Noik

Det kan være en ide å sende en e-post eller ringe til Endre Teigen som driver oryx safari, han bor der nede så det kan være at han kan fikse noe som passer for deg selv på kort varsel. Har kun jaktet med han i Botswana, men det var hvertfall bra og fleksibelt opplegg. Samt et par dager med duejakt utenfor Johannesburg, og det MÅ du bare teste ut når du først er der nede! Utrolig morsom jakt som du på ingen måte blir blakk av.

Hei! Jeg ville også sendt en mail til Endre Teigen som driver Oryx safari i Pretoria. Veldig serviceinnstilt kar som gjør alt for å skreddersy turene slik man ønsker. Vi jaktet med han i et område han disponerer i Botswana, ble hentet på flyplassen i Johannesburg og alt gikk smertefritt. Bor i klassisk telt-camp og får virkelig inn den gode Afrika-følelsen. Skjøt et stort vortesvin på samme terreng. Eneste minuset med Botswana er at man må fikse diverse papirer i forkant, men det får dere hjelp til. Samt at det tar litt ekstra tid for å få trofeene hjem. Hvordan man bedriver jakt er helt opp til hver enkelt. Vi ga rimelig klar beskjed om at å kjøre rundt i pick-upen på jakt etter dyr ikke er metoden for oss. Det var null problem, og vi var ute og gikk i terrenget stort sett hele dagen. Noen ganger med tracker, men stort sett uten. Ser ut til at han fortsatt har 8-dagerspakker med 6 dager jakt inkl en impala for 13000. Dette er billig. Ganske så konkurransedyktige priser på en del annet vilt også, bl.a blue wildebeest til 4500 som er et veldig artig jaktobjekt. Tror ikke han skulle ha noe for sjakal og bavian. Der skal det også være fullt mulig å jakte fugl; perlehøns, sand grouse og muligens gjess. Vi tok en og en halv dag med duejakt utenfor Johannesburg før vi dro hjem, dette anbefales på det sterkeste og jeg kan ikke helt skjønne at man skal finne veldig mye bedre duejakt selv i Argentina. Vi runda vel 1000 skudd på en liten dag. Han disponerer flere områder i både Sør Afrika og Namibia, og det kan hende han kan tilby akkurat det du etterspør uten at jeg kjenner til disse områdene. Kan også fint kombineres med en tur til en nasjonalpark, selv tok vi en dag i Pilanesberg. http://www.oryxsafari.co.za/index.php?lang=nb

Slik jakt du beskriver i det første innlegget ditt er det vel enklest å gjennomføre i USA (ekskludert Alaska)? Såfremt du er villig til å bytte bort caribou med elk eller whitetail.. Slik jeg har forstått er reglene omkring storviltjakt mindre strikse her enn i resten av Nord-Amerika. Vet at bl.a. Enjoy Hunting tilbyr/tilbydde en pakke der man blir ridd ut til en "remote camp" for så å klare seg selv x antall dager. Tror dette var i Idaho. På statlig terreng er tags (fellingstillatelser) veldig billig, spesielt for ulv og svartbjørn. Elk er vel noe dyrere, men fortsatt til gi-bort-pris sammenlignet med guida jakter i brunsten.

Du bør definitivt vurdere vortesvin - billig og gøy! I tillegg tar trofeet (hvis du velger tenner på plate) veldig liten plass i stua, og du blåser på ingen måte budsjettet. Jeg hadde også hatt øynene åpne for duiker eller stenbok hvis dere er ute og går og får øye på en voksen bukk. Ser at du ønsker giraff, så mulig du har en større dragning for de større dyra, men hvertfall jeg har blitt veldig fascinert av de mindre antilopeartene der nede. Selvfølgelig også klipspringer og dik-dik, men utbredelsen er begrenset og prisene varierer nok i tillegg endel. Giraff har jeg egentlig kun sett på som et litt artig "dyrehage-innslag" når jeg har vært der nede, og ikke som noe jeg vil jakte på selv om den vel stod på prislista som skytbart dyr. Hva du kan/bør/vil skyte avhenger jo også av om du jakter på frie områder eller i områder med høye gjerder. I de åpne områdene er artsdiversiteten mye lavere, og det er vel stort sett kudu og fjellsebra som da er det primære i tillegg til de små antilopene og vortesvin. Oryxen finnes vel kanskje også naturlig i ok antall i områdene med semi-ørken?

