Samme skjedde i Oslo, komunens ledelse stilte med 350 mann til å sette i stand Fornebu, arbeidet ble satt i gang omtrent umiddelbart etter at tyskerene hadde inntatt byen.
"Stripete" og den slags betegnelser er rent tåkeprat og skuespill; i Landsvikoppgjøret var ca 94000 mennesker siktet, for alt fra reellt landsvik (feks Quisling) til å gitt penger til NS Hjelpefond (en prest fra Troms ble dømt for landsvik med bakgrunn i at han hadde gitt 2000kr til en innsamling NS Hjelpefond gjorde til inntekt for etterlatte etter 8 fisker som forsvant på havet). Norge er også det eneste landet som har siktet og dømt Røde-Kors personell ("felt søstre").
Til sammenligning jobbet et sted mellom 250 og 350000 frivillig på tyske anlegg uten at det fikk noen følger i etterkant.
Også mennene bak "Landsvikforordningen" og deres egne handlinger er interesant historie. Feks var riksadvokat Sven Arntzen indirekte årsak til opprullingen av XU i 1943.
Anbefalt lektyre "Oppgjørets time" av Ingerid Hagen, Spartacus forlag, "Krigshistorien TM" av Frode Fanebust, PAX-forlag
Et av de største problemene for mobiliseringen i 1940, at vitale deler var fjernet fra beredskapslagrene, må alle norske regjeringer fra 1916 og fram til 1940 pent dele på ansvaret for; redselen for opprør i arbeiderklassen gjorde at en mente dette måtte til for å hindre revulusjon. Nygårdsvoll regjeringens største feil var å ikke mobilisere tidsnok, og når de først mobiliserte brukte de et system som var beregnet for en helt annen situasjon ("Stille mobilisering", oppmøteordre pr post til spesielt utplukket personell, 1.mobiliserings dag 3 dager etter at ordren ble gitt). Ikke en gang de mannskapene fra det havarerte troppetransportskipet "Rio de Janeiro" kom i land ved Lillesand kl 1400 8.april og fortalte at de var på vei til Bergen reagerte regjering og storting.
Anbefalt lektyre, "Stille mobilisering" av Lars Borgersrud
Regjeringens handlinger fram til flukten fra Tromsø og kapitulasjonen var preget av interne stridigheter og svak ledelse. Eksempelvis var det direkte krangling om hvem som skulle ha eget kontor i den tiden regjeringen jobbet fra Tromsø. 2 av ministrene reiste også på ferie til Sverige i 2 uker. Nygårdsvoll innså nokså tidlig at norge var tapt og at den britiske "hjelpen" var lite verdt.
Britenes innsats i nord-Norge var bla basert på en plan om å besette Narvik og jobbe seg sørover langs jernbanen..
Anbefalt lektyre; "Krigen i Norge I og II" av Johan Nygårdsvoll.