LeifR

Aner ikke hvordan tennåla ser ut i Baikal, men da nåla brakk i min kombi, tok børsemakeren og slaglodda på en bit pianotråd (fjærstål) og slipa den til. Seinere brakk den andre nåla, og da brukte jeg samme oppskrifta. Det må brukes skikkelig sølvlodd, f.eks. Norgas 610, dersom den eksisterer ennå.

Jeg kjøpte en Antonio Zoli på 80 tallet, noe jeg har vært svært fornøyd med. Dengang var man helt klar på at Angelo Z. var et billigere og dårligere våpen. På bruktbørsen var det visstnok noen misforståelser ved at våpen ble annonsert som A. Zoli, og kjøperen forvekslet disse to. Dette er skrevet litt om i en annen tråd, men den er jo blitt ganske uleselig etter de siste "opprenskninger" på kammeret.

Jeg har prøvet å lokke fra gluggen dersom det har vært for stille og kjedelig, men jeg kan ikke si det har blitt noe renn av rødpelser ut av dette. Det har nok kommet rev etter ei stund, men ikke slik at jeg kan si sikkert at det var lokken som gjored utslaget. Bruker Pee-Wee, og synes jo at jeg får til en salig jammer, men reven er visst ikke enig. Lokking fra glugg kan slå begge veier. På lokk får en inn de store, som tror de kanskje kan klare å stjele et bytte fra en mindre stakkar. Da kan det jo hende at mindre rever i nærheten likegodt stikker av i stedet for å ta seg en tur på åta.

Ja, jeg oppfatter jo hva du mener, men det problemet jeg peker på er ikke løst med dette. Med løst magasin får en likevel inn et nytt skudd som må fomles ut i kulda. Løst magasin og enkeltskuddfunksjon er det sikreste. Jeg vet ikke hvor mange tilgjengelige børser i dag som har dette. Men da jeg kjøpte min Unoque for 25 år siden, tror jeg det var Krico og kanskje Voere eller Anschütz som også hadde denne funksjonen.

Jeg er ganske skeptisk til halvautoer som ikke kan omstilles til enkeltskudd. Skytes det, kommer ei ny patron inn straks. På blinkskyting går det vel greit å holde styr på antall skudd i magasinet. Men på jakt blir det ofte bare et skudd, og så går en videre med skarpt i børsa. De som har slike børser vil sikkert si at dette går greit, en lærer seg å takle det. Men her er i alle fall et farepotensiale. I en jaktsituasjon er det fort gjort at noe går i surr, og så går en rundt med et ladd (og kanskje usikret) våpen.

Hakkebakkesyndromet, kaller jeg det når voksne mennesker drar med seg de barnslige forestillingene om dyr som går i bursdagselskap til hverandre og lever lykkelig til sine dagers ende. kardemommeloven gjelder ikke i skogen. Kanskje noen burde spandere et par barnebøker på denne avisa?

Jo, det kommer ofte rev ved væromslag etter lengre kaldt, klart vær. Dessuten reflekterer skydekket lys fra tettsteder, jernbane, gatelys, slalombakker osv slik at det blir ganske lyst om natta. Lyskildene kan ligge ganske langt vekk og likevel gjøre nytten.

Jeg har ikke brukt lys tidligere, men i år forsøkte jeg. Satte opp ei lampe med 20w Biltema sparepære med lyssensor. Den sendte et greit skinn en 60 - 70 m utover. Men reven la om vanene sine, og begynte å kretse mer rundt omkring. Den virket også mer var og forsiktig. Dessuten reflekterte snøen lyset, så jeg tror reven oppdaget meg inne i bua. De stakk i hvert fall av nokså kjapt, en del av dem. Videre forsto jeg bedre ordtaket "i møket er alle katter grå". Stolper, tuer og skygger ble grå, samme med reven. Det ble vanskelig å se den på avstand. Plutselig var den der, nokså grå. I mørket ser reven mer ut som en svart skygge som er lettere å oppdage på avstand. Det er i hvert fall min erfaring. Nå har jeg slått av hele lampa. Jeg ser nok uten. men jeg ser at endel andre er fornøyd med lys, så det er nok litt forsjell fra sted til sted hvordan dette fungerer.

