Prthhh

På det nederste bildet er forresten vogna feilmerket. Taktisk merking 213, men med SkoleEskadronen som avdelingsemblem. Dvs. Befalsskolen for Kavaleriet, som vel ikke eksisterer lengre. BSK hadde ikke med eskadron i sin taktiske merking på Leo1 A5 eller de andre vogntypene. Kun tropp og lag. Avdelingsmerker til eskadron 1 var en brølende leopard og esk 2 hadde en ridderhjelm. Avbildet vogn skulle altså hatt en rød ridderhjelm istedenfor SE på plata på tårnet som er sveiset over hullet etter at optisk avstandsmåler ble fjernet. På dette bildet ser du også tydelig vogna på kransen rundt vognkommandør og skytters luke hvor MG kan monteres.

En kunne montert en MG-3 eller tilsvarende på kransen hos vognkommandør (VK). Men det har ingen hensikt da vognkommandøren allerede er overbelastet i strid. Han skal lede laget sitt og det 30-50 tonn tunge våpenet best mulig i henhold til oppdraget og stridsteknikk. Dvs. peke ut prioriterte mål for skytter og gi ildkommandoer som samkjører skytter og lader mtp på mål og ammunisjonstype/våpen. Rettlede vognfører. Ta hensyn til fremrykning og lendet for best mulig skjul/dekning. Følge med på samband (intercom, troppsnett og eskadronsnett) og evt. rapportere kontakt eller vitale observasjoner på nett. F.eks. ved observasjon av PV-rakett som avfyres skal/skulle det ut på nett "RAKETT RAKETT RAKETT". Minefelt og hinder. Fiender. Sivile. Navigasjon og alt annet. At vognkommandør i tillegg skal betjene et våpen er ikke praktisk gjennomførbart når en har en lader som kan gjøre den jobben. Sovjetiske vogner har ikke lader fra T-64 og oppover. Så der ga de vognkommandøren jobben med å betjene luftmålsmiter. For det er luftvern som er den primære oppgaven til MG'en montert oppå tårnet. Sekundært nærforsvar inntil vogna er bemannet og stridsklar når en ligger i hvilestilling. Men det er å foretrekke å etablere vaktposter med MG på de rette stedene rundt leiren fremfor å slippe evt. fiendtlig infanteri så nært at de kan beskytes fra tårnet. Når vogna er kampklar er koaksial MG mye mer effektiv.

Nå blir dette sikkert litt for smalt for de fleste, men angående beltesjau så har denne vogna kjørt av begge beltene på innsiden. Hensikten for troppssjef var å kjøre av det ene beltet på innsiden for å øve på å sette på igjen. Med begge beltene av på innsiden sto vogna bom fast med ett belte på hver side av grøfta. Bare å splitte begge beltene, taue ut med kryssede kabler, taue ut beltene og kjøre på igjen. En fin men lang dag på Fossmofeltet. Det var to stridsvognseskadroner på Bardufoss på denne tiden, så vi hadde med eskadronsbetegnelsen i det taktiske nummeret. 223 blir slept ut av 222 på bildet. Jeg tipper vogna til Vaquero het 122 på dette tidspunktet, Skikken med ringer rundt røret var borte.

Hos oss er det knapt mulig å få noen til å drive selv den beste jorda om de får det gratis. Det er en bonde igjen og han kjører 6 kilometer en vei inn til oss med traktor og redskap for å slå og pakke i rundball vel 40 mål. Atlegene som er bratte, fuktige eller kun tilgjengelig med mindre redskap tar han ikke selv om han får det vederlagsfritt. Nestemann med drift er 10km unna. Det er mye sånt runt om. Det skjærer i hjertet å se innmarka gro igjen så en lar heller den som vil slå der gratis. Men alt som er gratis blir ansett som ingen verdi. Da blir det dårlig med kalking og dreneringsjobb, for ikke å snakke om fornyelse eller pleie av kjøreskader. Så er det hele tilskuddsordningen oppå som også blir en faktor. Dette er nok kommunene rundt om temmelig klare over. Hos meg blir de små atlegene som drifta ikke en gang lar seg gi bort på brukt til viltåkre.

