Bly

Jeg har prøvd Brno sin magnum i både .375 H&H og .458WM, som tilsynelatende ser ut til å være en av de riflene som Don Heath har noe til overs for. Jeg må bare si at det slo meg ikke veldig at en slik bare må jeg ha i 6,5x55. Jeg er litt på nivå med M67. 200STR går det ant å få noe som er mere driftsikkert for en standard patron for Norske forhold....? Per dags dato må det vel være den eneste rifla jeg har sett på skytebanen som ikke har hatt funksjonsfeil. Litt OT: Den med de tigrene var jo morro ...,og det er jo en gledelig nyhet. Da er det jo et farlig dyr mindre og bekymre seg for nå rifla ikke virker

Hvis du bruker den "store skruen" rett foran 11mm sporet som rekylklakk, så unngår du problemet med hard belastning på tynne festeskruer som 6-48. Selv har jeg brukt en ommaskinert KenFarrell Accuracy International Steel Picatinny- 20 MOA base. Den bruker 6-48 skruer og de to fremste hullene har lik avstand, og passer rett i STRens to fremste hull. De bakerste hullen må borres og gjenges. Jeg har i tillegg til å bruke den store skruen som rekylklakk, også sandblåst og limt skinnen med metallepoxy. Må jo være sikker på at ting sitter fast

@Rhino Hals. Det som jeg synes er litt interessant i artikkel skrevet av Don Heath, er kalibervalg. Bare for å stille et spørsmål; hvor mange er det i Norge som jakter med alt for store pølsefingerpatroner? Jeg er i hvert fall ikke en av de. Hvorfor skal en Norsk jeger adoptere egenskaper i ei rifle som fungere for en patron av størrelse: "du må nesten ligge på kne foran politimestern å be pent om og få, for den var nå jævli stor for å felle gås med" Det Don Heath skriver om valg av rifle og kaliber fungerer sikkert fabelaktig for en jeger som knapt nok vet opp ned og bak fram på ei rifle, og apåtill skal jakte farlig vilt i Afrika. Kravet for en slik rifle er omentrent; hver gang du trykker inn avtrekket, så skal det komme noe ut fra den enden der fremme... Jeg klarer ikke å fatte og begripe at noen kan ønske seg noe slikt for Norske forhold, når det finnes mye annet som er bedre egnet til omentrent alt man kan jakte i Norge. Skal man diskutere funksjonalitet og driftssikerhet, så synes jeg at det er et påeng og få med seg hvor og hva skal redskapen brukes til. Det er uendelig mange flere faktorer knyttet til valg av rifle enn om den er i stand til å mate en .416 gjennom systemet i 40 støvette +grader hver gang en adrenalinejunkie røsker febrilsk i spaken, mens han ber til gud om at tigern er gammel og bare har gebis

De riflene til 100.000,- som er brukt som sammenligningsgrunnlag skulle vel ikke tilfeldigvis være oppsminka versjoner av M98 (Holland & Holland) Spøk til side. Det er ikke nødvendigvis slik at en dyr rifle skyter bedre enn en biligere, men det er ofte en sammenheng opp til et visst prisnivå. Etter at dette nivået er passert har jeg inntrykk av at resten av pengene går til glitter og glamour. Og som sagt tidligere i tråden, jeg tror du skal lete lenge etter mere solide og driftssikkre rifler enn AI (og for den saks skyld diverse custombygde remingtonkloner)

Det er vel ikke så mange av oss som ser inn i gapet på en illsint isbjørn i 40 minus når vi går på jakt. Jeg har i hvert fall ikke opplevd at gåsa blir så aggressiv at det blir fare for liv og helse, og føler derfor ikke helt behovet for å kjøpe ei elendig, men funkjonssikker rifle.

Det synes ikke jeg, for det er f.. så jævlig å bomme bare på grunn av et ræva avtrekk når gåsa skal skytes på x antall 100m.

Hvorfor ikke bare gå for en Accuracy International i AW serien. Tror ikke du finner mer robust og solid rifle enn det. I tillegg er den spesielt laget for og fungere i arktiske klima, og det er ikke fritt for at det er kuldegrader for tiden Men for å komme med en annen problemstilling. Jeg hadde heller bekymret meg mere for glasset på toppen hvis det er driftsikkerhet som er problemet. Det kan være lurt og ha jernsikter som backup, hvis det skal gå hardt for seg.

