Kalstad

Ser litt det samme som 'Ranger' i første innlegg. Og litt bortenfor der ser jeg at dette også kan oppfattes regtrograd, dvs. at i innlegget til trådstarter kan oppfattes en underliggende snev av forakt og nedlatenhet ovenfor 'vanlige' jegere, som altså er det store flertall av utøvere av jakt, de som altså ikke driver 'uvanlige' jaktformer.

Ja, jeg har også registrert at det sitter overraskende ivrige 'forum-moralister' her, som er så skvettne at de kan bli redd sin egen skygge i måneskinn. Power to the forumists, ja.

Svarer her jeg: dette er en innsats, som var, eller fortsatt er, i salg i USA. Det er beregnet på å gi et bedre grep om våpenet, antagelig spesielt med tanke på skiveskyting, såvidt jeg husker. Har skutt med slik 'insert', og ja, det gir et bedre grep, synes jeg. En rimelig 'aftermarket' greie.

Følg denne linken, og se litt nedover på siden: http://worldwarmilitaria.com/forum/show ... hp?p=52391" target="_blank For den som er interessert i å grave seg ned i historien om 9 mm kan lese her: http://cartridgecollectors.org/intro9mm ... mmpara.pdf" target="_blank Siterer fra denne linken: ' During the early stages of World War II, Germany developed two new bullets in an attempt to conserve lead. the first of these bullets was designated the 08mE (for mit Eisenkern) or “with iron core”. As shown in the illustration the normal lead core is replaced by an iron core with lead around the base of the iron core. This bullet was initially identified by the black bullet jacket, but in 1944, it became the standard German ball load and the blacken bullet jacket was dropped. The second of these bullets was made by compressing iron powder at high temperature into a solid material known as Sintered Iron or Sintered Eisen. This was designated as the 08SE bullet and is identified by it’s dark gray color. Flere historiske kilder oppgir kulevekten til 124 gns, som faktisk også var kulevekten for den originale koniske kuleformen. For å spare bly ble det brukt hardpresset jernpulver, altså. Mantel av valset jern med rustbeskyttende lakkering. Senere var mantelen av valset jern(blikk) med elektroplettert kobber utenpå. Kilder oppgir en Vo på 1240 til 1250 f/s for tysk 9 mm ammo av denne typen (124 gns), skutt fra 4" lugere.

Prosjektilet av sintret jern, med mantel av valset jern, om jeg ikke tar helt feil. Korrosive tennhetter og kulemanel som antagelig heller ikke er helt snill mot løpet. Hadde noen pakker slikt, en samler ble glad for å få det, og jeg glad for å bli kvitt det. Det tror jeg 9 millimeter'n min var også.

Da sitter du bare igjen med hylsa og tennhetta fra nato-ammoen. Det blir nesten som gamlingen som sa: 'Denne øksa er etter tippoldefar min'. 'Har bare bytta skaft og hode på den et par ganger'. Like bra eller bedre hylser har du fra før, så da blir alt slitet for en skarve tennhette? Tenker vi lar Forsen ha ammoen sin for seg sjøl, jeg.

Klar over over at .357 Mag ble introdusert på midten av 30-tallet, og at utviklingen vel hadde sitt utgangspunkt i .38/44-rammen. Men jeg synes likevel, hvor 'historieløst' det enn du måtte synes det er, at en diger og svært tung tønne, med uvanlig stor godstykkelse i forhold til patrontykkelsen, gir et misforhold, og spesielt sett i forhold til det tynne løpet. Den tunge tønnen og det lette løpet gir etter min mening et tyngdepunkt som ligger unaturlig langt bak, men det er nå min synsing. Mekanismen (delene)i M27/M28-rammen hadde svakheter, mener jeg. Som M29 er/var fjæren som holdt sylinderstoppebolten på plass litt i svakeste laget. Dette er vist 'beefet' opp på de senere modellene av M29 (529), og problemet redusert.

Ja, du klarer å kamre patronen, og er du heldig får du ikke klikk om du prøver å skyte med dette 'arrangementet' heller. Kommer an på våpenet, eller mer direkte ekstraktoren. Det eneste som hindrer en .308 patron å forsvinne langt inn i kammeret på en .30-06 er ekstraktoren. Dersom ekstraktoren holder såpass på patronen at du ikke får klikk, kommer kula ut av løpet ved avfyring, men med en fart noe under vanlig Vo (pga. det større kammeret). Og så får du ut en flott, nesten sylindrisk hylse, kun en liten begynnende skulder i enden. DET er en idiothylse! Har sett mange slike, de kan finnes på de fleste skytebaner, fra tid til annen. Produsert med eller uten vitende, antagelig mest det siste.