Jakta rådyr og småvilt med .308 før jeg kjøpte 223, og hadde da blant annet et par-tre sesonger med Lapua Mega (mye pga prisen). Opplevde at kula splintra i både rev og bever, samt hvertfall et håpløst rådyrslakt. Jeg hadde ikke brukt denne kula igjen.. Men dog, dyret kommer garantert til å stupe i bakken og litt skjæring rundt skuddsåret må du uansett regne med. Angående a-frame er vel det en av de hardeste kulene på det norske markedet, så hvis du har blyallergi og likevel skal jakte med det tror jeg A-frame hadde vært et utmerket alternativ. Der jeg har vært i Afrika lovpriser de hvertfall A-frame pga restvekten og måten den holder sammen på, og det var så vidt guiden gadd å bli med meg på tur når jeg dro fram Oryx-pakka...

Hei! Kom hjem for to dager siden, jakta i Marakalalo (?), Tuli, nær grenseovergangen ved Stockport. Jakta bushbuck langs Limpopo, impala, blue wildebeest, vortesvin og stenbok. Kun kameraten som skjøt bushbuck, ellers fikk jeg det andre som var på "lista". Fikk ikke prioritert sjakal, prøvde meg bare en bitte liten økt ved et vannhull med Crit R Call`en uten resultat.

Hei! Om noen små uker settes kursen mot Botswana, og jeg lurer i den forbindelse på om noen her inne har erfaring med lokkejakt på sjakal? Fungerer vanlige revelokker som brukes her hjemme ( hareskrik som crit`r call og red river bandit, musepip el.l.)? Alle tips til vellykket sjakal-jakt tas imot med stor takk!

Hei! I forbindelse med jobb har jeg to dager til rådighet førstkommende helg til jakt i Bardufoss eller omegn. Disponerer bil, så er mobil innenfor rimelighetens grenser. Er helt ukjent i området, og trenger derfor tips om steder det kan være verdt å prøve lykken. Ser jo at det er en del statlig terreng i området så jakt blir det uansett, men håper på et par gode råd så jeg får noe å sjekke opp nærmere. Har søkt litt rundt på forumet uten å bli spesielt klok, så alle tips tas selvfølgelig imot med takk og lovnader om tilbakemelding etter endt jakt om det skulle være av interresse.

Angående Namibia har jeg ikke inntrykk av at det er så vannvittig mye å spare på å bestille turen direkte hos den Namibiske outfitteren. Ser prisene i linken fra Oddemann, og det er definitivt ikke billig isolert sett (dagrater og trofèpriser). Mulig det er et luksushotell det er snakk om, men hvis ikke tror jeg det er fullt mulig å få en like fin jakttur til samme pris via et norsk selskap. Jeg har vært i to terreng som Enjoy Hunting disponerer, og jeg kan ikke helt se hva som skulle vært så veldig mye bedre andre steder (unntatt innkvartering av typen luksushotell hvis det er viktig). Prisen synes også å være lik, eller lavere, enn prisene jeg har sett fra hjemmesider til div. outfittere. Yuma safaries (også et norsk reiseselskap) har også meget konkurransedyktige priser, men vet ikke noe om terrenget annet enn at det er noe fritt land og noe inngjerda terreng for de litt mer perifere artene. Ut fra det lille jeg har erfart synes det ikke å være nok penger å spare på å bestille direkte til outfitter på jakttur til Namibia, til at jeg hadde giddet å gjøre dette som førstegangsreisende. USA aner jeg ingenting om prismessig outfitter vs via norsk selskap.

Heisann! Kort og godt: Noen som har erfaring med dette norskeide jaktreisefirmaet?

