Desert-Beagle

Ja, kjent problem. Fjøra i utløseren er for slakk. Hos meg er det patron nr 2 som er problemet, særlig hvis jeg har gitt magasinet et kakk slik at patronene ligger helt bak i magasinet. 3-5 møtes fint. Treskuddsmagasinet er det ikke trøbbel med, kun 5 skudds

Kjøp deg nå en smekker tysk sideligger i kaliber 20. Ca tusen ganger mer stas enn noe billig nytt o/u fra Tyrkia. Jeg kjøpte en 1960 modell Simson 20/70 til fruen, så ut som ny og kosta 4-5000 kr. Du må nok leite litt, men det finnes. Slike hagler er brukskunst for resten av livet med normalt puss og stell. Silma og slikt er bilens Kia picanto. Nitrist, men antagelig både god og fornuftig. Så det spørs litt om hva en egentlig ønsker.

Jeg har tatt prøven hvert år i snart 25 år og har gjort mine erfaringer. Som 16 åring svei jeg av ei dyrkjøpt pakke norma Alaska med penger tjent på jordbærplukking. Fire serier, stryk på alle. Dro hjem på mopeden med såret stolthet. Det samme gjentok seg uka etter. Full av nerver og et dansende trådkors. En snill standplassleder lånte børsa mi og prøvde å dra en papirbit mellom det varme løpet og løpskanalen. Det gikk ikke. Uka etter hadde børsemaker gjort sitt og prøven gikk fint selv om nervene var i høgspenn etter tidligere negative opplevelser. Etter noen år var det 375 og et stort tilbakeskritt i teknikk. Røska av skudda og møtte rekylen og blei rett og slett skuddredd. Så blei det 308 og 6,5. Selvtillit på topp og lite nervøsitet. Likevel har det hendt flere ganger at jeg har nappa ut et av de 5. Ikke bra men fort gjort. De årene jeg har skutt en del i forkant oppleves prøven veldig lett. Andre år med kun de 30 har jeg måtte jobbe mer. Kan ligge og skvette av sidemannen og slite med å finne roen. Dette er ikke noe direkte svar på Ts innlegg, men for min del ser jeg litt stort på dette og syns dagens ordning alt i alt er grei. Det jeg har reagert mest på er enkeltes håndtering av våpen sikkerhetsmessig. Kun ei gang har jeg hatt baller til å konfrontere en fyr som kom inn på standplass med låst sluttstykke og børsa pekende vannrett framfor seg. Burde gjort det oftere. Man ser veldig fort om folk er vandt med å håndtere våpen skikkelig. God natt

Heiområdene i Evje og Hornnes er ikke gode rådyrbiotoper. Det er skrinn glissen furuskog, einer, røsslyng og myr. Lite annet. Litt osp og bjørk i noen søkk her og der. Jeg er rimelig godt kjent i indre Agder og tror topografi/vegetasjon er hovedårsaken. mat, skjul osv. Nedover i Flatebygd, evjemoen, Syrtveit, Galteland, Kjetså, Fennefoss er det tålig bra med rådyr. Kultivert skog og innmark. I Bygland, 3 mil nord, er det likedan. Bra med rådyr nært bygdene, lite i røsslyng og furuknattene på heia. Jeg tror det er hovedårsaken til beskjeden stamme, men med fare for å virke frekk og allvitende så tror jeg det er mer rådyr enn du tror. Særlig dersom du ikke har vært der med erfaren hund ennå. Ikke lett å si noe særlig om bestanden på bakgrunn av synsobservasjoner. Mange steder i Indre Agder trekker rådyra ned i dalene når snøen kommer, så ellers faste indikatorer som sporsnø lyver her. Hyppig hogst, planting og innmark gir rådyr. Jeg tror ikke rovdyr er hovedårsaken i ditt tilfelle.

Kan du si sånn ca hvor dette er? Det må jo være et eller annet med beite/vegetasjon/klima som gjør det lite attraktivt for rådyr. Rådyra foretrekker kulturlandskap med innmark og kultivert skog og et generelt snilt klima. I mange dalfører er det ofte rådyr langt nede i liene og betydelig mindre oppe på heia. Rovdyr krever jo sitt, men spørs om det er hele årsaken.