Det er ikke helt lett å skjønne logiken i den ladetabellen. Det er ikke bare for N550 at det er oppgitt to max og min for 123gr Scenar. Bruker jeg QuickLOAD så er max ladning for N550 med 123gr Scenar, COL:80mm, temp:+21'C hele 47,7gr (Pmax=3800bar). (NB! Ikke bruk disse tallene ukritisk) Jeg ville sammenlignet flere tabeller med tilsvarende kule og krutt. Selv har jeg lite erfaring med 123gr kula, da jeg bare lader 139 og 140gr matchkuler i 6,5x55.

Jeg ser at Sightron er kommet med en modell med cm (MRAD) klikk http://www.sightron.com/index.php?action=view_document&did=1201816362&cat_id=6&id=165 Den mangler parallakse og kan kanskje bli upraktisk på en salong om man skal skyte på korte hold. Når det gjelder klikkverdier i MOA er det ikke fritt for at det er vanskelig for oss som tenker i meter. Har selv en kikkert med 0,5MOA klikk og MIL retikkel. Jeg har løst problemet ved å merke tårnet i MRAD verdier. Siden kikkerten har 30MOA (litt over 8,5MIL) per runde klarer jeg stort sett og holde meg innenfor en runde på tårnet hvis jeg bruker retikkelet aktivt. Jeg forlegger siktepunktet 5 eller 10 MIL og skrur resten. 30MOA på en runde gjør at jeg når ut til 180m når jeg er innskutt på 50m. Det er forsåvidt greit å merke om en kikkert fra MOA til MRAD, men det blir ofte et problem når du har vridd tårnet en runde og skal over til runde to. Det er sjeldent at MRAD merkingen går opp i et helt tall per runde, og dette skaper mye hodebry når man skal skyte langt og har lite elevasjon per runde. Jeg hadde definitivt ikke kjøpt en kikkert i dag med MOA klikkverdi ut i fra de erfaringene jeg har gjort med praktisk bruk av MOA klikk.

Er ikke forskjell på valg av kikkert til salong kontra annen langholdsrifle, bortsett fra at jeg ville valgt en lett kikkert til en "lett" salong. Det er upraktisk med ei topptung rifle. Jeg tror også at jeg ville moderert meg med hensyn på forstørrelse, det er tross alt en praktisk grense for hvor langt man kan skyte med ei salongrifle. Det er utrolig morro å skyte langt med salong. Jeg kjøpte min for og kunne trene frihåndskyting uten å plage naboene, men nå har jeg havnet på bakken med tofot og full pakke for å strekke holdet til det absurde...

Den mikroben som er kjent for å forårsaker dødelig pneumoni er F. tularensis subspecies tularensis. Den finnes stort sett i Nord Amerika og er ikke et problem hos oss (enda).

Da er det god grunn til å bli paranoid Jeg skal ikke begynne og legge ut om hvilke mikroorganismer som tar flest liv, men tror nok mange ville bli overrasket over hvor mange som dør av de "vanlige" mikrobene som vi omgås til daglig

Dersom haren virker frisk og rask og ikke har en rar adferd, hadde jeg ikke bekymret meg serlig for harepeset. Den subspeciesen av Francisella tularensis som er vanlig her, heter holarctica og er den "snilleste" av de fire kjente subspeciesene. Det er ofte slik at når folk kommer til legen så begynner sykdomsbildet å bli bedre. Skulle du bli dårlig/få symptomer etter harejakt, har du fordelen av at du mistenker tularensis og kan raskt få stilt riktig diagnose og få behandling. Det er værre med de som har fått en lemmen i brønnen, og ikke har peiling på hva som feiler dem. Tularemi er nok ikke det første legen kommer til å tenke på da. Jeg pleier å ha med meg nitrilhansker hvis jeg er veldig i tvil, men det hjelper nok ikke mye hvis haren først har Francisella. Mitt beste tips er å ikke røre dyr som ser syke ut eller har rar adferd. Jakter du i et område hvor det er lite hare, og i tillegg ikker er toppgnagerår, er det også lite sannsynlig at harene har francisella. Harepest "oppstår" som regel når tettheten er stor.

