OptiBond FL

Kjempeinnsats for kameraten din! Slikt står det respekt av i et ellers ofte nådeløst samfunn. God jul til deg og dine (og kameraten din). OptiBond FL

Flott test. Har i løpet av sommeren/ høsten selv samlet sammen et knippe våpenoljer, og har på trappene et tilsvarende forsøk på nyåret. Har alt ca 10 ulike oljer stående. Kom gjerne med forslag til oljer dere særlig ønsker med i testen, og hvor disse kan skaffes fra. Send gjerne en PM med navn på olje og hvor den selges, så skal jeg forsøke å få den med. Ta det på PM så slipper vi å rote til denne testen/tråden.

Hei Polardego; Jeg har ikke veldig mye erfaring med kikkerter, men kan fortelle følgende: Jeg har de siste 3-4 år benyttet Leupold Pinacle 8 x 42 som allround kikkert, innbefattet til bruk ved bøjakt på hjort. I sommer fikk jeg i oppdrag å skaffe svigers en "rimelig, ikke for stor kikkert som var o.k. å se i". Jeg kjøpte da en Nikon Monarch 8 x 36. Jeg har sittet flere timer å samenlignet disse kikkertene,- og spør du meg er Nikon kikkerten skarpere, samt passer i alle fall meg bedre. Mindre, mer hendig, lettere å stille inn/se i, særlig hvis du er smal mellom øynene. I mørket oppleves de like gode. Mekansik er nok ikke Nikon det mest solide,- her er Leupold bedre. Men til den prisen man må betale for Nikon (ca. 1900), er dette en "løp og kjøp". Har forøvrig en kikkert til av samme type på vei i posten nå, og er ellers nysgjerrig på hva en 8,5 x 56 (Nikon Monarch) kan bidra med ved bruk i måneskinnsjakt i forhold til eiss Victory 8 x 56. (Noen som har sammenlignet disse/har erfaring med Nikon kikkerten?

Jeg tror du (Vingemutteren) og jeg har de samme ønsker for norsk landbruk - vi vil at det skal bestå som i dag. Jeg arbeider selv jevnlig i fjøset for å si det sånn, og har grei oversikt over hva småbruksdrift i dag dreier seg om. Vi har imidlertid en ulik forståelse av den samfunnsøkonomiske helheten, og betydningen av norsk landbruk i forhold til diverse tema du tar opp. Du skriver: "Det burde ringe en bjelle for folk, når de får høre at en bonde som jobber 1.5 årsverk (mere enn hva en som arbeidstaker har lov til å jobbe i overtid), knapt går i pluss uten susbsidiene. Dette grunnet at inntektene ikke speiler utgiftene man har." Den bjella som ringer hos meg da er at andre kan produsere de samme varene rimeligere enn vedkommende bonde. Normalt overlater man til andre å produsere varene når det kommer til det skrittet at inntektene ikke gjenspeiler utgiftene ved produksjon/salg. Man er definitivt ikke konkurransedyktig, og bør fra et økonomisk ståsted finne seg nytt arbeid som totalt sett genererer mer vellferd for vedkommende. Fra et samfunnsøkonomisk ståsted er jeg i teorien for full globalisering. Alle vil tjene på det ved at man i større grad utnytter sitt komparative fortrinn i stedet for å gnikke og gnure på de ressursene man er prisgitt i utgangspunktet. Små land som Norge er de som har mest å tjene på global handel, da vi generelt er lite diversifiserte m.h.t. naturressurser. For å si det enkelt; Det er bedre at vi bruker de ressursene vi besitter (spesielt humankapital) til å produsere de varene vi er best på, og andre land produserer der de er best,- så bytter vi varer i forhold til prisen i verdensmarkedet. Vi er definitivt ikke best på landbruk Ressurser som i dag brukes innen landbrukssektoren kunne i dag vært overført andre sektorer, hvor den samfunnsøkonomiske nytten er større.