Av artene du nevner holder det jo med nokså finkalibret rifle og dermed også bedre utvalg i brukt. Syns å se at det er et prismessig tydelig skille på kombinasjonsvåpen med og uten storviltkalbre. Personlig syns jeg forøvrig det er mye stusslige kombier på markedet. Tunge, stuttløpa greier som egentlig ikke er hverken fugl eller fisk. De gjør i teorien og kanskje i realiteten en okei jobb men etter min oppfatning er det noen ganske annet med drilling. Jo det er bare et hagleskudd (eller i sjeldne tilfeller et rifleskudd) ekstra men det meste kjennes mer riktig med en drilling, ikke minst vekt og balanse. Det finnes dog lette kombier og tunge drillinger men som hovedregel er det motsatt. Tror jeg. 13.000 bør være en god start på et røverkjøp ev import selv om en må ut med det dobbelte her i Noreg. Men for all del, i de rette hender kan man skyte ALT norsk forskrift om jaktbare arter har å by på med en kombi med storviltkaliber

Takk for tips. Får sjekke om følsomheten kan stilles og rydda unna litt vegetasjon. Må også vinkle det mer mot bakken så jeg. Men si meg, er det kun bevegelse som løser ut på vanlige viltkamera eller er det også varme? Har som nevnt hatt minimalt med bomskudd på de andre kameraene, hvorav det ene på nøyaktig samme plass som xxl,modellen. Bildene var forøvrig ok, også på natta.

Jeg kjøpte billigste kamera på xxl. 900kr. Henta brikka i dag etter 14 dager ute. 12 timer etter jeg armerte kameraet ble første bildet tatt. Derfra var det tett som hagl til brikka var full et par døgn seinere. Ingen levende vesener avbildet. Tenkte først om jeg hadde stilt det inn slik at det tok bilder med et gitt intervall okke som, men fant at det ikke var noen tendens i tid mellom hvert bilde. Ser ikke andre årsaker enn at det løser ut på bevegelse i vegetasjonen i vind og at dette er veldig følsomt. Hadde et kamera til 2500-3000 kr på nøyaktig samme plass i fjor som hadde ytterst få bomskudd. Har heller ikke hatt dette problemet på et tredje kamera jeg har. Er det andre som har dette billigkameraet og har løsning på problemet uten å hogge alt innen rekkevidde flatt? Som regel straffer det seg å kjøpe billig sjit men ettersom behovet ikke er portrettfoto i plakatstørrelse tenkte jeg det var verdt et forsøk og godt nok til å se forskjell på elg og katta i sekken.

Nå er jo mildt sagt de fleste hunderaser et resultat av å blande raser. Riktignok med en plan og et omfang som ikke gir inavlstrøbbel fra andre kull. Dreveren ble "oppfunnet" på 1900 tallet og første rasestandard ble satt på 1940-tallet. Dachsen er langt eldre. Det er neppe noen som er i nærheten av å bry seg om noen helst vil ha en bastard. Jeg er trygg på at ikke jakthundrasene går glipp av fremgang pga at noen hundeeiere velger bastarder framfor rein rase. Å forby blanding vil jo være helt unødvendig. Det er sikkert ikke noe forbud mot muldyr i travsporten heller. Jeg kan imidlertid ikke se noen åpenbare logiske og gode grunner til at en jeger , vel og merke med stor interesse for jakthund, utover generell jaktinteresse, skulle velge blandings framfor rein rase. Det kan være noen som vil ta vare på resultat av tjuvparing av barmhjertighet og spare noen kroner på anskaffelsen. Det kan være noen som ønsker å blande raser ut fra en ide om at det kun er de beste egenskapene fra foreldrene som videreføres og at resultatet vil bli bra og kanskje bedre enn rein rase. I såfall må man ikke dra det for langt slik at det blir en egen rase på sikt. Da vil jo poenget med å foretrekke bastarder falle bort. En fordel må forresten være den befrielsen av å kunne skryte uhemmet av bikkja si uten å kunne vise til jaktprøveresultater....