Ut fra preferansene til trådstarter ville jeg gått for mellomtingen: Crispi Kongsvoll. Nydelig sko å ha på beinet, enkelt og greit. Den er høy (type jaktstøvel), noe annet hadde vært utenkelig for meg å bruke. Der faller Skarven bort, dersom du kommer til å gå endel i bløtt terreng. Kongsvoll er lettere og smidigere enn Crispi Hunter, noe som merkes på komforten. Jeg ville altså absolutt tatt en nærmere kikk på Crispi Kongsvoll hvis jeg var deg. Ble testvinner i et eller annet blad for en måneds tid siden også. JHV, Jakt eller Jakt & Fiske... Formen på foten din vil jo også ha endel å si for hvilken sko som er "best", det er stor forskjell på Crispi, La Sportiva og andre søreuropeiske merker kontra for eksempel Alfa.

Hvor var dette? Ser at du er fra Oppland og jakter rein, da er dette kanskje i nærheten av der jeg bruker å jakte rype (bortsett fra i år).

Tusen takk for svar og gode innspill! Prisene du skisserer først i innlegget virker jo ikke så gale ut fra det vi har sett til nå, spesielt ikke dersom det er på fri viltbane. Prisen du betaler for turen din virker jo meget bra, håpet er at vi skal finne et tilbud som vi "bare må slå til på", men det betinger kanskje at vi ikke tar omveien via norsk agent. Og som førstereisende spørs det om vi tar sjansen... Alternativet er jo å hive seg med på en gruppereise dersom muligheten byr seg. Det er litt forvirrende og kaotisk for en uerfaren å lese tilbud på hjemmesidene til diverse outfitters, da priser varierer veldig (over tosifra antall tusenlapper forskjell på totalsum for dagrater og trofèavgifter for 4-5 dyr) samtidig som det kan være vanskelig å skjønne om det er fri viltbane eller stort/lite hegn. Spesielt vanskelig blir det jo siden det tilsynelatende finnes både fri viltbane og hegn i begge de to nevnte land, som du også skisserer. Jeg tror jeg får sende en mail til ulike tilbydere for å høre hva de kan tilby, så får vi ta det derfra. Tur blir det i alle fall! Vi tar gjerne imot flere tips, alt er av interesse og jo mer vi leser desto mer øker lysten til å prøve ut Afrikajakt!

Hei! Vi er to ivrige og seriøse jegere som planlegger vår første jakttur utenlands, og tenker oss ut på tur våren 2013. Etter å ha trålet forumet opp og ned en ukes tid har vi plukket opp mange nyttige tips og ikke minst masse inspirasjon til at drømmen skal gjennomføres. Likevel følte vi det nødvendig å starte en egen tråd for å få enda mer konkrete tips som er relevante for akkurat oss. Vi ønsker å få mest mulig opplevelse for pengene, og har således sett oss ut Sør Afrika eller Namibia som aktuelle reisemål. Vi er enda ikke i en fase av livet hvor vi vil bruke masse penger på enkelte kostbare trofèer, det får heller komme ved en senere anledning. Vi ser for oss 5-7 dagers jakt 2:1 og felling av 3-6 dyr hver oss i det rimeligere prissjiktet. Av den grunn har vi forespeilet oss at aktuelle arter kan være springbok, impala, vortesvin, blesbok, jackal og lignende, men kom gjerne med andre forslag dersom dere har det. Eventuelt kan det også være av interesse å skyte 1-2 ikke-trofèbærende dyr. Av andre preferanser ønsker vi helst fri viltbane (derfor Namibia som et av alternativene våre) eller i alle fall områder som er såpass store at det føles som ”villmark”. Vi ønsker også å få med oss litt annet enn bare jakt når vi først er på andre siden av kloden, som for eksempel en dag eller to med fuglejakt eller (flue)fiske og eventuelt andre opplevelser som kan anbefales (safari o.l). Vi er i fysisk god form og er vant til å slite litt for viltet her hjemme. Vi ser for oss at vi vil få mer ut av jakten hvis den baseres mer på vandring/speiding enn ren spotting fra bil. Men, som sagt, vi er helt uerfarne når det gjelder Afrikajakt så kom gjerne med tips og innspill til hva vi kan forvente oss. I tillegg hadde det vært til stor hjelp og fått et anslag på hva man kan forvente av utgifter i forbindelse med flybilletter, preparering der nede eller eventuelt pack and dip og frakt av disse. Vi har registrert at flere av dere som skriver her inne har bransjetilknytning. Dere må gjerne komme med konkrete tilbud, men fint om dette kan tas på PM for å holde tråden mest mulig "ryddig". Alt av tips og erfaringer mottas med stor takk. Vi er fast bestemt på at drømmen skal realiseres innen et drøyt år, men trenger hjelp på veien fram til endelig bestilling

