Jump to content

Elektroniske hjelpemidler under storviltjakta.


STUBBERUD

Recommended Posts

Har bruken av elektroniske hjelpemidler under storviltjakta gått for langt :?:

 

Boone and Crockett Club som er Nord Amerikas eldste og største jaktorganisasjon har satt opp følgende regelemang for trofeer som skal godkjennes i rekordboka deres.

 

For the purpose of entry into the Boone and Crockett Club’s® records, North American big game harvested by the use of the following methods or under the following conditions are ineligible:

 

I. Spotting or herding game from the air, followed by landing in its vicinity for the purpose of pursuit and shooting;

II. Herding or chasing with the aid of any motorized equipment;

III. Use of electronic communication devices to guide hunters to game, artificial lighting, electronic light intensifying devices (night vision optics), sights with built-in electronic range-finding capabilities, thermal imaging equipment, electronic game calls or cameras/timers/motion tracking devices that transmit images and other information to the hunter;

IV. Confined by artificial barriers, including escape-proof fenced enclosures;

V. Transplanted for the purpose of commercial shooting;

VI. By the use of traps or pharmaceuticals;

VII. While swimming, helpless in deep snow, or helpless in any other natural or artificial medium;

VIII. On another hunter’s license;

IX. Not in full compliance with the game laws or regulations of the federal government or of any state, province, territory, or tribal council on reservations or tribal lands;

 

Please answer the following questions only if the entry is for a cougar, jaguar, or bear:

 

Were dogs used in conjunction with the pursuit and harvest of this animal?

Yes No

 

If the answer to the above question is yes, answer the following statements:

 

1. I was present on the hunt at the times the dogs were released to pursue this animal.

True False

 

2. If electronic collars were attached to any of the dogs, receivers were not used to harvest this animal.

True False

 

Som dere skjønner er amerikanerene langt mere restriktive en oss her hjemme når det gjelder bruken av elektroniske hjelpemidler under jakta :!:

 

Hva synes kammerets medlemer om utviklingen. Er bruken av sikter med avstandsmålere, GPS halsbånd på løshunder, elektroniske lokkemidler, jaktradioer etc.... " Fair Chase ". Evt. hvor går grensene for hva som er akseptabelt og ikke :?:

Link to comment
Share on other sites

Jeg syns vi bør ta en tenkepause, og seriøst vurdere hva vi bruker av hjelpemidler under jakt.

 

I utgangspunktet er dette en dyst mellom utvalgt byttedyr og jeger, der mennesket er i stand til å bygge verktøy som skal lette oppnåelsen av målet, men hvor trekker vi grensen mellom jakt og nedskyting/fangst?

Er temmelig overbevist om at vi kommer til å se et skille her - mellom autentisk jakt, med et minimum av hjelpemidler, og syntetsisk jakt. Men har handler det også om annet enn kun elektroniske hjelpemidler.

 

Hva er jakt? Er det jakt å skyte ned et dyr på flere hundre meters avstand, uten at dyret er klar over at du er der? Er det jakt å kartlegge hvor byttedyr befinner seg vha GPS, for så å tråkke opp disse stedene når det er jakttid?

 

Hjelpemidlene er spennende, og ofte gir de rikt utbytte, men de syntetiserer også jaktopplevelsen, og flytter denne utenfor jegeren, og over på teknologien. Det neste blir vel at vi får IR-spotting scopes, så vi kan kartlegge hvor byttedyrene er på varmesignaturen ...

 

Autentisk jakt, med et minimum av hjelpemidler, der målet er å komme så tett på byttedyret som mulig, uten å bli oppdaget. Ofte med negativt resultat, fordi man lot seg overliste av Naturen.

 

Syntetisk jakt, med et maksimum av hjelpemidler, der målet er å gjøre uttaket enklest og greiest mulig, ofte med et minimum av fysisk innsats, og med en Predator-drones effektivitet og mangel på personlig engasjement. Og der Naturen er sjanseløs ...

 

Valget burde være enkelt.

Link to comment
Share on other sites

Valget er ikke så enkelt.

