk han ca i sjutida, men nå får han ingenting. Han får tygge på et tyggebein. Har fått griseøre et par ganger, men fyren skal ikke få bli feit heller, dessuten kommer det av og til mystiske odører fra dyret etter å ha gnagd i seg et slikt! Gud hjelpe... Å slutte med mat om kvelden, gir også mindre energi til hunden. Som en elev av meg (blant Norges beste agilityutøvere) sa, "ville du drukket en hel kanne kaffe før du la deg"? Så nå får han mat to ganger om dagen igjen (litt vingling mellom to og tre, men to ser ut til å gå nå), ca kl 7 og kl 16/17. Han virker i grunn ikke sulten etter det, og han er ikke halvgal av sult om morgenen heller. Det ser nå ut som om det løser seg! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guttapåskauen Posted January 15, 2011 Share Posted January 15, 2011 Sikkert som å banne i kjerka her inne, men jeg hadde løpt ned, røska opp burdøra og gitt ormeyngelet beskjed i klartekst (uten å utdype det noe nærmere)..... Tiltredes. Har du prøvd å gi bisken tydelig beskjed om at bjeffing og uling er uakseptabelt? Jeg hadde gått bort til buret og sagt høyt og tydelig hva jeg syntes. Hadde ikke det hjulpet ville jeg stått rolig bak buret, og med det samme bikkja begynte å bjeffe tatt den hardt i nakkeskinnet. Jeg er på ingen måte erfaren hundemann, men ut fra hva jeg har sett på min egen hund og lært av oppdretteren er som regel dette nok (så lenge ikke individet er av den svært strie typen). Først skal man altså lære valpen å stå å bjeffe i buret med å gi den oppmerksomhet, deretter når vi går lei, skal hunden få beskjed i klartekst. Hunden straffes for en forbrytelse den ikke skjønner, og i tillegg på den plassen som den har fått utpekt som sitt fristed. Hva om sjefen på arbeidsplassen din hadde gjort det samme med deg? Sjefen undergraver sin naturlige autoritet og sprer mistillit og usikkerhet. Det er stryk i arbeidsledelse og det er stryk i hundeoppdragelse. Dette dreier seg om å være en god sjef fra dag 1. Har man problemer med hundene sine så må man erkjenne at problemet ligger hos deg. En god leder er ydmyk, rettferdig og har respekt for sine medarbeidere. En god leder tilbyr trygghet, forutsigbarhet og positive utfordringer. Når man skjønner dette og evner å bruke det i praksis så er problemadferd en saga blott. Uro i buret, stjeling av mat på bordet, bjeffing på ringeklokka, tigging, roting i søppla og aggresivitet. Slike ting trenger ikke en harmonisk hund å drive med, fordi den har en GUD som ordner allt det praktiske og løser alle problemer. Dette dreier seg om ledelse, ikke forbrytelse og straff. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Funnsjødalen Posted January 15, 2011 Share Posted January 15, 2011 Lurer på om du deler ut en bok til valpene dine, "Hvordan være en eksemplarisk hund" ? De aller fleste valper vil prøve seg på masse ugagn fra barnsben av, da de selvfølgelig ikke vet forskjell på rett og galt. Da vil de naturlig nok kreve korreksjon, for å lære hva som er rett og galt. En harmonisk hund får du av å være en streng men rettferdig leder, som gir klare og lettfattelige kommandoer. Valpen skal dresseres fra dag en, og det har ingenting med straff å gjøre, det er veiledning på et språk som er lettfattelig for hunden. Ideelt sett, burde selvfølgelig valpen vært korrigert for utidig oppførsel i buret, fra første stund. Men det er nå en gang slik at man gjør endel feil som førstegangs hundeeier, men det meste er gjenopprettelig innenfor rimelig tid. Hvis du skal sammenligne hunder med mennesker, som har et avansert, muntlig språk, ja da er du på feil jorde. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guttapåskauen Posted January 15, 2011 Share Posted January 15, 2011 Ideelt sett, burde selvfølgelig valpen vært korrigert for utidig oppførsel i buret, Helt feil. Hvis du skal sammenligne hunder med mennesker, som har et avansert, muntlig språk, ja da er du på feil jorde Det tar visst ennå en stund før det går opp et lys for deg, inntil da får du ha lykke til med ørkenvandringen. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