Litt OT kanskje(?), men jeg har laget en video om svaner. Litt spøk her og der, men virkelig nok. Her kommer andemor padlende rett forbi svanefamilien. Stor fordragelighet her, i hvert fall. Ellers forstår jeg godt at svaner er et problem noen steder. Men fine fotomotiver er de. Filmen ligger på Vimeo, et nettforum for film og video. Minner litt om youtube, men mer profesjonelt. Nåja, jeg regner meg ikke for proff, veldig langt derifra. Men jeg har nå hengt meg på en konkurranse der. Så hvis noen har lyst til å stemme, så....... Jeg tror ikke jeg vinner, men det er jo hyggelig å slippe å være helt på bunnen. http://vimeo.com/channels/magixcontest#8724256

Som jeg skrev tidligere, du må utforske ditt eget sted og finne ut hvordan det fungerer. Skriv jaktlogg. Vær, temp, vind, måne, klokkeslett, sett rev, hørt rev, skutt rev,.... Så kan du trekke konklusjoner, og etterhvert legge opp jakta di etter det du ser på ditt sted.

Det er store lokale variasjoner i revens vandremønster. Du bør utforske ditt eget sted, og finne ut hva som er spesielt der. Avstand fra liggeplass, avstand til bebyggelse, andre åter i nærheten, + mye mer. Er det litt stille er, og stedet ligger nær dagleiet, kan den komme før det er mørkt. jeg har opplevd at reven har krysset spora mine mens jeg har vært på åta og stelt den, før det ble mørkt. Her om dagen fant jeg et dagleie oppå eldhustaket! Jeg bør være på plass i bua i seks - halv sju tida om kvelden. Noen ganger er den der ganske snart etterpå. Andre ganger kommer den ikke. Men det er godt og varmt i bua, så tida går fort. Men jeg tror jeg hadde kommet for seint på jobben, dersom jeg hadde stilt klokka etter Mikkel..... Skitt jakt.

Hvor får du tak i slike hetter?

Det går også an å slaglodde på en bit pianotråd (fjærstål) i stedet for den avbrukne biten.

Reven kvier seg for å åpne et helt dyr. Når det er frossent, går en løs på det med øks og hugger av kjøttfliser som en kaster rundt omkring i snøen. Da må Mikkel rusle rundt og snuse opp bitene, og en får mange skuddsjanser. Samtidig blir åta spist opp gjennom vinteren, og en får mindre å rydde opp i til våren. Tråkk eller traktorspor rundt åta ser ikke ut for å bekymre "mine" rever, i hvert fall.

Ja, kristtorn er lys og nokså nøytral eller lite spennende i rett ved. kanskje du kunne kløve ei kløft? Harde treslag har gjerne fint mønster i kløftene.

Syrin er meget hardt, og sprekker lett i tørking. Når det først er tørt, vil det neppe sprekke mer. Jeg tror ikke det er nødvendig å tilføre noe slags stoff på selve emnet når det er først tørt. Det beste med slike treslag er å dele det opp i mindre biter før tørking, og smøre inn endeveden med trelim eller et spesialstoff. Jeg har ikke samme erfaring med ytterveden slik som Steffus beskriver. Jeg opplever den som seig og holdbar. Jeg ville oljebehandlet skaftet når det er ferdig. Det kan gjøres på flere måter. Noen knivmakere setter hele skaftet i linolje (eller annen olje) f.eks. ei uke. Andre legger på en polish utapå. En mellomting går også an: Først olje skaftet, gjerne ved dypping, så legge på en overflatepolish for å få et slitelag med noe glans i. Til dette kan en halvblande linolje og kvistlakk som en gnir inn i tynne lag, gjerne så mange som 15-20 ganger. Polere eller gni godt underveis. Da vil det bygge seg opp et slitelag som er utrolig holdbart. Syrin er et fantastisk materiale som en kan lage løvtynne ting ut av.

sirhitalot, har noe av teksten din forsvunnet? 3-4 cm på 100 m er bra på denne ammoen, tror jeg. Bra fyrverkeri!