Hva er den registrerte verneverdien i reservatet? Er det ikke kanadagås eller tilliggende fugleart kan en både jakte og sanke egg der innenfor miljødirektoratets oppsatte jakttider. For kanadagås er det utvidet sesong for sanking av egg frem til og med 1 juli. https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/jakt-felling-og-fangst/jakttidsveileder/kanadagaas-jakttider/ Gasskanoner er det vanlig å sette ut på flyplasser. Fuglene der blir vant til det så en må uansett ut med signalpistolen å skyte signalbluss med smell for å få de bort før take-off og landing. Men de har gjort forsøk med bruk av lundehund på flyplass for å sanke egg fra reir innenfor tillatt tidsrom. https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/lundehunder-sikrer-flyplassen-1.11099894 Så skal en se positivt på dette, og verneverdiene i naturreservatet ikke stiller formelle hinder, er jo dette en flott anledning til å holde seg med lundehund

Vetrinærinstituttet skriver dette: https://www.vetinst.no/forskning-innovasjon/pagaende-forskningsprosjekter/cwd-forskning-pa-skrantesjuke-cwd Så for oss legfolk kan vi nok med en viss grad av sikkerhet anta at det er samme prionsykdom, men med "stammeforskjell". Dog større forskjell mellom atypisk, som kan ha vært i Norge svært lenge og har vist seg på hjort og elg, og klassisk som er (mer) lik den vi ser i USA. At metodene de har funnet frem til nå i USA også kan brukes her hjemme er jo et håp for å bedre kartleggingen og hjelpe til med vurderingene av effektiveten av programmene som pågår. Det var hva jeg hadde i tankene som interessant her. Min hovedinteresse i saken er at forbudet mot saltstein og foring går rett inn i viltstellet mitt.

Før en kan treffe effektive tiltak må en vite omfang. Enklere testing burde være et viktig verktøy for kartlegging og følging av spredning. Det vil også si noe om tiltakene er effektive, eller ei. Vi har vel også to varianter i Norge. Atypisk og klassisk. Den atypiske virker å være stedegen for Norge etter hva jeg har sett og med lite spredningspotensiale, mens den klassiske er identisk med hva de har i USA. Tar jeg feil så opplys meg for all del.

I USA har de hatt sykdommen lenge, som kjent. De har funnet frem til flere metoder for å kartlegge spredning. Jordprøver og bruk av hund ser "lovende" ut for å kartlegge utbredelsen uten å felle dyr og sende inn prøver. https://deerassociation.com/3-promising-new-ways-to-detect-cwd-dead-deer-not-required/

Det er omtrent der jeg er - resignert. Hvorfor ble det ikke uttak av dyr (jeg antar du mener reinsdyr) i vinter? Hva utgjorde motkreftene? Jeg spør selvsagt fordi jeg lurer på om det finnes allierte for å løfte spørsmålet om forbudet mot saltstein og foring nå bør lettes.

"Mange" - inngår mattilsynet der siden de virker å ha all makt i spørsmålet? NJFF virker å ha slått seg helt til ro med at Mattilsynet ikke kan utfordres på spørsmålet? Er temaet av interesse for så få at det er ingen som bryr seg? Jeg har ingen svar, bare spørsmål. Det virker som om det er temmelig unisont.

Litt på siden kanskje - men hva er sjansen for at bruk av saltstein og foring av hjortevilt noen gang blir lovlig igjen i landet? Ut fra hva jeg ser er det absolutt ingen som tør å utfordre disse forskriftsmessige forbudene selv om tiden går og det virker mindre og mindre som om forbudene har noen effekt. (egen tråd?)