Ja her var det to ytterpunkter å velge blant i avstemminga. Jeg tror ikke en bastard alltid er bedre og friskere enn reinrasa, men det kan finnes eksempler. Om man ikke bryr seg om det målretta avlsarbeidet som andre har bedrevet i mange tiår, kan man imidlertid reint egoistisk ha mye glede av bastarden sin. De kan bli like gode jakthunder som reinrasa. Det er ikke noe problem om noen absolutt vil ha bastarder blandet av livskraftige raser med stor genetisk variasjon. Derimot tror jeg at jeg kan garantere at seriøse eiere av gode reinrasa bikkjer ikke er interessert i å produsere bastardvalper. Så hva er ei god bikkje? Her i landet er det jaktprøveresultater og forsåvidt utstilling som er dokumentasjonen. Det er mange svakheter med dette, men det finnes ikke noen bedre måte å prøve å beskrive en jakthunds kvaliteter på en objektiv måte, enn gjennom jaktptøver. Så finnes det alltid hundeeiere som mener de har veldige gode hunder men ikke vil/tør stille de på prøve. Det ligger selvsagt et element av konkurranse i jaktprøver, men hovedpoenget er å skille ut de beste for målretta og planmessig avl for å utvikle rasen på best mulig måte. I noen raser, feks Dunker, er det bevisst blandet inn andre raser for å opprettholde genetisk variasjon. Det støtter jeg fullt ut. Det handler om å ta vare på noe så flott som norske flotte harehundraser. så kos deg med bastarden din, så kan andre i fellesskap jobbe mot stadig foredling av reine raser.

Hulspiss jaktmatch er ikke tillatt på hjortevilt, store rovdyr eller bever.

Så vidt jeg vet, uten å kunne vise til kilde, er dødeligheten på hareunger ca 80%. Sørlandets harehundklubb hadde et prosjekt for noen år siden hvor det ble forsket dødsårsak. Det var mye sykdom og det er mye predasjon. Beite er selvsagt også viktig. Men jeg har jaktet og trent i ulike terreng i over 20 år og har opplevd stor variasjon i harebestand. Uten å være botaniker, zoolog eller biolog kan jeg slå fast at helårsbeitet er marginalt forandret i mitt snevre kunnskapsgrunnlagsområde. Variasjonen må skyldes sykdom og predasjon. Særlig i det ene terrenget er skogen praksisk talt uforandret mens harebestanden er sørgelig ift rundt 1990. Jeg tror reven er hovedårsaken. Rovfugl syns jeg å se mindre av enn før men de tar også sitt. Men jeg registrerer også at at hjorteviltbestaben har eksplodert på 50-70 år mens skogsfugl og hare er redusert tilsvarende i følge den eneste foreliggende statistikk. Det kan være en sammenheng her. I 1950 fantes knapt rådyr. Nå er det langt mer rådyr enn hare. I flere av mine terreng burde det være levelig for 10 x så mye hare om det ikke var for predasjon og sykdom. Harebetand er et viktig tema som er stemoderlig behandlet i lange tider. Foring er iallfall ikke feil, om ikke reven lærer seg at foringsplass = haresteik.

Jeg trener dessverre alt for lite men jakter mye. Noen år er det med skam å melde omtrent bare de 30 pluss prøve og noen få jaktskudd. Likevel går jeg rundt med en innbilsk selvtillit på jakt. Selvtillit er viktig og i kombinasjon med erfaring kommer en i flere situasjoner og utnytter situasjonene bedre. Problemet er at en ikke kan gå rundt å tro at man er god til å skyte uten trening. Realistisk selvtillit er viktig. Skyteferdigheter er ferskvare. Og så til poenget. Med svært enkle midler kan man bli en betydelig bedre jaktskytter. Et år trente jeg en del med salong før mitt første jaktfeltstevne. Kun salong, 4-5 serier stort sett hver kveld i to-tre uker. Stående, sittende, kne, på forskjellig avstand mot selvanviser og utplassere leirduer. På stevnet fikk jeg 27 av 30. Langt over egen forventning. Elgrifla jeg skjøt med hadde jeg ikke tatt i siden elgjakta. Året etter trente jeg ingenting og traff 14 av 30. Skjelven, urolig, skvatt av sidemannen og sleit veldig. Dagsform betyr noe men som alle har skrevet og alle vet er det så enkelt at trening må til og salong er veldig mye bedre enn ingenting.

Spikeland Viltslakteri, 4646 Finsland

Er det noen som kan lekke rykter om når det er jaktfelt på Sandrip, ev andre steder på det blide Sørland?

Mange tåler leirduepatroner i stål. Antar du ikke primært skal bruke den til trap og skeet. Sideliggere (gamle tyske og engelske) er forferdelig mye finere og gir større eierglede en araberproduserte o/u. Men skulle jeg satsa på å skyte duer, hadde jeg valgt over/under.