For det første - du spør hva jeg bryr meg om; Som jeg sa innledningsvis i mitt forrige innlegg, er jeg for dagens ordning med subsidier, og hadde gjerne sett at bøndene i Norge hadde dobbelt så gode rammevilkår. Ikke fordi dette er det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme,- men fordi jeg personlig mener vi skal ta vare på det som er av norsk landbruk, i stedet for å legge bygdene ned. Dyrevelferd er absolutt et poeng som er meget viktig, som vi tar seriøst i Norge og som også nok på det jevne er dårligere i utlandet. Det er derfor viktig at man stiller krav til utenlandske produsenter av matvarer,- på samme måte som til produsenter av klær og alt annet som produseres i utlandet, hvor forholdet du tenker på særlig berører arbeidsforholdene til produsentene. Å legge om systemet til et "utbetalingssystem" til dem som i dag har gårder/utmark, for å opprettholde bosettingen/holde vegetasjonen nede/grønne marker o.l. som tidligere, er å lage et nytt "subsidieringssystem" (om du vil), til erstatning for det gamle. Det gis mye subsidier i utlandet også. Det er ikke det som er mitt poeng. Mitt poeng er at det hadde vært mer lønnsom for AS Norge i et samfunnsøkonomisk perspektiv å legge om subsidieringen til en form for "kulturstøtte". Arbeidskraft ville blitt frigjort som kunne benyttes i bransjer hvor man har et større komparativt fortrinn enn i det jevne norske landbruk. JEG ØNSKER IKKE EN SLIK OMLEGGING, MEN AKSEPTERER DET FAKTUM AT EN OMLEGGING HADDE GAGNET NORSK BNP.

Subsidiene er der for å overføre midler fra befolkningen generelt til bønder spesielt. (Inntektsoverføring) Hvis så ikke hadde vært tilfellet, hadde man ikke hatt de levende bygdene i Norge (i den grad de fortsatt er det) som vi faktisk har i dag. En annen årsak er at man ønsker å vedlikeholde dagens produktive jordbruksarealer, b.l.a. i tilfelle det skulle bli behov for dem senere. Før jeg skriver noe mer,- kan jeg si at jeg er enig i dagens system med subsidier,- og ønsker den norske bonden alt det beste for fremtiden. På den annen side er det ikke til å stikke under stolen, at det hadde vært samfunnsøkonomisk rimeligere å betale bøndene en sum for å slå og dumpe graset, og la være å produsere noe som helst. Dette samtidig som bøndene hadde (og hadde tid til) annet "vanlig" arbeid. Man hadde da stått overfor en situasjon hvor bøndene hadde fått et par hundre tusen(?) i året for å pløye, så og slå graset, holde bygninger ved like og ellers holde kulturlandskapet i "parkmessig" stand. Bygdene hadde sett ut mye som i dag, men uten særlig med dyr eller matproduksjon generelt. Kvaliteten på jordbruksarealene hadde blitt ivaretatt. Bøndene hadde med andre ord blitt "parkforvaltere" av egen eiendom, og fått betalt av staten. Samtidig hadde vi importert mesteparten av den maten vi i dag produserer. Landskapet hadde fortsatt vært fint å se på, og arealene blitt kvalitetsmessig opprettholdt. Det som imidlertid da ville skjedd, er at folk hadde begynt å klage for at "noen med litt jord" fikk betalt for å holde bygninger/"klippe plenen sin"(slå graset) o.s.v. Dette samtidig som jordbruksorganisasjonene hadde fått mindre makt - "parkforvalterens" posisjon svekket o.s.v. Dette hadde selvsagt representert en stor trussel for bondens (nå parkforvalter) videre overføringer o.s.v. Ellers er det på tide vi kverker den myten om at internasjonal handel er "fy-fy". Totalt sett får vi mye mer ut av global handel og utnyttelse av våre komparative fortrinn. Alle land tjener på det. Eller vil dere heller leve på elektrisk kraftproduksjon i all mass, tonnevis av olje og ellers mat som sild og poteter?

Til Clakz; Jeg håper for din del at du finner deg et passende jaktterreng, et som passer lommeboka og ellers andre forhold som du måtte vektlegge. Slik jeg tolker deg, har det bygget seg opp "en god dose" frustrasjon som du nå har fått utløp for. Samtidig har jeg litt problemer med å følge deg i det du skriver. Etter å ha lest alle dine innlegg i denne tråden fremstår det ikke for meg hva du egentlig klart og tydelig mener, annet enn at du synes jakt generelt er for dyrt, og nærmest blankt avviser andres forslag til konstruktive innspill. Hvordan du ser for deg "å løse dette problemet" får jeg ikke helt taket på. Du endrer litt for ofte perspektiv til at jeg klarer å følge resonnementet ditt. Jeg oppfatter det ellers slik at du har litt problemer med å se spørsmålet om pris fra andre sitt ståsted - eksempelvis grunneiernes. Man kan mene mye om så mangt, eksempelvis om det forhold at kun en brøkdel av norges befolkning har råd til et sommerhus i vannkanten (og stenger stranda for allmenheten), at prisen for båtplasser ofte ligger på noen hundretusener, at kun sjeiker og Gjeldsten har råd til å delta i Formel Offshore o.l. Når det kommer til jakt,- er dette etter mitt syn fortsatt en hobby for folk flest,- men kanskje særlig for folk på bygda som nok har lettere for å skaffe seg jakt en "by-folk". Den siste der er jeg klart med på. Hvis du ønsker tips om rypeterreng i 3 timers kjøring fra Bergen, (ca. 500 for sesongkort), feel free to sende meg en PM. Ellers bør jakt på skarv og annen sjøfugl la seg gjøre på Sotra og der omkring, uten de store investeringene. En gammel robåt på henger (hvis du ikke får låne en lokalt) og jakten "på det frie hav" er din. LYKKE TIL! Hilsen OptiBond FL