Jeg bruker en Leupold MK4 3,5-10, og synes det er en fin forstørrelse til en salong. Men det er et par andre ting du heller bør tenke på når du skal skaffe en kikkert til salongen. Skal du skyte langhold må du ta høyde for at det er nok justering på kikkerten. Jeg har ca. 30 MOA tilt på montasjen og 65 MOA justering på kikkerten, og går tom for justering lenge før jeg når gongen på 380m . Ergo finn ut hvor langt du har lyst å skyte, og sjekk at kikkerten har nok justering. En annen ting som er smart å tenke på er om kikkerten har parallakse justering som kan justeres ned til det korteste holdet du ønsker å skyte på. Jeg tester ofte ammo på 50m, og på dette holdet ville parallakse feilen vært irriterende stor om kikkerten hadde standard innstilt parallakse på 100m. Leupolden kan jeg justere ned til 50m

Ser ut som et tretthetsbrudd i materialet. Man kan spekulere i om det er den eneste låseklakken som har hatt kontakt. Kanskje eieren har formeninger ut fra slitasjemerker. Bolten er nok ikke laget av støpgods som nevt i tråden. Den grove krystallstrukturen som man kan se på bildet skyldes dårlig varmebehandling av stålet. Jeg har liten erfaring med gamle Mausere og det er det en grunn til. Jeg stoler rett og slett ikke på kvaliteten i arbeid og materialer. Mange skryter hemningsløst av gamle Mausere, men jeg er nå litt betenkt (Men det skjer også mye rart med moderne rifler.... )

M67 jeg ville ikke kjøpt ski som er kortere enn egen lengde. Det er tungt å gå med ei ski hvor bakdelen av ski rammler gjennom underlaget. Selv bruker jeg Åsnes Ingstad med kortfelle og riva (75mm) bindinger. Riva bindinger er solide, stabile og lett å reparere hvis man skulle være uheldig. Bruker du skia i kupert terreng er det en fordel med en stabil binding når du kjører i nedoverbakker (spesielt med sekk og rifle/hagle). BC bindinger gir god bevegelse og er fine for å gå på flat mark med, men ikke egner seg lite til noe annet. Jeg går mye med jaktskia i tett skog og har da ei ski som er 5-10cm lengre enn meg selv (bruker 180 ski). Ta i betraktning at jeg er ikke spesielt tung, veier rett under 70kg, men har ofte tung rifle og mye stæsj. Til åpent terreng og andre turer bruker jeg ei ski som er 190, men med tilsvarende bredde. Jeg merker god forskjell på skias bæreevne, selv om den bare er 10cm lengre.

Beklager S.O.N, var ikke meningen og feilsitere

Jeg kan ikke se at kikkertmontasjene mine (1913std) benytter andre anleggsflater enn det NAR beskriver (en side + topp). Det er jo fint for oss som bruker SI systemet, men når dingsen først er montert kan jeg ikke si at jeg tenker mye på om den har tomme eller mm mål . Fikk inntrykk av at toleransen skulle bli dårligere....? Kommer ann på valg av materiale. Kan ikke se at marginale endringer på noen mål skal bidra til endring i strekkfasthet. Jeg har store problemer med å se at det skal bli bedre kjøling av og endre målene til en metrisk standard . Varme er uansett et lite problem på ei rifle, og treffpunktsforandringer blir vel heller ikke bedre av at målene endres til en metrisk standard Konklusjon: For meg ser det ut som om noen prøver å fikse noe som ikke er et problem

M67 jeg har i grunn tenkt som deg helt til jeg for en stund siden leste artikkelen i LongRangeShooter. Her viser de gjennom tester at en AI har omentrent treffpunktforandring på ¼ MOA for hver 6 °C mellom 26 °C og 45 °C, og ca. ¼ MOA for hver 3 °C under 26 °C (ved lik atmosfære og temperatur på ammo). Dette kunne kanskje forklare noe av det jeg opplever som ikke alene kan forklares på bakgrunn av Vo og atmosfæreendringer. M67 har du utført en test, ala brukt i artikkelen i LongRangeShooter, hvor kun temperaturen til rifla er varierende faktor?

SuperZ og t-erwibe det er ikke endring i utgangshastigheten på kula jeg etterspør. Jeg har logg på endringene i hastighet grunnet temperaturendringer. Dette kan man også kalkulere i QuickLoad som SuperZ sier, og det stemmer ofte skremmende bra for enkelte krutt. Lufttrykk er også en faktor som er lett og kalkulere. Det jeg etterspør er hvordan temperaturendringer i selve rifla påvirker treffpunktet. I Roe's metode for å kalkulere treffpunkt er denne faktoren på en måte inkludert i form av en verifisering av riflas faktiske treffpunkt. Han forholder seg først til det teoretiske kalkulerte treffpunktet for så og sjekke om det virkelig stemmer, og eventuelt justerer tabellen for feil. Man kan spørre seg om det egentlig har noen hensikt å finne ut av denne faktoren som en temperaturendring av rifla måtte innebære. Jeg ser i hvert fall for meg at det kan være greit og ha en formening om hvordan kald og varm rifle påvirker treffpunktet.