Peder: 1) At det mange steder i Norge er mer hannbjørn enn hunnbjørn er helt naturlig og har et biologisk svar. Man kan si at store deler av Norge representerer randsonene til den svenske bjørnestammen. Siden hannbjørner vandrer lenger enn hunnbjørner fra området de fødes er det naturlig at det er langt fler hannbjørn enn hunnbjørn i Norge. Dette blir mer og mer gjeldende jo lenger unna man kommer yngleområder for bjørn. 2) Det er nok ikke hybridisering mellom hund og ulv som er hovedproblemet i den norske (norsksvenske) ulvepopulasjonen, men snarere en høy innavlskoeffisient. Dette har skjedd fordi bestanden er liten, slik at ulv som tilfeldig treffer på hverandre og danner par har større sjanse for å være beslekta. I et par av slektsgreinene man har kontroll over er innavlskoeffisienten urovekkende høy, i èn av de er den vel sågar høyere enn søsken-søsken forhold. Resultatet av dette er mindre gen-pool i populasjonen, det vil si at den genetiske variasjonen er redusert. Dette kan blant annet innvirke på adferden til ulven. 3) Mange forskere er lønnet av statlige/ delvis statlige institusjoner. Dette betyr ikke at forskere er "kjøpt og betalt" av staten. Forskere er naturglade mennesker som deg, mange av de er også jegere. De har valgt en yrkesvei styrt av hobbyen sin, og får ekspertkompetanse på ofte relativt snevre temaer. De etterstreber å ha mest mulig "riktig kvalifisert gjetning", for viltøkologi er ingen eksakt kunnskap hvor man kan sette to kraftige streker under ethvert svar. Man skal være veldig forsiktig som vanlig "synser" og sette sine egne kunnskaper over forskernes, de kan som sagt som regel svært mye om temaet de jobber med. Roper forskerne et lite "varsko", så er det som regel begrunnet. Når man så synes at det opereres med for lave bestandstall, så er det som nevnt over at man i utgangspunktet må forholde seg til minimumstall. Ut fra det kan man gjøre mer eller mindre "kvalifiserte gjetninger" på totalbestanden, men det vil aldri bli 100 % korrekt. Her bør imidlertid ikke nødvendigvis forskerhodene legges på huggestabben. Når kvoter skal gis tas det utgangspunkt i bestandsmålene, og det skal være mest mulig visshet om at disse er nådd. Dette er en statlig, politisk problemstilling. Da sier det seg selv at det er risikabelt med en bestandsestimering som det er stor fare for er overestimert. Derfor opereres det kanskje med noe restriktive estimater. En ting som derimot er høyst diskusjonsverdig er hvordan bestandsestimatene er utført når det gjelder ulv. Her har det overhodet ikke vært noe samarbeid over landegrensene, noe som er høl i huet i og med at mange av ulverevirene ligger i begge land. Det var nok en politisk hestehandel som medførte at revirene måtte være helnorske for å bli medregnet i den norske ulvebestanden. I praksis er jo dette uheldig, men et mer multinasjonalt samarbeid er forhåpentligvis på trappene. "Det mest ødeleggende for en konstruktiv rovdyrdiskusjon er å være 100 % for å bevare alt av rovdyr - eller 100 % mot...."

