LeifR

På rev bruker jeg nå bare Vmax 35, ladet med 26 grain Norma 201. Med mi børse blir det samlinger innafor ei krone på ca 120 m når alt stemmer. Kula er stor nok, knall & fall.

Vær obs på at det finnes to Zolier, Antonio og Angelio eller noe i den duren. Jeg kjøpte en Antonio på 80tallet, 20/6,5x55. Da ble det påpekt et Antonio var kvalitetsvåpen, mens Angelio var et billigere og simplere merke. Jeg har kombien fremdeles, tok nettopp skyteprøva med den. Et problem med den har vært at tennstftene er for sprø, begge er brukket og måtte skiftes ut. Ellers er børsa god. Men ved kjøp, sjekk fornavnet på Zolien.

Takk til alle som har bidratt med kommentarer og forslag. Børsa er ikke mi, og er ikke her i huser nå, så det er vanskelig å prøve ut det som er foreslått, men det kommer. Kom gjerne med nye innspill. Alt blir vurdert og prøvd ut. Nå har vi ladd opp noen skudd til ei anna børse, og det gikk fint. Dermed har vi vel konstatert at problemet ligger i ei kresen Tikka. 32-40 Win: Hittil har jeg slipt av litt på en hylseholder slik at jeg er sikker på at hylsa bunner i dia. Ved soting ser jeg at skuldra på hylsa blir pressa noe, så det var et godt tips. Motorhead74: Når det gjelder magasinet, så har det nok ikke noe med det å gjøre, vi prøver patronene en og en uten magasin. Men takk for tipset. Vavlo: Necksizing er ikke forsøkt ennå. Interessant forslag om case gauge. Takk for den. Toby: Body die presser ikke halsen, det stemmer. Men fremdeles vil ikke patronene kamre. Takk til alle, kom gjerne med mer.

Pressedia er Lee, det står 6,5x55-DO. Ikke noe om sweedish, men jeg trodde det var den. Body dia er Redding merket SM som vel må bety Swedish Mauser. Dessuten står det 4R på den.

Trange hettelommer: Noen produsenter niter hettene, dvs. presser en ring i hylsebunnen slik at den holder hetta på plass. Ved omlading går gamlehetta greit ut, men ringen (kanten) hindrer den nye å komme inn. Hvis en gidder kan en fjerne ringen med en forsenker eller et bor som er endel større enn hettelomma. Det er litt arbeid, men det funker.

Har fått sjekka det nå, skutte hylser går ikke inn igjen. Har også prøvd noen ferdige patroner i ei anna børse, Krico. Der gikk de så vidt inn, litt motstand, men det gikk. Det behøver ikke bety noe som helst, men kan muligens antyde at denne dien lager store patroner. Disse var også presset om igjen i body die. kanskje en ide å låne ei anna die og prøve.

Interessant tråd, dette her. Ei stund siden siste post, så jeg prøver å blåse liv i den for å se om det har kommet fram nye erfaringer siden sist. Jeg strever med å lade til ei T3 i 6,5x55. Den vil ikke engang ha alle hylser som bare er engangskutt i dette våpenet. Det er Norma rekrutt og Lapua jaktammo. Butter i mot når sluttstykket skal lukkes. Body die hjelper ikke. Men jeg ser at hylsa ikke blir pressa helt ned til skuldra. Det gjenstår et lite felt på kanskje 1-1,5 mm ned til skuldra som er 0,3 mm tykkere enn øverste del. Dien (Lee) er skrudd helt ned, men det er likevel ikke mulig å nå ned til skuldra. Utstyret er kjøpt brukt, men har neppe gått veldig mange skudd. Eieren var meget pertentlig, og smøring og bruk har sikkert vært bra. Så noe særlig slitasje i dien er vanskelig å se for seg. Har to hylseholdere, og vurderer å smergle av en for å se om det hjelper. Soting har jeg ikke prøvd ennå, børsa er ikke innomhus her nå. Har noen noe nytt å tilføye siden sist?

Ser tråden har sovet ei stund, og kommer med et spørsmål. Har kjøpt ny kronograf, CE ProChrono. Jeg skulle prøve den i dag på 223R, kula var 30 gr Varmint Grenade. Knøtt lita, altså. På de første 5 skudda registrerte den ingen ting. Så prøvde jeg ei 45 gr kule blyspiss, da registrerte den en hastighet som så rimelig ut. Flere skudd med 45-55 gr og det gikk bra. Så et nytt skudd med 30VG, ingen reaksjon. Er kronografer avhengig av litt større kuler, eller hva er dette? VG er nokså spiss, lager den kanskje lite reflekser som kan måles? Kronografen måler ved hjelp av lys, dersom jeg leser boka riktig. Har noen opplevd liknende? LeifR.

