V111

Her er en forklaring http://fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=2860&amid=2568564. Bedre økonomi og mental helse for bonden. Nå er vi i den situasjonen at vi holder til i samme kommune, og har hatt lignende tapsmønster som blir refferert til fra fylkesmannen. Fylkesmannen behandler i disse dager vår søknad om midler til rovdyrsikkert gjerrde. Er spent på å se om det finnes penger og vilje bak de gode intensjonene. Det er viktig å merke seg at dette er en løsning som er bedre enn situasjon med evig kadaverleting. Fylkesmannen klarer greit å se bort fra en enorm økning i kraftforforbruk for å oppnå akseptabel slaktevekt. Samtidig refereres det kun til fjordårets økning i klassifiseringer/slaktevekter, dette i et år der alle i samme område opplevde en svært gunstig beitesommer. Men er prinsippielt uenig i å bytte ut fjellbeite med kraftforsekken. For vårt vedkommende er hiuttak av jerv i beiteområdet det forebyggende tilltaket som har itt best resultat Takk til de som faktisk innser hvilken arbeidshverdag bonden har

Har du noen som helst anelse om hvilken skade en jerv i kalvingsområdet gjør i en reinsflokk? avliving av et par jervunger er bare småtteri.

Kan du forklare meg hvordan jeg som sauebonde skal møte det du kaller naturgitte utfordringer(som jeg kaller politisk bestemte overgrep)?

Greit nok at det ikke er tillatt med skuter til tillsyn av jervbåser(selv om jeg personlig er uenig), men å ikke tillate bruk av elektronisk overvåkning av jervbåser er ingen ting annet enn trenering. Forvaltningen har ingen interesser i å legge til rette for effektivt uttak av jerv

Dette er ikke jakt, dette er uttak. Å hevde at beitenæringa i tillegg til de problemene vi allerede har med rovdyrstammen skal bli pålagt beskatningen viser liten innsikt i beitenæringens arbeidssituasjon. Jeg ser med bekymring på at mennesker som driver jakt skal skille mellom hva som er uetisk eller ikke. Det tror jeg er en vei vi ikke vil starte på, for da er det veldig lett å forby ALL form for jakt med begrunnelse at det er uetisk å skyte dyr... Når det gjelder bestandsmål så er det fristende å dra en parallell til bjørn. Der ble det i 2007? gjort DNA-registrering i region 6 for å kontrollere anntallet bjørner. Ut fra dette ble det fastsatt et antall bjørner som ble vedtatt som fakta. Senere er det gjort skadefellinger og påkjørsler av bjørn. Vet at rovviltnemda i reg 6 etterspurte DNA-annalyse på de bjørnene som ble påkjørt/felt i skadefelling. Jeg vet ikke om det er gjort analyser på disse dyrene, men jeg har ivertfall ikke registrert at det er offentliggjort resultater på disse....

Vi har store problemer med å få utbetalt erstatninger. Det vi ikke klarer å dokumentere får vi ikke erstattet.... Jeg er imot bjørn og ulv

Jeg gjenntar meg litt igjen Vi beiter sau i område med bjørn, jerv og gaupe. Ja det er vanskelig å dokkumentere rovdyrtap. a) på grunn av store beiteområder med tildels tett vegessjon b) Jerv ggjemmer byttet. Den graver ned byttedyr i myr, gjemmer i bekker, trekker inn i steinur osv. Vi har selv med lokalkjent tillsyn hver dag i heile beitesessongen ikke lykkes med å finne igjen mer enn 25%. c) Gaupe(litt etter kjønn) er dyktige rolige jegere som plukker ut lam fra flokken uten å uroe den stort, og der er dermed vanskelig å merke rovdyrtap på dyras oppførsel. Den spiser dessuten opp det den fanger. Tapsmønster med drap og blodsuging kan forekomme. Min personlige oppfattning(mange er nok uenige med meg) er at gaupa kan vi tildels leve med, fordi den er en human jeger, uroer flokken lite og spiser opp det den dreper. Jerven er også en human jeger, men hamstrer store mengder. Her er denne det aller største problemet, desverre er en stor utbredelse av jerv livsviktig for å klare å gjennomføre fjellrevprosjektet. Bjørn er lite human, spiser levende dyr, jur og brystfett. Positive er at skader er lette å oppdage, da det er bare å gå etter ravnen. Når det gjelder dokkumenterte tap er det en kjensgjerning at etter et vist skadeomfang i et beiteområde er ikke rovviltkontaktene særlig intereserte i å bli med ut på påvisning. Selv om det blir funnet flere drepte dyr, blir disse ført som anntatt tatt av rovdyr. Dette brukes aktivt av forvaltning for å så tvil om omfanget av rovdyrskader. I våre beiteområder finnes det ikke flått, ikke romegress. Har aldri sett problemer med fluelarver. Ingen muligheter for å gå seg fast i berg. Vi har likevel hatt tap på 40%...