Blodpris hvis det er Remington 597 det er snakk om (noe jeg mistenker at det er).. Off topic,men følte for å svare.

Av ren smøring ville jeg holdt meg til Swix sin VR-serie, om ikke prisen er det viktigste. Av gliding er det lommeboka di som får avgjøre valget, men jeg har holdt meg til de billigere Swix-produktene,altså de uten høyt flour-innhold, som funker mer enn godt nok til mitt bruk (kanskje fordi jeg ikke har testa de grommere alternativene så jeg er lykkelig uviten om forskjellen?). Jeg tror nok likevel det viktigste er å gidde og bruke noen minutter på å grunnpreppe skia ordentlig, dvs smelte inn en grunnvoks (evt spraye for de som er late) samt å mette glidsonen med varm glider. Da har du hvertfall et godt utgangspunkt videre.

For de av dere som ikke gidder å smøre skia kan det være verdt å sjekke ut Peltonen Nanogrip. Ser nesten ut som en ski med rubb langs hele sålen. Ligger nok et godt hakk under skikkelig godt preppa smøreski med riktig spenn,men et like stort hakk over de klassiske smørefrie skia med riller i festesonen.

Nei,Cabelas er kjipere på frakt, i tillegg er jeg usikker på om de sender slik at man slipper fortolling. En annen ting er at Cabelas ikke lagerførte alle fløytene jeg skulle ha,så da var det bare å lete etter andre nettsteder. Fant en liten nettbutikk,og tok sjansen: www.hooksandhowlers.com Morsomt konsept,eneste de har er lokkefløyter og havfiskeutstyr Handelen gikk knirkefritt,og jeg har til gode å se billigere priser selv fra Statene. Prisene er så vanvittig forskjellig fra det man må betale i Norge at jeg ville følt meg lurt og bedratt hver gang jeg hadde kjøpt ei fløyte i Norge..

Ser det er mange her som henviser til norske nettsider når det gjelder bestilling av lokkefløyter. På prinsipielt grunnlag er jeg skeptisk til for mye handling over dammen,da det i verste fall kan redusere tilbudet vi har til stash i våpen- og sportsbutikker. Her derimot,er det en såpass stor prisforskjell at jeg valgte å bestille fra utlandet, og man sparer for mye til at jeg ikke vil nevne det. Spesielt på grunn av at jeg mistenker mange av de aktive i denne tråden,som er spirende revejegere,til å være unge mennesker. Og som vi alle vet er det ikke denne gruppen mennesker som har størst økonomisk takhøyde. Vel, nok om det, her er tallenes tale: Jeg bestilte: 1 stk Red River Bandit 1 stk Vermintor Psycho Tweety 1 stk musepip m/welcro 1 stk Double Nasty II andelokk (som for øvrig var den dyreste av lokkene jeg bestilte). 9 dager etter bestilling lå varene i postkassa til den nette sum av 302 kr inkl frakt. På den mest refererte norske nettbutikken i denne tråden ville de samme produktene kostet 1046.- eksl. frakt hvis jeg tar høyde for at andelokken har samme verdi som revefløytene. Ergo er selv dette regnestykket muligens i snilleste laget..