Jeg kjenner ikke akkurat denne kniven, men slike var ofte laget av nysølv. De ble gjerne kalt fantekniver fordi mange av disse knivmakerne var omreisende "fanter". Mange av dem var svært dyktige med diverse metallarbeid. Nysølv er ikke sølv, men en litt finere type messing med mer nikkel. Nysølv er mye hardere enn sølv, og ganske krevende å arbeide med. Den riktige loddemetoden for nysølv er slaglodding, da ser en litt gulfarge på loddefuga. Men en del kniver er også blitt loddet med tinn. Det var atskillig enklere, men ikke så holdbart, og det gir selvfølgelig et mindre profft inntrykk. Tinnlodding gir grå loddefuge. Dette blir litt generell info, noen kan kanskje si noe nærmere om knivmakeren. Leif.

Litt mer utfyllende om nysølv: Det er en blanding som likner på messing, men inneholder en god del nikkel. Blandingsforhold kan variere nokså mye: 50–80 % kobber, 10–35 % sink, 5–35 % nikkel, av og til små mengder aluminium. Farge og egenskaper varierer derfor endel. Kalles også alpakka. Men det er krevende å arbeide med, ja.

Engelsviken ser jo svært så bra ut. Skulle du ønske å vurdere en til, så se på denne: http://www.preparantservice.no/ Midt i Telemark. Kan anbefales.

Barnaul ble tidligere diskutert i denne tråden: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?t=20756 Kan hende dette ikke tilfører diskusjonen noe nytt, men interesserte kan jo ta en titt og se om de finner noe interessant.

Ta en titt på denne. Virker dette, må jo mannen være et geni.(?)

Odd Sverre Kolstad kan anbefales. Midt i Telemark. http://www.preparantservice.no/

Siden du spør om 35 gr V-max: Norma 201 26 gr gir ladninger som går bra i mi børse. Beste er 9mm/3skudd på 120 meter. Da blir blinkskyting på avokadostein ganske festlig.

Barnaul ble diskutert her tidligere. Da gjalt det 223, men det betyr jo ikke noe i denne sammenheng. Det var type, kvalitet og bruk som ble diskutert. Bare dersom noen skulle være interessert.... http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=14&t=20756&hilit=russisk+ammo

Ja, åter må kuttes opp, høns fordi de da lukter mer, og reven kan ikke stikke av med ei hel høne bortunder ei gran. Større dyr blir ofte liggende urørt i lange tider dersom de ikke deles opp. På et eller annet vis skyr reven å starte på et helt dyr før den omsider av en eller ennen grunn finner det forgodt, og da er ofte mye av sesongen forbi. Først bruker jeg øks og åpner dyret på langs. Etterhvert hogger jeg av biter og kaster rundt i snøen. Dermed får en også unna svineriet før våren, mindre opprydding som aldri er noen lekker affære.

Koppen i midten til høyre er furu.

35gr V-max går utrolig bra i min børse, som ikke er noe dyrt våpen (223). Kula koster 2,30 hos Hjemmelading. Samlinger helt ned til 9mm/3skudd. Ladning: 26gr N201, hylselengde 55mm. Dette har ikke gitt gjennomskyting på rev hittil. Hold fra ca. 40m og oppover, ikke over 100m. Prøv blinkskyting på avocadostein. Festlig! Du finner ikke filla igjen.

kopper kan lages av hva som helst, det ser vi rundt på markeder der det henger haugevis av masseproduserte kopper. Noen selgere garanterer mot sprekking, men det forstår jeg ingenting av. Treverk og vann er et problem, og kopper av vanlig ved sprekker lettere enn knutekopper. I knutene er veden (fibrene) filtret sammen slik at sjansen for sprekk er mindre, men de kan sprekke de også. Grovdreie i rå ved slik det beskrives i tråden på treeworld er aktuell også for mindre ting som f.eks. kopper. Da tørker emnet jevnt. Sprekking kommer av at overflata tørker først og begynner å krype mens det innerste er fremdeles like rått. Med jevn veggtykkelse tørker det mer likt og hele emnet kryper litt etter hvert. Det er ikke uvanlig at et emne kryper bortimot 10%. Når koppen er ferdig , kan den smøres inn med et eller to tynne lag med vannfast lim. Ikke tykt, dette limet vil "koke opp" til et skum dersom det blir for tykt. Hvis den ikke blir tett med dette, så nytter ikke noe annet heller.

Kopper kan utmerket godt dreies av knuter. De er som oftest veldig harde, og sprekker lite. Vel, noen unntak finnes. Kirsebærtre er vanskelig. Håndtaket på disse koppene er laget for hånd til slutt, men de kan også dreies. Litt generelt om dreiing av knuter finnes her, på engelsk. http://www.treeworld.info/f39/burl-bowl-4498.html#post119110

Lading av 223 er ikke verken vanskelig eller magisk. Hylsene rommer ikke stort mer enn 26 gr. Brukes en kruttsort som er anbefalt til den aktuelle kulestørrelse, så skal det endel til for å gjøre skumle bommerter. Men ladebok på biblioteket ville jeg være forsiktig med. Sjekk om det er nyeste utgave. Ladebøker er "ferskvare".

Er det egentlig rart at landets myndigheter ikke vil ha slikt som dette i privat eie?

De patronene som omtales i starten på tråden er lakkerte og brenner seg ikke fast i boltrifler i hvert fall.

Da sover nok skjærene sin søteste søvn.....