Jump to content

Desert-Beagle

Members
  • Posts

    748
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Desert-Beagle

  1. Hei! Jeg har også fått med meg antydning til skepsis mot 6,5 x 55 i drilling. Jeg har ikke peiling på om belastningsskader er mindre med 57R. Jeg har hatt drilling i 6,5 x 55 i et drøyt år. Det er ikke mye erfaring, men jeg jakter mye og har trent en del med den. Det jeg med rak rygg kan si, er at det ikke er noe problem å pelle ut tomhylse eller uskutt patron i mi børse. Det er sikkert lettere med R men jeg ville ikke latt det forhindre kjøp om du har ei i 6,5 x 55 på hånd. I værste fall øver du fort inn teknikk på å bruke en annen patron til vippe ut hylsa. Jeg liker 6,5 x 55 kort og godt. At det er godt utvalg og okei pris er en bonus, men jeg tviler på at noe drillingeiere legger avgjørende vekt på pris på patroner. Haglepatronene jeg bruker til rådyr koster 31 kr pr stk. Det utgjør en mikroskopisk del av jaktutgiftene men det hadde ikke gjort noe om de var billigere.
  2. Høres ut som nokså avansert arbeid det der hvis det ble pent i tillegg. Var det Alm som gjorde jobben?
  3. Hva slags tilpassing er utført? Er det for fluktskyting uten kikkertsikte?
  4. Følelser er viktig. Jeg kan kjenne på en slags godfølelse når jeg i butikken klår på nye rifler med KKC-stokk og lignende. For min del må det imidlertid noen jaktsesonger, noen skudd, noen fellinger, noen runder med pussefilla før godfølelsen virkelig blir godfølelse. Med dette kommer selvtilliten og den kan variere fra børse til børse. Mi første rifle ble jeg ikke venn med og hadde mine første elendige rifleskudd på jakt med denne som tenåring, kombinert med dårlig vurderingsevne og lite erfaring. Neste rifle skaut jeg ok med på jakt, men var i et hardtslående magnumkaliber som gjorde at det ikke var gøy å trene. Dessuten var kikkerten tragisk. Kjøpte så ei heilt ordinær rifle i 6,5x55 som det var moro å skyte med. Ikke minst da jeg fikk demper. Har brukt den på all riflejakt i 10 år og har skutt ok på jakfeltstevne med den. Da slår både selvtillit, erfaring, minner og historie inn. Det er viktig for godfølelse. Ser ikke grunn til å bytte den selv om jeg av og til har lyst på noe nytt og dyrt. At alle gode ting er tre gjelder også for hagler for min del. Etter to korte "forhold" kjøpte jeg en allerede da nokså sliten Sauer sideligger av nest rimeligste modell. Kolben er sprukket to ganger og reparert hos børsemaker. Nettskjæringa er omtrendt nedslitt på forskjeftet. Blåneringa er slitt etter tusenvis av håndgrep. Jeg har skutt hare, rådyr, rev, bever, grevling, rev, storfugl, orrfugl, rype, ender, kråkefugl med den og kommer aldri til å selge den. Hadde neppe fått 1000 kr for den på finn.no, men det noe av det første jeg ville redda om huset stod i brann. Først i godt voksen alder har jeg kjøpt meg drilling og da snakker vi godfølelse med stor G.
  5. Jeg er kun allergisk mot rådyr i den forstand at jeg er elendig til å poste på rådyr.. På rett plass til feil tid er min bane. Dette hørtes ikke bra ut og med mitt hverdagsvett hørtes det også rart ut. Hva kan det være med rådyr som skiller seg fra annet hjortevilt mon tro?
  6. Skulle til å starte en ny tråd, men klarte å søke fram denne. Det er stort sett rådyr som er min problemstilling. Jeg savner et luftig kjølerom men det er urealistisk å bygge i overskuelig framtid. De siste årene har jeg i bukkejakta hengt skrotten i garasjen med fluenett. Det kan fort være 20 + i skyggen. Eneste fordel er at det fort blir tørkehinne. Fluenettet må spennes helt ut med spiler slik at det ikke er inntil i det hele tatt. Hvis ikke er fluene der med en gang. I tillegg må åpninga snurpes helt igjen og ofte bruker jeg tape i tillegg. I bukkejakta (dvs med meget varm vær) har jeg pleid å skjære ut lår, bøger og ytrefilet og lagt i kjøleskapet (ja, husholdningens kjøleskap med brunost og melk) et par dager før det vakuumeres og fryses. Kjøttdeig males ved nedskjæring. Vel så utfordrende er mild og fuktig høst. Det har regna omtrent/minst hver dag i flere uker nå og tempen har ligget rundt 10 + midt på dagen. Jeg hang opp et rådyr i garasjen på torsdag. Skar det ned i kveld. Det var ikke antydning til hinne på det og jammen var det flueegg, tross nett. Svært udelikat med med blaut kjøtt uten antydning til hinne, men med egg. Har flere ganger tenkt på å kjøpe et brukt kjøleskap som kan stå i garasjen og brukes til rådyr ved behov. Flueproblematikken vil vel forsvinne og det blir lettere å holde kontroll på døgngradene. Men vil det bli hinne? Vil det lukte innestengt hybel av kjøttet? De eneste gangene garasjen er fin er når det er tørt og kjølig. Da får en fort skikkelig hinne og skrotten blir svart/mørk og delikat.
