Hydrox

Det heter seg i fra gammelt at man eier så langt ut i fra land som en hest kan vasse. Jeg vil tippe og tro at alt utenfor dette kan sies å være statens eiendom. Er vel en grunn til at man må være norsk statsborger for å nytte den frie jakten på hav og fjord. Med de unntak som er nevnt da.... Konklusjonen er vel at hjort som befinner seg på isen tilhører staten og ikke noe vald som grenser til sjø. Blir å regne som tjuvjakt på statlig eiendom tipper jeg.

Du kan jakte alt småvilt som befinner seg på isen så lenge det er is på sjø/saltvann (Hav og fjord). Reveåte på sjøen er det vel heller ingen som kan nekte deg. Men hva med hjort som krysser isen på sjø? Fritt vilt? Tjuvjakt kan det uansett ikke regnes for.

Jeg vil håpe og tro lovens voktere i området kan svare for hvor grensene går, en plass å begynne i hvert fall.

Så lenge du er på is på saltvann så er det bare å slå seg løs, så fremt isen ikke befinner seg i tettbygget strøk osv. Bruk sunn fornuft Loven sier "så langt landet ligger tørt" og is er ikke land.

Helt åpenbart en Sekkgås"

WD-40 og 5-56 funker begge to, faktisk så godt at man unngår problemstillingen med at løp må ormes

Før denne loven ble revidert så stod det spesifisert at det ikke skulle befinne seg motor ombord i båten, den teksten har nå falt bort. Noen som klarer å finne fram til lovteksten før den ble revidert? Så lenge man plukker motoren av hekken og legger den på dørken inni båten så er ikke båten motorisert. Dette virker på meg fornuftig fordi jeg da slipper å ro 3 sjømil for å hente en motorbåt til ettersøk. I løpet av den tiden det vil ta så er viltet borte og umulig å finne, det har gjemt seg og lider.

Slik som regelen nå er skrevet så kan man ha med seg en påhengsmotor i robåten, det kunne man ikke før. Da stod det spesifisert at det ikke skulle befinne seg noen motor ombord i båten. Dette åpner for å henge medbrakt miksmaster på hekken for å følge skadet vilt Ellers under jakten så må motoren skrues av akterspeilet og ligge løst inni båten, da er det pr. definisjon ikke en motorbåt. Er det bare meg som tolker loven slik? Hva mener dere?

Var Hardox også med oss?

Legg demperen i en pøs med diesel og prøv neste dag. Begynn med å banke litt på den med plasthammer eller en treklubbe, prøv så å skru.

Holder det med to lokke-skarver altså? Driver å klipper ut maler nå og skal i gang med stikksagen, hentet på njff sin side. Flotte stemningsbilder

Er eneste måten jeg har funnet som funker for å komme innpå sittende skarv med hagle. Holde baugen unna og late som om skarven er helt uinteressant for meg. Bare en liten beveglese med en åre eller det å snu litt på hodet er nok til at de støkkes på 100 meter. Jeg tror det er en sammenheng mellom null bevegelse i fra min side og at været bruker lang tid på å drifte meg innpå, fuglen blir vandt til at jeg er en "død ting" som kommer rekende. Her i vest har de aller fleste sjømerkene fått refleks på toppen i enten rødt eller grønt og da bør man ikke skyte på dem. Mange staker har også veiviseren på toppen sammenføyd i treverk og dem og vil nok ta skade av en haggelskur. Så beste er nok å la være. Er selvfølgelig lov å skyte på fugl med rifle, det gjør jo jeg og..