Skillelinjene begynner når mennesker tar redskap i hendene. Løp ut i skogen naken med en kniv(teknisk hjelpemiddel) og du har faktisk allerede begynnt karusellen. Vi har brukt tekniske hjelpemidler i all kjennt historie, helt fra de første hulemalerier(sikkert lenge før det også) fram til nå. Det er først i våre dager at det finnes hjelpemidler som er så effektive at de må lovreguleres. Jaja, de brukte vel temmelig effektive metoder før også...les; Gift

 

Skal en høste hjortebestandene rundt om nytter det ikke å legge lista på laveste(lovlige) nivå; Jeger med rifle med åpne sikter.

 

Det er til slutt deg selv som bestemmer hvor du vil legge lista innenfor gjeldende regler. Verre er det ikke egentlig, og heldigvis for det :!:

Link to comment
Share on other sites

Som dere skjønner er amerikanerene langt mere restriktive en oss her hjemme når det gjelder bruken av elektroniske hjelpemidler under jakta :!:

 

Vet ikke om jeg er enig i det, ut fra den lista du presenterer - for det er jo rett og slett ei liste over hvilke forutsetninger som kreves for at et trofè kan registreres i B&C sine lister, verken mer eller mindre.

 

Det blir litt som de skrevne og uskrevne reglene for predatorkonkurransen her på Kammeret, f.eks at en ikke registrerer inn en rev som man har kjørt på, fordi det blir litt på siden av konkurransen. Ellers synes jeg egentlig ikke at noen av de reglene som ble nevnt strider mot normal norsk jaktutførelse - og det på tross av at jakta i Norge faktisk i større grad bærer preg av å være matauk enn de verdiene B&C står for...

Link to comment
Share on other sites

Vet ikke om jeg er enig i det, ut fra den lista du presenterer - for det er jo rett og slett ei liste over hvilke forutsetninger som kreves for at et trofè kan registreres i B&C sine lister, verken mer eller mindre.

 

Det har du helt rett i :!:

 

Mulig konklusjonen min er vel rask, og at dette ikke er gjengs for brorparten av den amerikamske jegerstanden, men B&C sin posisjon i de Nord Amerikanske jaktmiljøene er meget sterk :!: For mange Amerikanere er det stort og få registrert et trofee hos B&C og da må jo kravene som er stilt til " fair chase" følges. Eller du må ha et noe lempfeldig forhold til sannheten, hvilket helt sikkert også forekommer.

 

Her er førøverig B&C Fair Chase statement og hunter code of ethics. Ikke ulikt holdningene som forkynnes ved jegerpøveopplæringa i Norge, kanskje med untak av " improper advantge". Tror kanskje ikke vi legger like stor vekt på " fair chase " som det B&C forkynner og ønsker for den Amerikanske jegerstanden. Arrester meg om jeg tar feil. Høstingsprinsipet er nok noe sterkere her og mulig det er like etisk riktig som alt annet. Uansett formålet ved tråden er å få hver enkelt til å reflektere litt rundt bruken av elektroniske hjelpemidler og jakt. Valget er selvsagt hver enkelts så lenge det er innenfor lovens rammer.

 

FAIR CHASE STATEMENT

FAIR CHASE, as defined by the Boone and Crockett Club, is the ethical, sportsmanlike, and lawful pursuit and taking of any free-ranging wild, native North American big game animal in a manner that does not give the hunter an improper advantage over such animals.

 

HUNTER ETHICS

Fundamental to all hunting is the concept of conservation of natural resources. Hunting in today's world involves the regulated harvest of individual animals in a manner that conserves, protects, and perpetuates the hunted population. The hunter engages in a one-to-one relationship with the quarry and his or her hunting should be guided by a hierarchy of ethics related to hunting, which includes the following tenets:

 

1. Obey all applicable laws and regulations.

 

2. Respect the customs of the locale where the hunting occurs.

 

3. Exercise a personal code of behavior that reflects favorably on your abilities and sensibilities as a hunter.

 

4. Attain and maintain the skills necessary to make the kill as certain and quick as possible.

 

5. Behave in a way that will bring no dishonor to either the hunter, the hunted, or the environment.

 

6. Recognize that these tenets are intended to enhance the hunter's experience of the relationship between predator and prey, which is one of the most fundamental relationships of humans and their environment.