No har eg ikkje erfaring frå Evenstad, men eg har litt erfaring med høgare utdanning frå eit par andre instutisjonar. Det er ganske enkelt slutt på den tida då det stod ein lærar og foreleste, og elevane/studentane satt og noterte og slukte alt rått. Det kan hende det var sånn då dei eldre (med erfaring, peiling og "nyanserte" syn) gjekk på skule. Men då har det i so fall endra seg. Vi blir definitivt oppfordra til å vere kritisk til alt, uansett kven som kjem med det. Dersom ein ikkje er i stand til å gjere eigne vurderingar, finne informasjon sjølv, og trekke nyanserte og balanserte slutningar med ryggdekning for det ein kjem med... so stryk ein rett og slett. Dersom ein baserer eit arbeid på kun ein forelesar, eller ein "yppersteprest" om du vil, har ein ikkje sjans til å få det godkjent på noko som helst nivå. Eg lurer litt på kva grunnlag du har får å hevde det du gjer om utdanningsmiljøa? På meg verka det rett og slett som om at alle som meinar noko anna enn deg har eit "unyansert" syn og tydelegvis må vere hjernevaska... Eller er det berre generelt sånn at ein blir dummare av å søke kunnskap i staden for å slå seg til ro med at ein veit det meste? blant annet 5 år på same institusjon som deg, men på annet institutt, ferdig for 5 år seiden snart + litt i etterkant

Av erfaring som student i mange år vet jeg hvor lett det er å la seg prege av fagmiljøet man holder til i. Svært mange går ut av utdanningsinstitusjoner med den holdning at de har all kunnskap innen sitt fagområde, uten å inneha praktisk erfaring. Jeg oppfatter fat_dog dit henn at han mener beitenæringa lyver seg til erstatninger. Dette er også et problem vi(beitenæring) møter fra styrende myndigheter. Sør-Trøndelag fylke utbetalte 2008 erstatning ut over normaltap. Dette ble ikke godt mottatt hos miljøverndep, og resulterte i rundskriv til alle fylker om at denne praksisen ikke var godtatt politikk. Dette insinuerer at bonden som mister dyr på utmarksbeite er en kriminell som lyver om sine tapstall. Når en student i Naturforvaltning kommer trekkende med samme argumenter føler jeg det er riktig å svare.

Forvaltningsmerkinga er ledet av DN, og har ingen ting med forskning å gjøre! Selv om det er samme folket som brukes for å gjøre jobben, så er dette fordi det er de som i verden har mest erfaring og minst skader ved merking av ulv. Intiativet kommer fra DN, penga kommer fra DN, forskermiljøet gjør der bare en jobb de er leid inn for å gjøre. V111: Har de lest artiklene jeg linket til? Ikke se på bare figuren. Jeg påpeker fortsatt det, at lokalt "dokumenterte" data som du peker til fortsatt ikke er dokumentert. En SNO mann på stedet, uansett hvor sikker han måtte være - fortsatt ikke regnet som dokumentert. De dokumenterte tilfellene er stort sett tilfeller er hvor det er snakk om radiomerkede dyr. EDIT: Noen nevnte at andre rovdyr hadde større betydning enn ulven. Selvfølgelig har de det, når det ikke brukes utmarksbeite i verste ulveområdene. Jeg påpekte også at tabellen ikke måtte leses blind! Det samme gjelder for både sau og rein. Biologisk sett er best tilpasset å jakte på dyr i størrelsesorden hjort. Der den slår seg ned velder den to primærvilt som den spesialiserer seg på, i Norge elg og rådyr (primært enslige dyr, mindre matbehov, selv om en voksen ulv glatt legger ned en elg alene). Selv enkeltulver som har vandret nordover i tetteste tamreindistriktene kvier seg for å ta rein, da det rett og slett er uvant. Mye det samme gjelder for sau. Men Om noen år kan det godt komme en flokk som "ser lyset" og finner sin spesialitet i nettop rein eller sau. Hva angår jaktkvaliteter på hund. Så sa jeg vel nettop det, at måten laikaen jakter på gjør den mindre utsatt. Dette gjør den også til en dårligere elgjeger. Kortere loser, lavere påhengelighet, og ikke minst bedre kontakt med fører gjør den mindre utsatt, da ulven trekker mere unna folk en hund. Ulven vil sansynligvis drepe bikkja om den snubler over den, men ikke alle revirpara har vært like kvasse på å oppsøke hunder for å avlive dem. Når jeg leser det du skriver blir jeg ikke mindre bekymret for utmarksnærina i dette landet. Du uttaler deg med en skråsikkerhet som bare en teorisikker student kan prestere. Se deg om og betrakt dine kilder med litt kritiske øyne. Jeg har praktisk! erfaring i forhold til forvaltningsapparatet, din blinde tro på statistikk er ikke annet enn skremmende.