  7. I dag fikk jeg prøvd den igjen. Skutt i los. Den kom i rask gange/lett trav på ca 30 m. Skrått forfra. Kikkert på 1 x. Vurderte hagleskudd, men valgte mer eller mindre ubevisst rifleskudd. Må si jeg liker den opplyste dotten i siktet. Forøvrig en eldre kar. Totalt tannlaus og så mager som en belsenfange. Så denne hadde nok ikke klart vinteren
  8. Det blir uansett ikke forderva så lenge det er dypfryst. Det værste som kan skje er vel litt dårligere smak. Jeg har mye årgangsvilt i fryseren
  9. Det ser ut til at et flertall av de som har ment noe her så langt foretrekker åpne sikter og smekker på kikkert ved behov, mens noen stort sett alltid har på kikkert. Det er selvsagt mange vesentlige variabler her som hva slags jakt og hva slags kikkertsikte. Med min enn så lenge korte drillingerfaring men lang rifle- og hagleerfaring tror jeg nok at jeg med mitt bruksområde stort sett vil ha kikkerten på. Støkkjakt på fugl i skogsterreng er etter mine begreper noe av det vanskeligste og mest instinktive man kan bedrive rent skytemessig her til lands. Til dette tror jeg at jeg kommer til kort med kikkert. Den røde prikken i siktet mitt har jeg tro på, men tror ikke det kan måle seg med god gammeldags peking med hagla. Det er imponerende å lese om de som skyter innertier på innertier med åpne sikter på 100 m. Jeg skulle nok fått en og annen på en god dag i godt lys, men det blir altfor grovt med mine åpne sikter til at det er naturlig med prikkskyting på slike avstander med åpne sikter for min del. Høsten er lang, gleder meg til erfare
  10. Da er stokken kappa 20 millimeter. Den passer henne da bra som hagle, altså uten kikkert. Jeg har også flytta kikkerten så langt bak som mulig, det var ca 10 millimeter å gå på ift bildet lenger oppe her. Til tross for dette har ho problemer med å utnytte forstørrelsen og sliter med å finne reint bilde uten anstrengelser allerede på 2,5 x. Den kan jo selvsagt brukes slik til det meste av hennes bruksområder, men det litt ergerlig også. I et lyst øyeblikk monterte jeg en Leupold 3-9x40 fra rifla over på drillingen og tenkte at det i såfall kunne brukes ut sesongen. Det var akkurat plass til den, men jammen var det nøyaktig samme avstand fra okular til kolbekappe med denne. Så da var det bare å montere tilbake og skyte inn to stk våpen på nytt. Jeg sov i timen da det var en Zeiss Diavari-C 1,5-4,5x18 til salgs forleden. Dvs jeg bestilte den pr mail, men våpenforretningen gadd ikke svare på den. Dersom noe skal jeg gjøres har jeg egentlig to valg: 1. Vente på at jeg ev får tak i Zeiss som nevnt over. Det vil være et rimelig tiltak for å få et bedre egnet våpen 2. Begynne å spare til dyr kikkert og koste på nye ringer til 30 mm rør. Det vil hvis jeg har forstått Amatør rett, være mulig for ca 4500 kr. Dette alternativet vil bli dyrt, men antagelig meget bra og bra nok til at det er liten grunn til å ikke velge drillingen til det aller meste av jakt. Ei børse for livet. Så kommer kikkerten. Vil gjerne ha 1-6, men er åpen for andre alternativ. Vil også gjerne ha lys - Carl Zeiss Victory 1,1-4 x 24 T* Denne virker ypperlig, men max 4 trekker litt ned. - Swarovski z6i 1-6. Jeg har denne selv og er meget fornøyd, men hører og leser at den skal være mer kresen enn feks Zeiss mtp øyeplassering - LEUPOLD VX-6 1-6X24MM. Spent på om den er for kort til å løse problemet - SCHMIDT & BENDER 1,5-6X20 PM FLASH DOT - Kahles Helia C 1,1-4x24 - Andre? Et annet spørsmål er jo hvor idiotisk det vil være å bruke over 20.000 kr på en Merkel 90S fra 1991 i 6,5x55. Både våpenet som sådan og riflekaliberet er jo utskjelt og funnet tilnærmet ubrukelig her på kammeret. Det tar jeg imidlertid med ro. Det som er sikkert er at den kommer til å bli brukt flittig og skulle den gå opp i liminga får vi ta det derfra.