Er det noen som har prøvd å lage en "objektiv" logg på hvordan riflas temperatur forandrer innskytningstreffpuntet? Og er det noen som har erfaring med å bruke slike data for å få et mer sannsynlig førsteskuddstreff? Jeg har over tid lagt merke til at innskytningen (100m) har en liten tendens til å flytte seg opp eller ned (ca 20-30mm variasjon). Variasjonen har vært til dels uforklarlig basert alene på faktorer som skal påvirke ballistikken, og jeg har lenge lurt på hvorfor dette fenomenet oppstod. Men så leste jeg en interessant artikkel på LongRangeShooter som hadde en tilnærming til dette fenomenet http://longrangeshooter.com/2009/02/temperature-effects-on-zero/ Jeg har enda ikke testet ut hvordan temperaturen påvirker rifene mine, og lurer litt på nytteverdien av en slik test i forhold til praktisk skyting.

Det går ant å hente litt stivhet ved og legge inn epoxy armert med glassfiber eller carbonfiber. Jeg har gjort dette på en Sako forester som hadde et alt for mykt varmint treskjefte. I samme prosses fjernet jeg den gamle beddingen og laget en ny hvor armeringen ble en del av beddingen. Tanken var at forskjeftet skulle bli stivere hvis konstruksjonen gikk inn under låsekassa som en del av beddingen. Det "svakeste/mykeste" partiet i skjeftet er rundt rekylklakken. Det er her det er minst tre og sannsynligvis her det er mest svikt i skjefte. Det er bestandig lurt og lage en armert konstruksjon i form av en T, en H, en U eller en O. En flat armert epoxyplate er myk og bøyelig som fy. Jeg har aldri prøvd en gardin aluprofil, men innbiller meg at man kan få en betydelig stivere og lettere konstruksjon med armert epoxy.

Skjønner ikke helt hva du prøver å si, men jeg har meget sjeldent problemer med å se hvor kula traff når jeg skyter med en .308. Jeg er heller ikke plaget med at rifla hopper rundt om kring. Tro meg, jeg ser meget godt feil i rekylopptaket også med demper. Problemet med dempere er at du fristes til å skyte uten å konsentrere deg, eller fokusere på at rekylopptaket skal være likt/perfekt. Du må bare ha meg unskyldt, men jeg skjønner ikke hva som kan berges........?? Har man et dårlig rekylopptak går det stort sett dårlig uansett om man skyter med eller uten demper. Kansje til og med veldig dårlig uten demper, fordi man ofte mister helt kontroll over rifla når avtrekket faller. Det jeg prøver å få frem er at dersom rekylen er "tilstede" lærer man seg hvordan den skal håndteres. Jeg synes uansett det er dumt å venne seg til at rekylen skal dempes for en hver pris. For meg handler det om å ha kontroll over rifla før, gjennom og etter at avtrekket. Jeg skyter ikke bedre av å filosofere over rekkefølge. Det er også påfallende at det ikke brukes rekylbrems eller lyddemper ved BR skyting (Bare en tanke...) Denne effekten er jeg klar over og det er litt av grunnen til at jeg skaffet meg en .22LR, gir god trening i å fullføre et avtrekk.

Jeg har lyst til å kommentere dette med rekyl, som stadig blir nevnt som et argument for .223. Det er helt sikkert slik at de fleste skyter bedre med lite rekyl, men hvor lite rekyl skal man egentlig prøve å etterstrebe? Personlig er jeg av den oppfattelsen at jeg skyter bedre med moderat rekyl, enn uten. Jeg skyter med andre ord bedre med ei 4,5-5kg rifle i .308 ladd med 168gr MK i 800m/s enn ei salongrifle på 4 kg. For å skyte tette samlinger og gonger på lenger avstand sørger jeg for at lyddemperen alltid er av, nettopp fordi jeg opplever rekylen som positiv i forhold til å skyte bedre. Mulig jeg er litt rar på området, men rekyl er i mine øyne kalkulerbar og tvinger meg til å legge vekk uvaner som dårlige skytestillinger. Jeg opplever med andre ord rekyl som meget positivt opp til en viss grad. Ei 63g ladning i en slanka 870 remington pumphagle blir for mye, (selv for meg ) . Jeg hadde ikke vært i stand til å treffe mye med en slik rekyl i ei rifle. Personlig kan jeg ikke se noen fordeler med en Sauer på 6kg i .223, men jeg har likevel lyst på mulighetene et slikt system gir mhp. å bygge andre kaliber inn i STR systemet.