Ja, M28 har dårligere finish og en mattere blånering enn M 27, begge har den store N-rammen (som M29 i .44 Mag). Våpenet er solid, særlig tønnen har vel de tykkeste kammerveggene på noen revolver i de grove kaliberne. Men mekansimen, eller rettere delene i denne, er ikke særlig 'solidere' enn andre S & W revolvere f.eks en S & W 585. Det er kun sylinderen som er voldsomt solid. Løpet er tynt, og våpenet blir framlett med 4" løp. (Har skutt med en slik for noen år siden). 6" er nok å foretrekke, selv da blir den nok lett med originalprofil på løpet (M 28 kom uten underlug, selvsagt). Vil driste meg til å mene at en M 28 i .357 Mag representerer et misforhold. Den granne patronen passer liksom ikke til et våpen dimensjonert for de grovere magnumene. Unødvendig stor og klumpete. Til revolverfelt og magnum 1. vil jeg langt anbefale en S & W 585.

Dette assosierer mot fjernere himmelstrøk og AK 47. DET våpenet er kjent for rimelig funksjonssikkerhet, selv de 'hjemmesnekrede' utgavene, men også for mindre god presisjsjon, for å si det mildt. Med gruppestørrelsene gjengitt av 'Tika' ovenfor er man da i presisjonsmessig samme selskap som en dårlig utgave av AK 47.

Vanligvis oppfattes det ikke slik, men mye avhenger av våpenets vekt og formen på bakre del av skjeftet. Har selv litt erfaring med en 8 mm Rem Mag (den gamle med belte) jeg hadde en gang. Den er nokså lik 8 x 68 S i prestanda. 'Bakslaget' på 8 mm Rem Mag, med 200 gns kuler, var litt 'kjappere', om jeg kan bruke det upresise uttrykket, mens .375 H&H Mag, med 300 gns kuler har mindre 'bråsnert' og mer 'sig'. En bekjent har en 8 x 68 S med laminert trestokk med lite 'drop', dvs. rekylen kommer mer rett bakover i skulderen, med mindre vipp oppover. Den rifla er rimelig lett til magnum å være, fordi den har ei pipe med slank profil, men han plages ikke mye med 'bakslaget' fra den, såvidt jeg forstår. Det er vel ikke helt vanlig å montere rekylbrems (smellforsterker) på kalibre som .375 H&H og 8 x 68 S, men er man litt mer enn vanlig sensibel for 'bakslag' kan det være et nyttig hjelpemiddel for å skyte kontrollert nok, antagelig. Går vel litt på tilvenning, også. Ta på et klesplagg til, og monter ei god 'decelerator'-type bakkappe, hvis rifla ikke allerede har det eller tilsvarende. Hvis du ikke ser annen utveg enn å montere 'styggklump' (lyddemper) på pipa, så får du 3-dobbelt opp: dempet smell, dempet rekyl, og ikke minst ei rifle som er jævlig stygg. Så stygg som det går an å få den.

Vil få opplyse, hvis du høret etter, at så ille er det dog ikke. Men skulderen er ikke av de største, nei. Jada, det går det. 10,5 x 57? Jäckle, den der kunne jeg tenke meg å relalisere, en gang i framtiden.

.416 x 57 mm? Lyder ikke helt bra, når jeg ser nøyere på det, en kombinasjon av tommer og millimeter. Men den kan døpes om til 10,5 x 57 mm. Den var bedre. Blanding av tommer og millimeter? Hører liksom ikke sammen. Like lite som beltede hylser med skulder. Konstruksjonsmessig unødvendig og en ulempe. Takke meg til de gode kontinentaleuropeiske metriske kaliberne.

Skulderen er der, og den er nok tilstrekkelig i kvalitetskamrede våpen. Og spesielt ved håndladning med delpressede hylser.

Finner ikke mye på nettet om den. Denne linken http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_ri ... m_and_more" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank nevner den, men har ingen info. (Se under linken '9 mm and over'). Mener å ha sett 10.75 x 57 omtalt som en wildcat i en fjern fortid. 9,3 x 57 sender avgårde en 275 til 300 gns kule i en hastighet som vel nærmer seg minimum for praktisk jakt, mht. kulebane bl.a. En 10.75 x 57 mm, med kulevekter fra ca 350 til 400 gns, vil ha lavere hastighet enn 9,3 x 57mm og en svært krum kulebane. Men til elgjakt på de 100 meter eller så kan det vel gå. Klarer den kravet til bevegelsesenergi på 100 meter? Interessant patron, og den burde ikke ha en COL lengere (butt kule) enn at den mater ok i en M98, antagelig kun med litt justering av vangene. Mulig at denne patronenes skulder blir real nok til å gi god nok kontroll på kamringsdybden av patronen. Kulediameteren er forsatt ikke helt ukurrant, .423, den samme som klassikeren .404 Jeffery. Kuler er derfor ikke uoppnåelige, men koster vel en del. Og de som er tilgjengelige er nok beregnet på riktig ekspansjon ved høyere hastigheter enn det 10.75 x 57 kan gi, vil jeg tro. Hva om du går ned et lite hakk i kulediameter, til .416 x 57 mm Mauser? Større kuleutvalg (men fortsatt mest for patroner med mer fart), og litt mer skulder på patronen. Lettere å få tak i pipe også, antagelig.