  11. Har du fått nye telefon, eller skulle du skrive noe om harejakt?
  12. tja. Med GRS og god optikk må du nok se etter brukt, og det fine med våpen i forhold til mange andre varer er at det er vel så mye å få for pengene brukt, enn nytt. Det er mange der ute som aldri blir fornøyd og stadig bytter. Tikka, Sauer, S&L, Sako, Browning (pluss selvsagt en rekke andre andre merker/modeller) i nevnte kalibre kan du få så godt som nye, men til hyggelig pris i forhold til nytt og med grei optikk. Om 20.000 ikke strekker til ville jeg heller kjøpt noe slikt og heller spart til GRS/KKC etterhvert
  13. Ja, håper det blir flere bilder å legge ut også. Da tenker jeg på bilder av drilling sammen med et dødt vilt!
  14. En liten korreksjon, dette er M76 -irriterende lik M67 som var først ute her på kammeret og er en aktiv skribent. Jeg har anskaffet meg en slik kolbeforhøyer jf lenger oppe her og da passet alt meget bedre. Skal prøve den framover. Det ser jo ikke bra ut, men er et billigere og bedre alternativ til justerbar kolbekam om en ønskerbedre kinnkontakt, uten å skjende kolben. Jeg tror den opplyste dotten i siktet bidrar til å finne siktebildet kjappere enn uten, men er likevel rimelig sikker på at på rein fuglejakt, der fuglen ikke flyr åpent og forutsigbart som ei leirdue, vil sikteskinna/pekemetoden være mer effektiv enn hvilket som helst ettermontert siktemiddel så fremt den passer skytteren noenlunde. Når det gjelder riflekaliberet ser jeg fram til over tid å gjøre alle dystre spådommer og idioterklærelser til skamme ........... Motstandere av 6,5x55 i brekkvåpen har sikkert mange gode poeng, men jeg vil erfare det selv.
  15. Endelig fikk jeg løsna noen skudd med drillingen på jakt. Den har vært med på noen turer etter 10 sept og nå fikk jeg brukt alle løpene! Jeg vet at mange ikke blir fortrolige med drilling og velger hagle eller rifle, men tror og håper jeg er en av de som kommer til å bruke drilling til det meste. Angret iallefall ikke i dag!
  16. Desert-Beagle

    revejakt

    Hvis ikke du kjenner noen ville jeg rett og slett banket på hos noen bønder og spurt ansikt til ansikt. Jeg tror det er mest hensiktsmessig. Lettere forholde seg passiv til en annonse enn å konkret blir spurt
  17. Jaktlyst er den viktigste egenskapen hos ei bikkje. Punkum finale. Det er basisen for det meste av andre jaktegenskaper. Søk er også veldig viktig og henger sammen med jaktlyst, men ikke nødvendigvis fullt ut. Det er mange hunder som gir et elendig inntrykk helt til de får lukt i nasa. Da er det som å slå på en bryter. Jeg har hatt en slik hund, en beagle. Den kunne glimte til å slå ut kraftig, men stort sett var søket elendig. Kom den imidlertid på harefot kunne jeg nesten uten unntak være trygg på at den holdt på til jeg kobla, enten fot uten å ta ut, eller los og resten av dagen på tap. De dagene den ikke fant fot var den stort sett elendig. En annen beagle jeg hadde var helt annerledes. Den hadde en teft og et søk og en effektivitet som jeg ikke forventer å få igjen. Den tok heiene for seg til den fant rådyr eller hare. Kjapt og effektivt. Det er en helt essensiell egenskap ikke minst i terreng med langt mellom dyra. Var det fot i det en slapp de ut av bilen var de omtrent like gode, men som sagt som natt og dag hvis det ikke var fot med det første. Begge hadde enorm jaktlyst, men den ene først når den kom på fot, den andre "skjønte" at skulle det bli los var det bare å sette i trav til den fant noe. Det rare er at bikkjene ble trent på samme måte. En utålmodig og rastløs eier som ville ha los fortest mulig og trakk hvileløst innover skogen for å finne fot og så slå seg til ro. Jeg vet ikke hva som er rett, men er enige med enkelte erfarne folk som sier at søk langt på vei er medfødt. Noen "skjønner" poenget og tar av sted, mens andre tror det er eieren som nærmest skal leie den til foten. Uansett mener jeg det er lurt å trene trygghet og kontakt de første sesongene ved å sitte til en får hemoroider. Men jeg vet utmerket godt hvordan det er å sitte å se på ei bikkje som sitter og glor på deg en tidlig kald og klar og høstmorgen når en vil ha los fortest mulig. Det er jo lostid du ønsker her og der har jeg ikke mye mer å tilføye annet enn at du kanskje kunne se om det er forskjell i loslengde når du tror dyret ikke er støkket vs tror at det er støkket og tar mer av sted. Hunden din er voksen, men vil enda kunne utvikle seg betydelig tror jeg, og den har allerede mange gode egenskaper.