Link to comment
Share on other sites

Reglene for troféjakt leder tanken inn på regler i sport, og er dermed ikke det samme som jakt.

 

Når det gjelder bruk av teknologi under jakta er det en naturlig utvikling for oss mennesker. Grunnen til at vi er her i dag er ikke våre utrolige evner til å nedlegge et bytte med tenner og klør, men vår evne til å lage verktøy. "Autentisk jakt" er sånn sett et heller kunstig begrep siden vi ikke har bedrevet mye jakt uten redskap siden vi klatret ned fra trærne.

Link to comment
Share on other sites

Hehe.... :lol::lol: liker sport også jeg da :!:

 

"Regelverket" er nok mere et sett etiske regler som gjelder for all type jakt, uavhening om trofeet kvalifiserer for en plass i boka eller ei.

 

Selvfølgelig er vi avhening av hjelpemidler under jakta, og som du påpeker så har vi vært det siden tidens morgen :!:

 

Det er bare det at det har dukket opp flere hjelpemidler de 10 siste åra en det det har gjorde i hundrevis av år før det :!:

 

Det er selvsagt motstrebersk og kjempe i mot utviklingen, men å ta ei kort pause og reflektere litt over jaktutøvelsen vi bedriver i dag sammen liggnet med for 25 år siden har ingen vondt av.

 

Personlig lurer jeg på hvor vi har havnet i løpet av de neste 25 åra :?:

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

Joda misforstå meg rett mye av det har sikkeret sin funksjon. :wink:

 

Fikk bare litt nok her om dagen da GPS'en ikke "ville være med på jakt" fordi den mente utsiktene til jakta var under middel's. :roll: Når da i tillegg jaktradioen gikk tom for strøm etter en par timer etterpå :twisted: , oppsto tankene om denne tråden.

 

Hvordan i all verden fikk vi jakta i det hele tatt for 25 år siden..............og hva i all verden skulle vi gjøre hvis vi havna på en plass der vi ikke hadde tilgang til strøm på en 2-3 uker. Hele jakta hadde jo gått i grus.

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

FAIR CHASE STATEMENT

FAIR CHASE, as defined by the Boone and Crockett Club, is the ethical, sportsmanlike, and lawful pursuit and taking of any free-ranging wild, native North American big game animal in a manner that does not give the hunter an improper advantage over such animals.

 

Definèr "improper advantage"...

 

Noen vil påstå at så snart vi lurer våre lubne små innenfor døra på våpenskapet, så har vi brutt med denne. Jeg vil påstå at jeg aldri vil ha en "improper advantage" over viltlevende, jaktbare dyr under normal norsk jakt.

 

Og så kommer en selvsagt til det spørsmålet som man så ofte gjør - hvor setter en grensa...

 

Noen synes jakt på innmark er en uting, noen synes jakt med løshund er en uting, noen synes postjegere aldri vil kunne fortjene æren av felt vilt, noen synes det er en prestasjon stor nok i seg sjøl å plassere kula nogenlunde innenfor vital sektor.

 

Min innstilling er at så lenge jeg har gode opplevelser under jakta og ikke står ved felt vilt med en emmen smak i munnen, så kan andre jegere stort sett få tenke akkurat hva de vil (så lenge de kler seg pent i JJ-antrekk.. :mrgreen: )

Link to comment
Share on other sites

Hvordan i all verden fikk vi jakta i det hele tatt for 25 år siden..............og hva i all verden skulle vi gjøre hvis vi havna på en plass der vi ikke hadde tilgang til strøm på en 2-3 uker. Hele jakta hadde jo gått i grus.

 

Å du, enkelte viltslag jaktes da fortsatt best analogt... :mrgreen:

 

(inntil man får en jordpenetrerende radar til en anstendig pris er vi avhengig av å ha en bra hihund til å finne'n Grimbart...)

Link to comment
Share on other sites

Artig å se hvordan andre ikke ser lenger enn sin egen nesetipp.. Vi benytter ATV som traktor, fordi terrenget er for bratt til traktor. Fint å se at noen her inne mener det rettferdiggjør herværk når vi benytter denne for å rydde stier for rotvelt, ta ut tømmer/ved etc. i vår egen utmark.