efalan Posted January 15, 2011 Share Posted January 15, 2011 Jeg slet også med sutring i buret. Det eneste jeg gjorde var å dekke til buret med teppe hver gang hun pep. Det hun lærte da var at piping straffet seg med manglende utsikt. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jaffa Posted January 15, 2011 Share Posted January 15, 2011 Når det gjelder medarbeidersamtaler med hunder så kan en ikke forvente seg en konstruktiv dialog som feks på en arbeidsplass. Veit ikke hvordan hunder du har guttapåskauen, men mine medarbeidersamtaler med bikkja går ut på at "jeg bestemmer og du gjør som jeg vil". Når rang er etablert, så trenger en ikke gjøre mer enn å gi et lite tegn/lyd så forsår hunden tegninga. Intill den er sikker på hvordan ting er i flokken, vil den alltid prøve seg. om det så er med piping, bjeffing, biting, stikke av etc. Det jeg prøver å få frem er at en må etablere et lederskap først, da slipper en unna endel sånne kleine situasjoner som ofte kan oppstå om en har en stri hund og følger positiv forsterkning ala din beste venn hundekurs.. det funker bare ikke på en bikkje som har så sterke instinkter som en ren jakthund. Mener nå jeg. Når bikkja forstår at du er sjefen, så holder den fred når du ber den om det. Jeg tror ikke bikkja blir utrygg i buret av å få litt vann på snuta når den bjeffer/piper. Det skjer jo kun når den bjeffer/piper. Vi snakker jo ikke om at du skal krabbe inn i buret og knuge bikkja ned til den piper av redsel.Det gjør man i værste fall langt bort på en øde landevei og ikke i et bur i hjemmet. Når bikkja veit at du faktisk kan være hard med den, så trenger du ikke å være det. å "ta den" eller "snakke med den" er for meg å heve stemmen et parr hakk. Da forstår bikkja at "nå er det alvor, bettre høre på han far ja". Tro meg, jeg slet med bikkja før lederskap ble tydelig etablert. Nå kan jenta på 7 bare si sssss. så hører bikkja og setter seg pent. og min hund er ikke kua. dene r blid og fornøyd o får stort sett kun positive tilbakemeldinger og koser seg i skog og mark. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guttapåskauen Posted January 15, 2011 Share Posted January 15, 2011 Jeg er stort sett enig med deg Jaffa, inntill et visst punkt: Når bikkja forstår at du er sjefen, så holder den fred når du ber den om det.Jeg tror ikke bikkja blir utrygg i buret av å få litt vann på snuta når den bjeffer/piper. Det skjer jo kun når den bjeffer/piper. Påfører du hunden ubehag i buret sitt er du ingen sjef, du er bare en kødd. Det er en grunn til at hunden bjeffer og den gjør det slettes ikke for morro skyld. Gjør du dette med en pitbull så får du vite hvor David kjøpte øl. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Funnsjødalen Posted January 15, 2011 Share Posted January 15, 2011 Ideelt sett, burde selvfølgelig valpen vært korrigert for utidig oppførsel i buret, Helt feil.Det er saklig å klippe ut et sitat, og ikke ta med det som står etter komma. Videre er det i overkant lettvint å komme med en kontra, uten å begrunne det. Hvis du skal sammenligne hunder med mennesker, som har et avansert, muntlig språk, ja da er du på feil jorde Det tar visst ennå en stund før det går opp et lys for deg, inntil da får du ha lykke til med ørkenvandringen. Så du mener at utsagnet mitt er tåpelig ? Også her lirer du av deg et utsagn som ikke gjør meg videre opplyst, hadde vært fint om du heller kunne øse utav din grenseløse kunnskap, slik at jeg også kan se lyset og endelig foreta de korrekte og enestående avgjørelser. Ørkenvandringen min resulterer i lydige hunder, så den arrogante holdningen kan du spare deg. Forøvrig har jeg dressert Amstaff (ikke Pitbull), med godt resultat, så din uttalelse her, bare styrker min påstand om at du ikke skjønner hvilket språk hunder snakker. En dårlig dressert hund kan vise deg ølutsalget hvis du prøver deg på å krenke dens territorium uavhengig av hvilken rase det er snakk om. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guttapåskauen Posted January 15, 2011 Share Posted January 15, 2011 Funnsjødalen skrev: hadde vært fint om du heller kunne øse utav din grenseløse kunnskap, slik at jeg også kan se lyset og endelig foreta de korrekte og enestående avgjørelser. Siden din inntreden i tråden starter med dette: jeg hadde løpt ned, røska opp burdøra og gitt ormeyngelet beskjed i klartekst (uten å utdype det noe nærmere).....så har du utvilsomt en vei å gå. Jeg kan selvsagt ikke lære deg å behandle hunder over nettet, men litt å tygge på håper jeg å bidra med. De fleste av oss har gått på skole og opplevd lærere av ymse kvalitet. Noen lærere klarte aldri å ha struktur i undervisningen og kaoset rådet i klasserommet. Noen få lærere kunne gå gjennom hele karieren med klasser som satt som tente lys. Her rådet ro og orden. Hvorfor er det slik? Befal i det Norske forsvaret sender mannskapene sine ut på livsfarlige oppdrag, og gutta er villige til å dø for sjefen sin. Hvordan er det mulig? Hvordan får hundekjørerene igang et utslitt spann midt i Finnmarksløpet? Hvorfor har enkelte harajegere alltid rådyrrene hunder? Når du har klart å svare på disse spørsmålene så tipper jeg det blir slutt på røskinga i burdøra. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jaffa Posted January 15, 2011 Share Posted January 15, 2011 Påfører du hunden ubehag i buret sitt er du ingen sjef, du er bare en kødd. Det er en grunn til at hunden bjeffer og den gjør det slettes ikke for morro skyld. Gjør du dette med en pitbull så får du vite hvor David kjøpte øl. Nei de gjør det ikke for morroskyld, de gjør det for å få det bedre (slippe ut). En hund vil alltid ha det så bra som mulig. Helst vil den vel bo inni kjøleskapet ditt og ligge i senga. Men en slik hund vil jo de færreste av oss ha Mye mulig, men en breton er ganske langt ifra en pitbull. De pleier man å henge opp i trærne har jeg hørt. Nå må vi skille poteter fra tomater og hjelpe ko-stens Det er ikke slik at en konsekvent over lengere tid sadistisk påfører hunden ubehag i buret. Det holder med et par pfft eller sprut så forstår den tegninga... om det ikke gjør det så er ingen tjent med langvarig plaging i buret, du forstår sikkert at det ikke var det jeg mente heller. Og da må en forsøke andre ting Det som funker på en hund funker nødvendigvis ikke på andre. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guttapåskauen Posted January 15, 2011 Share Posted January 15, 2011 Men Jaffa, hvem er det som har lært hunden at den slipper ut dersom den bjeffer? Jo det er du!! Skal du plutselig straffe den for en adferd den har lært av deg så er drømmen om en jakthund i ferd med å renne ut i sanden. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Funnsjødalen Posted January 15, 2011 Share Posted January 15, 2011 Funnsjødalen skrev:hadde vært fint om du heller kunne øse utav din grenseløse kunnskap, slik at jeg også kan se lyset og endelig foreta de korrekte og enestående avgjørelser. Siden din inntreden i tråden starter med dette: jeg hadde løpt ned, røska opp burdøra og gitt ormeyngelet beskjed i klartekst (uten å utdype det noe nærmere).....så har du utvilsomt en vei å gå. Mulig det, men det merkelige er at det fungerer. Jeg kan selvsagt ikke lære deg å behandle hunder over nettet, men litt å tygge på håper jeg å bidra med. Nei, jeg tviler på at du har noe å lære meg uansett. De fleste av oss har gått på skole og opplevd lærere av ymse kvalitet. Noen lærere klarte aldri å ha struktur i undervisningen og kaoset rådet i klasserommet. Noen få lærere kunne gå gjennom hele karieren med klasser som satt som tente lys. Her rådet ro og orden. Hvorfor er det slik? Har du noen gang opplevd at det er forskjell på oppførselen til elevene i klasserommet ? Dårlig oppførsel bunner gjerne i motivasjon. Noen kaller det dårlig oppdragelse. Befal i det Norske forsvaret sender mannskapene sine ut på livsfarlige oppdrag, og gutta er villige til å dø for sjefen sin. Hvordan er det mulig? Motivasjonen til soldater som verver seg for utenlandstjeneste, er neppe at de ønsker å få en sjef de vil dø for. Her bør vel du også innse at det nok er andre, og gjerne større faktorer som ligger til