Der er det nok du som må sjekke statistikkene dine en gang til. I de jeg har sett er det sansynlig drepte som utgjør mesteparten (altså de som er erstattet), da en veldig liten andel er dokumentert. Selv om en SNO mann har vært og sett på dyret er det ikke regnet som dokumentert. Erstattet sau 2000-2008 (kilde: dirnat): Jerv og gaupe kan ikke sammenlignes med ulven, da de har langt større utbredelse i vårt langstrakte land, men bamse har ikke okkupert så alt for mye mere plass en gråbein. Andre interessante ting å lese er: http://www.nina.no/archive/nina/PppBase ... /17_99.pdf (10 år gammel, men egentlig like aktuell) http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m ... id=2405389 (Fersk, men ikke så godt illustrert) For all del - en hver sau tapt er synd det. Ikke er jeg sauebonde, så følelsene inni bildet kan jeg ikke sette meg inn i. Rovdyra utgjør uansett en additiv skade i tillegg til sykdom. Artig at du kommer trekkende med denne. Forstår du ikke hva hensikten med denne er fra dirnat? Når vi i beitenæringen får erstatning for anntatt tatt av rovdyr er det med stor sansynlighet nettopp det som er årsaken. Når vi mangler 80 lam på beite og vi finner 20 kadaver med jervskader. Da er det rimelig å annta at de resterende 60 med fratrekk for normaltap også er tatt ar rovdyr. Desverre er det i et fjellområde på 30 kvadratkilometer(i vårt tilfelle) kul umulig å finne alle kadavre, å i så måte møte dokumentasjonskravet som dirnat legger til grunn. Dette er en statistikk fra dirnat som er laget med hensikt å kaste tvil over tapstall til rovdyr. I virkeligheten er dette tall som er kvalitetssikret lokalt.

Dette er nok en gang et eksepel på trangsynt argumentering. Norge har sam alle andre land i den vestlige verden subsidiering av matvareproduksjon for å jevne ut ulikheter mellom fattige og rike. Mange prøver å leve av sauehold. I vårt tilfelle har vi jord og resurser til å bygge opp en virkelig stor sauebesetning, men desverre gjør rovdyrsituasjonen at dette er kul umulig. Ved å benytte denne argumentasjonen viser du med all tydelighet hvor lite du egentlig forstår av landbrukspolitikk, og har dermed skutt deg selv i foten før diskusjonen har startet Vi har i senere år fått på plass forskningsresultater i forbindelse med radiomerking av sau som viser normaltap under 2% i utmarksbeite. Dette er også tall vi finner når vi ser tilbake på slippstatistikker fra tidlig 70-tall. Vår "rekord" er 40% tap av lam. I rovdyrutsatte områder er det ingen faktor som kommer opp mot eller i nærheten av tap til rovdyr. I forhold til statistikk for tap har vi et annet problemområde. Etter hvert blir rovdyrkontaktene lei av å dokumentere tap, resterende dyr som blir funnet eller er savnet ved innsanking blir ført under sansynlig tap til f.eks bjørn, gaupe, jerv, ulv. Disse tallene blir ikke tatt med i beregninger for antall beitedyr drept av rovdyr.

Dette viser den vanlige trangsynthet for beitenæring som finnes blant rovdyrelskere, værneintereserte og forvaltning. Bønder har investert penger, tid og resurser for fremtiden ut fra gjeldende politiske retningslinjer. Dette er investeringer som gjøres for kanskje 30-40 år. Når storsamfundes så kommer trekkende med ny rovdyrpolitikk slår dette føttene under denne næringsdrivende. Skjer dette f.eks ved vegutbygging etc gir staten erstatning. problemet her er at forvaltning hele tiden har hevdet at beitenæring og rovdyr skal fungere fint i sammeksistens. Hvis ikke måtte staten inn med store erstatninger(lik de som ble utbetalt i lierne på 90-tallet). Problemet med dette ville være at det ville vise de reelle kostnadene med rovdyrpolitikken, og dermed høyst sannsynlig slå beina under forvaltning/forskningsmiljø. Å komme med argumenter som gjeting etc er idiotik, usaklig og realitetsfjærnt!