 

mvh

Oddvar

Link to comment
Share on other sites

Kansje man bør tenke på at &C's regler, er der i like stor grad for at man skal kunne sammenligne prestasjoner før og nå på likt grunnlag? (da utenom de rent etiske reglene som ikke har med elektronikk å gjøre).

 

T.d er kikkertsikter med innebygget avstandsmåler, ikke noe spesiel fordel/bakdel (man kan jo fortsatt benytte en seperat avstandsmåler lovligt etter de reglene).

 

Jakt er ikke bare jakt, den kan være ren sport (ikke helt etisk bra, men slik er det nå engang). Og den kan være ren matauk/bestandkontroll.

 

Mellom disse to ytterpunktene er det de fleste av oss til enhver tid befinner seg. Personlig er jeg ikke glad i å være våt og fryse, ei heller i å traske mer enn ett par hundre meter, fet og lat som jeg er. Helst ser jeg at dyra stilte seg opp for roligt å avgå til nærmeste fryser.

 

Hvorfor? fordi endel av jakta jeg er med på, for meg er en samfunsmessigplikt, som bare må gjennomførest på en enklest og greiest måte, med absolutt minst muligt stress for meg og dyra.

 

Målet er altså ikke nødvendigvis en jaktopplevelse, men at ett dyr skal ligge dødt på gitt sted uten lidelse.

 

Men så har man den andre måten å gjøre ting på, der det er spenningen som er drivkraften, det er gøy, kan være slitsomt, og på mange måter ekstremt givende. Og målet kan like gjerne være en mink som noe annet. Men jeg lurer ikke meg selv til å synes at det ene er mere høyverdigt enn det andre (kansje heller tvert i mot, da kun jakt som har som formål å gi mat i magen har etisk forrang. Obs, predator kontroll for å øke tilgangen av matvilt/eller av andre viltstell grunner, er da for å for å sikre seg mat i magen på sikt, eller for å fylle ett samfunsansvar. Og er da selvfølgelig etisk riktigt).

 

Slikt sett så driver man like gjerne med viltstell som med jakt, og jeg er av den formening, at viltstell, utføres med de middler en har tilgjengligt, og at alt handler om å ha best mulige og flest mulige fordeler ovenfor målet som muligt.

 

Jakter man med sport som bakgrunn, er det selvsagt en mest mulig "analog" vinkling som gjelder. Og da er spørsmålet om elektroniske hjelpemiddler helt på sin plass.

 

Folk flest er nok til enhver tid ett sted imellom disse ytterpunktene, så derfor har jeg en tredje regel, og den er så enkel som så:

Har en det morro, og dyret enten løper/flyver uskadd avgårde, eller ligger dødt igjen. Ja da er alt bare bra. Og kan man i tillegg henge opplevelsen på en etisk god knagg (t.d matauk, viltstell), ja da er alt bare helt topp. :D

 

jeg gjør ting på min måte, dere gjør ting på deres måte. Og rett og galt er kun ett spørsmål om dyret er dødt eller uskadd. Det meste annet er egentligt ganske så uvesentlig.

 

God jakt, med eller uten dubbeditter og gizmos. :D

Link to comment
Share on other sites

Artig å se hvordan andre ikke ser lenger enn sin egen nesetipp.. Vi benytter ATV som traktor, fordi terrenget er for bratt til traktor. Fint å se at noen her inne mener det rettferdiggjør herværk når vi benytter denne for å rydde stier for rotvelt, ta ut tømmer/ved etc. i vår egen utmark.

 

mvh

Oddvar

 

 

Da har jo kjøringa en legitim funksjon. Det som ikke er greit er de tullingene her i distriktet som kjører rundt i terrenget under jakta for å plassere ut/hente inn postemannskap, flytte seg til en annen del av terrenget osv. Det er ikke lov og det er også unødvendig.