grunn. Hvordan får hundekjørerene igang et utslitt spann midt i Finnmarksløpet? Ved å gi dem mat og hvile. Hvorfor har enkelte harajegere alltid rådyrrene hunder? Fordi de er konsekvente under innjaging. Jaktsituasjon er ingen dressursituasjon. Hvis du dresserer hunden din når du er ute på jakt, så er det mildt sagt store selvmotsigelser du kommer med. Når du har klart å svare på disse spørsmålene så tipper jeg det blir slutt på røskinga i burdøra. Jeg røsker veldig lite i burdøra, fordi jeg starter dressuren når valpene er små. Jeg røsker i nakken, og skulle det være behov for det, så holder det som oftest med en gang. Det er tydelig at du mener at det er kun en vei som fører til Rom. Jeg tror ikke ko-stens blir så mye klokere av at vi diskuterer på hver vår stein, så det er kanskje en bedre ide å slippe til andre. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted January 15, 2011 Author Share Posted January 15, 2011 Har funnet frem pils og potetgull jeg! Godtar at folk har forskjellige meninger, og man har ulike erfaringer. Noe fungerer sikkert bedre på èn rase, mens andre ting fungerer på andre raser. Hunderasene er like forskjellige som oss folk vil jeg tro. Det ser faktisk ut til at ting begynner å gå seg til. Og dette er hva jeg har gjort: 1: Ikke kveldsmat. Han får ca 250 gram valpefor (tørrfor fra Hill's) om dagen, fordelt på to omganger, ca kl 7 og kl 16. Om kvelden får han tygge på et tyggebein, og noen ganger kan han få griseøre. Uansett, om kvelden blir det minimalt med energirikt fòr. 2: Jeg har gitt f... i å stå opp. Fare for lekkasjer og verre ting i buret, men erfaringen fra nettene uten søvn sier at han ikke må veeeldig på do! 3: Kaldere på soverommet hans. Han har hatt på en panelovn for ikke å fryse. Fruens ordre. Stakkaren er varmekjær og legger seg gjerne ti cm unna vedovnen i stua etter en tur ute, men selv sover vi jo stort sett bedre når det er kjølig på rommet, så derfor av med ovnen (strømpenger spart og!) I natt begynte han kl ett, men gadd ikke stå opp en drøy halvtime etter at jeg la meg, og det ble stille etter et kvarters tid. Kvart over seks var det morgen. Lenge siden jeg har hatt så lang nattesøvn nå! får håpe jeg har funnet løsningen nå! Ellers må jeg jo si takk for alle tips og teorier! Mye bra her! Virker ikke det jeg har funnet på, så får jeg lese tråden en gang til og prøve andre ting! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jaktlykke Posted January 15, 2011 Share Posted January 15, 2011 Jeg registerer at du har fått mange råd her For min egen del ville jeg nok kun praktisert ignorering - akkurat som jeg ville gjort på mine egne unger når de ville skrike seg til et gode. Det er hardt å høre på - men de gir seg fort når de skjønner at det ikke fører fram. Bikkja di er også 5 mnd gammel - da er den i den verste spøkelsesalderen og kan reagere på ting den ikke har gjort før. Det er en fase som går over. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jaffa Posted January 15, 2011 Share Posted January 15, 2011 Men Jaffa, hvem er det som har lært hunden at den slipper ut dersom den bjeffer? Jo det er du!!Skal du plutselig straffe den for en adferd den har lært av deg så er drømmen om en jakthund i ferd med å renne ut i sanden. hehe, hvor har du det fra at jeg slipper ut hunden når den bjeffer? Du må ikke legge ord i munnen min Guttapåskauen, det blir feil. Jeg får prøve å formulere meg på nytt om det ble uklart. Den adferden hunden min lærer av meg, er at det er feil å bjeffe i buret. Jeg tror ikke det har noen innvirkning på dens egenskaper som en jakthund. Hun fungerer utmerket både på lavland, skog og på høyfjellet. Hu hadde sin debut nå i høst 16 mnd gammel, så noe riktig må jeg jo ha gjort Men dette er vel ikke en tråd om hvordan min hund funker på jakt eller i hjemmet. Håper uansett at vår diskusjon gir trådstarter noe nedfallsfrukt. Virker uansett som om han er fornøyd med de rådene/tiltakene som er satt i drift. Så da regner jeg meg som ferdig her.. morn! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Noik Posted January 15, 2011 Share Posted January 15, 2011 Guttapåskauen, delvis synes jeg du er helt på jordet her. Jeg er IKKE en kødd om jeg gir klar beskjed til bikkja om at det ho driver med er uakseptabelt,selv om ho ligger i buret. Buret er et fristed i form av at ho der kan ligge i fred,det betyr ikke at ho kan gjøre hva ho vil der. Bjeffing er det nulltoleranse for,det gjelder selvfølgelig også i buret. Mener du at bikkja skal få holde på som den vil i buret, fordi det er "fristed"? I mine ører et latterlig utsagn... Derimot er jeg enig i at det kan være frustrerende for en hund og først bli sluppet ut ved bjeffing,for så plutselig å få kjeft for det samme. Jeg har brukt knurring (og ved enkelte tilfeller et tak i nakkeskinnet) som et dressurmoment helt fra hunden var valp. Dette gjorde oppdretter på valpene allerede når de var få uker gamle,og det skader ikke bikkja i det hele tatt. Hunden SKAL innrette seg deg,ikke omvendt. Og jeg tror en hund som underkaster seg er minst like lykkelig,da slipper den hvertfall å lure på hvor på rangstigen den er. I dette tilfellet er det naturligvis ikke så enkelt og svarthvitt,da bjeffing først ble "belønnet" med luftetur. Her vil nok kanskje ignorering være et bedre tiltak å prøve,men hadde ikke dette funka hadde jeg stått bak buret og tatt bikkja med en gang levende starta. Først ved knurring,og det hadde kanskje også vært nok. Hvis ikke hadde jeg tatt den i nakkeskinnet og fortalt ettertrykkelig at bjeffing er det bare å kutte ut først som sist. En nogenlunde oppegående hund vil vel skjønne tegninga relativt fort. Ko-stens,det er Breton du har? Akkurat det jeg har selv også, og mitt inntrykk av rasen er at den er lærevillig. Dette går seg helt sikkert til,bare fortsett i det sporet du er på nå. Skulle plutselig bjeffing tilta igjen hadde jeg ikke nølt med å knurre til den,selv om den ligger i buret. Da VET den at det er bjeffinga du reagerer negativt på. Forutsetningen er selvfølgelig at du gjør det akkurat idèt hunden begynner å bjeffe. Å komme ned å kjefte et halvminutt etter bjeffinga blir bare tull og gjør trolig bare vondt verre. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted January 15, 2011 Author Share Posted January 15, 2011 Stemmer det. Er en liten viljesterk bretonsatan som lærer utrolig fort for tiden, og glemmer i grunn like fort og Tigging sitter veeeldig godt da... Selvlært... Får aldri noe, bare kjeft og beskjed og hjelp til å finne plassen sin i stua, eller buret hvis han ikke gir seg. Det er glemt ved neste måltid... Bare han får lært at natta = soving og ro, så blir det perfekt! Angrer ikke et sekund på at det ble den rasen for øvrig. Passe stor, unga (to "tisper" på 6 og 9) elsker ham, og han elsker unga selv om de er på ham og styrer og ordner hele tiden. Jeg kjefter på unga og ber de la ham være. De går unna, og bikkja følger etter... Makan til gemytt! Fantastisk fin og grom, men du milde skaper som man får lyst til å myrde om natta når han driver på! Men nå ser det altså ut til at det er i ferd med å roe seg. To netter med søvn på rad nå, så håpet lever! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guttapåskauen Posted January 15, 2011 Share Posted January 15, 2011 Noik skrev: Mener du at bikkja skal få holde på som den vil i buret, fordi det er "fristed"? I mine ører et latterlig utsagn... Dersom man ikke klusser det til er buret en plass hunden bare vil ligge å sove. Unntaket er dersom hunden har en plage, eller omgivelsene har "oppdratt" den til å bjeffe i buret. I begge tilfeller er hunden helt uskyldig. Når hunden ikke klarer å slappe av i buret så har åpenbart ikke hundeeier klart å gi hunden et fristed. Trådstarter nevner tigging i forrige innlegg. Det er et nytt vers i samme låta. Fullstendig unødvendig adferd som bare øker stressnivå. Jeg skjønner veldig godt at det er krevende å være førstegangs hundeier. Man får problemer som mer drevende hundeeiere aldri trenger å bakse med. Men man må aldri glemme at hunden er uskyldig. Det er DITT ansvar og DU som må gjøre jobben. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.