Nei, vi hadde ikke hatt akkurat denne diskusjonen men en diskusjon ala "hvordan skaffe seg storviltjakt når man ikke er "Heldige Anton" og vinner lotteriet". (Uten at jeg kjenner særlig til systemet i Finnmark annet enn at folk nok krangler om opplegget der oppe også. Hvis jeg ikke tar feil, er det vel i bunn og grunn den norske stat som eier store deler av områdene der oppe, mens en haug småkonger forsøker å karre til seg rettigheter så godt som mulig, blant annet i form av hevdede rettigheter. Selv ser jeg ingen grunner til at lokalbefolkninger i Finmark skal ha andre rettigheter på Statens eiendom enn folk fra Grünerløkka.)

Nå skal ikke jeg begynne å kverrulere på prisene dine,- men med første øyekast kan du pr. dags dato droppe skapet til 3000,- goretex dressen (klarer deg med billig tett regntøy), droppe jaktsko )klarer deg med langt billigere støvler). Selv startet jeg med en ombygget Landrømauser og kikkerten som ligger til salgs i signaturen min. Dette var min desidert største investering for å starte med jakt,- ca. 5000 for en 10 år siden. Klær skrapte jeg sammen det jeg fant hjemme,- stort sett eldre "lydløse" turklær, og supplerte med regntøy ("oljehyre") som det kalles. Dette var midt i studenttiden. Husker jeg benyttet en grønn snekkerkjelerdress i bevernylon, en tykk grønn boblejakke og en grønn arbeidsbukse i bomull arvet av bestefar. I tillegg til vanlig (grønt regntøy). Litt av poenget var at jeg hadde så mye klær, at selv om jeg ble våt gjennom 3-4 lag,- ble jeg ikke særlig kald. Det var min løsning på problemet der og da. Det viktigste var at jeg hadde et våpen jeg kunne avlive hjorten med på en human måte og en grei nok kikkert. Sako hadde ellers et glimrende innlegg/tråd om dette emnet som du sikkert finner om du søker. Man trenger ikke alt på toppen av hylla fra starten av. Det er litt av sjarmen og utvide litt etter hvert,- men enkelte har ikke en gang det behovet. Det er faktisk lovlig å jakte med en original HV mauser uten kikkertsikte. Hadde nøden vært stor nok, hadde jeg gjort nettopp det. Som student "spanderte" jeg imidlertid på meg både en ombygget HV mauser og kikkertsikte. Senere har den økonomiske situasjonen bedret seg noe, og skapet som jeg anskaffet av juridiske årsaker,- begynner etter hvert å fylles opp. Gørrtex bukse har jeg av kost/nytte forhold fortsatt ikke prioritert, men det kommer vel snart det og. Ellers tror jeg kanskje du Clakz og jeg har et noe fundamentalt ulikt politisk syn. Jeg respekterer at jakta er en ressurs som grunneierne med sin fulle rett i henhold til dagens lovverk forvalter slik de selv ønsker,- maksimerer egen nåverdi/inntjening. Du må i dag gifte deg inn, skaffe deg nettverk eller betale det grunneieren krever. Som "markedsliberalist" mener jeg dette er greit nok, og ønsker ikke noen offentlig styring av hverken jaktpriser, strømpriser eller annet for den del. Tilbud og etterspørsel klarerer markedet. Man må gjerne forhandle pris med grunneierne,- men det forandrer ikke det faktum at det først er når tilbud og etterspørsel møtes at du får i havn en avtale om jakt. Forsøk å se det fra grunneirs ståsted også. Hvis du hadde vært grunneier,- ville ikke også du ønsket å maksimere inntjeningen av de ressursene som du naturlig var i besittelse av? Og hvis det er noen trøst, kan du tenke på at ganske mange av grunneierne, de som i dag lever av jordbruk, årlig får stadig lavere inntekter p.g.a. dårligere kår i norsk landbruk, og de fleste "slår seg nok ikke opp" på utleie av jakt heller.