Barnaul har både mantel og hylse av stål. Hylsa har vel ingen betydning for eventuell slitasje på børsa. Det folk er uenige om ser ut for å være løpsslitasje med stålmantel. Når enkelte snakker om drittammo, kan det vel også komme av at den ikke funker i vedkommendes børse. Dersom noen vil prøve den, så har jeg noen smell til overs. (223)

Ja, naturligvis. Men jeg skriver om 22 sub, og den går ikke på sideskudd. Ellers er det vel et tilbakevendende tema om presisjonen på de kraftigste 22 patronene.

Det er knapt noe som slår skjemte høns. Riktig sure må de være. Ansett en til å ordne køen ved åta!

Bruker en 22 sub, må en skyte bakfra, inn mellom fjæra. Sideskudd gjennom vinga er en tvilsom affære. En kan skyte på plank, og diskutere opp og ned hvor mange tommer en skyter gjennom. Likevel er sideskudd på ravn ikke bra. Den blir skadet, og kommer seg ikke derifra og kan så få et oppfølgende skudd. Men det er ikke slik vi liker å jakte. Skyt bakfra, eller la være. Jeg har opplevd at ravn kommer tilbake og skal undersøke en fallen kamerat, men jeg vil tro at dette er ungfugl som ikke har fulgt med i timen. Ravn stikker som regel av, men dagen etter er det horder av dem der igjen. Samtidig har jeg også opplevd at skjærene stikker av og ikke kommer tilbake, selv om def ofte blir slik som tunderbrd beskriver. Jakt på kråkefugl er spennende og uforutsigbart, men en del ting gjentar seg såpass ofte at en vel kan formulere noen hovedtrekk.

Link til Den norske kråkefella. http://www.dirnat.no/multimedia.ap?id=26778

Det har stått en slik på revebørsa mi sikkert i 20 år. Det har aldri vært noe tull med den, men jeg har heller aldri brukt den under virkelig røffe forhold. Den er lyssterk og passer til nattjakt på rev. Den blir noe tung til å dra med seg på lange turer i skogen. Jeg har ingen formening om pris i dag, men Swarovski er jo et av de dyrere merkene. Men 2-3 lapper høres vel greit ut, kanskje. Det avhenger jo også av hvordan den er brukt, og hvordan den ser ut.

Jeg ser det diskuteres endel om lys. Personlig har jeg aldri hatt lys på åta, og kommer ikke til å ha det heller. For det første, så trenger en det ikke. På snøføre ser en reven godt nok uten lys. De fleste bruker sikkert kikkertsikte, og selv med et vanlig sikte ser en utrolig mye. Legger en penger i et 8x56, så ser en i alle fall nok. Best lys er det i lett overskyet vær, det virker som skylaget reflekterer lys fra bebyggelse, gatelys osv. Måneskinn er naturligvis en opplevelse i seg selv, men da er reven treg med å komme på åta, her i hvert fall. Jeg har knapt nok skutt rev i måneskinn noen gang. Dessuten, med lys blir en blendet. Øyet vender seg til lyset fra lampa, og utafor lyskjeglen ser en lite. Prøv bare å fikle litt med mobiltelefonen. Lyset fra displayet er nok til å blende slik at øyet trenger tid til å vende seg til mørket igjen. Uten lys har en full oversikt over hele nabolaget. En ser reven lenge før den er på åta. En har bedre tid til å forberede seg, få børseløpet ut gluggen, og være klar til innsats. Dessuten er det myye mer spennende når en ser reven på langt hold.

Ja, ja, det var da svært til gledesdreper.... Bytta til Fox? Er ikke kvaliteten på de to omtrent lik?