Cutlass

Vannet/elva har vært frosset til ja. Kan virke som at reven krysser elva en annen plass, har ikke sett spor over elva på hvor eg har jaktrett. Har markert hvor de fleste spor og tegn til musejakt i snøen er observert (røde sirkler). Den gule sirkelen indikerer hvor viltkameraet som fanget opp reven står.

Tror ikke det, kjenner de lokale grunneierene godt der oppe. De sier de er lite rev, og ingen som bedriver jakt.

Bra med respons her Mht lokking sent og tidlig: det eg mente var at eg har lokket både tidlig (alså satt meg på post i mørket og lokket når skytelyset kom) og sent (vice versa mht skytelys og postering). Har ikke lokket ofte og dagevis på rad ettersom eg bor et godt stykke unna, det har blitt ca. 1 gang annenhver mnd omtrentlig. Men har jo vært på gården på dagtid innimellom og gått turer, skutt med både rifle og pistol og sjekket viltkamera og åtet. Det er på desse turene eg har sett sporene etter reven. Men har også lagt merke til at det ikke er en kråke, ravn eller skjære å se/høre i denne dalen hvor bruket ligger, kun en sporadisk kråke en eller to ganger. That's it liksom... Hadde på en måte forventet at reven ville blitt frista til en tur bortom åtet når det ligger der, og eg er der så sjelden. Men skal høre med viltnemda om det er mulig å få tak i noe påkjørte dyr eventuelt. Huset og uthuset har eg sittet i før, da desse ligger tvers over bøen der hvor den østre gule stjernen er. Ville ikke ha åtet på nordsiden av bøene da de da ville ligge nær bebyggelsen på bruket, både mht det visuelle og lukta. Tror neppe eieren av bruket ville ha likt dette noe særlig heller...men skal ha dette i bakhodet om alt annet feiler fremover!

Hva kostet en slik seanse ?

Ettersom det er en del ting eg stusser på vedrørende min åteplass, søker eg råd hos dere som har fått uttelling. Har lagt ved bilde av plassen, der de røde markørene viser åte og de gule viser posterings-posisjonene. Åte- og posteringsplassene lengst til høgre viser hovedåtet, den til venstre har eg kun lagt ut litt åte på i noen uker. Området: Åtet ligger på et nedlagt småbruk, har ikke bodd folk eller dyr der siden midten av 90-tallet. Begynte med åte for litt over 1 år siden, har også viltkamera plassert ved plassen. Har ikke åtebelysning. Har foret med div, bl.a hundemat, pølser, fisk, karbonader og annet utgåtte produkter. Viltkameraet ved åtet viser kun hjort, men har fått rev på et annet lenger vest inne i skogen. Spor i snøen på bruket viser at det er rev i området også. Postplasser: Den ene ved hovedåtet er i et hus ca. 110m fra åtet. Den andre er i skogen nedenfor åskammen (alså ikke i silhuett) og naturlig kamuflert med einer. Avstand her er også ca. 110m. Spørsmål: 1. Åtene har aldri blitt rørt noensinne, verken av fugler eller annet. Har merket meg at det er lite eller ingen kråker der, men sporadisk så ser eg en og annen fly forbi. Er årsaken mest sannsynlig at gården har stått så lenge tom, at fugler og rev veit at det ikke er mat/søppel/rester å finne der ?? 2. Er åtene lagt ut for "åpent" i terrenget ? La det opprinnelige et stykke fra skogen, men nær elven slik at reven på vinterstid ville finne lett frem. Det siste åtet ble lagt ut da dette er nærmere skogen, og kansje ville reven da være tryggere å gå på dette. Har lokket med fløyter også, tidlig som sent, men heller ingen respons. Dersom noen har noen tips til forbedringer, eller generelt bare noen teorier, mottaes dette med interesse

Å hjelpes, den børsa på Finn var stygg!!

Tok av lokket, men falt meg ikke inn å ta ut batteria og sjekke

Hmm...kansje eg er sveiseblind, men så på min tidligere i dag og fant nada

Men hvordan overføres nye lyder til Turbo Dogg'en egentlig?!? Den har vel ingen inngang/port for å overføre fra en annen enhet?

Er det i det hele tatt mulig å holde denne skikkelig?!? Ser ynkelig liten ut...

Har du en "oppskrift" på hvordan du legger in NJFF-lydene på doggen?