Jeg lever ikke med ulv utenfor stuedøra. Enda! Men har de andre store rovdyrene rellativt nært. Jeg driver beitenæring, og lever med realiteten. Rekorden hos oss er 40% tap av lam i beitesessongen. Mange har det mye verre. Reindriftsnæringa har enda større problemer. Jeg VET at dette legger liv i ruiner. Tror ikke dette er bedre for mennesker som holder til i ulveområdene.

Hva som er kriminellt eller ikke bestemmes i stor grad av hvem som styrer, og dermed fastsetter lover og gjeldende politikk. Hva som for ettertiden blir betraktet som riktig, agvgjøres av den vinnende part. Ulovlig uttak av ulv er sivil ulydighet på samme måte som protestene mot altautbyggingen i sin tid. Det er et alvorlig signal til styresmakter når mennesker tyr til sivil ulydighet for å protestere mot politiske vedtak. Altamotstanderne ble kriminalisert i sin samtid, i ettertiden respektert. Jeg for min del respekterer de menneskene som fører denne kampen, både i form av støtte og i form av "protestaksjoner". I mine øyne gjør dere det rette!

Kan duracote brukes på deler i bevegelse(som f.eks bolten på en gammel slarkete mauser)?

Går i samme tanker. Mitt bruksområde kommer til å bli elgjakt. Til 450 finnes det to kuler å velge i blant fabrikkamunisjon. 300gr hullspiss(om jeg ikke husker feil) og 350gr LEVERevolution. Kun den siste sies å være brukbar til elg. Begge er ladd til rundt 3000 bar. I 45-70 finnes det stort utvalg i kuler og ladninger, men svært få er ladd til mere enn 2000 bar. Har ikke sett at noen selger hardere ladninger i Norge, men det finnes fabrikker som leverer hardere ladninger. For fabrikk er det kun en ting å si, vill du ha full-pupp-ladninger finnes det en brukbar til elg Om man tenker å lade selv og ser bort fra økonomien er de to kalibrene forholdsvis like. Begge kan lades hardere en 1895'n tåler. Har imidlertid lest at det er et marginalt større hylsevolum i 45-70 enn i 450 marlin, det gir rom for å tyne litt mer ut av 45-70 ved samme trykk Dette er kunn informasjon jeg har lest meg frem til

Undersøkte litt rundt GS for noen år siden. Ble aldri noe av siden vi startet med sau og BC... Fikk inntrykk av at det fortsatt finnes linjer med storvokste individer etter gammle linjer før innblanding av ES, Rio Castelare etc... Snakk med GS-folk, de kan sikkert sette deg på sporet

Ellers så ser googles picasa ut til å takle det aller meste av .Raw-filer

Länsstyrelsernas varghantering avslöjas Herlig lesning. Noen som tror det er annerledes på denne siden av grensen? Dette er feil. Genetisk mangfold innebærer både rikt artsmangfold og genetisk variasjon innenfor arter

Leste meg litt opp på dette for et par år siden. Brukte kokt linolje og terpentin på en stokk jeg pusset opp. La vått i vått til jeg ikke gadd lengre. Til vedlikehold har jeg mikset Linspeed. Linspeed ble brukt for raskere å bygge glans av soldater under 2. verdenskrig. Jeg har mikset 1/3 kokt linolje, 1/3 ren bivoks, 1/3 terpentin(skikkelige saker som lukter furu). Dette varmer jeg opp før bruk.

