Som sauebonde må jeg få lov å yttre noen ord om rovdyr generellt. Ulv har vi ikke problemer med(enda)
Har tap til gaupe, jerv og bjørn siste 3 beiteår. Har blitt gjennomført tilltak som seint slipp, tidlig nedsanking og ekstraordinært tillsyn. Siste fungerer ihvertfall for å få påvist tap. Har også hatt jakt i offentlig regi etter bjørn og jerv i beitesesong. Siste år var et pusterom med 15% tap. Foregående år har hatt tapstall rundt 40%. I tillegg ser vi på snittvektene på lam at de har blitt tydelig stresset. (15% reduskjon i levendevekt og tillvekst.)
Inneværende år fikk vi ikke påvist tap til rovdyr i fjellet, bare etter at dyra kom hjem og gikk på innmarka ved gården. Dette fører til at vi ikke får erstatning for dyr mistet i fjellet. Forskning og gammle erfaringstall på normaltap på 1-2% blir ikke trodd, og vi som sauebønder blir inndirekte beskylt for å lyve om tapstall for å oppnå økonomisk gevinst.
Dette fører til at svært mange gir opp i det stille. Personlig har vi enda såpass med utholdenhet at vi klarer noen år til, men det finnes grenser. Det finnes ingen økonomisk forsvarlighet i å drive konstant gjeting, heller ingen realisme i å tro at problemet blir borte, anntagelig får naboen høyere tapstall.
Vårt ønske er at staten skal ta annsvar for egen rovdyrpolitikk. Jeg tror ikke det finnes realisme i utmarksbasert beitedrift i fremtiden. Jeg ønsker å legge om produksjonen til storfe, som er det eneste realistiske alternativet. Har imidlertid ikke økonomisk ryggrad til å gjennomføre en slik omlegging, og synes heller ikke det er riktig at jeg skal få regningen for storsamfunnets avgjørelser. Legges det ned hjørnesteinsbedrifter ellers i landet deles det ut omstillingsmiddler over en lav sko. Bortsett fra Lierne og noen utsatte bruk i Hedemark, ser det ikke ut til at det er hjelp å få. Dette er en sak som sendes frem og tilbake mellom miljøværndep og landbruksdep som en varm potet. Ingen tar annsvar i allefall!