Mobbing i gamledager.

[Guest graahund]

Sitter her og er ikke helt i form. Leser det meste som skrives på Kammeret og spesielt om mobbing av nye brukere. Kom til og tenke på en historie som har versert i min familie så lenge jeg kan huske. Har lyst til og dele den med dere, det er kun av historisk verdi kanskje men også en tankevekker. Historien er sann og sier noe om hvor lenge mobbing har eksistert og muligens også maktmisbruk av en mulig svakere part.

 

Historien: Slekta mi kommer fra ei typisk skogsbygd med små gårder og husmannsplasser. Sult og frost var vanlig kost den gangen. Men, min familie hadde et lite fortrinn, de hadde hester. To mener jeg det var og da var det noe bedre betalt i skauen når du hadde hest og kunne kjøre ut tømmeret. Men hos oss som hos de fleste andre så var det en stor ungeflokk og mange munner og mette så noe luksusliv var det ikke nei !! Men i ungeflokken så var det en stor kraftig gutt, fåmælt og stille. Snakket kun når det var høyst nødvendig og snaut nok det . Derfor ble han et yndet mobbeobjekt for min tip tip tip oldefar må det bli. (eller noe sånt) Men dengang var ikke ordet mobbing oppfunnet ut i de små grender men ble kalt faenskap når noen ble særdeles stygt behandlet. Min oldefafar brukte enhver anledning til og hakke på gutten og kalle ham de værste ting. Dette forde han aldri forsvarte seg eller tok til motmæle. Det endte med at gutten flytta ut i stallen og bodde der. Var kun inne til måltider når han ikke lå på skauen. Så var det en søndag morgen at gammern var eksta jævlig mot gutten. Da reiste han seg stille opp og gikk ned til tjernet som ligger ca 50m fra huset, henta en stokk og bar den opp og slang den fra seg utfor kjøkkenvinduet. Gikk inn og stilte seg forran sin far og sa tørt : den dagen du bærer den stokken ned igjenn da kan du fortsette med dritten din, hvis ikke kan du holde kjeft. Det var store og mange ord fra en som omtrent aldri sa noe som helst. Men det ble slutt på mobbinga fra faren etter den historien. Når jeg var liten gutt så var vi der en del med bestefar og jeg har sett restene etter den stokken. Det er helt utrolig at noen kunne bære den våt opp fra tjernet. Så konklusjonen må da bli at selv den snilleste og mest tolmodige kan sprekke en gang når mobbinga blir for ille.

Noen og enhver bør tenke på dette. Mvh graahund

Edited December 2, 2009 by graahund

[Mauser68]

Bra historie Graahund, og absolutt ein tankevekker for mange.

[Guest graahund]

Takker

[Knotten]

Kjempe historie, og ein tankevekker!

 

Takk Graahund.

[MorganKane]

Takk for historien Graahund:)

 

Noe annet grums fra gamledager;

Er det noen av dere som har hørt uttrykket "snålenden"?

Min mormor brukte dette utrykket, som hun igjen hadde fått fra generasjonen før henne. Dengang var det ingenting som het institusjon eller tilsvarende for tilbakestående. De ble plassert rundt om på gårdene der de gjerne ble brukt som billig arbeidskraft. Disse ble aldri sett på som en del av familien, når alle satt til bords for å spise, måtte de sitte ved hjørnet av bordet slik at de ikke tok opp plass på langsidene. Gjerne på det hjørnet som var nærmest kjøkkenet ettersom de også måtte hente og sette bort maten. Dette hjørnet ble kalt snålenden. (Snål=rar på trøndersk)

[Guest graahund]

Har hørt det uttrykket ja, de ble jo behandlet verre enn de som gikk på "legd" som det het. Disse hadde det så jævlig at det nesten er helt utenkelig for oss i dag.

[gundergerson]

Hei

 

Helt kort og skjematisk: Jeg har ikke forsket på mengden av mobbing ned gjennom historien, men har en sterk følelse av at det var mer og verre mobbing før enn nå. Jeg har en følelse av at verden er blitt snillere de siste førti årene, vi er mer oppmerksomme på mobbing, vi finner oss ikke i slikt lenger, og vi har sanksjonsmuligheter man ikke hadde tidligere.

 

I det hele tatt tror jeg bestemt at Norge, og verden ikke minst, er et mye bedre sted å leve på nå enn på noe annet tidspunkt i verdenshistorien. Ting går den rette veien, med andre ord.

Hva dette eventuelt kommer av? Vi blir jo stadig mer siviliserte, fattigdommen går tilbake, fler og fler kan lese og skrive, media er en viktig vaktbikkje, og religionene svekkes.

 

gg

[HVSJT]

Det som er helt sikkert er at for den som er så uheldig å være mobbeoffer er det helt uinteressant om det var værre eller bedre i "gamle dager"..............

[eies]

Einig

 

Ser ikkje bort frå at mobbing i dag ofte er av meir psykisk art, medan den tidlegare oftare var meir fysisk.

[sniper-two]

Hørte en historie fra lokalt i byen der jeg bor.

En far som ikke var snill med sønnen.

Dette pågikk til sønnen ble 14 år og reiste til sjøs. (dette var rett etter krigen)

Etter noen år, uten noen hadde hverken sett eller hørt noe fra han, dukket han opp hjemme.

Banket faren gul og blå.....og forsvant igjen.......uten å komme tilbake noen gang.

 

Ganske mye hat som ligger bak en slik handling.

[Guest graahund]

Det som er helt sikkert er at for den som er så uheldig å være mobbeoffer er det helt uinteressant om det var værre eller bedre i "gamle dager"..............

 

Meninga mi med innlegget var ikke og påpeke at det var bedre i "gamledager" men at mobbing har foregodt i uminnelige tider. Bare for og fremheve hvor jævlig dette har vært og er

[Guttapåskauen]

Mobbere har det til felles at de "tar" individer som er svakere enn dem selv. Et klart bevis for at mobberne lever på apestadiet.

[V111]

Les noen gamle juleblader med "Vanugsgutane". Les kritisk...

[Egil]

Kom over denne en kveld på youtube, en talentkonkuranse fra storbritania.

Gutten her ble mobbet på skolen i hele oppveksten pga. at han sang "feil musikk"

Da dommeren spurte hva han gjorde med det sa han: jeg fortsetter å synge...

Se hvordan dommerne reagerte da gutten sang til dem.

http://www.youtube.com/watch?v=9K2EA8SWhh8

[Freeride]

Herlig. (snufs)

[Woff]

Herlig at han fikk vist hva han kan! Dette stykket (fra Andrew Lloyd Webber) har neppe NOENGANG høstet så velfortjent aplaus som her!

[Truls]

Jan Guillou har jo skrevet en bok, som også er film, der guttene på en svensk kostskole blir mobbet under et tyrannisk styre av de eldre elevene. En dag sprekker det for gutten i hovedrollen, og han kliner ned mobberne. Senere kommer han hjem til moren sin, og stefaren, som har mishandlet gutten i årevis, og pryler stefaren før han forlater hjemmet.

 

Historien speiler visst oppveksten Jan Guillou selv har hatt.

[Guest graahund]

Etter og ha lest mye (Alt) av den eminente forfatter Jacob B. Bull kan det virke som om mobbing i eldre dager faktisk kunne være langt værre enn i dag. Tenker da særlig på hvordan husmenn ol. ble holdt nede av storbøndene. Både fysisk og sykisk. Når feks. presten kjørte forbi måtte de stå med lua i hånda og bøyd hode til han var pasert. Det var andre tider det. Nå er det knapt nok noen som vet hvem presten er der de bor. Jeg vet ikke .