V111

Er ikke buskdiopteren en relativt moderne skapelse. har et inntrykk av at den kom på slutten av 80-tallet, men mulig jeg husker feil

Har 100 meter til åte i dag. Sjekker i grålysningen, men vurderer å utvide med belysning. Vurderer en trafo fra class http://www.clasohlson.no/Product/Produc ... =136494414 i kombinasjon med fjernlyskaster fra biltema http://www.biltema.no/products/product. ... mId=133333 .

Om den har stor feilmargin pga tett skog, kan man få store utslag mellom enkeltpunkter

Ikke kjøp BC til annet enn arbeid på sau, til nød på agility etc. BC er en skikkelig urokråke, og lynnet er egentlig ikke spesielt bra. Får den tilstrekkelig med utfordringer er den grei, men finner på mye rart om den ikke får det. Jeg stoler aldri 100% på BC'n min, ikke fordi den er ustabil, men fordi den er en BC... Har en kamerat som bruker BC til fuglejakt, ikke fordi den er bra til det, men det er bedre enn støkkjakt. Det som omtales som gjeterinstinkt er egentlig et jaktinstinkt. Den jager byttet inn mot jeger. Det er denne egenskapen som danner grunnlaget for gjeterhunden, den vil aller helst være på motsatt side av flokken/byttet i forhold til deg. Det er ingen problemer å se på hunden når det er fugl i nærheten, nesa rett til værs og drar i vei på vind. Om du da er påpasselig og komaderer stopp/dekk/sitt etc vil dette etterhvert sitte. Får du skutt for den har du gjort det meste. Krever en del arbeid for å lykkes, og vil aldri kunne sammenlignes med skikkelige fuglehunder. Er heller ingen problemer å se når det er elg i nærheten, for ikke å snakke om bjørn....

Til dere som tror det er mulig å leve av å produsere sau på innmark. 1. Sau er et svært kresent beitedyr. Den er selektiv i sine matvaner og vil kun spise planter som er i vekst. Dette gir av praktiske konsekvenser hyppige beiteskift og mye forspilt tillvekst. Det vil kreves store arealer for å oppnå ønsket tillvekst. Areal er og blir kapitalkrevende og vil dermed redusere lønnsomheten i sauenæringa. I tilegg ser man fra besetninger som driver i rovdyrsikkre innhegninger at kraftforforbruket øker dramatisk for å oppnå slaktemodenhet før snøen kommer 2. Sau er utsatt for snyltere. Det kreves hyppig behandling med snyltemedisin mange ganger i sesongen når sau går på begrensede arealer. Snyltere overlever mange år i forurensede beiter. Snyltemedisin koster penger, krever anlegg for rasjonell håndtering og er arbeidskrevende. Altså vil det resultere i redusert lønnsomhet 3. I midtnorge har vi (enda) sørsamisk urbefolkning som driver med tamrein. rovdyrsikre gjerder vil være et problem i for reindrifta. 4. Rovdyrsikre gjerder er dyre. For ei besetning på 60 dyr fikk vi stipulert en kostnad på ca 900000 kroner. 5. Rovdyrsikre gjerder er ikke sikre. Det finnes tilfeller der bjørn har blitt stengt inne i innhegninger med dårlig resultat. har du ei gaupe som lærer seg å hoppe over har du også et problem 6. Rovdyrsikre gjerder er ikke vedlikeholdsfrie. Det vil kreve forholdsvis my tid med oppsetting, nedtagning or reparasjoner. Igjen, mindre lønnsomhet Fylkesmannen bruker satser på 5 kr pr dag(2008)(2007: 6 kr) per dyr i tillskuddssatser for utsatt slipp/tidlig nedsanking. Dvs at du må regne med en kostnad på 600 kroner per lam på innmarksbeite i forhold til utmarksbeite i en beitesessong. Det er for et dyr du får utbetalt 1000-1200 kroner for når du slakter det...med mva...

Jeg er den nye generasjonen med sauebønder.i slutter nå, og flere som hører til denne generasjonen gjør det samme. Flere gårder legger ned drift pga manglende interesse for å drive med rovdyrforing. Vi holder til i indre namdal, problemet vil bare forplante seg, rovdyrene vil følge etter. Det er ikke noe alternativ å ikke slippe sau på utmarksbeite, den egner seg ikke på innmarksbeite pga beiteegenskaper og parasittproblemer. Rovdyrsikre innhegninger fungerer ikke optimalt. Spælsau som vi driver med holder greit 40 km/t....