Poenget som de fleste i denne tråden i bunn og grunn uttrykker er vel at man skal sjekke lovverket og forholde seg til dette. Før det andre så tar man de forholdsregler i forhold til naboer man finner sosialt/normmessig nødvendige. For egen del har jeg en del eldre naboer, som i sine yngre dager hadde som hobby å leke med dynamitt. (Hadde foreldre som arbeidet i vegvesenet...) M.a.o. har mine naboer et nokså avslappet forhold til litt skyting. Skyting med rifle avgir uansett støy,- og det er årsaken til at jeg begrenser aktiviteten noe. Har ellers tilgang til godkjent skytebane hvor jeg kan rigge meg til på inntil 300 m et par dager i uka. Men ser absolutt problemet for de som kun har elektroniske 100m skiver og organiserte treninger å forholde seg til. Ellers er er jeg noe skeptisk til at vi skal lage som "norm" å ringe politiet hver gang vi smeller av et ellers lovlig skudd. Er ikke noe poeng å lage tingene mer kompliserte enn de er i utgangspunktet/lovverket/politivedtekter. Sonder heller "terrenget" i forhold til naboene på forhånd, og pass for all del at du har alt på det tørre juridisk sett. Her må det ikke være noen tvilsom praksis som politiet kan gripe fatt i hvis de skulle finne på å rykke ut.

Sjekk politivedtektene gjeldende for kommunen du bor i. Sier disse ikke noe spesifikt om saken, kan du skyte på egen (eller andres grunn hvis tillatelse), og forholdene ellers ivaretar et objektivt krav til sikkerhet. Utover dette er det i hovedsak støy som er problemet. Dette forholdet reguleres gjennom lov om miljørettet helsevern. Kommunen/kommuneoverlegen som ofte behandler/forvalter dette regelverket. Dersom kommunen får klager av dine naboer på "stadig støy som følge av skyting", kan du få pålegg om å stanse skyting o.l. Å ta kontakt med lensmannen hver gang du skal fyre av et skudd burde være unødvendig. Sørg heller for at dine nervøse naboer kommer under adekvat behandling, slik at ikke paranoia samfunnet får utvikle seg ytterligere. Selv skyter jeg gjerne litt på egne landbrukseiendommer utenfor tettbygd strøk, og hvor sikkerhet er ivaretatt. Man snakker da om noen få skudd dann og vann med hagle og rifle - og naboene klager ikke. (Innskyting/testing av rifler, litt leirdueskyting o.l.) Har du tenkt å sende av sted en pakke ammo eller to av ikke- dempet ammo ukentlig ville jeg valgt en bane. Ikke fordi det ville være ulovlig, men for å spare naboene for strengt tatt unødvendig bråk.

Du Clakz, ser ut til at du bor i Bergen. har du vært i kontakt med Bergen Jæger og fisk? En glimrende forening med hyggelige mennesker. Hvis jeg ikke tar feil, er det gjennom foreningen mulighet både for jakt på hjort, elg og rype uten de alt for astronomiske kostnadene. JMonsen, Jerognal eller andre der kan sikkert informere deg bedre om dette. (Bare et tips).

Det er vel heller snakk om at markedet regulerer prisene. På den annen side er markedet for omsetning av hjortejakt meget asymmetrisk. Det vil si at prisene varierer mye mellom naboer, mellom distrikter o.s.v. Hjortejakta er (heldigvis) enda ikke børsnotert. Tenk, hvis vi kunne ha shortet hjortejakt i disse finanskrisetider

Et annet moment med å betale for jakt/ kjøttet du selv skyter,- er at det etter min erfaring er den eneste muligheten å få tak i skikkelig mørt kjøtt på. Mulig jeg er kresen, men til nå har jeg enda til gode å spise kjøtt fra kjøttdisken på butikken, foredlet av de norske oligopolistene, som er tilstrekkelig mørt. Jeg mistenker at "mørningsprosessen" glemmes i farten. Da heller dyrt mørt kjøtt en halvseigt kjøtt "av topp norsk kvalitet med mørhetsgaranti". De kan si hva de vil om kvaliteten på norske varer, men når det gjelder mørheten på kjøttprodukter har de fortsatt en lang vei å gå.