Link to comment
Share on other sites

Jeg syns vi bør ta en tenkepause, og seriøst vurdere hva vi bruker av hjelpemidler under jakt.
Jeg synes du romantiserer den "gammeldagse" jakta en del. Av en eller annen grunn er det mye mer legitimt å gjøre seg fordel av den teknologien som fantes da'n far var guttunge, enn den teknologien som guttungen din behersker bedre enn du sjøl gjør. Ikke bare på jakt, men også i andre sammenhenger. Hvis vi først skal legge til side teknologiske hjelpemidler som gir oss en fordel overfor dyrene, bør vi også legge vekk skytevåpnene, kikkerten, de varme klærne, bilen som tar oss fra huset og opp i fjellet ved enden av grusveien, etcetera, etcetera.

 

I utgangspunktet er dette en dyst mellom utvalgt byttedyr og jeger, der mennesket er i stand til å bygge verktøy som skal lette oppnåelsen av målet, men hvor trekker vi grensen mellom jakt og nedskyting/fangst?

Er temmelig overbevist om at vi kommer til å se et skille her - mellom autentisk jakt, med et minimum av hjelpemidler, og syntetsisk jakt. Men har handler det også om annet enn kun elektroniske hjelpemidler.

Vær så snill å definere forskjellen mellom "autentisk" og "syntetisk" jakt. Jeg skjønner ikke hvor du mener at grensa går.

 

Hva er jakt? Er det jakt å skyte ned et dyr på flere hundre meters avstand, uten at dyret er klar over at du er der?
Jeg foretrekker å skyte dyret uten at det er klar over at jeg er der. Da reduserer jeg faren for skadeskyting. Om jeg ligger åtti eller hundreogåtti meter unna gåsa når jeg slipper skuddet, er for meg knekkende likegyldig. Det er bare et spørsmål om hvor langt det er fra nærmeste busk/grøft og fram til fuglen, ikke hvor mange meter som er det sportslige maksimum. Jeg prøver å komme meg så nær som mulig, og når jeg ikke kommer nærmere uten å garantert støkke, da vurderer jeg om det er forsvarlig å skyte.

 

Er det jakt å kartlegge hvor byttedyr befinner seg vha GPS, for så å tråkke opp disse stedene når det er jakttid?
Jeg bruker GPS under jakta og har overhodet ikke dårlig samvittighet for det. Jeg har opplevd å måtte sette meg ned og vente på at tåka skulle letne før jeg har kunnet komme meg ned fra fjellet. Det var ikke bare trivelig. Hadde jeg hatt en GPS da, kunne jeg fulgt mitt eget spor ned igjen uten fare for å gå meg utfor en stygg skrent. Jeg merker av spor og dyreobservasjoner på GPS'en, men jeg kunne like gjerne gjort det samme på kartet. Hva er forskjellen?

 

Hjelpemidlene er spennende, og ofte gir de rikt utbytte, men de syntetiserer også jaktopplevelsen, og flytter denne utenfor jegeren, og over på teknologien.
Som sagt: Vi bruker allerede "syntetisk" teknologi. Hvor gammel skal teknologien være for at den er etisk forsvarlig? Tjue år? Femti? Hundre? Tusen?

 

Autentisk jakt, med et minimum av hjelpemidler, der målet er å komme så tett på byttedyret som mulig, uten å bli oppdaget. Ofte med negativt resultat, fordi man lot seg overliste av Naturen.

 

Syntetisk jakt, med et maksimum av hjelpemidler, der målet er å gjøre uttaket enklest og greiest mulig, ofte med et minimum av fysisk innsats, og med en Predator-drones effektivitet og mangel på personlig engasjement. Og der Naturen er sjanseløs ...

 

Valget burde være enkelt.

Da regner jeg med at du også avstår fra fleece- og membranplagg, termos, kokeapparat, optikk på børsa ogsåvidere?

 

Misforstå meg rett, jeg ser absolutt sjarmen (og i en del tilfeller: fordelen) med å jakte med åpne sikter istedenfor optikk, eller med å smyge seg så nær dyret som mulig heller enn å sitte på ræva og beregne kulebaner. Men for meg virker uttalelsene dine både litt dårlig gjennomtenkt og lite konsekvente. Derfor er jeg muligens en anelse spydig i tonen her. Men diskusjonen er viktig, for et visst minimum av sjanse skal dyrene ha. Ellers bedriver vi slakt og ikke jakt. Og bråket som kom i etterkant av at man valgte å bruke helikopter under uttaket av ulv på Østlandet for noen år siden viser veldig godt at det går en grense et sted for oss alle. Spørsmålet er bare hvor denne grensa går, og om den er gjennomtenkt.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har full forståelse for dine innvendinger, Sako 30-06. Og mener det her må være snakk om hver jegers tilnærming.