Dessverre ser det ut til at beitenæring i Norge og løshundjakt i deler av Norge er bare å glemme. per i dag har vi en liten ekstremistgruppe som dikterer sannheten om rovdyr. Vi har en liten gruppe mennesker som lever svært godt av å forske/forvalte den norske rovdyrstammen. Så lenge disse får diktere hva som er sannhet og ikke, og det ikke finnes politisk vilje til å ta upopulære valg i denne sammenhengen vil ikke noe skje. Selv ikke SV i regjering vil klare å stoppe oljeutvinning i Lofoten, bare utsette litt, dessverre er verken løshundjegere eller beitenæringa innehaver av like stor innflytelse som oljenæringa. Vi MÅ ikke ha en ulvestamme i Norge, vi kan alltids gjeninnføre den om den skulle bli utrydningstruet i Russland. Vi MÅ ikke ha ynglinger av bjørn i Norge, vi kan velge å ha en felles forvaltning med Sverige. per i dag er vi uenige med Sveriges politikk om å bruke minimumsantall i forhold til kalkyle for genetisk variasjon, og har en forvaltning på at vi skal ha de resterende dyrene opp til maksimum. Argumentering om fribeiting av sau eller ikke er bortkastede. Det er ikke mulig å drive produksjon av sauekjøtt i Norge om man skal drive kontinuerlig gjeting. Rovdyrsikre gjerder er i beste fall lotto. PS. Jeg er per i dag sauebonde med rovdyrproblemer, vi slutter med sau etter neste beitesesong. Kos dere med fårikål, pinnekjøtt og smalahove mens dere kan, Sauenæringa er borte i store deler av Norge om 30 år....

Reprin er fine greier. Vask opp stokken etterpå. Avslutt slipejobb med vanndusj og tørking for å få løse fiber til å reise seg. Slip av med fint slipepapir. Gjenta til den er glatt etter tørking

Har selv med tungt hjerte tatt livet av småagresiv hund, men dette er idiotisk. Hvem sender en 5-åring for å leke med en hund som står i bånd? Lærer ikke unger at de ikke skal gå bort til hunder som står i bånd lenger? Greit nok at han mister kontrollen over hunden, men det kreves to hunder for å få igang et slagsmål, og dachs er etter min mening generelt ikke tungbedt...

Mere om "Elgjakta i Verdal" http://www.t-a.no/nyheter/article94477.ece Gla æ har fløtta heima...

Denne tror jeg egentlig bør avskrives som tull. Her er det også godt med hare, men ingen som jakter...

1) Overføringer til bønder eller landbruket er a) et virkemiddel for å utjevne sosiale forskjeller. Tror du at maten hadde blitt billigere om landbruksstøtten forsvant? hallo! Vi viser jo tydelig at vi er villig til å betale det den koster i dag, men pengene ville gått rett i lomma på hagen og reitan. Tillskuddet til produsenten gjør at alle skal ha samme muligheter til å skaffe seg mat av tilstrekkelig kvalitet b) et distriktspolitisk virkemiddel. For å opprettholde bosetning i distrikter(og forvalte landområdene som finnes der) er det difrensierte satser for tillskudd c) Sikkerhetsmessig spørsmål. Verdens befolkning er fordoblet siste 45 år, og kommer til å fordobles igjen i løpet av 50 år. Kanskje greit å sitte med innenlands kompetanse på matproduksjon??? Støtte til landbruket er ikke et særnorsk fenomen, det er vanlig i hele den vestlige verden. 2) Spesielt hjortedyrstammen representerer et problem i skogbruket. Mister grunneier retten til å drive jakt, mister han nok også lysten til å legge til rette for den kunstige høye stammen vi har i dag b

Problemet er at nabobørsa ikke smeller mer... Men godt mulig jeg forventer mere av demperen enn hva som er mulig

har kappet løpet til 47 cm og montert Teleskopdemper fra a-tec. Det demper greit, men etter å ha ligget ved siden av en med samme demper og lengre løp er jeg overbevist om at det smeller mer pga kortere løp. Tipper jeg har kruttforbrenning i demper, eller forran. Har prøvd american eagle 150gr helmantel, federal fushion 180gr, forbedret elite 180gr. Helmanteln ble dempet betydlig bedre enn de to andre. Noen som har tips om ferdigrullet ammo til elg som bruker krutt av det litt raskere slaget?