Fy faen for en barnehage

Guttapåskauen, delvis synes jeg du er helt på jordet her. Jeg er IKKE en kødd om jeg gir klar beskjed til bikkja om at det ho driver med er uakseptabelt,selv om ho ligger i buret. Buret er et fristed i form av at ho der kan ligge i fred,det betyr ikke at ho kan gjøre hva ho vil der. Bjeffing er det nulltoleranse for,det gjelder selvfølgelig også i buret. Mener du at bikkja skal få holde på som den vil i buret, fordi det er "fristed"? I mine ører et latterlig utsagn... Derimot er jeg enig i at det kan være frustrerende for en hund og først bli sluppet ut ved bjeffing,for så plutselig å få kjeft for det samme. Jeg har brukt knurring (og ved enkelte tilfeller et tak i nakkeskinnet) som et dressurmoment helt fra hunden var valp. Dette gjorde oppdretter på valpene allerede når de var få uker gamle,og det skader ikke bikkja i det hele tatt. Hunden SKAL innrette seg deg,ikke omvendt. Og jeg tror en hund som underkaster seg er minst like lykkelig,da slipper den hvertfall å lure på hvor på rangstigen den er. I dette tilfellet er det naturligvis ikke så enkelt og svarthvitt,da bjeffing først ble "belønnet" med luftetur. Her vil nok kanskje ignorering være et bedre tiltak å prøve,men hadde ikke dette funka hadde jeg stått bak buret og tatt bikkja med en gang levende starta. Først ved knurring,og det hadde kanskje også vært nok. Hvis ikke hadde jeg tatt den i nakkeskinnet og fortalt ettertrykkelig at bjeffing er det bare å kutte ut først som sist. En nogenlunde oppegående hund vil vel skjønne tegninga relativt fort. Ko-stens,det er Breton du har? Akkurat det jeg har selv også, og mitt inntrykk av rasen er at den er lærevillig. Dette går seg helt sikkert til,bare fortsett i det sporet du er på nå. Skulle plutselig bjeffing tilta igjen hadde jeg ikke nølt med å knurre til den,selv om den ligger i buret. Da VET den at det er bjeffinga du reagerer negativt på. Forutsetningen er selvfølgelig at du gjør det akkurat idèt hunden begynner å bjeffe. Å komme ned å kjefte et halvminutt etter bjeffinga blir bare tull og gjør trolig bare vondt verre.

Tiltredes. Har du prøvd å gi bisken tydelig beskjed om at bjeffing og uling er uakseptabelt? Jeg hadde gått bort til buret og sagt høyt og tydelig hva jeg syntes. Hadde ikke det hjulpet ville jeg stått rolig bak buret, og med det samme bikkja begynte å bjeffe tatt den hardt i nakkeskinnet. Jeg er på ingen måte erfaren hundemann, men ut fra hva jeg har sett på min egen hund og lært av oppdretteren er som regel dette nok (så lenge ikke individet er av den svært strie typen).

Langt mellom fuglen i Øyer. Øystre Slidre har vel fritt kortsalg fra 15/10,og en langt større rypebestand. Men ja,det er et stykke fra Moss. Uansett må du kjøre et stykke,så da er det vel uansett verdt å kjøre 5 timer framfor 4 hvis man får firedobla rypebestanden på kjøpet.

Hei godtfolk! Jeg har en breton som nettopp har fylt et år. I høst var hun i kontakt med en god del rype uten at ho var i nærheten av å ta stand. Derfor lurer jeg på om trening på rapphøns/vaktler etc kanskje kan være riktig medisin for å vekke standtinstinktet? Evt om dere har anbefalinger på hvor jeg bør dra på fuglehundtrening (Norge/Sverige). Selv holder jeg til i Akershus. Søket hennes innbiller jeg meg at er bra,hun søker selvstendig og er intens i søket. Grunndressuren er også brukbar,men når ho går opp fugl blir hun helt "tullete". Da får jeg henne ikke til å sitte på avstand,og hun har bjeffet og løpt etter de fleste gangene fugl har gått opp foran henne. Desverre har jeg enda ikke hatt noen fuglesituasjoner mens jeg har hatt ho i langline. Et par ganger har hun gått opp fugl når fører har vært nærme (10-20 meter),og da har hun blitt stående/sittende etter at fuglen har lettet. Dette er min første hund,så jeg er rimelig blank og svært takknemlig for tips. Mange anbefaler at unghunden leies opp til en erfaren hund når denne har tatt stand,og at standinstinktet "vekkes" på denne måten. Dette skulle jeg gjerne ha gjort,om jeg hadde vært så heldig og hatt tilgang til en erfaren hund. Dette har jeg imidlertid ikke,så andre tips mottas med stor takknemlighet.