Må vel bli den spennende 6,5 x 55, det da. Hørt om den? Flere av kaliberne som er forslått hittil i tråden er ikke lovlige til elgjakt i Norge.

Ja, du kan vel det, men da får du vel et hastighetstap som jeg vil tillate meg å tro ligger i samme gate som gevinsten på 100 f/s. 100 f/s er 'tydelig'? Mulig det, men er det 'betydelig' i praktisk jaktsammenheng? Neppe for meg. Og: en patron med liten skulder som denne, vil den kunne få samme vansker med ujevn headspacing (låseavstandskontroll) som f.eks. den gamle 10,75 x 68 var plaget med? Slett ikke, fordi her er det snakk om delpressede hylser, og bare ett og samme kammer?. Godtar det. Men så var det dette med 'låseavstand', da. På en .458 Win Mag kontrolleres dette av fremre kant av beltet. På 'din' patron her, vil du ha låseavstandskontroll på skulderen? Begge deler, sa du? Tror ikke det er noen god løsning. Enten eller bør det være. Det ligger nok en fordel der. Men så var det dette med innvendig økning i materialtykkelse, da. Her må det vel da innvendig svarvning til for å få jevn meterialtykkelse i hele halsen? Jo, det går, men det kompliserer. 100 f/s? Ikke mer enn variasjonen fra skudd til skudd med fabrikkammo, snarere mindre. Men gjennomsnittlig hastighet vil kunne ligge 100 f/s høyere. 100 f/s, det er under 5% av Vo, det. Hvor mange grader temperaturendring på våpen/ammo må til for å endre hastigheten 100 f/s? Ikke vet jeg , men tror ikke det er så veldig mange gradene, (sett i tropisk/subtropisk sammenheng.) Og enkelte land på det sorte kontinent godtar ikke ammo med et annet bunnstempel enn våpenets kaliber (påstemplet løpet også?). Men det er ikke sikkert det blir kontrollert like nøye overalt der nede. Ja, jeg antok at dette var et safari-prosjekt? Ikke det, nei... 100 f/s er 'manna fra himmelen'. Vel, jeg må anstrenge meg sterkt for å se det slik. Men det er morsomt å ha noe litt grovt som få eller ingen andre har! Og blir man lei custom-ladning, kan man jo skyte fabrikkammo. Med 100 f/s hastighetstap?

NRKs web-forside akkuret nå: Sitat fra NRKs side: "Hvert år produseres nok kuler til å drepe alle mennesker i verden - to ganger." http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/607255/" target="_blank" target="_blank" target="_blank Illustrasjonsbildet på web-forsiden (ikke våpenet på videioen, altså) viser en air-soft versjon av en Walthr P22. Neppe våpenet som kan kverke alle jordens mennesker 2 ganger. (Kuler eller patroner? Er det så nøye da?)

Ja, det kan vel tenkes at 'noen lure' forhandlere, ved bruk av flere stråmenn, her kan poste superaltiver over egen bedrift, inkludert servicenivået. 'Lure' forhandlere, finnes de her i landet? Jada, de finnes.

Lakkforsegling for at olje ikke skal trenge inn til kruttladning og/eller tennsats og innaktivisere patronen og gi ildavbrudd. Jada, lakkforseglingen virker mot 'fukt' også den. Mener å ha hørt at lakkforseglingen er en NATO-spesifikasjon for ammunisjonen, et krav for godkjenning. Noen som vet om kravet kun er 'norsk' eller om det kommer 'ovenfra' (NATO)?

Ja, det blir vel utstøterstangen det da, siden det er en SA. Dytter ut hylsene med den, én etter én. Hvorfor liker du at den er skjev? Åh, ja, akkurat, ja.

Den med tigerstripene....det er ikke en 'airsoft' versjon, det der?