Flying dog er vel bryggeriet, Snakedog er et spesifikt øl derfra. Forøvrig fra Maryland, USA. Ellers så er stjørdalsøl brukbart brygg om man har sansen for røyksmak. Så vidt jeg har skjønt bruker man i stjørdalsområdet samme tørkeprosess på malten som legger grunnlaget for skotsk whiskeys særpreg. Forskjellen ligger vel at til stjørdalsøl tørkes malten ved brenning av gråor, mens i skotland fyres det med torv.

For å drive litt reklame: Om du er glad i øl, besøk skjenkestova i skorovas, Nord-Trøndelag http://www.skorovasmat.no/skjenkestova.html

Samt at vi samtidig hadde bjørn i saueflokken lenger sør i grong. Venter spent på DNA-profil derfra også

I stor grad er dette frivillige som stiller i skadefellingslag. Så vidt meg bekjennt får de kompensasjon hvis jobben varer utover en uke. Her oppe skjer det ekstremt sjelden fordi skadefellingstilatelsene sjelden har så lang varighet. Kan virke som forvaltningen motarbeider dette arbeidet med å spekulere i korte skadefellingstillatelser

Sansynlig hendelsesrekkefølge. Mann med mye kapital får kjøpe store landområder til billig penge(mot kanskje å bestikke en eller annen) på 15-1600tall, eiendommer blir oppdelte videre i forbindele med at gårder deles opp og ryddes.

En kar med kontakter innen miljøforvaltning kunne fortelle at fjellrypa er på vei inn på rødlista og totalfredning. Er dette fleip eller fakta?

Voksen sau sliter den med ja. lam av noenlunde størrelse også. Men husk det har blitt "litt" mere sau siden 1960. Dette tallet er ikke et tapstall, det betyr at 60% av tapet var til rev. Vi bryr oss fortsatt om reven, men det blir så latterlig lite i den store sammenhengen

Tror nok politiet er helt nødt til å følge boka til punkt å prikke i denne saken. Dette er saker som gir mye medieomtale og eventuelle avvik vil få stor oppmerksomhet. Skal bli interesant å følge saken videre, tipper det forelå bjørnerov før bjørnen ble observert(tatt i betraktning at vedkommende bar våpen). Har man en skadesituasjon, samt påtreffer bjørn i umiddelbar nærhet til sauene er det liten sannsynlighet for at det ikke er skadebjørnen det er snakk om....

Du insinuerer at dine personlige betraktininger har noe med fakta å gjøre. På hvilken måte mener du at vi skal sikre dyrene bedre? Når en arbeidstager mister arbeidet finnes det hjelpeordninger, sluttpakker etc. Det finnes ikke her, å gi slikt vil være det samme som å innrømme at det ikke er mulig å ha beitedyr og rovdyr i samme område! Det er politikere lite interesert i. Du er forøvrig hjertelig velkommen til Namdalen for skolering i beitebruk og rovdyrsituasjonen.

Dine utsagn vitner om liten eller ingen forståelse forståelse for bondens situasjon. Vi kan ikke bare finne på noe annet. Jeg blir skremt av din mangel på kunnskap. Som sauebonde i rovdyrutsatt område føler jeg meg støtt av dine utsagn!

For et par år siden pusset jeg opp stokken på spettet(mauser). Fjernet gammel lakk med reprin, fasket ned, slipte etter alle kunstens regler. Frisket opp fargen med Herdins pulverbeis iblandet godt med 96. La oljefinish over(kokt linolje/amerikansk terpentin). I ettertiden har jeg brukt såkallt Linspeed(Bivoks/Kokt linolje/Terpentin) ved oppfrisking. Problemet: Den farger av i regn, og blir veldig fort matt i finishen. Kommer seg fort med en runde Linspeed. Noen råd?