 

Og det er utrolig vanskelig å skulle trekke en linje mellom syntetisk og autentisk jakt. Hvilket også er grunnen til at jeg satte uttrykkene i tødler i mitt første innlegg. Du er selv inne på momenter forbundet med å kunne avverge skadeskyting når dyret ikke er klar over at du er etter det; men dette mener jeg at jeg også er innom, ved å henvise til å kunne komme tettest mulig inn på byttet, uten at det enser jegeren.

 

Tidligere i tråden stilles et spørsmål: hva gjør vi om vi må være lenge et sted uten strøm?

Det kunne være en avgrensning: strømfri jakt.

 

Men hvor skal vi trekke skillet? Vi har oppfunnet krutt og repetérgevær, skal vi gi avkall på disse? Nei, men kanskje tenke oss litt om.

 

Jeg syns det er syntetisk jakt når denne foregår i innhegning, mot garantert utbytte over kort tid. Men det er meg - andre kan ha en annen oppfatning.

Gud forby at sportsfiskets ekkoloddhysteri kommer inn i jakten, med IR-spotting scopes, for eksempel.

Syns også det blir syntetisk når man går "i felt" med mengder av kommunikasjonsutstyr, hunder med peilere, plottede områder med nøyaktige viltmarkeringer, osv.

Garmin Astro selges med klare løfter om at man skal kunne plotte rypeforekomster før jakten, og kunne "ta steggen før den varsler."

Fint med viltkamera - snart kommer de sikkert med mms. Er det bra?

 

Hver jeger må trekke opp sin grense, tenker jeg. Det er bedre å klare seg godt med minst mulig, enn å være nedlesset med utstyr - ref. de to "jegerne" fra Norge som brukte to helikopterladninger for å få utstyret på plass i svenskefjellet, for rypejakt, og som ble bortvist av oppsynet. De rakk å skyte tre ryper, og brukte vel mesteparten av tiden på å sette opp hovedtelt, dusjtelt, aggregat, drivstofftank, hundegård (tre hunder), osv.

 

Men dette blir en vanskelig avgrensning.

Har sneket meg inn på klovvilt etter noen uker uten å innta animalsk føde - kun vegetar og fisk. Ingen shampoo, såpe eller deo - naturlige fibre i klærne og ingen animalsk impregneringsolje i fottøyet. Klovviltet enset oss ikke - den opplevelsen ble ekstrem i motsatt retning, følte jeg. Det er ganske spesielt å kunne eksperimentere med at draget står fra deg ned til byttedyrene, og de ikke bryr seg. Men jeg opplevde det som fusk - hadde jeg derimot hatt mange å fø på, og jaktutbyttet var et viktig utkomme, så hadde jeg sikkert gjort som de gjorde i gamle dager, når de gikk i mattukt for å kunne lure dyr som er vare på kjøttetere.

 

Jeg er ikke ute etter å romantisere. Og ser forskjell mellom gammel jakt og dagens.

Folk var mer hardføre dengang - de tålte kulde og vær bedre, og det skulle mer til før de klagde. Så dagens mundur har en berettigelse, vi trenger beskyttelsen for å tåle påkjenningen.

Men Kagge ødela radioen sin da han la ut mot Sydpolen - mens jegere jeg kjenner får noia om GPSen ikke virker, mobiltelefonen ikke er ladet og radiosambandet ikke er oppe. I terreng jeg mener de kjenner.

 

Kanskje vi må akseptere at kontorramper, som de fleste av oss er blitt, må ha en komfortsone på jakt; og at fallende viltbestand øker behovet for elektroniske hjelpemidler, så det skal bli utbytte ...

 

Hjalmar Dale ville ikke forstått noe som helst.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Mobiltelefon/jaktradio mener jeg ihvertfall er en stor forbedring fra før i tida som jeg også mener er nødvendig.