  18. Hmm. Du skriver at han har "veldig god kontakt under søk". Med fare for å fornærme deg høres denne formuleringen ut som en fin måte å skrive at søket ikke er så bra. Har bikkja dårlig søk kan en nok oppleve at uttak på hjort, rev og rådyr ofte kan være nokså nærme deg, med den konsekvens at dyra kan bli støkt av deg og tar rett ut. Jeg liker hunder som legger av hvis losen tar rett ut, men som holder det gående hvis det ringer greit. Slike hunder finnes. Haren er jo annerledes. Den finner på mange krumspring og kan forata noen manøvre om den støkkes av folk i losens gang, men vil i grove trekk hoppe nokså likt om den ikke støkkes eller om den støkkes på samme plass 10 ganger i løpet av losen. Dette kanvære noe av forklaringa på at den holdt det gående såpass lenge på hare, som jo også er klart vanskeligst å jage av de fire artene du nevner. Det virker som hunden din er glad i kontakt og trygghet i forhold til å finne deg igjen. Det jeg lurer på er om du så langt har flytta deg mye når hunden er vekke i søk eller los, eller om du søker med den, ettersom det er lite vilt der du jakter? Det kan i såfall ha ha en uheldig effekt ved at det hemmer søket. Den søker, men vil samtidig ha kontroll på hvor du er. Det samme kan ligge i bakhodet på den under los. Første bud for harejegere de første sesongene med unghund er å sitte der bikkja sist så deg til den kommer igjen. Da vet bikkja at den kan stole på hvor du er. Når denne tryggheten sitter og bikkja utvikler seg, må en selvfølgelig få lov til å flytte seg for å poste. En av mange fine ting med Astro er at du kan sette deg tilbake der du sist så den når den er på retur, ev på returstrengen om du ikke rekker tilbake til der den sist så deg. Interesse er også et moment. Det er mange kortbeinte som priorterer det ene eller det andre etter noen sesonger hvor den har lost på både folk og fe. At den "vaser" rundt på harefot i to timer skal du bare være glad for, så sant du liker at den har hareinteresse. Å nøste opp harefoten kan ikke sammenlignes med rådyr. Det er mye vanskeligere. Jeg har slett ikke fasiten, men av det jeg leser (også mellom linjene) vil jeg tro det er verdt et forsøk med å sitte mest mulig i ro resten av sesongen. Den kan iallefall ikke skade.
  19. Hva er fellingsprosenten i Forelhogna? Opp mot hundre? Her i Setesdalsheiene er det drøyt 20 %. Hadde det vært 100% også her, hadde stammen vært utrydda. Sånn sett litt kjipt å kjøpe lodd i et lotteri nesten uten gevinster. Men grunneierne tjener på det
  20. Jeg har hatt to par. Gode å gå med, men tåler lite før solen løsner og gore-texen ryker. Men om det finnes merkbart bedre gore-tex-støvler tviler jeg på. Iallefall ikke de med læret på vranga
  21. I stedet for å lese alt, hvilken av trådene dine er best om en vil få et innblikk i hvordan sette opp en stokk med dine remedier. Altså, du har en stokk og Raudnakkes olje - hva gjør du så.
  22. Er det noen som opplever god bestand med hare noe sted i landet i høst?
  23. Etter mange år med gummistøvler og M77 kjøpte jeg ei gang noen Crispi, sikkert noe av det første til Crispi. De var veldig gode noen måneder men så var de like vanntette som joggesko. Deretter har jeg hatt 5-6 par Alfa. Det beste med de er at de er gode og ha på og ikke har gnagd noenting på mine bein. Men de tåler ikke mye og er vel på nivå med de fleste helt alminnelige gore-tex-sko. Jeg har imidlertid opplevd god service når såler har løsna osv. Nå for tida bruker jeg gode fora gummistøvler store deler av høsten. Lette og gode og selvsagt vanntette. Skal jeg gå langt eller bære tungt tar jeg Alfa`ene i 44. Jeg har også et par Alfa i 45 som brukes når det er ganske kaldt, men ikke så kalt at jeg trenger fotposer. Utrolig mye varmere å gå opp en str i kulda. Skulle gjerne hatt et par inngåtte Lundhags, men jeg har hørt så mye om hvor vriene de er gå inn, at jeg ikke har tatt sjansen ennå
×
×
  • Create New...