Hadde meg en fin tur med kajakken for noen dager siden, italieneren på dekk og rifle i lasterommet. Turen ble til dels ødelagt av en tørrdrakt som ikke gir meg nok bevegelsesfrihet, for kort i ryggen slik at jeg får kvelningsfornemmelse når jeg bøyer meg og sitter på huk. Her må jeg legge ned litt arbeid i å finne en ny Men så over til den koselige delen av historien Jeg begynner dagen i naustet med å rigge og pakke kajakken, sjøsetter og finner meg fort til rette nedi det lille skroget. Jeg glir silkemykt forbi den lokale nærbutikken og marinaen med haglen liggende meget synlig framme på dekk. Jeg har bestemt meg for å gi blaffen og folk får bare se så mye de vil. Jeg er lei av å drive å gjemme meg og folk må tåle å se en kajakk rigget for sjøfugljakt. Noen lange forundrende blikk ble det når jeg passerte noen som stod på kaien og fisket, tar det som et godt tegn at de bare fortsatte å fiske med et smil rundt munnen Litt lengre ut i fjorden knekker jeg haglen og lader opp, siger så inn mellom noen holmer hvor jeg vet fuglen liker seg. Lunt for de fleste vindretninger og passelig dypt vann for beite. Det er lite liv å se og jeg bestemmer meg for å sjekke et skjær hvor jeg vet skarven holder seg. Noen kraftige åretak og jeg glir inn i fjæren under en gran, det er langgrundt og her må jeg vasse de siste meterne inn med kajakken på slep. Jeg har ikke kommet meg ut av kajakken en gang før jeg støkker 5 duer oppe i grantreet, hvor ble det av å være årvåken og klar til en hver tid. De flyr sin vei uten av jeg rekker annet enn å lire av meg et par nordnorske ord på ekte bergensk. "Jaja, det hadde i hvert fall vært kult å skryte litt av duejakt med kajakk." Og mens jeg tenker akkurat den tanken så flyr de to siste. Er det mulig å være så inn i hampen sirumpa og treg? Det blir noen fler av de nordnorske glosene før jeg åpner lasterommet og lirker fram riflen. Skrur demperen på og hiver riflen på skulderen. Nå må jeg bare snike meg over holmen slik at jeg ikke skremmer vekk skarven ute på skjæret. Spenningen blir hardt og brutalt avsluttet når jeg kommer til andre siden av holmen. En herremann i skjærgårdsjeep raser rundt fugleskjæret på leit etter sesongens utkårede plass for setting av hummerteine. Setter meg tålmodig ned og venter til han er ferdig med sitt, noe han aldri blir. Er bare å finne veien tilbake til min knall gule bananlignende farkost for å leite fram kaffi og matpakke. Tørre brødskiver med leverpostei smaker utsøkt sammen med lunken kaffi, i alle fall der og da Jeg bestemmer meg for å begynne på hjemveien og paddler via en klynge med holmer. Angriper området i medvind slik at fugl som skal på vingene må ta fart mot meg. Kajakken siger rundt et nes og jeg ser seks fugler på et lite skjær, ser ut for å være Tjeld som det ikke er jakt på. Vinden skyver meg mot skjæret og jeg begynner å studere disse fuglene med kikkert, er noe feil med fargen på disse fuglene. Den lille Leica'en jeg har i hendene prøver febrilskt å fortelle meg at dette er silender, men eieren er ennå ikke helt overbevist. Jeg holder baugen på kajakken tvers av fuglene for å leke "Jeg skal ikke bort til dere" leken. Ror på kajakken er supert i denne sammenhengen og det funker selv om det bare er været som gir meg framdrift. Til slutt er det En-Null til Leica'en, det er silender. Jeg reker med været og styrer bak en lav holme og ut av syne for silendene, her blir det lav åling med dertil egnet smugpaddling for å runde holmen på skuddhold. Holder åren med venstre neven og haglen med høyre, nå er det igjen været som drifter meg. Sitter helt stille i kajakken og bare styrer med roret, baugen 45 grader vekk fra fuglene. Leker igjen "Jeg skal ikke bort til dere" leken. Jeg løfter haglen helt rolig opp i sulderen og dette støkker fuglene. Seks silender tar til vingene og jeg følger sistemann i flokken med haglen, den stuper. Italieneren tar kommandoen og nåværende sistemann i flokken får samme skjebne, stuper i vannet. Haglen knekkes i en fei og mates med to nye 3'er knall, et tredje skudd går for å roe ned en siland som enten ligger i krampe eller er i live. Fuglene blir plukket opp og turen går videre med et smil rundt munnen. Runder neste nes og ser en siland som beiter alene inne i en vik, den ser meg og søker tilflukt under noen furuer som henger utover sjøen. Jeg har godt sig i kajakken og kommer meg inn på skuddhold hvor italieneren igjen tar kommandoen. Nok en siland løftes ombord i fregatten På vei inn til naustet må jeg passere en stake som skarven og stormåsen krangler om. I dag er det en skarv som har trukket det lengste strået, men om dette vinnerloddet er gull verdt gjenstår det nå å se. Jeg runder staken med flere hundre meter for å ikke støkke den, legger meg slik at vinden drifter meg rett på staken. Det er tid for å leke "late som" leken igjen, men en seilbåt har funnet det for godt å rigge ned seilføringen rett bak staken før den går i havn. Er bare en ting å gjøre og det er å holde seg opp mot vinden og vente. Seilbåten starter opp og går for full maskin inn mot havn og vi er i gang. Legger kajakken 45 grader styrbord for staken og lar vinden gjøre jobben. Meter for meter siger jeg mens jeg kun jobber med roret. Det går omlag ti minutter med den absolutte stillhet før jeg er på garantert skuddhold. Jeg løfter haglen rolig opp og retter den mot skarven oppå staken, den støkkes og får en salve knall nummer tre servert på beste måte noen meter til sides for staken. Noen få tak med åren og den blir reddet i fra det kalde vannet. Setter så kursen inn mot naustet med et stort glis om munnen. For en dag!! Merk: Jeg kunne skutt denne skarven mens den satt oppå staken, men å skyte på sjømerker er straffbart. Av den grunn MÅ man støkke fuglen slik at den tar til vingene vekk i fra staken før man skyter. Det ville vel ei heller smakt særlig godt å forårsake at noen går på grunn nettopp fordi du har skutt i stykker et sjømerke. Vis respekt for sjømerkene