Dette var slikt som det ble forsket på tidligere, og hvor det viste seg at det måtte knallhard fangst til for å regulere stammene av predatorer til et slikt nivå at byttedyrene økte til habitatets tåleevne. Å gjøre tellinger av observerte predatorer og matvilt med samme metode til samme tid gjennom flere år vil gi et bedre statistikkgrunnlag. En måte som benyttes her er å kjøre mellom de forskjellige jordene for å telle rådyr og hjort til samme tid hver vår. Kanskje noe å vurdere. Har dere vurdert revebås i tillegg til reveåte? Jeg håper virkelig at du kommer med en ny oppsummering neste år! Dette er både inspirerende og veldig interessant.

Jeg fant en omtale av et slikt prosjekt i Norge med avsviing av lyng og kratt. Dette er fra før den tid hvor aktiv inngripen i naturen med viltstell ble fy-fy i forskningskretser. Side 87 og fremover beskriver utgangspunktet, fremgangsmåte og resultat. Til og med sau og villrein trakk til de avsvidde områdene fordi oppslagene av alle planter der var ferske og hadde et godt næringsgrunnlag fra de oppbrente planterestene. Rypa hadde slik jeg leser det svært positiv utvikling etterpå. https://www.nb.no/items/52976cf21d47c73c336a8fcf599ebff4?page=87&searchText=viltpleie

Da går de til et annet sted, hvis det er mulig. Dette er jo grunnen til at de ofte kommer ned til hager og hyttefelt. Det er bedre beite der. Blir de gjerdet inne eller begrenset på annen måte vil de etterhvert som de spiser opp det mest prefererte beitet begynne å gå på vekster de finner mindre smakelige. Men lyng og oppslag av buskas/trær er ikke på menyen først. Selv ferskt lauv står ganske langt ned på menyen deres. Når sau fremholdes som en art som bidrar til å holde kulturlandskapet åpent ved å beite ned oppslag av kratt og skog er det ganske fjernt fra realitetene. Sauen går først og fremst etter urter, stauder og grasarter. Geit derimot. Men der har husdyrholdet gått ned enda mer enn sau. Så sier jeg meg helt enig i at foryngelse av lyng og annet på heiene er en av faktorene hvor viltstell gjennom avsviing vil hjelpe rypa. Men sauen hjelper nok ikke til noe med det. En gang i tiden drev NINA, eller var det DN, med forskning rundt viltstell og viltpleie. Disse publikasjonene finner jeg ikke igjen på nettsidene deres selv om de var der for 10 år siden. Nasjonalbiblioteket virker heller ikke å greie å holde betydningen av lyngsviing tilgjengelig for et publikum. Senere kom de jo til at lyngsviing ikke hadde noen som helst betydning for lirypa hvis jeg husker rett. På tross av noen hundre års erfaringer fra Skottland. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081700051

Sau beiter i utmarka for det meste på urter, stauder og halvgras. Noe lauv. Lyng og annet med mye kvist går de lite på. Selv om sau beiter i utmarka får en oppslag av kratt og trær der fordi sauen ikke prefererer dette.

Kan være mange grunner til at denne elgen er truffet i hodet. Jaktleder sier at det ikke var et forsøk på hodeskudd. Folk driver å antar en hel masse uten å ha fakta.

Mattilsynet er en faginstans med ansvar også for vilt. F.eks. var det de som hadde myndighet til å innføre foring og saltsteinforbud i viltpleien når CWD ble oppdaget og de var en av oppdragsgiverne som førte til utskytingen i Nordfjella. At de ikke viser interesse for parasitter i vilt som kan spre seg til tamdyr går på tvers av oppgaven deres. I distriktet her får feltkontrollør mobilnummeret til offentlig vetrinær i Mattilsynet med beskjed om å ta sende bilder straks noe som avviker blir funnet. Trådstarter har alt spist av dyret og E.granulosus kan i enkelte tilfeller ha mennesket som mellomvert hvis det viser seg å være korrekt påvist. Jeg håper du stekte kjøttet godt. Over 60 grader kjernetemperatur godt. Parasitter er alvor.