Hvordan skal man ellers få varsla resten av jaktlaget om det skadeskutte dyret som kom seg unna? Eller om hva slags dyr en har skutt så de andre har en oppdatert kvote å forholde seg til?

Håper ikke du tenker på å gå tilbake til tidligere tiders skikk med skudd i myra for å varsle.

 

GPS er svære greier men en kommer ikke utenom kart og kompass fordet.

 

Avstandsmåler fører til sikrere skyting. Med det mener jeg at mange holder igjen skudd de ellers ville sendt ivei på alt for lange hold. Det er fort gjort å la seg lure i fjellet.

 

 

Ellers så er jeg enig i at utstyr som nattkikkert og IR-utstyr ikke hører hjemme på jakt. Lovelig er det heller ikke.

Link to comment
Share on other sites

Som flere nevner her i tråden er det selvsagt opp til hver enkelt å sette grensene selv. :!:

 

Det går nok også en grense mellom lagjakt og induviduel jakt når gjelder behov for kommunikasjon. ( Lagjakt eksisterer så og si ikke i Nord Amerika ).

 

DS.

 

Er på Heatrow på vei til Nfld for jakte Elg og Caribou. :D Det eneste elektroniske dubediten jeg har tatt med meg er Kamera, og det føles faktisk ganske befriende akkurat her og nå........

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund

Jeg har vært med og jakta fra tiden med tre skudd i myra og videre til dagens jaktradio og GPS peiler på hundene. Jeg kan ikke si annet enn at jeg syns det er en stor forbedring. Men det hjelper ikke med allverdens fiksfakseri om jegerne ikke kan jakte. La det være klart (min mening). Jegerne (les hundeførerne) sin kunskap til terenget og viltet vil uansett være av overordnet betydning. Og postfolkets viten om hvor postene er, er av stor betydning for sikkerheten særlig der hvor lagene er store. (elgjakt/hjortejakt) Ikke ALLE har GPS enda. Og mulig er det bra :?:. Det kan vel bli litt mye av det gode om alle skulle sitte og peile hvor bikkja var :wink:

Link to comment
Share on other sites

Artig å se hvordan andre ikke ser lenger enn sin egen nesetipp.. Vi benytter ATV som traktor, fordi terrenget er for bratt til traktor. Fint å se at noen her inne mener det rettferdiggjør herværk når vi benytter denne for å rydde stier for rotvelt, ta ut tømmer/ved etc. i vår egen utmark.

 

mvh

Oddvar

 

Da må du ikke føle deg truffet. :D

 

Jeg snakker om disse cowboyene som kjører opp i terrenget for å jakte.

Ulovlig ferdsel i utmark. Det verste jeg vet.

Hvis terrenget er bratt så lar det seg vel gjøre å gå opp? Og sikkert lett å dra med seg dyr ned igjen?

Man behøver ikke kjøre dersom man er fysisk frisk :!:

 

 

 

Vet ikke hva som er mest hærverk, evige merker i skogbunnen og myra, eller noen avklipte ledninger?

Link to comment
Share on other sites

Fint med viltkamera - snart kommer de sikkert med mms. Er det bra?

 

Lenge siden de var på markedet. Har 3 stk. og det er moro å få inn dyr på "direkten". Ikke trenger en tråkke å avsette lukt for sjekk heller så ofte. Det er tom.modeller som sender til websider der du kan kikke når det måtte passe.

 

Vi hadde en driver i helga som mangler 2 kr. på en tier i hodet. Han mangler også retningsans. Første drevet gikk han seg vill og det var endel styr for å finne han igjen. Dette kunne vi løst med å si at han ikke kunne vært med mer...men han hadde STOR glede av elgjakt. Så i steden for å sende han tilbake på fuglebursnekring på den vernede bedriften la vi en Astro peil i sekken hans :wink:

Nå løste vi alle problemer, og han kunne dirigeres når han gikk feil vei i jaget. Han gikk fra en byrde for laget til den perfekte driver; Han gikk der vi sendte han...Teknologisk ja, men for han TIPPER jeg løsningen falt i smak.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...