Har VX III 3,5-10 x 50 Wide duplex. Har fungert prikkfritt den, men optisk er den etter mitt syn (bokstavelig talt) sånn passe. Zeiss Classic Diavari 2,5-10 x 50 er i en helt annen divisjon m.h.t. kontrast og klarhet. Synes ikke det er den enorme forskjellern på VXII (til langt lavere pris) og på VXIII kikkerten. Du får den samme robuste kikkerten i en VXII som i en VXIII, og prisforskjellern er ikke verd den (eventuelle) optiske forskjellen mellom de to kategoriene. For Leupold sikter er det i hovedsak mekanisk kvalitet og robusthet du betaler for. Selve optikken kan sammenlignes med langt rimeligere kikkertsikter, eksempelvis Nikon.

Vi er litt OT nå, men i forbindelse med priser på storviltjakt; Et av poengene er vel at de vestlendinger som aktivt (er synlige) selger storviltjakt (hjortejakt) (til østlendinger eller "byfolk", kanskje er de som ligger høyest i pris. M.a.o. de prisene som det "averteres" med i markedet/finner på nettet er priser i det øvre skiktet. I flere bygder på Vestlandet kan man skaffe seg/kjøpe hjorteløyver for ca. 3500 inkl. fellingsavgift. Man "eier" løyvene hele sesongen,- og gjerne også over i følgende sesonger dersom avskytingsplanen går over flere år. En annen sak er at en del jegere/grunneiere går lei sånn i midten av oktober/har ikke tid til mer jakt. Da jakter man lett gratis, og beholder halve dyret. For lokale kan det sånn sett være enkelt å skaffe seg jaktrettigheter. Bor man imidlertid midt i Oslo sentrum, ikke kjenner lokal bygdekultur på Vestlandet eller har kontakter - har jeg imidlertid stor forståelse for at eksempelvis hjortejakt kan ses på som svært kostbart. Jeg er både grunneier selv, men leier også jakt av andre. Sitter med andre ord med en fot på hver side av gjerdet. Mitt råd er å knytte kontakter med andre jegere og grunneiere, gjerne via lokale jeger- og fiskerforeninger. Det kan være en innfallsvinkel. Dessuten blir dette også et spørsmål om prioritering. Uten å skjære alle over en kam, men mange (av oss) bruker mye penger på "dill dall" som ny mobiltelefon litt for ofte, en ny TV her eller der med fulle kanalpakker o.l. Det er ofte ikke veldig mye som skal forsakes før man har de pengene som trengs for at et hjorteløyve er innen rekkevidde. Kjøper man eksempelvis den dyreste optikken til 12.000 spenn,- i stedet for å beholde den gamle som likevel duger,- ja da "ryker det" 12 lakser = 2-4 hjorteløyver. Til slutt vil jeg oppfordre jegere med jaktterreng til å invitere andre med på jakt når du har mulighet til det - noen som du vet gjerne vil være med. Det går an å dele litt på "jaktgodene", og jakta blir gjerne mer sosial når flere er inkludert/med.

Hvis jeg tolker deg riktig, skal du bruke rifla til jakt i dagslys. Trenger da ikke noen tuba på våpenet. Selv ville jeg valgt en Leupold VXII 3-9 x 40. Solid kvalitet, gode nok linser/lysgjennomgang til en rimelig pris (i alle fall i forhold til mye annet som er nevnt i denne tråden). Etter mitt syn er det unødvendig med Zeiss Victory 2,5 -10 x 50 til det skisserte bruket, men har du mye penger å svi av,- hvorfor ikke? Det er du som vet hva du vil ha, hva du skal bruke siktet til, og hvor mange lapper som skal svis av. Hadde bruken vært bøjakt på hjort,- da ville jeg gått for europeisk optikk med minst 50mm lysåpning.

Ja, som gammel O-løper går kart og kompass bra. Lærte det før jeg begynte på skolen.

men blir ikke det mitt problem? Ammo i 6,5 eller 30.06 - like farlige ufarlige? Da sitter du liksom med ammo som du ikke kan bruke - og det har jo ikke noe vits for deg,- men kan på den annen side føre til at for deg "unyttig" og ubrukelig/verdiløs (nyttemessig) ammo blir slengende rundt i samfunnet - og det liker ikke onkel blå. Du får heller ikke kjøpe annen ammo enn det som står på våpenkortet du viser frem i butikken - av samme årsak/intensjon som ovenfor. M.a.o. får du ikke med deg .308win. ammo fra butikken (som eksempelvis en kompis skal bruke i sin rifle) hvis det står 30-06spr på kortet ditt. Du får kun kjøpe ammo til det våpenet du har våpenkort på, og som du da implisitt dokumenterer at du faktisk er i besittelse av/eier.