Send bildet til det lokale mattilsynet. Ringer du de får du et mobilnr å sende til eller en e-post adresse. Dette er innenfor deres interesseområde (og ansvarsområde). Det er lite sykdom på hjortevilt i Norge så vetrinærene i Mattilsynet er ofte på hugget når "interessante" funn gjøres. Jeg hadde ikke spist (eller avhendet til andre) den bukken der før det var avklart hva det var

Klassisk nok går Jenny rundt grøten så lenge det er mulig og definisjonene må hales motstrebende ut. Dyr skal ikke behandles som mennesker men verdien skal oppgraderes til den samme som mennesker. Det er altså en ikke definert "verdi" som ikke skal gjenspeiles i lovverk og politikk på lignende nivå som mennesker. Men sammenligningene hun gjør er fortsatt på et nivå hvor dyr og mennesker likestilles. Fortsatt helt absurd altså. For den som har levd noen år er dette som hentet ut av en episode med "Forviklingar" - som på nynorsk da heter "SOAP". Den som tror at det kommer noe godt ut av å ta denne personen seriøst får bare fortsette å bruke tid på det.

Jeg ser ikke "Jegerne" som en ensartet gruppe, og slett ikke som drevet av et primitivt dyreaktig jaktinstinkt. Det er like mange grunner til å drive jakt som å det finnes jegere, omtrent. Å nå frem til Jenny med argumentasjon rundt det ser jeg som umulig men peker det ut for andre lesere. A se mennesker og dyr som likeverdige fra et menneskelig perspektiv er ikke det samme som Jenny stiller opp ovenfor rundt jakt og rovdyr. Å likestille dyr og mennesker fører uvergelig til dehumanisering. Utsagn som at "Men det er bare vår egen art som skader jorda og truer alt liv" er beskrivende for hvordan radikaliseringen i radikale dyrevernmiljøer foregår. Det er en selvsagt forskjell på mennesker og dyr. Slik må det også være for at samfunnet skal fungere. Helsevesen, forsvar, rettsvesen, samferdsel, utenrikspolitikk osv hvor dyr er likestillt med mennesker (løftet til samme nivå som Jenny skriver) er en absurditet.

Merk hvordan dyr og mennesker gjøres like. Tenk litt over hva det sier om menneskesynet og hva det betyr. Tenk også over hva Jenny Rolness ønsker skal skje med jakt og fangst i Norge.

Har du fått noe i jorda?

Høres ut som om du har en eiendom som brukes om sommeren, så trekker de ut for brunsten og så passerer de igjen på vei til vinterområdet sitt. Det store spørsmålet er selvsagt hvorfor det er slik. Med 800-900 dyr felt er det jo hjort der selv om det kanskje er en stor kommune. Med hjort på jordene i nærheten og ikke vesentlige forskjeller i menneskelig aktivitet/infrastruktur burde du ha en god sjanse til å få dyr hos deg også. 50% av hjorten ca. er "stamhjort" som står i terrenget mens resterende trekker mellom sommer og vinterbeite. De velger over tid oppholdssteder de finner gunstige ut fra mat, "klima" (vær, temperatur osv. som kan variere forbløffende avhengig av sol, fjellsider, elver o.l) og stress. Stress mener jeg å ha skrevet om tidligere. I ditt tilfelle hadde jeg hørt om det var noen som tok leiekjøring og hadde kalkvogn så du fikk kalket opp. Deretter fornyet grovforbeitet med gras av en som hadde sprøyte og egnet såmaskin. Det vil koste noen tusenlapper men det vil utgjøre en stor forskjell. Så hadde jeg puslet litt med formargkål, fornepe, svedjerug og lignende på de stedene som var blinket ut for viltåkre. I tillegg hadde jeg sett på muligheten for å få hugd ut noe skog. Enten i form av tømmer eller som ved. Begge deler kan gi inntekt i disse dager. Samtidig vil det åpne opp for oppslag av nye trær og busker. Dette er beite hjorten setter stor pris på mellom de mer risikable turene på innmarka så den legger gjerne dagleiet i nærheten eller i selve hugstfeltet hvis det er litt busker der. Hvis du bestemmer deg for å se på disse tiltakene så titt litt på kartet også. Hjorten bruker terrenget og liker beite rundt dagleiet sitt. Så trekker de gjerne over litt avstand til innmarka. Kollene og kalvene holder seg nærest mens bukkene legger seg litt lengre ut. Har du naturlige trekkveier som defileer eller andre terrengformasjoner kan du få veldig god jakt hvis du får lagt hugstfelt "riktig". Lykke til - og håper du kommer tilbake med mer informasjon ut fra hva du finner ut, og hva du gjør.