Er disse gjengene på tacticool produsert for en flamme demper eller for en demper. Er ikke sikkert det ville bli noen suksess å bare skru en demper på en tacticool versjon av TD. Siden disse gjengene er der for å bære en flammedemper så er det ikke sikkert ruger gidder å bry seg meg å lage gjengene konsentrisk med boring i løpet. Kan godt hende du hadde røket på med gjengejobb til en del kroner der og. Det er en grunn til at børsemaker er et fagbrev

Jepp, og har aldri fått nevnte kule til å gå på 100 meter. Den samler på ca te fat størrelse på 100 meter og respektabelt på 300 meter. Vi snakker helt respektabel skyte skarv og kråke på 300 meter samling. Ser ut til å bli stabil på sin flukt. Har lest at dette kan forekomme, men at det er heller skjeldent.

Er strammemutteren i skjøten for slakk så går take down i hytt og pine, stram såpass at den er greit med motstand når du vrir den sammen. Med tofot så liker denne riflen seg best med helt nøytralt press på tofoten, eller med anlegg på samme plass som tofoten ville vært montert. Er nok bare slik det er, dette TD designet har sine svake sider. Men lærer man seg å bruke den i henhold til de svake sidene så er den en fin rifle

Det er nettopp av den grunn jeg bruker 223 på sjøfugl, den mister fortere energien enn 308 og 6,5 og vil fly kortere etter kontakt med vannet. Man skal ha stor repsekt og kunnskap når man bruker rile på sjøen. Jeg bruker kart for å planlegge trygge skyteretninger på sjøen og jeg regner med at kulene kan brekke av 45 grader til side for skyteretning ved skudd mot åpen sjø.

223 er fint på fugl og funker bra på dryge hold. Bare sørg for å velge en børse med 1:9 eller 1:8 riflestigning slik at du kan skyte tyngre kuler som blir mindre påvirket av vind.

Sikkert paralakse som har låst seg på laveste fokusinnstilling, overføring mellom justeringratt og fokus mekanikk som har røket.

Hvordan ser man forskjell på kyllinger og voksne ryper? Hvis det er slik at man bør spare de voksne fuglene så er det jo en forskjell å se forskjell. Legg gjerne ut bilder hvis dere har Prøvde å google rypekylling, men da fant jeg bare bilder av nyklekkede dun nøster.

Hva skjer med 75 gr amax i 223 som sprer skiven utover på 100 meter, men som samler bra på 300 meter? Dette er tilfelle i en rifle jeg har med 1:9 riflestigning. Shooter gir meg en Stab Faktor på 1.0 ved 950 m/s, temmelig kvass ladning og jeg har gitt opp den kulen.

Synes så absolutt at småviltjakt bør bli forbudt slik at denne jaktformen får enda et spenningsmoment

Jeg har en Zeiss Conquest HD 8x32 og er meget fornøyd med den. Når det gjelder størrelsen på den så er den en del mindre enn versjonen med 42 linse, men lommekikkert er det likevel ikke. Jeg sammenlignet med tilsvarende opticron og valgte Zeiss bl.a pga Lotutec coating av linser som får vannet til å prelle av.

Hvis en Ruger kaster slik at man sliter med å treffe et te-fat på 100 meter så er det i tilfelle en garantisak som blir rettet på. Har man handlet brukt så har enten forrige eier enten ikke benyttet seg av garanti for å utbedre eller så har han skadet riflen. Bøud løpet, skadet krone eller annet som har forringet riflen. Selger valgte en enkel løsning på problemet og solgte riflen Kjøper man nytt så dekkes ting av garanti, og alle riflefabrikker produserer rifler også på mandager Handler man brukt så prøv riflen, eller i hvert fall få selger til å skyte en serie slik at du ser at riflen går som den bør. Du skal være tilstede når riflen blir skutt med, bilde av høl i papp er ikke godt nok. Kan være skutt med annen rifle eller på 30 meters hold.

Gjør et søk her inne på "Ruger Hawkeye Predator", da finner du et review brukeren Malle her på forumet har skrevet. Jeg kjøpte en slik etter å ha lest dette og min oppleves på samme måte som han beskriver Driftsikker, solid og presis, kort fortalt Edit: Og den kom med frittliggende pipe og et nydelig avtrekk