Ja eg veit det var helt andre tider i de åra der Vaquero, og eg veit om flere som har diverse ex militære våpen av ymse slag ervervet til bruk. Det eg mente var at det egentlig er nokså surrealistisk at det i det hele tatt har gått an tidligere, noe som i dag bekreftes ved at en ser på det som oppsiktsvekkende dersom noen kommer drassende med slikt på skytebanen

Ikke verst å få StG44 regga som bruksvåpen ser eg

Kan minne litt om gaupe. 4 tær, en smule asymmetrisk og størrelsen på avtrykka. Burde dog hatt mer dybde i avtrykka kansje. Men fikk ikke åpnet bildet til full størrelse...

Er vel Jaktdepotet som har desse, og den er høyhastighet.

Ok. Du ble sånn middels fornøyd forstod eg? Har det kansje blitt bedre med tiden (slitt seg til) ? Usikker på hva som er forskjellen på Mk2 og 3 settet, er det kun for å få Mk2 funksjonene på en Mk3 dette anbefales? Ikke helt lett å forstå hva trådstarter mener er grunnen til å velge Mk2 over Mk3...

Nå som Midway er historie, er det noen som har erfaring med dette settet? Link: http://www.brownells.no/epages/Norge.sf ... /930000046 Dyrt som juling, men hører gjerne erfaringer dersom noen har.

Du glemte å nevne Rambokniv, verdens største jaktkniv etc. Så mye for VG's nøytrale holdning...

Har noen gamle krigere, men dessverre ikke bilde av de her og nå.. En HV-Mauser (selvfølgelig) i .30-06, G33/40 i 8x57, Krag J. M1894 i 6,5x55 og en Lee Enfield jungel-karabin i .303 British. HV-mauseren brukes på rev- og hjortejakt, de andre er mer eller mindre til pynt.....foreløpigt. Kragen er på affeksjon, så er permanent til pynt.

Grattis, hvilken type ble det?

Bøylerifler er bare herlige... har 2 stk Winchester 94, begge med angle eject. Den ene er i 30-30 kaliber, og er en WinTuff utgave. Den andre er i .357 magnum og er en Legacy utgave.

Hadde en 580 serie med Accu-strut, men solgte den etter vel 1 år pga dårlig presisjon, uansett ammo eg prøvde. Hadde ofte med Tikkaen i samme kaliber på banen, den gikk som en stråle med omtrent all den samme ammoen. Morsom rifle til en viss grad, men gleden forsvant totalt da presisjonen ikke var til stede...

Interessant Er batteri-levetiden oppgitt på denne? Antar dette blir testet også, med målt utetemperatur.

Kjerringa kjøpte en Sabatti Lady kal.12, denne likte hun veldig godt mht totallengde og vekt. Sitat om Sabatti Lady hagle: "Solid og god hagle som passer til damer, unge jegere og menn under 1,75 m. Fast trangboring 1/4-1/2. Nikkelbelagt låskasse, optowood oljet valnøtt skjefte og håndskåret nettkjæring. Automatisk sikring og dobbelt haneoppfang. En avtrekker med løpsvelger. Våpenet er C.I.P testet og godkjent for stålhagl. Totallengde: 1050 mm Vekt: 2,55 kg Alle Sabatti våpen leveres med livstidsgaranti på deler."

Må være virkelig obs på hvilke regler som gjelder på innmark ja! Sitert fra Lovdata: "§ 3.(Ferdsel i innmark.) I innmark kan enhver ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober. Denne ferdselsrett gjelder likevel ikke på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed inngjerdet område hvor almenhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Eier eller bruker kan - uansett inngjerding - forby ferdsel over hage, plantefelt, høstsådd åker og gjenlegg (attlegg) også når marken er frosset eller snølagt, såfremt ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade. Fylkesmannen kan for det enkelte fylke eller deler av det bestemme at det tidsrom da det etter første ledd skal være ubetinget forbudt å ferdes i innmark, settes kortere eller lengre enn fra 30. april til 14. oktober. 0 Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37, 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712). § 3 a.(Ferdsel på vei eller sti i innmark) Ferdsel i innmark som fører til utmark, a) til fots på vei eller sti, b) på vei eller opparbeidet sti med ride- eller kløvhest, tråsykkel, kjelke eller liknende, med unntak av organisert aktivitet som sykkelløp og rideklubbaktivitet, er tillatt hele året, hvis ferdselen kan skje uten å passere gjennom gårdsplass eller over hustomt eller uten på annen måte å være til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier eller bruker. Kommunen kan, etter samtykke fra eier eller bruker av eiendommen, gi forskrift om å forby ferdsel som er tillatt etter første ledd. Forskriften må stadfestes av fylkesmannen. Eier eller bruker kan forby ferdsel som er tillatt etter første ledd, hvis ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade. 0 Tilføyd ved lov 16 sep 2011 nr. 41 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 sep 2011 nr. 949). "