Ja jungeltelegraf er greit nok for de innvidde, men om det er noe mål å få med flere jegere der ute som kanskje i det minste vil gjøre noe mer ut av de minimum 30 treningsskudda og i bestefall bli motivert for å trene mer og kanskje delta på flere stevner, hadde det vært greit om det fantes et eller annet på nett med oversikt over de forskjellige stevnene. Et enkelt grep kunne være en tråd her. Da kan de som har hørt rykter om jaktfelt bringe det videre og dermed få opp deltagerantallet, spe på økonomien i klubbkassa til arrangøren og heve nivået på riflejegere.

Jeg ville også ha sett etter pent brukte 50-60 talls suhl i 16 eller 20. Mange av de er ujålete men smekre, pene og har fint treverk. Ikke avskrekkende pris. Nye araberhagler er blottet for sjarm i mine øyne.

Joda. Men nå har brannvesenet, med rette, innført restriksjoner bla for arbeid med skogsmaskiner og feltskyting pga av skogbrannfare. Jeg har snakka med arrangøren som opplyser at de har fått dispensasjon og at det altså blir skyting i morgen. Påmelding mellom 10 og 12.

Ja det er mye rykter det går i når det gjelder jaktfelt. I dette tilfellet er det terminfesta. Spørsmålet er imidlertid om det blir avlyst pga skogbrannfare.

Noen som vet om det blir skyting på Sløgedal i morgen? Ser at det for tiden kreves disp fra brannvesenet pga skogbrannfaren.

Jeg fant en våpenforretning der etter mye om og men. Men jeg har jo ikke peiling på adresse så det er jo latterlig av meg å i det hele tatt skrive dette. Det var en snobbete atmosfære i butikken. Men jeg fikk da kjøpt et greit futteral. Mener det var ca 20 min gange fra Triumfbuen retning vest-sørvest etter det jeg husker. Du bør nok leite på nettet eller spørre innfødte. Jeg syns det er vanskelig nok å finne fram i feks Kongsberg og Steinkjær. Har også tråla opp og ned langs Drammenselva i en sliten Opel Kadett i sin tid, for å finne Aaserud import. Men jeg fant da fram. Paris er dog noe større.

Mine erfaring er at det er omtrent likte bra/dårlig som en sideligger. Mange drillinger har forøvrig utsøkt balanse og er laget for fluktskyting, ev med skur som skvetter opp om en spenner rifla/omstiller. En skribent lenger oppe her velger bort drilling til fordel for kombi pga vekt. Jeg har ikke vekttabeller for hånden men tør påstå at få, om noen, kombier slår en ganske stort antall drillingmodeller på vekt. Jeg kommer i farta ikke på noen kombier på 2,9-3,1 kg men mulig det finnes. Har forresten klådd på en sauer sideligger kombi. Den var lett. Kombier er jevnt over tyngre enn drillinger, iallefall gode gamle tyske drillinger. Det finnes sikkert individuelle unntak, men jeg stiller meg tvilende til om kombi (uavhengig av kun 1 løp) er bedre egnet som hagle enn en drilling. (Hagle)Drilling er hagle med mulighet for rifleskudd. Ikke motsatt slik det hevdes. Stokken er tilpassa fluktskyting/åpne sikter.

Ham. Ikke dumt å rett og slett lage stokk sjøl nei. Men det spørs om jeg får det til da. Skal jammen gruble litt på dette og studere originalstokken før jeg eventuelt skrider til verket.

Jeg har en cz 452 varmint med Leupold 3-9 og demper. Grei nok til mitt bruk selv om avtrekk kunne vært bedre. Junior er for liten til at den er grei å skyte med. Jeg har vurdert å kjøpe ei billig brukt salongrifle og kappe stokken brutalt. Men skal det være billig er det gjerne elendig kikkert eller åpne sikter (i og for seg ikke dumt for en nybegynner) og ikke demper. Jeg bor slik til at det er greit å skyte like ved huset men liker ikke at andre skal sjeneres av min skyting så demper vil jeg ha. Et annet minus ved å kjøpe er at det opptar en plass i garderoben som jeg strengt tatt ikke har, samt at det koster meg gebyr. Jeg heller derfor mot å kjøpe en trestokk til børsa jeg allerede har og kappe denne. Mulig må pistolgrep modifiseres noe mtp avstand til avtrekkeren. Har ikke undersøkt pris ennå men går ut ifra at det er uforholdsmessig dyrt. Ser at en del kjøper mer eller mindre "tøffe" plastikkstokker til sine 452'er men det spørs vel om disse vil selge trestokken. Tips eller synspunkter?