Bilder av spesielt PENE pistoler? Smaken er som baken, men jeg klarer ikke å se skjønnheten i en Walther P38. Men noen må få lov til det, hvis de ønsker det, bevares. Noen av de våpen som avbildes her er vel såpass 'lite pene' for annet en helt spesielt interesserte, at jeg lurer på om trådens tittel kunne vært *bilder av spesielt pene og spesielt stygge pistoler. For å følge opp allerede innkomne innlegg med det som ikke er særlig pene pistoler, legger jeg inn disse linkene: http://www.google.no/imgres?imgurl=http ... CDsQ9QEwAw" target="_blank Og denne i samme slengen ('automag') : http://www.google.no/imgres?imgurl=http ... CCwQ9QEwAQ" target="_blank Hva? Noen som synes også disse var spesielt pene?

Ja, skal prøve: Fint at du begynte med luftvåpen. Da har du muligheten til å få trent inn automatisering av bevegelseskontroll og avtrekksteknikk. Uten smell og sterk rekyl som ufrivillig (hos alle?) i begynnelsen fremkaller 'fryktreasjoner' som napping i avtrekket og andre leie og tungt 'borttrenbare' uvaner. Du skriver ikke at du har drevet med .22 randantenningsvåpen, som er et naturlig skritt videre fra luftvåpen. Da får du din første dose med 'ordentlig' smell, og kan begynne på den vanskelige og ofte langvarige veg for å kunne tollerere sterkere smell og mye rekyl. Tror, som C.patron sa, at det bør være en progresjon. Da unngår man å faktisk 'bli redd' sitt eget våpen. Eller mer presist: unngår å få ubevisste angstreaksjoner umiddelbart før og under avtrekket. Angstreaksjoner kan være napping i avtrekket, utilsiktet kroppsbevegelse, lukking av begge øyne i avtrekksøyeblikket, for å nevne noe. Det er ikke noe å skamme seg over at man i begynnelsen har slike uvaner, men for å få dette bort, eller i allefall undertrykke det i størst mulig grad, er det viktig å gå gjennom en progresjon, eller gradvis tilvenning til smell og rekyl, tror jeg. Var litt redd jeg også, da jeg som tenåring fikk prøve en .44 magnum (S&W M29, lett utgave, dvs. uten underlug). Den var ikke så kraftig som jeg hadde hørt om og forestilt meg, men gav et sterkt munningsglimt og sterktsmell. Rekylen var brå, og våpenet hadde vonde og dypt 'nettskårne' grepsplater som gravde seg inn i huden i rekylen. Siden har jeg gått den lange veg via flere trinn på kaliberstigen, og skyter .44 magnum i tyngre våpen med god kontroll, og uten å føle noe direkte ubehag med det. Jeg tror, 'Litago' at jeg vil anbefale en .22 , f.eks. en revolver (S&W har noen gode, DA, riktignok) i første omgang, og deretter gå for .357 og bruke mye .38 special som tilvenning.

Et sindig og balansert innlegg der, 'Tocophilos'. både jeg og enkelte andre kan ha noe å lære der. Har ikke tenkt på den der med jaktrevolvere 'undercover'. Blir vel ei svær bule under jakka av den, men den får jo plass i en liten ryggsekk, ja. Videre vil jeg gjenta, med store bokstaver, slik at alle får det med seg: Jeg ser (og hører) av og til rifler med lyddempere på enkelte lag under storviltprøven. Antallet øker, ser jeg. En lyddempet rifle har MYE lyd, forsatt, men i et lavere frekvensområde, såvidt jeg kan bedømme. Men skuddsmellet høres godt, på lang avstand, forsatt. Og siden jeg har skutt med bue selv, og har vært i nærheten der andre har drevet med slikt, og har en som leker seg litt med en 'compoundbue' på hytta si nær vår, må jeg, utifra min praktiske erfaring baer si at ALLE LYDDEMPEDE RIFLER JEG HAR HØRT AVFYRT BRÅKER SVÆRT MYE MER ENN DE BUER JEG HAR HØRT BRUKT. Men jeg har ikke hørt alle lyddempede rifler, og har ikke hørt alle buer bli brukt. Neida, jeg har ikke hørt en ..458 socom (suck 'em?) avfyrt. Og det kan godt finnes hyperkraftige 'udempede' buer som bråker mer enn de jeg har bivånet. Gjentar påstanden om de som forfekter at buer generelt bråker mer enn lyddempede rifler generelt fordreier virkeligheten. På den annen side tror jeg tyvjegere er opptatt av at lydnivået blir lavest mulig, for å redusere sjansene for å bli oppdaget. Joda, jeg har lest om kaliberet. Men jeg har oppfattet det som et svært 'eksentrisk' kaliber, og jeg har ikke fått med meg at noen har brukt det til storviltjakt her i landet. Ennå.