Du har ikke kommet med noe annet i si at det er uproblematisk å bruke 72mm objektiv og høy forstørrelse ved skyting i dårlig lys. Trådstarter spurte om Zeiss sin 6-24*56 kontra Swarovski 6-24*50. Jeg forholder meg til det. Og prøver å forklare at man ikke kan bruke den høye forstørringa (24 ganger) i dårlig lys. Zeissen kommer da på rundt 8 ganger +- noe. Swarovskien kommer på rundt 7 ganger +-. Høyere forstørrelse enn nevnt på disse siktene gir større, mørkere blide og dårlig kontrast. Mindre forstørrelse gir bedre kontrast og man ser retikklet bedre. Ulempen er mindre blide. Her kommer sikter med større objektiv inn. Disse gir også noe høyere forstørrelse. Og at kvalitetsikter som Zeiss og Swarovski langt overgår billigsikter som f.eks. Buchnell 6-24*50. Mulig det var dårlig forklart. Men jeg sa også at det helt sikkert var noen som kunne forklare det bedre enn meg. Det har vist seg at det er ikke du. Har ikke sakt at man ikke kan bruke nevnte sikter til nattjakt. Har heller ikke sakt at et objektiv på 72mm ikke kan brukes. Som du antyder. Med et objektiv på 72 kan man skyte på 10 gangers forstørrelse +-. Ikke på 24. Det jeg sa om 72mm var at det var upraktisk å ha noe sånt på våpnet. Det hjelper ikke med allverden objektiv eller forstørrelse. Disse to må ligge i samsvar med hverandre. I tillegg i høy kvalitet. Stort objektiv, høyere forstørrelse, ikke max. forstørrelse. Jeg er ikke uenig i det du har kommet med. Bortsett fra at eldre med svekket syn kan bruke høyere forstørrelse enn yngere. Det er tull. Det er motsatt. Fint at du forholder deg til mitt første innlegg. Jeg ser helst at du viser meg hvor det står at man ikke kan bruke 56 og 72mm objektiv. Du har bare forvirret evt. nybegynnere med å komme med slikt piss. Og når du i tillegg begynner å bli frekk. Og antyder at jeg blir sur, og prøver å bortforklare, og til og med kaller meg patetisk. Da syns jeg du går for langt. Og det virker som du blander snørr og bart. Jeg klarer ikke helt å se hva du mener ut fra dette, men: Man regner med at en pupill godt tillvendt mørke er va 7 mm i diameter. Dette vil si at med 72 mm lysåpning ser du teoretisk best med 10.3x forstørrelse. Med 56 mm lysåpning ser du teoretisk best med 8x forstørrelse. Men! 72 mm vil samle 1,65 ganger mere lys, og vil dermed oppleves langt "lysere" på sin ideelle forstørrelse. Sammenlignes begge på samme forstørrelse, skal det i teorien kun være optisk kvalitet som spiller inn

Dette er et klassisk eksempel fra mennesker uten innsikt i landbruk. Politikken har bestandig vært å legge til rette for sauehold med fri beiting i utmark. Det som er vanlig er tillsynsturer flere ganger i uka for å observere sauenes plasering og oppførsel. For mitt vedkommende er dette et heldags arbeid, da beiteområdet er på 24km2. Om vi skulle gjete dyra fra 20. mai - 1. september(ca 100 dager) ville dette medføre en ekstra kostnad på 3-400 tusen. Om vi deler dette på rundt 2500 kg produsert kjøtt så får vi en ekstrakostnad på rundt 150 kr/kg. Dette sier seg selv at er Idiotiske argumenter. Når det gjelder dyr tapt på beite er det dyr som du hele beitesesongen har i bakhodet. Du tenker hele tiden på hvordan de har det i fjellet. Du bruker all tilgjengelig tid(husk en moderne bonde har MYE å gjøre i beitesessongen) til tillsyn. Du håper hele tiden at i sommer skal det gå bra. Observasjoner av ravn i beiteområdet fører til spontanutrykkninger for å undersøke hva som har skjedd. Det har enda ikke meldt seg noen som er intereserte i telling av sau/lam som slippes i Namdalen.... Men tillbudet gjelder fortsatt, velkommen til alle forståsegpåere som er villige til å ta inn over seg realitetene, og ikke sitte i sofaen å spekulere Det har enda ikke meldt seg noen som er intereserte i telling av sau/lam som slippes i Namdalen....

sau har et dårlig utviklet forsvar mot rovdyr og dårlig evne til å ta vare på avkommet vil det si det samme som at langt flere sauer blir sendt ut for å dø, nå enn for 25 år siden. Lite tyder på at de som slipper sau på utmarksbeite lærer noe av dette. De forventer at staten skal gjøre noe slik at de slipper å endre et handlingsmønster de har hatt siden krigen. Stryk det som ikke passer din virkelighet og bruk det for hva det er verdt, fortsett diskusjonen i 25 år til så får vi nok endret på situasjonen, skal dere se Vi som sauebønder har gjort innvesteringer i driftsapparat tilpasset en hverdag med kontroll på rovdyrstammen. Politikken har hele tiden vært å slite ut saubøndene slik at de gir opp og legger ned. Når politiske vedtak fjerner store bedrifter andre steder i landet(f.eks når forsvaret la ned Steinkjersannan) blir det tatt annsvar for egen politikk, og de berørte parter blir gitt middler til næringsutvikling i området. Sauebønder blir annklaget for å være annsvarsløse, dumme og kriminelle.

I mitt tilfelle rundt 50 kr/time(medregnet tillskudd)