Har ikke fått noe mere svar. Og det var egentlig ikke meningen å si A.
Jeg sendte en høflig epost om bruken av ordet kraftig,
og poengterte at .223 ikke akkurat faller innunder den kategorien.
Så tok det av... Surving, flåkjeft og en måte å skrive på som minner mer om diverse kommentarfelt.
Artikkelen har mange forfattere, så jeg avslører ingen her.
Et par sitater kan jeg jo legge frem som eksempler:
"Fell noen tårer over ofrene i USA enn over våpen." [sic]
"Og ja, våpen er farlig."
(Jeg hadde ikke sagt et pip om dette, ikke engang nevnt ordet "farlig".)
"Å diskutere om det er riktig å skrive "kraftig" eller "svært kraftig" etter en massakre på 20 barn, blir rett og slett for dumt."
(Jeg forsøkte å få fram at journalisters språk farger debatten, og da er det viktig å skrive nøytralt og riktig, samt holde seg til fakta.)
I lekegrinda ved siden av meg akkurat nå ligger ei lita tulle på sju måneder,
og jeg er mann nok til å si at jeg får en grov klump i halsen når det skjer slike tragedier som den vi har sett nå.
Jeg prøvde ikke å vri tragedien i USA over til en debatt for eller imot noe,
men derimot å sørge for at debatten som har gått siden 22 juli blir fremvist på en skikkelig og upartisk måte i media.
Folk som ikke vet foran og bak på ei børse lærer jo det vesle de kan gjennom nettopp Dagbladet og VG.
Så da prøvde jeg å bevisstgjøre en journalist i forhold til vedkommendes ansvar når det gjelder å opplyse menigmann om skyting og våpen generelt.
Det skulle vi tydeligvis ikke ha noe av.
Jeg kontaktet en avis, og fikk svar fra en umoden og grinete privatperson...
Alt i alt var vedkommende en meget dårlig representant for sin bedrift.
Og det er jo det det hele koker ned til.
Jeg var høflig og informerende, journalisten var nedlatende, frekk og usaklig.
Ikke at jeg anser VG som noe annet enn et dårlig ukeblad som tilfeldigvis kommer ut mer enn en gang pr. uke, men det er jo liksom Norges største avis.
Og da kunne man jo håpe på at folk husker at de er på jobb, og da representerer nettopp jobben sin. Men neida...