Ser du hjort på viltkamera langs tråkkene i skogen like ved? Eller ser du spor av hjort der når det kommer sporsnø? Hvor mye hjort skytes det i kommunen årlig sånn cirka? Når det var hjort utpå - så du om det var kolle og kalv, ungdyr eller voksen bukk?

@keenhunter Beklager, jeg fikk ikke med meg kommentaren din. All jord har en "frøbank" som kan ligger i dvale i flere hundre år. Når du snur jorda ved å pløye legger du den mest oppdaterte frøbanken underst, men eldre frø havner slik til at de kan spire. Antallet frø som spirer fra denne frøbanken er mindre enn det som lå øverst tidligere så det blir mye mindre ugress ved å pløye. Når en bruker jordfreser blander en sammen jorda og frøbankene så der vil det spire "bedre" enn ved pløying. I tillegg er det altså en del ugress som formerer seg ved at rota kappes. Når dette er sagt, så blir det i sum mindre ugress med begge metodene og en gir det en sår bedre sjanser til å vokse opp. Så hva gjør en? Har en tid pløyer eller freser man, og horver etter noen dager med oppholdsvær for å få god overflate. Så lar man ugresset spire et par uker før dette bekjempes med f.eks. skålharv, stubbharv, gåsefotharv e.l. Har man ekstremt god tid kan man jo gjøre harvingen i flere runder for å utarme frøbanken men f.eks. formargkål krever mange dager med vekst for å modnes. Et annet alternativ er å brakke med sprøytemidler. Dessverre er dette dyrt for de som ikke har sprøytesertifikat og yrkesmessig tilgang til sprøytemidler. Private betaler 150 ganger mer avgift på sprøytemidler, eller "plantevernmidler" som det heter enn profesjonelle brukere. Men får du en bonde til å gjøre dette tidlig i vekstsesongen når gras/ugras har blitt 5-10cm høye, og så gjentar dette et par ganger vil torva brytes ned og jord begynner å komme frem. Da kan man enten velge om en vil horve lett for å lage såbed og slik stimulere frøbanken før en sår og tromler. Eller en kan så rett på jorden og tromle med piggtrommel med litt dårligere tilslag som konsekvens. Den store fordelen med sprøytemidler er at en ikke trenger tungt utstyr for å pløye/frese, horve osv. samtidig som en også beholder jordstrukturen. Så lenge en ikke er langt inne i ymse teorier om glyfosat er det etter mitt syn den beste løsningen. Det du foreslår å bruke rive, og kjøre over med firhjuling etterpå fungerer. Er det første gang du skal til med dette så kjør på. God start det! @Håvard Hedde Hvordan er det med aktivitet i viltåkeren om dagen? Er de der fortsatt. Og hvordan ser det ut med tanke på "beiteskader" i viltåkeren? Fant du ut, eller har du mistanker om hvor dyra var - og hvorfor?