Hva skal du med patroner?? Du har jo ikke noe våpen/ eier ikke våpen (enda) å putte dem i? ...så svaret er NEI. Du kan ikke kjøpe patroner på en innvilget søknad. Når du har fått tilbake stemplet søknad av forhandleren (blålappen? eller er den gul) eier du per. def.våpen i det påskrevne kaliberet,- og kan kjøpe ammo. (Men har forsøkt meg på dette selv en gang også....den gang uvitende om reglene,- så spørsmålet ditt er etter min mening meget bra)

Nettopp!! Men hva da med de nymoderne "oppspenner" mekanismene som Blaser og Mauser 03?? Der består vel "sikringen" i at man ikke spenner opp før man skal skyte?? Har i grunnen fundert litt på dette en stund, og håper noen som med sikkerhet vet kan gi en vurdering. Av og til ender man opp i vanemønstre som kan vise seg å være livsfarlige,- selv om det motsatte var hensikten i utgangspunktet. Å få besvart mitt spørsmål stilt i mitt innlegg ovenfor er en del av min "internkontroll" m.h.t. våpenhåndtering. På jakt er det 3 ting som er viktig,- og som overskygger alt annet: SIKKERHET, SIKKERHET, SIKKERHET. Det er bedre å kjøpe kylling fra Prior på Kiwi'n på vei hjem, enn å risikere liv og helse for en ekstra rype. Med dette sagt,- all det meste man foretar seg her i livet, inkludert skudd og håndtering av våpen, vedrører på ett eller annet vis kalkulert risiko- men man må samtidig gjøre det man kan for å minimere denne risikoen.

Et lite spørsmål om nedspenning av Mauser m98 når det er patron i kammeret; Ofte har jeg for vane å gå med kammer i løpet og nedspent sluttstykke. Spenner gjerne våpenet når jeg kommer på post. Senere spenner jeg det ned igjen ved å holde inne avtrekkeren mens jeg lukker sluttstykket - fortsatt patron i kammeret. Har i lengre tid lurt på om denne praksisen er farlig. Mulig jeg er helt på jordet,- men når jeg spenner ned sluttstykket med patron i, vil tennstempelet samtidig komme i berøring med tennhetten. Et annet forhold er at når man går med nedspent sluttstykke med patron i kammeret, hvor tennstempel er i kontakt med tennhetta,- er det kanskje fare for at skuddet går av,- eksempelvis dersom kolben støtes hardt i bakken eller lignende,- sluttstykket spretter bakover og så frem igjen??? Noen andre som har tanker rundt dette?? Bedre å bare gå med spent sluttstykke hele tiden og den originale sikringen på? Har aldri hatt noen problemer med vådeskudd eller vært i situasjoner hvor dette har skjedd. Har all respekt for dem som her forteller om sine opplevelser med dette,- som en påminnelse til oss alle om å skjerpe fokuset på sikkerhet. Dette viser at de tar sikkerhet på alvor. Få ting er så nyttig som å evaluere "tilløp til skade". Da kan man lære,- slik at en virkelig katastrofe unngås. Samtidig skal man huske på at negative hendelser "skjer ikke av seg selv", de "forårsakes" "Lær av andres feil. Man kan umulig leve lenge nok til å begå dem alle selv"

Litt OT, men er disse riflene beddet, eventuelt søylebeddet eller annen form for bedding? Noen som vet noe om dette, eller som har anbefalinger m.h.t. denne rifla og event. bedding?

Litt OT men: Hvilken fjær har du skaffet deg Vingemutteren, og fra hvor? Vil den passe til min Cvz 452 American .22LR?

Tror ikke det finnes produktdatablad på den lengre eller noe i den duren. Derfor selges den ikke lengre. Var innom en lokal fargehandel/våpen-fiskebutikk i sommer. Han hadde et lite lager igjen på en hylle, som nok hadde stått der en stund. Var priset i 2004 eller noe sånn. Plukket med meg mesteparten av det han hadde, og har nå et bra lager. Fyren bak disken lurte nok litt når han så "det lageret" av Hoppes jeg gikk til innkjøp av